Etter 2 døgn i El Paso var det på tide å rulle videre. I løpet av den lille perioden jeg hadde vært der hadde en 29 år gammel jente blitt skutt og drept av sin mann og en motorsyklist drept av en bil. Det hadde sikkert skjedd mye annet også men dette var i alle fall det jeg fikk med meg.
Siden det var lørdag, 1. august begynte jeg dagen med rene sokker, ren undikk og ren t-skjorte. Rene luksusen 🙂
El Paso ligger jo i hjørne mellom Texas, Mexico og New Mexico så etter bare noen få mil var jeg inne i New Mexico. Målet for dagen var å kjøre vestover på U.S. Highway 80 eller historic route 80 som den også kalles i stede for å ligge på Interstate 10.
De 200 første kilometerne går helt inntil grensen til Mexico å dette merkes bl.a. med at Border Patrol bilene hele tiden er langs veien for å lete etter Mexicanere som forsøker å komme seg inn i US. Som man ser på bildet under går det en grusvei langs gjerdet bare 10-20 meter til venstre for den asfalterte veien jeg kjørte på. Border Patrol bilene kjørte frem og tilbake på disse grusveiene med 2 store traktordekk på slep. Regner med at hensikten med dekkene var å dekke sine egne spor slik at det skulle være lettere å avdekke fotspor av de som krysser grusen.
Jeg traff på en Mexicaner som snakket godt Engelsk som lurte på hvor langt det var til El Paso. Når jeg traff på denne personen var det 85 (ca 137km) mils til El Paso å planen hans var å gå denne distansen i løpet av natten. Han hadde gått fra Mexico klokken 17 dagen før, gått hele natten, kommet seg over grensen å skulle nå altså gå videre til El Paso. Han hadde vært i det Mexicanske militæret så han var vant med å gå. Han hadde sko, t-skjorte og shorts. Ingen bagg, ingen drikke eller noe som helst annet som jeg kunne se.
Temperaturen denne dagen lå på rundt 32 – 33C så han var i alle fall heldig med att temperaturen ikke var alt for høy. Jeg sa ingen ting om at Border Patrol bilene kjørte frem og tilbake hele tiden å hvis han begynte å gå i eller langs veien snart ville bli tauet inn. Jeg sa heller ikke noe til Border Patrol bilene jeg møtte langs veien. Jeg tenkte at jeg er gjest i dette området og både Mexicanere og Border Patrol gutta får klare seg selv uten min innblanding.
Områdene her er ikke akkurat overbefolket så når man ser en bensin pumpe er det bare å stoppe å få fylt opp tanken.
En god del steder er blitt til ghost town, så man vet aldri om den neste bensinstasjonen som ligger inne på gps’en har blitt nedlagt.
Eller man kan komme til områder med veiarbeid som sender deg på en rundtur som bringer deg enda lenger vekk fra den bensinstasjonen du opprinnelig hadde tenkt å fylle på. Som sagt tidligere, vann og bensin er viktig i disse områdene.
Også på denne veien var det lagt opp Historical marker sign……………………..
———————å det er jo alltid kjekt å lese litt om området men kjører gjennom.
Spesielt når man kommer til slike historiske steder.
Teksten taler for seg selv.
Amerikanerne har en utrolig patriotisme for sitt land. Jeg kan til en viss grad forstå det siden landet er en ung nasjon bygget av Europeere som brukte Afrikanere å Kinesere til å «hjelpe» seg. Men det var på bekostning av de som allerede forvaltet resursene i dette vakre landet så patriotismen bør ha en viss bismak selv om de som nå bor i dette landet ikke kan stå til ansvar for hva tidligere generasjoner gjorde.
Rett på utsiden av byen Bisbee i Arizona så jeg at en av høydene på utsiden av byen ikke var naturlig. Jeg studerte den litt og fant ut at her måtte det være gruvedrift. Å størrelsen på haugen tydet på at gruven måtte være av en enorm størrelse.
Men så kommer jeg til dette enorme dagbruddet. Jeg måtte bare stoppe å ta en masse bilder, å noen av de inkl. informasjon kommer her. Kobber dagbruddet er av en slik størrelse at det fortjener å bli nevnt. Jeg ble i alle fall meget imponert over dette enorme stedet 🙂
Først litt info:
Noe sier meg at vannet muligens har en liten bismak 🙂
Ca. 35 km etter Bisbee triller jeg inn i Tombstone. Byen som ble grunnlagt 24 år etter at Morgan Kane ble født 🙂 Alle som har lest cowboy bøker, sett western filmer eller har hørt om Wyatt Earp har hørt om Tombstone.
Jeg fant denne plassen å kunne ikke la være å leie meg ett rom her.
Stedet ble drevet av ei dame fra England som hadde solgt stedet i går, og i dag drev med opplæring av de nye eierne. Ho skulle nå flytte tilbake til England etter å ha bodd her i 12 år, så jeg var muligens den siste gjesten å sjekket inn.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 