Burlington – Fort Stevens State Park

Planen var å bruke brynje med en tynn genser under når jeg kjørte i varmen men nå var jeg lei av å drasse rundt på den. Selv synes jeg fortsatt at planen var god men den tar helt klart plass i bagasjen når den ikke er i bruk. Ikke fikk den plass i den gule baggen samme med camping utstyret heller så derfor endte jeg opp med å pakke den i en stor svart bagg sammen med telt, sovepose etc.

Baggen fikk etter hvert navnet ‘the big black bag’ eller populære kalt BBB 😆 Noen karer fra Brasil vi traff for noen dager siden fortalte at de hadde en vest som de dynket i vann, satte den på seg under kjørejakken å dette holt de kjølig i maaaange timer. Så når Holly på Skagit Powersports fortalte at de hadde en slik vest å at min størelse skulle ankomme med en bil innen 1 time kjøpte jeg denne. Dermed kunne jeg sende BBB, brynja pluss diverse andre ting i posten til Torger i Florida.

Må innrømme at jeg faktisk savnet BBB i dag siden denne fungerte ypperlig til ryggstøtte men jeg får pakke den gule baggen litt annerledes så har jeg nok ryggstøtte igjen.

Etter en tur på posten begynte turen sydover.  Jeg hadde bedt GPS’en holde seg unna motorveier så vi endte opp med å ta Hwy 20 og 101.

Hwy 20 og 101 var ett vellykket valg av kjørerute. 95% av tiden var det små koselige 2 fils veier som også enkelte steder bøy på flotte naturopplevelser.  Vi stoppet bl.a. ved en bro hvor det var flott utsikt og hvor tidevannet hadde en fart på 12 knopp pga at passet var så trangt.

Etter 199.9 miles var det dags for Terje sin første skrujobb på sin KLR 650 ☺ Heldigvis var det ikke noe galt med sykkelen.  Men de som hadde forberedt sykkelen hadde nok ikke beregnet at sykkelen skulle lesses ned med bagasje å få en sjåfør på 75 kg (i følge vognkortet) så kjeden måtte derfor slakkes litt. Bortsett fra dette fungerer sykkelen perfekt.  John sin kjede fungerer også perfekt etter at fikk ny kjede for en ukes tid siden.

Temperaturen steg til 30 grader på det meste. Å da snakker vi om luft temperaturen når vi kjørte så når man stoppet var det om å gjøre å komme seg i skyggen å få seg noe å drikke. De 2 innerste lagene i kjøre jakke er nå fjernet og innertrekket i buksa har vært ute lenge. Så ved å åpne ventilasjon glidelåsene i både bukse og jakke får man litt kjøling.

Når vi kom ut til kysten de siste par timene sank temperaturen til drastiske 16°C å da var det plutselig så kaldt at vi vurderte å sette inn igjen det vi hadde tatt ut fra jakka.  Man blir fort bortskjemt ☺

Vi bestemte oss for å finne oss en camping plass etter at vi hadde handlet inn litt mat til kvelds. Det skulle vise seg å bli en liten utfordring men etter å ha kjørt over broen som også er statsgrensen til Oregon fant vi omsider en plass.

De som er mer interessert i eksakt kjørerute og hvor vi slo oss til ro kan studere SPOT kartet. Linken ligger på forsiden på bloggen.

Vell fremme på campingen skulle Terje slåopp teltet for første gang.  Det måtte jo forevises.

Å han klarte seg bra 🙂 Nå når jeg sitter her å skriver dette hører jeg snorkingen i teltet så han har nok slått seg til ro i den flotte feltsengen sin. John sto for matlagingen og jeg tok oppvasken.  Liker den fordelingen 🙂

Ellers er det som vanlig alltid folk som kommer bort over alt hvor vi er som lurer på hvor vi kommer fra,  hvor vi skal,  hvordan syklene fungerer,  hvor mange dekk vi regner med å bruke, hva vi har sett og som kommer med tips om destinasjoner som kan være greit å besøke.

Hjemme sier nan at alle har ett søskenbarn på Gjøvik,  men her borte har mange i alle fall en slektning fra Norge.  Lurer på hvor mange som hadde bodd i Norge hvis ikke så mange hadde utvandret.