Da ble det en tur over fjellet igjen. Målet var et besøk hos Jofama for å prøve noen av klærne i 2018 kolleksjonen. Det var meldt storm og orkan på Vestlandet, så det gjaldt å komme seg over fjellet før vinden tok seg opp.
Hemsedalsfjellet
MC Klær
Alle innlegg merket med MC Klær
Selv om Dundee jakka ikke har vært så mye i bruk begynner den å bli noen år gammel så nå når en ny sesong skal planlegges vurderes Flux jakka til Lindstrands. 2017 ble en varm sommer i USA så hvis 2018 skal bli like varm vil god ventilasjon være viktig. Cato foreslo Flux jakka så nå forsøker jeg å finne ut mest mulig om jakka før jeg skal treffe Cato i januar.
Flux mc jakke Lindstrands
Flux mc jakke Lindstrands
I katalogen står følgende tekst.
Ventilerte jakker i Mesh for maksimal ventilasjon når kroppen må jobbe og det behøves avkjøling.
FLUX
• Tekstil / Mesh
• HI-ART®-forsterkning
• Justerbare CE-godkjente beskyttere Level 2
• Kan kompletteres med vår CE-godkjente ryggbeskytter SECURE L2
• Kan kobles sammen med bukse • Justerbar erme- og kroppsvidde
• Reflekser Herre 46–62 Art.nr. 523504-02, Svart / Offwhite
Så vidt jeg kan søke meg frem til indikerer Mesh at tekstilen er «hullete» for å gi god ventilasjon.
I tillegg står det HI-ART®-forsterkning. Så hva pokker er det? Bak i katalogen fant jeg svaret.
HI-ART®-forsterkning
At Flux jakken har justerbare CE-godkjente beskyttere Level 2 betyr vell ikke annet enn at level 2 er en bedre og kraftigere beskyttelse enn Level 1 regner jeg med men det er jo selvfølgelig både viktig og bra. At den kan kobles sammen med buksen er selvfølgelig også bra selv om jeg normalt sett ikke bruker å gjøre det. Reflekser er godt å ha og at den har store partier med Offwhite farge er bra når solen steker i 40-50ºC.
Det er nok ikke den jakken jeg ville valgt til en skikkelig adventure for da ville jeg nok heller valg Lindstrands Qurizo 522100-29 som jeg brukte på Alaska – Argentina turen, men til å kjøre USA på kryss og tvers på flotte asfalterte mc veier kan nok Flux jakken være ett godt alternativ. Gleder meg til å prøve den og andre alternativer på nyåret.
Som jeg har nevnt tidligere er en av grunnene til at jeg beskriver reisen på en nettside nettopp for at det skal nå ut til andre reise interesserte pluss ett sted og oppdatere familie og venner. Så når Romerikes Blad ville skrive en liten oppfølger til det først innlegget som ble skrevet før jeg reiste synes jeg dette var kjekt.
Reisen tilbake til Lima i dag gikk som planlagt. Jeg overnattet hos Terje som var snill og kjørte meg til Gardermoen før han reiste på jobb. Flyet gikk klokken 10 og jeg landet i Amsterdam 2 timer senere på terminal B. Da var det 40 minutter til boarding så dermed var det bare å ta beina fatt.
Fremme på flyplassen i Lima fikk jeg tak i en taxi som fraktet meg til en hotell 2-300 meter vekk fra BMW butikken som har lagret sykkelen mens jeg har vært hjemme. Taxi turen tok rundt 40 minutter tipper jeg og det var litt uvant å komme tilbake til en trafikk kultur som er litt annerledes enn hjemme i Norge.
Jeg vet ikke om det er lovlig å gjengi det de har skrevet, men siden de skrev om meg, brukte noen av mine bilder og la inn en link til min blogg blir jeg forhåpentligvis tilgitt 🙂
Ullensaker: Jarle Eek har lagt ut på sitt livs reise. Men han måtte en tur hjemom til jul.
Romerikes_Blad
Skal jeg dra på nye turer, blir det med et planlagt opphold hjemme underveis, Ungene trenger en far og jeg trenger dem, sier Jarle Eek (50).
Sa opp jobben
I fjor sa han opp jobben på GS-Hydro Norge, tok sparepengene sine og la ut på sitt livs MC-tur. Den går fra nord til sør langs hele det amerikanske kontinentet. I tillegg har han krysset USA fra øst til vest mer enn en gang siden han dro fra Mogreina i slutten av april i fjor.
Da RB skrev om Jarle første gang i 2014, planla han turen.
Min store drøm var å komme ut av A4-livet. Siden jeg elsker å kjøre motorsykkel, var det naturlig å bruke den, forteller han.
Han hadde kjørt 40.000 kilometer da han satte motorsykkelen inn til service i Lima i Peru før jul for å ta en svipptur hjem til Norge.
Kona har vært med meg de sju siste ukene. Da hun skulle reise hjem, måtte jeg bli med.
Barna og barnebarna i Bergen visste ikke at de kom. Utkledd som nisser banket Jarle og Nina Hagenes på døra med en plakat hvor det sto at de var hjemløse og arbeidsløse nisser som trengte et sted å bo.
Det ble noen tårer.
Romerikes_Blad
Husløs
Vi treffer ham hjemme hos kameraten Terje Sand på Algarheim kvelden før 50-åringen setter seg på flyet med destinasjon Lima. Der skal han hente motorsykkelen og fortsette reisen.
Terje var med på deler av turen i drøye fire uker gjennom USA.
Jeg skulle gjerne blitt med lenger, men jeg har små barn og er et sted i livet hvor jeg ikke kan gjøre noe sånt nå, sier han.
Mens Jarle Eek har vært borte, har kona solgt parets hus i Mogreina.
Hun var også litt lei og ønsket en forandring, så jeg sa: Selg huset så flytter vi til Bergen, forteller Jarle Eek.
Romerikes_Blad
Når de siste 13.000 kilometerne er unnagjort og han vender hjem en gang utpå våren, vet han ikke hva som venter.
Reisebudsjettet er opptjente penger gjennom hardt arbeid i mange år. Nå er det på tide å få seg jobb og tjene penger igjen.
Er du glad du gjorde dette?
Ja, helt klart. Det er en opplevelse for livet. Jeg tror det vil gå opp for meg sterkere etter hvert. Nå er jeg midt oppe i det. Det tok to måneder før jeg fant roen.
Romerikes_Blad
Jarle har vært på lange MC-turer før – i mange land.
Jeg kommer nok til å ta meg en tur eller to igjen, men dette vil nok være den som er lengst.
Ikke følt meg utrygg
Selv om det har vært situasjoner hvor han har møtt på narkotikakarteller og gjenger som sto og sperret veien med maskingevær, har han fått kjøre i fred.
Jeg kjørte alene rundt i Mexico i flere uker, men følte meg ikke utrygg. Mexico er et stort og flott land med mange hyggelige mennesker og så mye å by på.
Har turen forandret deg?
Jeg vet ikke. Jo, den har nok det.
*****************
Jeg kunne sikkert servert noen gode historier og muligens ting som hadde vært litt mer spennende, men jeg tror jeg sparer disse historiene til reisen er over og jeg har kommet hjem. Da må jeg gjøre en liten oppsummering og siden jeg vet det er folk som følger med på bloggen nettopp pga at de planlegger en tilsvarende reise bør også de negative sidene belyses og ikke bare de positive. Når det er sagt er 99,8% av reisen helt klart positive ting men det er selvfølgelig visse ting man skal være observant på.
Starten gikk ikke helt etter planen. Planen var at jeg skulle sjekke inn, komme meg gjennom sikkerhetskontrollen å så ta en lunsj med Nina før jeg gikk ombord, men så enkelt skulle det ikke gå.
Ved innsjekkingen forlangte de at jeg hadde returbillett, å når jeg forklarte at jeg skulle forlate USA på 2 hjul ble Icelandair helt forvirret. Jeg kunne ikke kjøpe en billig billett til Canada eller Mexico for returen måtte være ut av Nord Amerika, så dermed endte jeg opp med å kjøpe en business billett til over 20.000 kr. som jeg da kan avbestille igjen slik at jeg får pengene tilbake.
Alt tok så lang tid at jeg fikk så vidt fikk sjekket inn bagasjen i siste liten å lunchen med Nina måtte droppes.
Regner med at det var starten på de utfordringene som venter meg på denne reisen, så det er bare å forberede seg på neste hinder i veien 🙂
Heldigvis ble det 1 time å vente her på Kefflarvik så dermed ble det en Baguette med skinka & ostur.
PS Hadde jeg hatt Greencard for USA hadde jeg sluppet dette, men Greencard er jo for de som skal jobbe å det var ikke i mine planer.
Skifte av fly på Keflavik gikk greit, og det å komme seg gjennom kontrollen med fingeravtrykk, foto etc på flyplassen her i Anchorage gikk også grei. Fikk tak i en taxi å 10 minutter etterpå var jeg framme på Qupquqiag Inn. Ikke det mest fancy hotellet i byen men det har vegger, tak og seng og da er jeg fornøyd.
Nabolaget er nok litt slitent, men var nettopp ute å gikk meg en tur for å få meg litt mat og alle er trivelige og blide. Gikk gjennom noen bakgater på vei hjem å der satt det klynger med folk langs fortauet bortover å koste seg med noe godt å drikke. Altså ett sosialt nabolag 🙂
Men nå blir det tidlig kveld. Er snart ett døgn siden jeg sto opp å det ble ikke mer enn 30 minutter søvn på flyet.
Kom meg i seng i fornuftig tid og sovnet som en stein etter å ha vurdert litt frem og tilbake hvilken seng jeg skulle legge meg i. Rommet hadde en dobbeltseng pluss en køyeseng å etter å ha sjekket sengetøyet fant jeg ut at sengetøyet i køyesengen så best ut.
0430 våknet jeg opp igjen å nå får jeg ikke sove igjen. Kroppen sier det er langt på dag men klokka sier noe annet.
Tollen åpner kl 0800 så da får jeg vell forsøke å være der for å få ut sykkelen. Alle papirene ble funnet frem i går kveld å lagt klar i mappen så jeg håper det skal gå kjapt.
Så får jeg begynne turen til Fairbanks for å møte John.
14, Mai. 2015
Var på tollkontoret klokka 0800 gikk gjennom papirene og var ferdig 0828. De var rutinerte men jeg var vist årets første sykkel.
Fikk meg en spasertur bort til Fedex og fikk etter litt venting sykkelen. De var også greie og rutinerte. Sykkelen ble kjørt med en truck på en parkeringsplass og det åpnet jeg den opp, rigget den, kledde meg om og kjørte klokken 11 til nærmeste bensinstasjon.
Brukte dagen på å komme meg hit opp til Fairbanks ……………….
…………….hvor jeg nå er booket inn på samme hospits som John.
Brukte kvelden på å omorganisere pakkingen sin alt var endevendt etter forsendelsen så i morgen er det bare å stroppe på sykkelen å reise. John har jo ventet her i en uke så han var klar for å reise videre.
Kan nevne at temperaturen i Anchorage lå på 11-13 grader å litt overskyet. Jo lenger nord jeg kom jo varmere ble det. Her i Fairbanks er det 22 grader å blå himmel.
Var mye veiarbeid på veien nordover så det ble litt venting og t.o.m. litt grusveier.
