Før jeg forlot San Diego ble det en tur på Denny’s for å få seg en frokost. Jeg tok Hwy 94 E ut av byen å så etter hvert inn på Hwy 188. Grunnen til at jeg gjorde dette var at jeg bestemte meg for ikke kjøre inn i Mexico direkte fra San Diego / Tijuana men heller kjøre over grensen i Tecate. Årsaken er at dette er en liten grenseovergang med lite trafikk å derfor tar kortere tid selv om det er litt lenger å kjøre. Til gjengjeld var veiene flotte svingene veier i fjellandskap så en som kjører mc kunne ikke bedt om noe bedre måte å tilbringe formiddagen.
Tecate var som forventet. Ingen kø, og før jeg viste ordet av det var jeg midt i den Mexicanske prosessen med å komme seg over grensen. I praksis skapte det litt problemer for meg siden jeg skulle ha stoppet på US siden for å eksportere sykkelen ut av US. Jeg hadde forventet at jeg først skulle gjennom en US kontroll post før jeg kjørte inn i Mexico men det skjedde altså ikke. Jeg stoppet på US siden å snakket med noen uniformerte politier av ett eller annet slag men de var ikke tollere. Å kjøre ut av Mexico igjen for å komme inn i US for å ordne papirene på sykkelen orket jeg ikke tanken på, så jeg bestemte meg for at det får jeg gjøre via e-mail.
Prosessen med å komme seg inn i Mexico med en Euopeisk registert motorsykkel gikk egentlig veldig greit. Først møtte jeg inn på migration kontoret for å ordne med mitt turist card. Dokumentet var på Spansk/Engelsk å han som satt på kontoret snakket litt Engelsk. Det eneste han trengte av papirer var passet. Så ble jeg sendt til banken som lå rett ved siden av å betale 22$. Når dette var gjort var det tilbake til migration kontoret å få stemplet turist card’et. Dermed var dette dokumentet i orden.
Papirene for å få sykkelen inn utføres av banken, men dette kunne de ikke gjøre før turist kortet var ok, så nå når dette var gjort kunne jeg gå tilbake for å få fikset dette, Men først måtte jeg ut av dette området, ta med meg turist kortet å gå inn i en butikk for å ta noen kopier, Banken trengte nemlig kopi av sertifikatet, passet, turist kortet og vognkortet. Kopier av sertifikatet, passet og vognkortet hadde jeg allerede gjort klart i baggen min, så det eneste jeg trengte å ta kopi av var turist kortet. Hvorfor de ikke kunne gjøre dette her på grensekontoret er for meg ubegripelig men ………….. Butikken jeg var innom skulle ha 2 pesos for å ta en kopi så det var ikke den store utgiften 🙂 Hvis jeg ikke tar feil er 100 pesos = 16$. Så da blir vell 2 pesos 32 cent som igjen skulle bli ca 2 1/2kr (uten at jeg vet valuta kursene 100%).
Forsikring er ikke på krevet å ikke noe jeg kunne fikse her på grensen, men dama i banken som også snakket bra Engelsk mente at dette kunne jeg muligens ordne i en vanlig bank i en hvilken som helst by. Så planen er å ordne dette en av de første dagene pluss veksle til meg litt pesos. Skal tross alt være her en stund.
Jeg kjørte MEX-2 til jeg kom frem til vestkysten å fortsatte så videre sydover. Men i stede for å slå inn på MEX-1D la jeg meg på MEX-1 som går parallelt med MEX-1D. Dette er en mindre vei som bringer deg gjennom alle småstedene nedover kysten og enkelte steder opp i fjellene.

Generelt har kjøringen så langt her i Mexico gått greit. De bruker km i stede for miles å det er jo kjekt for e Nordmann på reise selv om jeg etter hvert har blitt en reser på å regne om miles til km 🙂 Kvaliteten på veiene er stort sett bra, men det er viktig å holde god avstand til bilene foran slik at man oppdager hull i veien i tide. Hull i veien som er 5 – 15cm dype er ikke uvanlig så havner man oppe i ett slik hull med forhjulet kan det fort gå galt.

Man skal også være observang på at hvis man velger å svinge ut av den asfalterte veien for å stoppe i veikanten for å ta ett bilde er det ofte en kant på 10cm i det man svinger ut. Så når man skal kjøre inn på den asfalterte veien må man passe på å ha litt fart å kjøre rett inn på veien å ikke langs kanten.
Hastighets nivået har jeg ikke helt forstått enda. Noen ganger dukker det f.eks. plutselig opp ett 60km/t skilt, så jeg senker farten litt slik at jeg ligger i 80 – 90 å enda kjører de andre forbi meg. Hmm må finne ut hvordan dette fungerer 🙂

I tillegg har de STOPP skilt på de mest utrolige steder. Stopp i Mexico er som stopp i USA. Dvs. senk farten litt å så kjør videre. Hvis det er ett kryss har jeg en misstanke om at det fungerer som i USA. Dvs. den som stoppet først får kjøre først. Jeg forsøker å ha en bil foran meg slik at jeg kan lese hvordan han kjører. Kjører den aktuelle bilen legger jeg meg på siden av bilen slik at den fungerer som støtfanger. Kommer det en bil som skal meie oss ned må den i så fall kjøre på den bilen jeg kjører ved siden av før den treffer meg. Dette har jeg praktisert i mange land å det fungerer bra 🙂
Jeg hadde forventet med x antall stopp på forskjellige sjekkpunkter men så langt har jeg ikke sett en eneste sjekkpunkt som var bemannet.
De første stedene jeg kom til var helt klart reisemål for Amerikanere som tilbringer helgene i Mexico, så jeg valgte å kjøre ett par timer sydover for å forlate disse turist stede. Etter ca 150km kom jeg til en liten plass som hadde ett Motel med 5 rom. Prisen var 35USD for ett rom som var meget rent og ryddig. Ett lite tv, toalett og vifte i taket. Hva mer kan man forlange? Prisen var sikkert en gringo pris, men jeg må først finne ut av hvordan prisnivået er her i Baja området før jeg krangler på prisen.