Etter Panama City i Florida gikk turen Nord / vest. Målet er å treffe på Mississippi River ett eller annet sted å så kjøre langs Mississippi sydover mot New Orlens. Vi holdt oss stort sett på småveier å kjørte blant annet gjennom Blackwater River State Forest, gjennom nydelige landlige områder i Alabama før vi til slutt fant oss ett motell i Magee i Mississippi.
Videre fra Magee gikk turen til Vicksburg hvor vi så Mississippi River for første gang.
Vi tok også broen over til Louisiana en tur bare for å ha kjørt over elven en gang. Så begynte vi å kjøre sydover langs østsiden av Mississippi River for å få med oss de forskjellige stedene langs elven. Noen av småveiene vi valgt måtte vi gi opp siden Mississippi River er langt over sine bredder.
Flere vi snakket med poengterte nettopp dette hvor høy elven er, men kunne samtidig informere om at for 4 år siden var det rekord å alle håper at elven dette året ikke skal bli like høy.
Langs turen sydover kjørte vi bl.a. innom Grand Gulf Military Park. Ett flott sted med museum, park og mulighet til å campe. Jeg bestemte meg derfor for å overnatte her, mens Torger snudde å begynte på sin tur tilbake til Florida.
Etter at Torger hadde reist, satte jeg opp teltet ………………….
…………..før jeg stakk inn til Port Gibson for å kjøpe litt kveldsmat/frokost pluss en pose med isbiter. Det kommer godt med at jeg har vanntette alu kofferter når isbitene smelter 🙂
På vei tilbake til Grand Gulf Military Park stakk jeg også innom Backroads Bar & Grill for å ta ett par øl. Allerede før jeg hadde kommet frem til inngangsdøra hørte jeg at stemningen innenfor var høy. Så ble det litt som man ser på film, jeg åpner døra, ser en gjeng med lokale innbyggere som sitter rundt bardisken i en høylytt diskusjon, å når jeg kommer inn senkes stemmene og alle snur seg å titter på denne fremmede som kommer inn med hjelmen i den ene hånden og tankveska i den andre. For å ikke forstyrre stemningen satte jeg meg ved ett bord noen meter vekk fra bardisken. Bestilte en Coronna av en servitrise og før det var gått 2 minutter kom bar-eieren bort til bordet å presenterte seg. Etter å ha slått av en prat, gikk han tilbake til bardisken, snakket med de som satt der og så kom de bort en etter en for å presentere seg, slo av en prat og selvfølgelig spørre meg ut om turen.
Tilbake ved teltet ble det til å sette seg ned å nyte roen. Dvs. når man camper ute på en plass som denne er det faktisk ikke så rolig som man skulle tro. Dyrelivet er enormt, å støynivået tilsvarende høyt. Alt fra rådyr, beltedyr, insekter som blinker og lyser i mørket, ett enormt fugleliv og selvfølgelig moskito i alle størrelser. Med så mye vann er det sikkert en del slanger også, men de så heldigvis ikke jeg noe til.
Mississippi er utrolig frodig.
Man kan ikke klage når man kan kjøre i slike omgivelser 🙂
Det skulle tro at det var uproblematisk å campe i slike omgivelser, men når temperaturen på dagtid ligger på 35C å ikke synker nevneverdig om natta blir det som å sove i en badstue. Høy temperatur, høy luftfuktighet og lite telt gjør at man ikke skal gjøre mye før svetten pipler. Bare det å kle av seg i teltet er faktisk en anstrengelse. Sovepose er selvfølgelig utelukket, men heldigvis har jeg med meg lakenpose som jeg kan ligge oppå.
En av karene på baren i går hadde snakket om ett slott som var bygget av Spanjolene på 1400 tallet. Stedet skulle hete Windsor, så når jeg fant skiltet til Windsor kjørte jeg selvfølgelig dit for å titte litt. Det skulle vise seg at den karen jeg snakket med ikke hadde fulgt med i historietimen. Stedet ble bygget av Smith Coffee Danilell II i 1861 og døde bare 1 uke etter at bygget sto ferdig. Jeg kom i snakke med en mor som var der sammen med sine 3 barn og hun var lokalkjent. Hun hadde dessuten fulgt med i historietimen og kunne fortelle mer enn hva jeg kunne lese meg til på informasjon plakaten. Takk for informasjonen 🙂 Ho fikk også blogg adressen så hvis du leser dette må du gjerne sende meg bildene du tok 🙂 Send de til jarleeek @ hotmail.com
Windsor overlevde borgerkrigen men brant ned 17. februar 1890 etter at noen hadde kastet en sigar i søpla (i følge damen jeg snakket med).
Jeg holdt meg på backroads videre sydover. Reservetank lampa begynte å lyse men jeg fikk like vell mulighet til å stikke innom Mount Locust. Bygget i 1780 og en av de eldste bygningene i Mississippi. Stedet var en del av en plantasje men etter at Mississippi River i 1795 ble åpnet for båttrafikk ble dette bygget også brukt til overnatting. Personer som hadde brukt båt sydover for å selge det de skulle selge, måtte gå nordover igjen siden datiden båter ikke gikk mot-strøms. Så de brukte denne plassen pluss ca 50 andre slike plasser til overnattingsplasser. Mount Locust skal være det enste stedet som fortsatt eksisterer.
Etter å ha overnattet i telt i natt slo jeg meg til ro tidlig på ett motell i Natchez. A/C er godt etter en varm natt og dag 🙂 Også dette stedet drives som omtrent samtlige steder jeg har overnattet på av folk fra India. Det ser ut til at de har overtatt 98% av samtlige motell i USA pluss sikkert 50% av bensinstasjonene. Men de er alle sammen hyggelige, rommene er rene, A/C fungerer stort sett, de har tv, WiFi og dusj. Hva mer kan en rekende fant forlange 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 