Før jeg forlot San Diego ble det en tur på Denny’s for å få seg en frokost. Jeg tok Hwy 94 E ut av byen å så etter hvert inn på Hwy 188. Grunnen til at jeg gjorde dette var at jeg bestemte meg for ikke kjøre inn i Mexico direkte fra San Diego / Tijuana men heller kjøre over grensen i Tecate. Årsaken er at dette er en liten grenseovergang med lite trafikk å derfor tar kortere tid selv om det er litt lenger å kjøre. Til gjengjeld var veiene flotte svingene veier i fjellandskap så en som kjører mc kunne ikke bedt om noe bedre måte å tilbringe formiddagen.

Tecate var som forventet. Ingen kø, og før jeg viste ordet av det var jeg midt i den Mexicanske prosessen med å komme seg over grensen. I praksis skapte det litt problemer for meg siden jeg skulle ha stoppet på US siden for å eksportere sykkelen ut av US. Jeg hadde forventet at jeg først skulle gjennom en US kontroll post før jeg kjørte inn i Mexico men det skjedde altså ikke. Jeg stoppet på US siden å snakket med noen uniformerte politier av ett eller annet slag men de var ikke tollere. Å kjøre ut av Mexico igjen for å komme inn i US for å ordne papirene på sykkelen orket jeg ikke tanken på, så jeg bestemte meg for at det får jeg gjøre via e-mail.

Prosessen med å komme seg inn i Mexico med en Euopeisk registert motorsykkel gikk egentlig veldig greit. Først møtte jeg inn på migration kontoret for å ordne med mitt turist card. Dokumentet var på Spansk/Engelsk å han som satt på kontoret snakket litt Engelsk. Det eneste han trengte av papirer var passet. Så ble jeg sendt til banken som lå rett ved siden av å betale 22$. Når dette var gjort var det tilbake til migration kontoret å få stemplet turist card’et. Dermed var dette dokumentet i orden.

Papirene for å få sykkelen inn utføres av banken, men dette kunne de ikke gjøre før turist kortet var ok, så nå når dette var gjort kunne jeg gå tilbake for å få fikset dette, Men først måtte jeg ut av dette området, ta med meg turist kortet å gå inn i en butikk for å ta noen kopier, Banken trengte nemlig kopi av sertifikatet, passet, turist kortet og vognkortet. Kopier av sertifikatet, passet og vognkortet hadde jeg allerede gjort klart i baggen min, så det eneste jeg trengte å ta kopi av var turist kortet. Hvorfor de ikke kunne gjøre dette her på grensekontoret er for meg ubegripelig men ………….. Butikken jeg var innom skulle ha 2 pesos for å ta en kopi så det var ikke den store utgiften 🙂 Hvis jeg ikke tar feil er 100 pesos = 16$. Så da blir vell 2 pesos 32 cent som igjen skulle bli ca 2 1/2kr (uten at jeg vet valuta kursene 100%).

Forsikring er ikke på krevet å ikke noe jeg kunne fikse her på grensen, men dama i banken som også snakket bra Engelsk mente at dette kunne jeg muligens ordne i en vanlig bank i en hvilken som helst by. Så planen er å ordne dette en av de første dagene pluss veksle til meg litt pesos. Skal tross alt være her en stund.

Jeg kjørte MEX-2 til jeg kom frem til vestkysten å fortsatte så videre sydover. Men i stede for å slå inn på MEX-1D la jeg meg på MEX-1 som går parallelt med MEX-1D. Dette er en mindre vei som bringer deg gjennom alle småstedene nedover kysten og enkelte steder opp i fjellene.

Baja California, Mexico

Generelt har kjøringen så langt her i Mexico gått greit. De bruker km i stede for miles å det er jo kjekt for e Nordmann på reise selv om jeg etter hvert har blitt en reser på å regne om miles til km 🙂 Kvaliteten på veiene er stort sett bra, men det er viktig å holde god avstand til bilene foran slik at man oppdager hull i veien i tide. Hull i veien som er 5 – 15cm dype er ikke uvanlig så havner man oppe i ett slik hull med forhjulet kan det fort gå galt.

Baja California, Mexico

Man skal også være observang på at hvis man velger å svinge ut av den asfalterte veien for å stoppe i veikanten for å ta ett bilde er det ofte en kant på 10cm i det man svinger ut. Så når man skal kjøre inn på den asfalterte veien må man passe på å ha litt fart å kjøre rett inn på veien å ikke langs kanten.

Hastighets nivået har jeg ikke helt forstått enda. Noen ganger dukker det f.eks. plutselig opp ett 60km/t skilt, så jeg senker farten litt slik at jeg ligger i 80 – 90 å enda kjører de andre forbi meg. Hmm må finne ut hvordan dette fungerer 🙂

Baja California, Mexico

I tillegg har de STOPP skilt på de mest utrolige steder. Stopp i Mexico er som stopp i USA. Dvs. senk farten litt å så kjør videre. Hvis det er ett kryss har jeg en misstanke om at det fungerer som i USA. Dvs. den som stoppet først får kjøre først. Jeg forsøker å ha en bil foran meg slik at jeg kan lese hvordan han kjører. Kjører den aktuelle bilen legger jeg meg på siden av bilen slik at den fungerer som støtfanger. Kommer det en bil som skal meie oss ned må den i så fall kjøre på den bilen jeg kjører ved siden av før den treffer meg. Dette har jeg praktisert i mange land å det fungerer bra 🙂

Jeg hadde forventet med x antall stopp på forskjellige sjekkpunkter men så langt har jeg ikke sett en eneste sjekkpunkt som var bemannet.

De første stedene jeg kom til var helt klart reisemål for Amerikanere som tilbringer helgene i Mexico, så jeg valgte å kjøre ett par timer sydover for å forlate disse turist stede. Etter ca 150km kom jeg til en liten plass som hadde ett Motel med 5 rom. Prisen var 35USD for ett rom som var meget rent og ryddig. Ett lite tv, toalett og vifte i taket. Hva mer kan man forlange? Prisen var sikkert en gringo pris, men jeg må først finne ut av hvordan prisnivået er her i Baja området før jeg krangler på prisen.

Ikke så mye spennende å si om dag 2 i Mexico. Ikke skjedde det noe spesielt og ikke var dagen spesiell lang. Kom meg avgårde i fornuftig tid, fylte bensin etter 4-5 mil å fortsatte kjøringen på omtrent samme type veier som i går.

Baja California, Mexico

Baja California, Mexico

Kjørte gjennom 2 militære sjekkpunkter uten at de fattet noe interesse for meg. De vinket meg bare videre uten å hverken sjekke papirer eller noe som helst annet.

I løpet av dagen kjørte jeg gjennom x antall små landsbyer som den som vises på videoen under. Noen steder har de fått lyskryss uten at jeg kan se at det er særlig behov for det. Skilt med ALTO (stopp) er satt opp på de utroligste steder å så har de en haug med fartsdempere. Noen av de er ganske små, men til gjengjeld er det mange av de rett etter hverandre slik at det er ubehagelig å kjøre fort.

Etter ca. 20 mil kom så jeg ett skilt om at det var 318 km til neste bensin stasjon. Så da var det bare å snu å kjøre tilbake til nærmeste landsby å finne seg en overnatting. Jeg hadde allerede sett etter overnatting i denne landsbyen så jeg viste hvor jeg skulle kjøre. Senere på kvelden tok jeg meg også en tur bort på bensin stasjonen for å fylle opp bensin tanken pluss at jeg valgte å fylle bensin på reserve tanken også. Ikke særlig lurt å kjøre rundt med en tom reserve tank på sykkelen når det er over 30 mil mellom bensin stasjonene.

Siden det ble en relativt kort dag hvor jeg bare hadde kjørt gjennom små landsbyer hadde jeg ikke funnet noen bank. Hovedformålet med å finne en bank er å kjøpe forsikring. For øyeblikket kjører jeg uten forsikring, noe som ikke er ulovlig (tror jeg), men kjedelig hvis noe skulle skje.

På videoen under har jeg svingt av hovedveien å tatt en liten avstikker for å se litt hvordan disse landsbyene ser ut bak  hovedveien man normalt kjører på.

Dagen i dag ble som forventet. Siden jeg viste at det var 318km til neste bensin stasjon var det naturlig at det også var minst 318 km til neste by. I praksis viste det seg at det var mulig å kjøpe bensin under veis siden noen sto langs veien å solgt bensin fra bensin kanner. Hva prisen var vet jeg ikke siden jeg allerede hadde fylt opp både bensintanken og reservekanna å derfor ikke hadde behov for å sjekke prisen. Det var også noen moteller og restauranter i løpet av denne distansen så for de som trengte dette var det tilgjengelig. Jeg kjørte bl.a. forbi ett par som var ute å sykklet både i går og i dag og de vil nok trenge ett sted å spise og sove hvis de ikke lager sin egen mat og sover i telt.

Veiene var bra og variert. Alt fra strekninger som vist under til svingete, bakkete og vind som kommer inn fra vestkysten. Temperaturen har helt siden jeg kom til San Diego lagt på 23 – 25C å det gjorde den på formiddagen i dag også. I løpet av dagen steg den til 33 – 34C men droppet så til 23 – 25C utpå ettermiddagen.

Baja California, Mexico

Det ble også litt måne landskap under veis. Store steiner som lå strødd utover enorme områder, og ett par steder hvor alle slike steiner var samlet i enorme hauger og ikke en eneste stein langs bakken. Utrolig hva naturen har skapt med bare naturen som verktøy.

Baja California, Mexico

Jeg vet at det er noen som følger denne bloggen som skal kjøre her i Mexico senere så jeg tenkte å gi noen reise / kjøre tips også.

Lastebiler og biler blenker med blinklysene til venstre når det er klart til at du kan kjøre forbi. For oss i Norden er i alle fall dette litt forvirrende siden vi er vant med at vi blinker til høyre når det er klar bane. Hvis bilen foran deg blinker til venstre og samtidig bremser får man være litt på vakt for det kan jo være at de faktisk skal svinge til venstre å da kan det oppstå farlig situasjoner.

Baja California, Mexico

Hvis man kommer til en liten eller stor bakketopp er det ofte en søkk / bunn / dal før neste bakketopp. I disse lave områdene blir veien ofte ødelagt eller overforsvømmet hvis det regner. Da skal man være meget forsiktig med å kjøre inn i slike vanndammer. Men også når det ikke regner kan det være farlig hvis man kommer i stor fart. Vannet kan etterlate store mengder med sand eller ødelegger selve asfalten. Begge deler er en trafikk felle for oss som kjører på 2 hjul. Vi kan velte, ødelegge felger etc. Så kjør forsiktig.

Baja California, Mexico

Disse gutta utgjør også en fare. En slik 18 hjuling etterlater ofte eksploderte dekk langs veien. Dvs. dekkbanen løsner å ligger igjen i veien slik at du kan risikere å kjøre på de. I dag så jeg en trailer foran meg hvor dekkbanen løsnet, ødela noe plastikk (skjerm?) å strødde det utover veien hvor jeg kom kjørende bak. Traileren svingte av veien å jeg kunne se at det bare var gummislitrer igjen rundt felgen. Dette problemet finnes selvfølgelig ikke bare her i Mexico men er ett generelt problem for oss på 2 hjul. Men jeg tror det er ett mye større problem her enn det vi opplever hjemme i Norge. Om det er pga. at temperaturen er lavere i Norge eller om det er pga. at de kjører med regummierte dekk og / eller farten er lavere i Norge skal være usagt. Selv heller jeg til teorien om at dekkene er regummierte men det er en gjetning uten kunnskap temaet

Baja California, Mexico

En ting er i alle fall sikkert å det er at å kjøre bak noen biler er en større risiko enn å kjøre forbi. Visse biler er lastet på en måte hvor vi på 2 hjul enten må holde god avstand i tilfelle noe skulle falle av, eller rett og slett sørge for at dette faller av bak deg 🙂

Baja California, Mexico

Etter å ha fylt bensin når jeg kom til bensinstasjonen som var 318 km etter motellet jeg overnattet på begynte jeg å lete etter overnatting. Fant overnatting og en restaurant med mat og Corona så da ble det en god middagslur etterpå. Må nok se en film i kveld før jeg klarer å sovne etter en middagslur på nesten 3 timer hehe. Men det er jo ferie.

Yes, dette var en liten forklaring om min dag på kontoret. Nå må jeg sjekke ut noen tips jeg har fått angående forsikring.

Først får jeg nevne at jeg kunne stoppet på CoCo’s Corner på vei sydover på dag 3, men valgte altså å ikke gjøre det. CoCo’s corner er vell det mest besøkte stedet på Baja av mc folk, så ………. jeg droppet det.

Kjørte videre fra Guerrreo Niegro (hvor jeg hadde overnattet) i dag som ligger rett etter grensen til Syd California, Baja. Jeg kom til dette skiltet i ett veikryss å tenkte at ‘ ja da er vell dette opp denne veien da’. Men den gang ei. Etter 3 mil på fantastiske veier som jeg er meget glad for at jeg valgte å kjøre hadde jeg ikke sett ett eneste skilt som henviste til dette stedet. Veien ble til en meget dårlig dirt road så jeg valgte til slutt å snu. Men som sagt, veiene var bra, utsikten flott og fikk noen video’er som jeg får laste opp senere.

Baja California, Mexico

Baja California, Mexico

Baja California, Mexico

Ved 2 tiden kom jeg frem til San Lino hvor jeg tenkte jeg skulle fylle bensin å sjekke opp hvor skyene som samlet seg opp foran hadde tenkt å bevege seg, Himmelen var blitt veldig mørk og man kunne se lyn i det fjerne.

Bensin pumpen var ute av drift pga strømbrudd så jeg kjøre over veien til ett par sjapper som lå der å traff 2 Amerikanere som hadde vært her i 3 dager på grunn av dekkproblemer. De var nå klar til å reise videre men sjekket også ut skyene for å vurdere om de skulle kjøre eller ikke. Vi ble sittende å prate en times tid, før jeg fant ut at jeg for min del kom til å sjekke inn på Ricardo’s Hotel Rice & Beans.

Det begynte aldri å regne her men ett eller annet sted lengre syd regnet det nok ganske mye så jeg får vell se resultatet av det i morgen.

Dagen i dag ble en kort kjøretur på ca 13 mil.

Det var flotte svinger…………….

Baja California, Mexico

…………enda mer svinger……………..

Baja California Mexico

………noen strekninger med sand og støv………………

Baja California Mexico

……….. noen raske avgjørelser som måtte tas…………..

Baja California Mexico

……….. før man endelig var fremme på østkysten av Baja.

Baja California Mexico

I trafikken i tettstedene man kjører gjennom må man satse på at høyrehåndsregelen praktiseres likt alle steder (nemlig at det ikke er noen høyrehåndsregel).

Baja California Mexico

Å at man unngår alle hullene i veien siden jeg har sett enkelte steder hvor man har helt glasskår i hullene.

Baja California Mexico

Som sagt en dag med 130km i sadlen uten noe dramatikk. Stoppet til slutt i El Cacheno, fant overnatting, øl og mat. Hva mer kan man forlange etter en arbeidsdag?

Målet for denne uken er å komme ned til sydspissen av Baja hvor det finnes 30km med hvite sandstrender, å så tilbringe noen dager der.

Det ble en kort dag i sadlen i dag også. Som i går 130km, så det vil si at jeg var ferdig sjekket inn på hotellet klokken 12 🙂

Baja California Mexico

Veiene i dag var også varierende med svinger, sjø, flotte bukter og en tempereatur på ca 35C.

Baja California Mexico

Men man må også følge litt med på veien for det er ikke alle som vet hvilken side man skal kjøre på. Den første bilen får en stor stjerne siden ham holder siden sin, men den andre bilen får bare en liten stjerne siden han var litt sen med å komme seg tilbake til den filen han burde være i 🙂

Baja California Mexico

I tillegg er det litt dyr av forskjellige typer langs veier. Denne krysset rett foran meg, å så meget skeptisk ut når jeg kjørte videre. Men kuer er vi vant med å håndtere fra veiene hjemme i Norge også.

Baja California Mexico

Men når jeg kom hit klarte jeg ikke å kjøre lenger. Det var bare å finne seg en overnatting å nyte resten av dagen.

Baja California Mexico

Stort mer er det ikke å si. Har truffet noen Amerikanere som jeg slo av en prat med å som sikkert vil dukke opp igjen senere i kveld når det er tid for en Margarita 🙂

En liten video oppdatering etter 3 mnd på veien

Kjørte fra Loreto til La Paz i dag.

Loreto Baja Mexico

Det er en distanse på 350 – 360 km å temperaturen lå på 35 – 40C. Jeg møtte blant annet ett par fra Sveits som hadde samme destinasjon som meg som mål for sin tur. De hadde startet på østkysten av Canada og var nå også på vei til La Paz for å ta fergen inn til fastlandet.

Baja Mexico

De kjørte en Honda Transalp og dette var den andre langturen de var på. Første turen hadde gått fra Sveits til Asia.

Baja Mexico Honda Transalp

Både de og jeg var nødt til å kjøre en omvei på grunn av at noen av en eller annen grunn hadde funnet ut at de skulle blokkere veien, Hvem som gjorde det skal være usagt, men de hadde rigget seg godt til og sperret veien bl.a. med 2 store paviljonger. Politiet var der men de gjorde ingen til for å fjerne de som blokkerte veien, men derimot fortalte de meg at hvis jeg fulgte etter bilen foran meg som holdt på å snu kunne jeg klare å komme rundt hindringen. Dermed ble det gjort.

Baja Mexico

Resten av dagen gikk med til å nyte fredfulle veier i litt varierende omgivelser. Alt fra svingete veier opp gjennom fjellene til lange sletter i flate omgivelser.

Baja Mexico

Var fremme i La Paz ved 4 tiden og ble positivt overasket. Dette var en havneby jeg kunne levd i en stund. Selv om det er varmt og luftfuktigheten er høy er kveldene litt mer kjølig enn jeg har vært vant med i det sist. Tipper temperaturen var nede i 25 grader når jeg var ute å ruslet en tur etter mørkets frembrudd. Her jeg er er det rent og ryddig, prisene er ikke så ille, og folk snur seg ikke bort når de ser en gringo i frykt for å snakke Engelsk

Jeg ser at det fortsatt er en del mennesker som følger med på bloggen min selv om det er litt færre nå enn i begynnelsen av turen. Like vell er det vært. 138 besøk pr dag de siste 6 ukene og dere som fortatt følger bloggen forventer vell at jeg skal skrive noe spektakulært og spennende, men her i Baja er alt rolig og avslappende. Forhåpentligvis kan jeg komme med litt mer spennende bilder når jeg kommer inn til fastlandet i Mexico og begynner på listen min over ting jeg ønsker å se.

Veiene i dag har vært som vist på videoen under———–

Landsbyene jeg har kjørt gjennom ligner stort sett på slike som dette ……………….

Baja Calefornia Mexico

Folk står langs veien å forsøke å tjene til livets opphold ved f.eks. å selge frukt eller andre ting.

Baja Calefornia Mexico

Jeg hadde gledet meg til å komme ned her til sydspissen av Baja, men det sto dessverre ikke helt til forventningene. Dvs, hadde jeg reist ned her som en vanlig turist å skulle booket meg inn på ett av de fancye hotellene hadde det sikkert vært flott, eller hvis jeg skulle vært fastboende i ett av de flotte strøkene langs kysten hadde det også vært flott, men jeg drømte om å finne roen på en strand å kunne tilbringe tid der helt alene (slik jeg kunne gjort lengre nord).

Men i stede endte jeg opp i en forferdelig trafikk hvor alt gikk tregt, temperaturen lå sikkert på 40C å tålmodigheten min forsvant i løpet av 30 minutter. Så når jeg fant ett hotell midt i trafikk kaoset som hadde ledig rom til 400 pesos (200kr) var det ikke tvil i min sjel hva jeg skulle gjøre.

Så målet for å morgen blir i kjøre nordover igjen mot La Paz på MEX19. Da får jeg 7-8 mil langs kysten, vekk fra storbyer og trafikk. Er jeg heldig finner jeg en stille og rolig plass å slå meg til ro. Fergen går i morgen inn til land så da er det minst ett par dager til neste ferge. Alternativt kjører jeg helt opp til La Paz igjen hvis jeg ikke finner en fin plass.

Det ble ikke lange turen denne dagen. Kjørte fra Cabo San Lucas i retning La Paz og når jeg kom til Dana’s Diner & Cantina, El Pescadero, Baja California Sur ble det ett stopp her.

Dana’s Diner & Cantina, El Pescadero, Baja California Sur

Mike og Dana som har vært her i Mexico i nesten 30år, driver denne biker restauranten og serverer gode hamburgere, og enda bedre Margarita 🙂 Jeg så derfor ingen grunn til å reise herfra med det første. Next door kunne jeg få ett rom til 300 pesos (150kr), så sykkelen ble parkert og jeg ble sittende i baren til den stengte (mange Margarita’er senere).

En del Amerikanere som bodde i området kom innom i løpet av dagen / kvelden og jeg møtte blant annet Kathy og Lynn som hadde flyttet ned her for 9 måneder siden. De var kjempekoselige og de inviterte meg også til å overnatte hos de slik at jeg skulle slippe å booke meg inn på motellet, men siden jeg hadde tatt ett par drinker takket jeg nei til dette, men vi ble enige om å treffes dagen etterpå (mer om det siden).

Senere på kvelden dukket også Dennis og Ryan opp. Dette var gutta jeg møtte for noen dager siden som kjørte KLR650. Når de så min sykkel på utsiden av baren bestemte de seg for å stoppe de også. Så de ble der hele kvelden og Dennis endte med å overnatte på rommet mitt mens Ryen overnattet hos naboen 🙂

Dana’s Diner & Cantina, El Pescadero, Baja California Sur

Det ble en rolig start neste morgen. Selv hadde jeg avtalt å møte  Kathy og Lynn klokken 13 så jeg hadde god tid, og Dennis og Ryan stresset heller ikke 🙂

Håper vi treffes igjen på vei sydover Dennis og Ryan, Ride Safe.

Kathy og Lynn kom som avtalt å møtte meg mens jeg satt i en stol på en bensin stasjon å sov 🙂 De kjørte foran meg opp til Todos Santos hvor de leier en leilighet som de åpnet opp for meg også. Ganske fantastisk at de treffer en vilt fremmed Nordmann på en bar og inviterer han til å komme å overnatte.

En overnatting skulle bli til flere netter, å jeg håper å tror at det var til felles glede. Jeg koste meg skikkelig disse dagene og Kathy og Lynn kjørte meg rundt for å vise meg Todos Santos, tok meg med ut for å spise og drikke, pluss treffe folk i området.

For de som vil kan dere Google Todos Santos, for denne lille plassen er kjent for masse. Musikk festivaler, kunst gallerier og masse annet. En av de tingene som trekker folk er nok også det originale Hotel California fra Eagles sin sang.

Hotel California Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Hotel California Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Hotel California Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Å siden vi er her på Hotel California i Todos Santos måtte vi jo også selvfølgelig innta litt drikke siden det er meget varmt her 🙂

Hotel California Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Solnedgangen fikk vi med oss fra terrassen og flottere utsikt skal man lete lenge etter. Lynn og jeg forsøkte i tillegg å spille litt Blues Harp sammen. Meget koselig, men sikkert ikke så vakkert 🙂 Vi var begge enige om at vi trenger å øve litt mer hehe.

Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Det som egentlig skulle bli en overnatting endte med at jeg ble en dag til. De tok meg med til ett hotell hvor de pressenterte meg for en venn som blant annet arrangerte turer i Copper Canyon. Copper Canyon står på min liste over ting jeg vil se i Mexico så det var fint med noen ekstra tips.

Etterpå ble det en tur ut for å spise …………

Lynn Goldin in Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Kathy Goldin in Todos Santos Baja Calefornia Mexico

………….. før vi reiste tilbake til leiligheten for å få med oss en solnedgang som denne kvelden ble litt ødelagt på grunn av skyer som kom inn fra havet.

Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Disse skyene skulle senere bli til ett skikkelig regnvær med påfølgende tordenvær. Rett før klokken 0400 på natten tordnet det så kraftig at lynene og smellene kom samtidig.

Todos Santos fikk mye ødelagt når den siste hurricane’en traff de så nå har de blant annet bestemt at all elektrisitet skal graves ned. Det vil si at asfalten er fjernet fra samtlige gater og en stor jobb pågår med å utføre arbeidet med å grave ned alle ledinger for så å gjøre veiene kjørbare igjen. Så å navigere med bil i disse gatene er en liten utfordring for øyeblikket 🙂

Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Men for Lynn som etter ett slag må bruke spaserstokk lar seg ikke stoppe av slike bagateller.

Lynn Goldin in Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Å de lokale «Caballo» trives godt med å rusle rundt på grusveiene 🙂

Caballo in Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Men alt godt tar dessverre en gang slutt. Hvis jeg noen gang skal komme meg hjem måtte jeg i ettermiddag komme meg på sykkelen å reise videre. Å si farvel til gode venner er aldri lett, men jeg er sikker på at Lynn og Kathy er blitt venner for livet, så vi vil nok holde kontakten videre. Tusen takk for at dere lot meg bli hos dere disse 3 dagene.

Lynn and Kathy in Todos Santos Baja Calefornia Mexico

Turen til La Paz skulle ende med en vask av både sykkel og meg selv. En skikkelig regnbyge som varte i 12 km sørget for at jeg var våt inn til skinnet (siden jeg ikke brukte regntøy og de indre lagene i kjøreklærne er fjernet). Men i løpet av de siste 30 km inn til La Paz hvor solen var fremme igjen og temperaturen lå på ca 32C gjorde at jeg tørket relativt kjapt opp igjen.

Fremme i La Paz bestemte jeg meg for først å sjekke ut hvor fergeterminalen var.

La Paz Baja Calefornia Mexico

Det viste seg at den lå 18 km på utsiden av sentrum så jeg kjørte ut for å orientere meg litt. Terminalen var stengt, men det satt noen security guard’s der som jeg snakket med å de kunne fortelle at terminalen åpnet opp klokken 0900 og at fergen til Topolobampo gikk ved 1430 tiden.

Hotellet her ute ved fergeterminalen skulle ha 900 pesos for en overnatting, så jeg sjekket ett par steder til før jeg til slutt kjørte tilbake til La Paz igjen hvor jeg fant hotellet jeg overnattet på sist uke. Det er ikke så fancy men mer enn godt nok for meg.

La Paz Baja Calefornia Mexico

Å beliggenheten er helt grei.

La Paz Baja Calefornia Mexico

La Paz Baja Calefornia Mexico

En liten video snutt med Lynn og Kathy.

Etter en regnfull natt i La Paz roet det seg heldigvis når jeg skulle kjøre fra La Paz ut til fergeterminalen. Det går ferger til Mazatlan og Topolobampo å de fleste tar muligens fergen til Mazatlan, men siden jeg har lyst til å se Copper Canyon valgte jeg å ta fergen til Topolobampo. Det vil si den svarte fergen på bildet, TMC sin Santa Marcela.

La Paz – Topolombapo Mexico

Selve prosessen med å ta fergen var egentlig grei. Man kjører først til en plass hvor de forlanger å se pass, papirer på sykkelen, klistremerket man fikk når man gjorde en midjetidligere import av sykkelen til Mexico pluss kvoteringen. Alt hadde jeg gjort klart så det lå i tankveska. Neste stopp var vekten. Her veier de sikkert alle store lastebiler før de kjører ombord. Det var dårlig med Engelsktalende her så det ble nok litt misforståelser så dermed endte jeg opp med å beta 76 pesos og fikk kvotering på dette. Neste stopp var billett kontoret til TMC. Jeg ga de papirene mine inklusiv de jeg hadde fått på vekten å da oppdaget de feilen. For det første skulle jeg ikke ha betalt disse 76 pesos’ene og for det andre manglet jeg ett papir jeg skulle fått. Jeg tror egentlig at de på vekten utførte prosessen som om jeg skulle tatt den andre fergen. Men dette ordnet seg, jeg fikk pengene tilbake og billett ble kjøpt.

Siden jeg dagen før var blitt rådet til å komme tidlig ble det til å slå ihjel litt tid så stolen ble funnet frem og jeg kunne følge med på aktivitetene. Å laste og losse lastebilder på Santa Marcela er verdt hvert minutt å følge med på. Mens jeg satt der holdt de fortsatt på å tømme båten for semi-hengere. Det vil si at trekkvogner kjørte inn på båten hentet en henger og kjørte på land igjen. Kjøre rampen var en utfordring. Når de kjørte trekkvognene ombord hadde rampen en knekk og var bratt etter knekken. Så de spant, sto sidelengs og folk løp frem og tilbake med matter laget av trosser som de skulle kjøre på for å unngå å spinne.

Når båten omsider var tømt begynte vi å kjøre ombord. Jeg var først og fikk beskjed om å kjøre opp. Så kom de andre lastebilene ryggende opp det hullet dere ser. Regner med at dette var for at de ikke også skulle bli stående å spinne. Så de måtte først over knekket på kjørerapa og så opp dette hullet. Gutta som kjørte var dyktige sjåfører og hadde sikkert gjort dette mange ganger før så det gikk helt greit.

La Paz – Topolombapo Mexico

Jeg parkerte i 1. gir på sidestøtta og ga den en stropp på vestre side. Dermed var den sikret.

La Paz – Topolombapo Mexico

Været var flott (varmt) og havet var rolig så det var bare å nyte turen som jeg tror startet ett par timer forsinket noe som gjorde at vi ikke var fremme før ved 01 tiden om natten.

La Paz – Topolombapo Mexico

Både mens jeg satt å ventet på land og når jeg kom ombord ble jeg sittende å prate med en av trailer sjåførene. Han hadde jobbet ett år i Alaske, to år i Canada og ti år i USA og snakket godt Engelsk. Ombord ble derfor kartet funnet frem slik at han kunne komme med noen anbefalinger. Han var jo tross alt trailer sjåfør og hadde kjørt d fleste plasser.

La Paz – Topolombapo Mexico

Etter ca 20 km fant jeg ett «Hotel» som var åpent i Los Mochis. Her kunne man velge å betale for 3 timer eller hele natten. Jeg tenkte det var like greit å ta hele natten 🙂

Jeg har lært å ikke være kresen så siden det hadde både A/C og vifte i taket var jeg fornøyd. Det skulle etter hvert vise seg at det ble besøk i sengen også. Ikke var de høylytte, de forlangte ikke betaling og selv om jeg stadig rister lakenet kommer de trofast tilbake. Uups, der var det vist en på pc skjermen også 🙂

Los Mochis Mexico

Men de biter ikke eller er ubehagelige på noen som helst måte og de kiler deg bare litt når du skal sove så det går greit.

Skulle du lure på om du hadde noen i fjeset hjelper det ikke å stikke ut på badet for å sjekke speilet heller for der ser man ikke mye.

Los Mochis Mexico

Dagen i dag ble brukt til å holde litt kontakten hjem og å reise inn på ett reisebyrå for å få litt info om Copper Canyon eller Barrancas del Cobre som det heter. Jeg var blitt rådet til å ta den 653 kilometer lange togturen på grunn av at jernbanen brakte deg gjennom de flotteste stedene. Men jeg synes dette ble for dyrt så dette ble ikke aktuelt. Hvis man kjøper en pakke som inkluderer togbilletten, overnatting ett par aktiviteter pluss noen måltid kom dette på ca 11.400 pesos (ca 5600kr) for 5  dager med 4 overnattinger. Kvaliteten på disse stedene skal være bra men siden jeg ikke kunne ha sykkelen med på toget trengte jeg ikke vurdere om jeg skulle gjøre det eller ikke.

Jeg får klare meg her med mine venner i sengen en natt til før jeg kjører videre.

Los Mochis Mexico

Ikke så mye som har skjedd. Ikke så mange mil og ikke så mye å se. Avstanden mellom Los Mochis i Sinaloa til Navojoa i Sonora er ikke mer enn 160 km men siden jeg ikke viste så mye om veiene jeg skal begynne på etter Navojoa tenkte jeg at det var like greit å overnatte her.

Etter å ha forlatt Los Mochis kom jeg til denne køen. Jeg viste ikke om det var en ulykke, eller om noen hadde bestemt seg for å sperre veien så jeg fant ut at enkleste måten å finne ut av dette var å legge seg ut på vei-skulderen å komme seg lengst frem. Etter en stund kom jeg frem til en bom stasjon og her hadde en lastebil i motsatt retning havarert skikkelig. Hele forstillingen / støtdempere og alt annet må ha havarert fullstendig. Hjulene pekte i forskjellige retninger og det så nesten ut som fronten hvilte på støtfangerne på bakken.Så polisen dirigerte kjøretøy i motgående retning inn i vår kjørefil slik at det ikke skulle være full stopp i begge retninger.

Before Sonora Mexico.

Det kostet 33 pesos å kjøre på denne veien og veien var stort sett i bra stand, men man må holde ett øye med asfalten hele tiden for det dukker stadig opp hull i asfalten som kan være skumle å treffe og tidvis er det mange av de.

Sonora Mexico

En annen ting som det er mye av er sommerfugler. Hele tiden mens jeg har kjørt her i Mexico har det vært ett stort antall sommerfugler langs veiene. Stort sett ser man 4-5 sommerfugler foran seg til en hver tid å noen ganger må man dukke for å ikke få de i hjelmen 🙂

Sonora Mexico

Mexico er full at Mexicanere 🙂 De som snakker Engelsk kommer gjerne bort å prater. Alle er hyggelige og i dag når jeg var i en minibanken inne i en bank for å ta ut noen kontanter holdt jeg litt øye med en kar som sto å så på hjelmen og tankveska som jeg hadde plassert 2-3 meter vekk fra selve minibanken. Etter å ha gjort meg ferdig i minibanken forklarte han at jeg burde tatt med meg tingene bort til minibank maskinen å ikke latt de bli igjen (selv om jeg hadde full kontroll). Men det er godt å se at de passer på turistene så de ikke skal bli utsatt for noe.

En annen kar jeg traff på før jeg gikk inn i banken holdt på å vaske bilvinduer på bilene som sto parkert der. Han var i meget godt humør (muligens litt høy) men gjorde ett ærlig stykke arbeid å snakket godt Engelsk. Uten å ha avtalt noe så jeg inne fra banken at selv om han fortsatte å vaske bilvinduer passet han hele tiden på sykkelen min når andre forbi passerende kom bort for å titte på sykkelen.

Flere Mexicanere jeg har snakket med angående sikkerheten til turister her i Mexico mener at media er litt overdrevet, Ja det foregår masse, det er mye drap og vold visse steder innenfor visse kretser men disse kretsene (kartellene) ønsker ikke at det skal gå ut over turister. Drap, vold og ran av turister skaper alltid publisitet og økt politi aktivitet i området og dette ønsker ikke kartellene. Om dette stemmer vet ikke jeg men det er dette Mexicanerne selv forteller meg.

Korrupt politi har også vært noe jeg har blitt advart mot hele tiden, og det kan være at jeg så langt har vært heldig som ikke har opplevd dette men hittil har ingen forsøkt på noe som helst. Police Federales, militære sjekkpunkter og politi av andre etater støter man på hver eneste dag, men så langt har ingen forsøkt på noe som helst. Får bare håpe det fortsetter slik 🙂

Jeg hadde laget en reiserute på GPS’en fra Navojoa til Creel som er i Copper Canyon området. Slik jeg tolket gps’en finnes det en asfaltert vei som bringer deg i en stor bue rundt fjellene.

Navojoa – Creel_Chihuahua

Så jeg tenkte at det må gå an å kjøre gjennom disse fjellområdene i stede for å kjøre den stor buen rundt. Som sagt, så gjort. De første milene gikk greit på fine landlige asfalterte veier.

BMW F800GS in Mexico

Så gikk det over fra å være asfalt veier til grusveier med rullegrus. Det har jeg kjørt på såpass mange ganger tidligere at det gikk også greit.

BMW F800GS in Mexico

Men etter en stud på grus gikk det over til sand. Å kjøre i sand har jeg ingen erfaring med så dette var litt «skummelt» 🙂 Trikset er vell å sitte så langt frem på sadlen som mulig, å passe på å ha god fremdrift. Å sitte langt frem på sadlen er enkelt med god fremdrift er litt vanskeligere. Men jeg gjorde så godt jeg kunne å kom jeg gjennom uten å gå i bakken en enste gang. STOLT 🙂

Etter en god strekning med sand begynte stigningene i fjellene. PÅ denne videoen mistet jeg beskyttelsen foran hovedlykten så jeg måtte stoppe å plukke den opp igjen. Ingen ting var ødelagt så det var bare å sette den på plass igjen.

Når man kommer til de verste områdene klarer man ikke slippe styret for å sette på kameraet, men dette er i alle fall ett eksempel på hvordan det så ut der som veiene ikke var alt for ille slik at jeg kunne sette kameraet på igjen.

Å midt oppe i disse områdene kommer man til små fjell landsbyer hvor det bor noen få mennesker. Så vidt jeg forstår handler det om å produsere nok til eget bruk pluss nok til å selge/bytte til seg det man måtte trenge.

Varmen og slitet med å kjøre på disse veiene gjorde at vannet begynte å ta slutt. Men så ser jeg en klynge med hus i det fjerne å siden jeg bare har en flaske vann igjen håper jeg på å finne noe her. Agua er ett nyttig ord å kunne 🙂

I videoen over refererte jeg til at gps’en mente det var 85km til nærmeste bensinstasjon, men det tror jeg var en bløff. Det må i så fall ha vært til en bensinstasjon som man ser på bildet her bak de 4 ungdommene.

BMW F800GS in Mexico

Her fikk man nemlig kjøpt bensin på flasker, gallon kanner og sikkert på jerrykanner også. En av ungdommene snakket litt Engelsk og kunne fortelle at det lå ett hotell her som het Hotel Victoria. Jeg var nå så sliten at ett Hotell hørtes meget fristedene ut. Gutta stakk etter en stund av og jeg ble sittende igjen å drikke vann som «bensinstasjonen» spanderte på meg (jeg ga de 10 pesos like vell).

Jeg begynte å lete etter hotellet men det var ikke så lett å finne. Først spurte jeg en politi som vandret rundt med sitt gevær, pekte i en retning men etter en stund stoppet jeg å spurte enda en kar. Han heiv seg i bilen å ba meg følge etter. I løpet av noen minutter, elvekjøring, bakker og steiner kom vi frem til denne plassen. 7 rom var ferdig og 3 rom var fortsatt under bygging.

Hotel Victoria Mexico

Hvorfor de i all verden bygger ett hotell her med 10 rom har jeg fortsatt ikke forstått men de har muligens en plan. Gutta jeg snakket med tidligere hadde ikke sett en slik motorsykkel før så området kan i alle fall ikke være så flittig besøkt av folk på mc. Busser og vanlige biler kan umulig kjøre hit, men har man en 4 hjuls trekker med god bakke-klaring man man kjøre hit.

Men jeg fikk meg i alle fall ett rom og sykkelen fikk tak over seg. Som man ser tok det ikke mange minuttene etter at jeg var kommet i hus før regnet kom.

Hotel Victoria Mexico

Skyene lå lavt i terrenget å utover kvelden begynte det å lyne og tordne.

Hotel Victoria Mexico

Klærne var gjennomvåte men ikke av regn. Jeg var så svett etter denne dagen at alt måtte henges opp til tørk. Lurer på om buksen og jakken noen gang blir luktfri hehe 🙂

Hotel Victoria Mexico

Elektrisiteten på dette hotellet skjønte jeg ikke så mye av. Selvfølgelig var det ikke wifi men etter å ha brukt pc’en litt tenkte jeg at den burde lades. Så jeg fant frem laderen, stakk den i stikkontakten men ikke noe skjedde. Forsøkte samtlige stikkontakter men fortsatt skjedde ingen ting. Jeg har 3 forskjellige hjelpemidler for lading men ingen ting fungerte. Rommet hadde ett tv med 2 kanaler men det viste seg at det var samme tv signal på begge kanalene men siden signalene var så dårlig tok det litt tid før jeg fant ut av det. Men siden tv hadde strøm var det jo bare å ta ut denne stikkontakten for her var det i alle fall strøm. Ingen ting skjedde. Jeg sammenlignet stikkontakten til tv’en med mine stikkontakter å de var identiske, så jeg ga til slutt opp.

Jeg brukte kvelden på å finne ut hva jeg skulle gjøre neste dag. Hvis jeg fortsetter på disse veiene er det 220km i følge gps’en til Creel. Men det vil mest sannsynlig bli 220 km på tilsvarende veier som jeg har kjørt i dag. Jeg var ute flere ganger i løpet av kvelden for å sjekke været og selv om ikke været var så ille der jeg var ser jeg alle lynene bak fjellene som jeg evt. skal over dagen etterpå. Lurer på hvor stygt regnværet har fart med veien.

Jeg hadde tenkt å ta en dusj før jeg reiste videre, men å dusje med ett dusjhode med x antall ledninger som bare er isolert med litt tape fristet ikke. Så det ble en vask med såpe og klut før jeg gikk å la meg og en ny runde neste morgen. Hvordan dette dusjhode fungerer vet ikke jeg, men jeg regner med at vannet renner gjennom dusjhode og varmes opp før det renner ut av det. Sikkert en god patent 🙂

Hotel Victoria Mexico

Neste morgen måtte jeg ta en bestemmelse for hvilken retning jeg skulle kjøre. 220 km videre på disse veiene som jeg ikke viste i hvilken forfatting befant seg i, eller kjøre tilbake. Hadde jeg bare vist at veien var kjørbar kunne jeg muligens levd med at jeg kjørte alene på disse veiene. Så egentlig er jeg litt sint på meg selv som valgte enkleste løsning. Nemlig å snu å kjøre samme vei tilbake. Men men, man må lære seg å stole på magefølelsen, og denne gangen sa magefølelsen at jeg skulle snu.

Men å kjøre samme vei tilbake betydde ikke en enkel dag i sadlen. Det hadde regnet i løpet av natten, så de stedene det i går var hardpakket jord ville det i dag være sørpe. Regnet kunne også ha ødelagt veiene enda mer, men jeg gamblet på at dette like vell var en enklere / tryggere løsning.

På videoen under kjører jeg ned bakken fra hotellet og gjennom sentrum av «byen» 🙂

Både på denne videoen og de andre videoene synes man muligens at jeg kjører pysete, men jeg har som mål å komme frem med både helsen og sykkelen i behold. Veiene er faktisk værre enn det ser ut på videoen, og jeg er ingen ekspert på slike veier (eller andre veier for den saks skyld). Samtlige videoer handler om kjøring på disse veiene så de har sikkert ikke interesse for andre enn meg, men siden det er min blogg kan jeg jo laste opp så mange jeg vil (har veldig bra Internett i kveld hehe)

Men selv om veiene var utfordrene (for meg) måtte jeg like vell stoppe noen steder å ta noen bilder. Uten avstikkeren på disse veiene ville jeg ikke fått denne utsikten.

BMW F800GS in Mexico

Mexico

Mexico

Jeg befinner meg oppe i 1500 meters høyde så noen av skyene kan man nesten ta på. Når jeg er ferdig med nedstigningen er jeg nede i 50 m.o.h.

Mexico

Må må jo ta noen pauser også 🙂

Mexico

Jeg kom meg til slutt ned i lavlandet igjen, og kjørte videre til Ciudad Obregon hvor jeg fant meg en overnatting med meget bra Internett. Dusjen hadde kaldt og enda kaldere vann, men dusje måtte jeg å i morgen blir det rene sokker og ny t-skorte 🙂

Etter en Mexicansk frokost på en Mexicansk McDonald’s ble resten av dagen brukt til å kjøre i retning Creel. Ble kunn stoppet en eneste gang av politiet å de ville stort sett bare slå av en prat. Ikke noe styr med papirer etc.

Så jeg lar videoene tale for seg.

Kom til slutt frem til Yecora hvor jeg fikk meg ett bra rom til 400 peses (200kr), de hadde bra utvalg med tv kanaler, vifte og ett dårlig internett 🙂

Yecora Mexico

Yecora Mexico

Dagen i dag ble også brukt til å sitte i sadlen så ikke så mye å skrive i da heller bortsett fra å laste opp noen bilder og videoer.

Kom bl.a. til denne plassen hvor jeg måtte stoppe å ta noen bilder.

Yecora – Creel

Yecora – Creel

Yecora – Creel

Yecora – Creel

Yecora – Creel

Yecora – Creel

Yecora – Creel

Å litt flere videoer.

Men jeg holdt på å pakke sykkelen kom Nete fra Oklahoma som var på besøk hos noen her på hotellet bort for å slå av en prat. Han har samme destinasjon for sin reise som meg, men planen hans er å bli her i en uke til. Han har vært her i Creel en måneds tid og kjenner området god. Han sa derfor at han kunne ta meg med på en tur for å vise meg litt av Copper Canyon.

Så dermed bar det avgårde for å se litt av dette enorme området.

Copper Canyon / Barranca del Cobre

Copper Canyon / Barranca del Cobre

Copper Canyon / Barranca del Cobre

Copper Canyon / Barranca del Cobre

Copper Canyon / Barranca del Cobre

Copper Canyon / Barranca del Cobre

Copper Canyon / Barranca del Cobre

Etter å ha vært litt turister, tatt bilder, spist litt mat etc., ble det en liten kjøretur i området. Mange turister velger å ta toget i dette området siden dette skal være en spektakulær måte å se området på.

Etterpå bestemte vi oss for å reise til noen varme kilder i området. Vi kjørte først til en parkeringplass, låste sykkler, hjelmer, jakker etc, å begynte nedstigningen til fots. Men etter ca 1 1/2 km (ved korsene) ga vi opp å begynte turen opp til syklene igjen. Det er utrolig bratt, og i ettertid ser vi at man må minst beregne 1 – 1 1/2 på denne turen (hver vei). Men vi hadde lyst på å se denne plassen og ta ett bar i de varme kildene så vi bestemte oss for å kjøre ned. Videoen er tatt på vei opp og er fra bunnen til parkeringsplassen.

Plassen lå helt nede i dalen med elven rennende rett forbi bassenget. Temperaturen på vannet var nesten i varmeste laget. Ikke slik at man brant seg, men for varmt til at man kunne kjøle seg ned. I det største bassenget hvor vannet fikk kjølt seg ned litt av luft temperaturen var det meget behagelig.

Hot springs in Copper Canyon / Barranca del Cobre

Avstanden mellom Creel og Batopilas er bare på ca 130 km, så derfor kan ikke så fryktelig mye spennende skje men her er i alle fall en liten oppdatering.

Det første stykket var helt greie veier og naturen flott.

Creel – Batopilas

Så kom man til avkjøringen til Batopilas, å her begynte veiene å bli litt annerledes. Det vil si at i utgangspunktet var veiene i meget bra stand, men siden det har regnet litt om kvelden og natta har dette medført en del ras langs denne veien. Creel ligger på rundt 2300 m.o.h. og Batopilas ligger på ca. 550 m.o.h. Det blir derfor en ganske bratt nedstigning å dermed ser resultatet slik ut.

Creel – Batopilas

Creel – Batopilas

Å slik fortsatte det i nesten 6 mil..

Creel – Batopilas

Heldigvis var det omtrent ikke trafikk så man kunne velge fritt hvilken side av veien man skulle kjøre på. Å det var bra siden raset til tider dekket store deler av veiene. Ett sted var veien helt borte. Om dett var pga. at været tidligere hadde ødelagt en bro eller om det var pga. at de bare skulle bygge en ny bro har jeg ikke helt forstått. Men via en grusvei og passeringer av ett par små broer kom jeg forbi hindringen.

Kun en gang møtte jeg en kolonne av biler å det var denne gjengen (jeg filmet de, men laster ikke opp videoen. Jeg sladder også ansiktene.) På plassen jeg møtte disse 11 bilene var det bare plass til å passere med en bil i bredden, så jeg måtte derfor stoppe å vente til de hadde passert. Hva de fraktet i disse svarte plastsekkene skal være usagt, men de kan jo ha vært å samlet stein?

Creel – Batopilas

Eller de kan ha begynt med resirkulering av tomflasker?

Creel – Batopilas

Uavhengig av hva det var passet de i alle fall godt på. Samtlige hadde maskin geværer og var sikkert godt trent til å bruke de også.

Creel – Batopilas

Jeg fant ut at det ikke var hverken tid eller sted til å stoppe de for å spørre hva de holdt på med 🙂

Creel – Batopilas

Når siste bilen var passert pustet jeg stille ut for at de ikke hadde sett at kameraet sto på (hvis de bryr seg), så jeg kjørte stille og rolig videre.

Creel – Batopilas

Jeg har ingen erfaring med hva disse folkene drev på med å det er skummelt å uttale seg om ting man ikke har greie på, men noe sier meg at dette var deler av ett narko kartell på tur.

Resten av turen ned til Batopilas gikk greit.

Creel – Batopilas

Creel – Batopilas

Jeg fant meg ett hotell hvor eieren pratet bra Engelsk. Når jeg skulle ut på en spasertur kom han med anbefalinger om hvor jeg skulle gå, hvor jeg burde spise og baren som lå 50m vekk fra hotellet. Han tok også hånd om klesvasken min, å sørget for at moren hadde dette klart til neste morgen for den nette sum av 20 pesos (10kr). Så dermed kunne jeg starte dagen etterpå med ren undikk og rene sokker. Man kan ikke sløse med klærne så t-skjorten får jeg gå med ett par dager til 🙂

Hadde egentlig tenkt å ta noen grusveier ut fra Batopilas, men hotelleieren mente at den turen på 8-9 timer ikke var lurt å gjennomføre nå som det hadde regnet så mye om nettene. Veiene ville være i meget dårlig forfatning og ikke forsvarlig å kjøre på alene. Så jeg hørte på han å tok fatt på veien nordover igjen som jeg hadde kjørt på dagen før.

Etter at jeg laget denne videoen kom 2 politibiler forbi pluss 4-5 hvite pick-up’er. Magefølelsen sier at dette også var en eller annen form for politi og at de var på vei ned til de som nettopp hadde sluppet meg forbi.

Når jeg kom frem til Hidalgo del Parral var første prioritet å få tak i kontanter og så begynte jakten på hotell. Stedet har mange overnattingsmuligheter men få av disse hadde god / sikker parkering til sykkelen. Så etter å ha kjørt byen på  langs og på tvers x antall ganger ente jeg til slutt opp på Hacienda de Villa. Ganske artig når ingen av de ansatte snakker Engelsk og jeg ikke snakker Spansk. Men både mat, passord for wifi, mat og drikke ble omsider fikset 🙂

Etter å ha tilbragt formiddagen sammen med 2 ektepar fra Chihuahua som bodde i rommet ved siden av, kom jeg meg endelig avgårde. Himmelen var litt mørk så jeg var litt bekymret for om det skulle bli regn, men det gikk heldigvis bra. Det kom noen få dråper, så jeg satte på meg regndressen og da sluttet det 🙂

Det ble ca. 400 km på veien i dag. Så etter å ha kjørt nordover en stund har turen sydover har helt klart begynt. Hvis jeg skal rekke å se de tingene jeg ønsker å se her i Mexico før jeg forlater dette vakre landet må jeg vell begynne å kjøre litt mer.

Resten av hvordan dagen ble får dere evt. se på videoen.

Jeg måtte ta ut linsene i går selv om jeg bare hadde hatt de inne i 10 dager. Etter å ha tatt ut linsene fant jeg frem brillene og tok meg en tur ut i Durango for å spise å titte litt. Søndag er helt klart en stor handledag i Mexico så det var masse folk i de store shoppingsenterne. Jeg fant meg en restaurant, fikk menyen å skulle forsøke finne ut hva jeg skulle ha, men jeg klarte pokker ikke å fokusere blikket på teksten. Heldigvis hadde de bilder også så jeg fikk bestilt meg en nydelig spareribs med tilbehør. Jeg ble litt bekymret for synet mitt, så etter å ha spist og handlet inn litt forskjellig gikk jeg tilbake til hotellrommet. Etter å ha surfet litt på nettet og tittet litt på tv tok jeg tidlig natt. Neste morgen skulle jeg pakke sammen det jeg hadde dratt utover kvelden før å når jeg skal lokke igjen brille etuiet ser jeg at det ene brilleglasset ligger der 🙂 Så jeg har vandret rundt i Durango, forsøkt å lese menyen etc med bare ett brilleglass i innfatningen. Muligens ikke synet jeg bør være mest bekymret for hehe 🙂

Målet for de siste dagene har vært å komme meg sydover i Mexico for å komme meg til Teotihuacan: Pyramids of the Sun and the Moon.

Men før jeg kommer dit satser jeg på ett stopp i Guanajuato.

Så dagen i dag har bare vært en transport etappe for å komme seg lenger sydover. Dagens etappe var planlagt til å være 300 km så i utgangspunktet skulle det gå greit, men pga regnvær var jeg nødt til å stoppe flere ganger å vente på at været skulle bli bedre, Jeg var utrolig heldig å ble ikke våt, men det var bare flaks for noen av stedene jeg kjørte gjennom bar preg av at det var kommet relativt store vannmengder på kort tid.

Drango – Zacatecas

Ellers ble kvelden brukt til å skifte lyspære på sykkelen og ellers noen småting.

Forlot Zacatecas og var forberedt på en transport etappe på 350 km. Jeg tok enkleste vei i dag å det vil si motorveier av forskjellige kvaliteter. Den nyeste var ikke en gang på gps’en og de andre var også relativt bra. Så det ble veier med både 2 og 4 filer i løpet av dagen.

Griser på sin siste tur

Ved ett sjekkpunkt ble jeg vinket til side. Det var selvfølgelig etter at jeg hadde dratt forbi x antall lastebiler og busser, så mens jeg sto der å snakket med de uniformerte kom selvfølgelig alle jeg hadde kjørt forbi å kjørte forbi meg igjen.

Men som sagt, planen var å kjøre til Guanajuato. Når du slår inn Guanajuato på gps’en får du treff og dermed sjekket ikke jeg noe mer. Til info kan jeg da fortelle at det finnes både en by og en stat som heter Guanajuato. Så gps’en tok meg til delstaten Guanajuato og turen endte opp i byen Villagrán. Hvorfor gps’en gjorde dette vet jeg ikke for gps’en har fungert meget bra hele tiden, men heretter får jeg sjekke litt mer nøye.

Så i morgen går turen 100 km nordover igjen til byen Guanajuato, hvor jeg sikkert også treffer Dennis og Ryan som jeg traff 2 ganger på Baha. Jeg fikk melding fra de i dag om at de er i Guanajuato og skal bli der en dag til.

Når man tilbringer dagen på en motorvei er det ikke så mye mer å fortelle men jeg filmet litt når jeg forlot Zacatecas og når jeg kom til Guanajuato så de som er spesielt interesserte kan jo titte på den.

PS: Villagrán er også en flott plass så det er verdt ett besøk. Selv trives jeg best i gatene rundt plaza’ene i slike byer.

Dagen i dag ble brukt til å kjøre de 100 km fra Villagrán til Guanajuato. Første stopp var Monumento al Pípila,

Monumento al Pípila

Stedet har også en fantastisk utsikt over denne vakre og spesielle byen.

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Etterpå kjørte jeg ned i denne byen med ett nettverk av veier og tunneler som man sikkert måvære innfødt for å forstå. Men Dennis og Ryan hadde gitt meg adressen til Hostel’et de bodde på så dama inne i gps’en min som er ganske verdensvant klarte å navigere meg frem til riktig sted. De hadde fulgt med på SPOT’en min så når de så jeg nærmet meg stakk de ned i gata å tok meg i mot.

Hostel’et hadde en tak terrasse hvor vi bl.a. hadde utsikt opp til Monumento al Pípila,

Monumento al Pípila

Guanajuato har mye å by på av severdigheter. Kirken var ett vakkert bygg som måtte besøkes.

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Etter en liten by vandring for å sjekke ut noen av bygningene som gjør denne byen til hva den er……………………

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

……….. ble det ett lite stopp her. Finn 1 feil 🙂

Guanajuato, Gto., Mexico

Å rusle rundt i denne byen krever kondis 🙂 Noen av bakkene er ganske bratte.

Guanajuato, Gto., Mexico

Dette bildet tok jeg til ære for Yngve 🙂

Guanajuato, Gto., Mexico

Museo De Las Momias de Guanajuato er ett kjent museum som turister ofte besøker så vi satte turen for denne plassen men gjorde ett lite stopp på gravplassen for byen. Ganske imponerende.

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Vell fremme på Museo De Las Momias ventet ett makabert syn. Jeg laster opp noen av bildene, å de med sarte sjeler får la være å bla videre nedover. Her er mumifiserte lik, folk som har blitt begravd levende og mange andre «severdigheter»

Museo De Las Momias de Guanajuato

Museo De Las Momias de Guanajuato

Museo De Las Momias de Guanajuato

Museo De Las Momias de Guanajuato

Museo De Las Momias de Guanajuato

Museo De Las Momias de Guanajuato

Etter dette makabre besøket på Museo De Las Momias de Guanajuato gikk turen ned til sentrum igjen hvor bl.a. ett av de 3 universitetene  i Guanajuato ble besøkt.

Universidad de Guanajuato

Universidad de Guanajuato

Etter å ha vandret rundt i byen, vært kulturelle, sjekket ut det lokale markedet var det på tide å vandre videre gjennom disse gatene…………….

Guanajuato, Gto., Mexico

………….. for å finne seg litt mat.

Ryan

Ryan og Dennis reiser videre i morgen så dermed skilles våre veier for 3, gang i løpet av den siste mnd. Jeg tror jeg blir her en dag til for å utforske denne flotte byen litt til.

En liten videosnutt fra Villagrán til Guanajuato.

Dennis og Ryan var oppe tidlig og begynte å pakke syklene. De hadde planer for dagen å ville tidlig avgårde, men pga. at noen ikke hadde klart å la syklene stå i fred denne natten ble det en litt forsinket avgang. Dennis hadde latt tankveska stå igjen på sykkelen siden denne like vell var tom. Men dessverre brydde ikke tyvene seg om det, å brukte kniven til å fjerne tankveska. Etter ¨ha tenkt seg om litt kom han på at den ikke var helt tom like vell, så dermed måtte han en rundtur i byen for å forsøke å skaffe seg en ny regnbukse, Noen hadde også stjålet gps holderen til Ryen og regntrekket til sykkelen min.

Litt oppgitt stemning.

Dennis and Ryan in Guanajuato, Gto., Mexico

Dennis and Ryan in Guanajuato, Gto., Mexico

Resten av dagen  til å rusle rundt i gatene for å ta noen flere bilder og ellers bare gjøre minst mulig før jeg gikk tilbake til Hostel’et for en liten siesta.

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Når mørket senker seg over byen våkner vist alle fra siesta’en fullstendig uthvilt å samtlige møtes på plaza’en eller i gatene rundt. Det er ett yrende liv med musikk, dans og folk som vandrer gatelangs.

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Guanajuato, Gto., Mexico

Jeg vet at 2 fotografer følger med på bloggen min, så man får jo nesten prestasjonsangst. Gøy å ta noen bilder men jeg føler meg nesten brydd når jeg stiller meg opp for å ta bilde, å får meg i alle fall ikke til å ta bilder av folk. Sorry, men this is what you get 🙂

Ett action kamera kan brukes til så mangt, men å filme i mørket er ikke dette kamerat laget for. Men jeg legger like vell med ett par minutter med kveldsvideo, så får man heller lukke øynene å bare suge inn lyden av Guanajuato.

Reiste fra Guanajuato og klarte å navigere meg ut av denne byen uten alt for store problemer. Planen var egentlig å kjøre på småveier hele dagen ned til Teotihuacan planer er til for å endres 🙂

Oppsummering av dagens kjøre etappe overlater jeg til videoen.

Grunnen til at jeg ikke kjøre helt frem til Teotihuacan var at når jeg kjørte inn i Villa del Carbon var demme plassen så flott at jeg måtte bare stoppe her. Dvs, at jeg fortsatt har ca 100 km å kjøre i morgen.

De skulle nok gi meg ett av rommene med finest utsikt så det ble litt bæring av bagasje, men det var verdt det 🙂

Villa del Carbon, Mexico

Sykkelen fikk jeg parkere inne i resepsjonen,

Villa del Carbon, Mexico

Over alt her i Mexico holder de på å forberede seg til Mexico sin nasjonal dag som er 15. september. Spørs om jeg må få med meg det. Det skal vist være en rimelig heftig feiring 🙂

Villa del Carbon, Mexico

Kvelden ble tilbrakt på den lokale restauranten hvor betjening og andre kom med gode reisetips både for Mexico og Peru (en av gutta var fra Peru).

Villa del Carbon, Mexico

Villa del Carbon, Mexico

Etter en rolig start i Villa del Carbon gikk turen i retning Teotihuacán de Arista for å se de såkalte pyramider av Solen og Månen. Distansen denne dagen skulle bare være 100 km på rolige veier, men siden jeg hadde kuttet ut motorveier fikk jeg en skikkelig rundtur i Ecatepec de Morelos, Som alle sikkert har fått med seg er jeg ikke særlig glad i disse storbyene pga all trafikken, køene, veiarbeids, stenge veier, omkjøringer ……………… you name it. Heldig vis klarer jeg å beholde roen, å er kjempe glad for at jeg kjører alene disse stedene så jeg slipper å ta hensyn til andre.

Men etter litt rot i Ecatepec de Morelos kom jeg omsider frem til Teotihuacán. Nina og jeg var her i 2011, men dette er ett av stedene jeg like vell ønsker å se igjen.

Bildene (av ymse kvalitet) får tale for seg. Dessverre var jeg ikke alene så bildene preges også at x antall andre besøkende. Hva jeg ikke tar helt feil tror jeg pyramid of the sun ble bygget først, Den ble påbegynt rundt år 100 AD å ble bygget i 3 faser. Pyramiden skal være den 3, største i verden.

Teotihuacán, pyramid of the sun

Men det jeg er helt sikker på er at den er bratt å klatre opp 🙂 Men siden Nina og jeg var på toppen sist vi var her måtte jeg til topps denne gangen også.

Teotihuacán, pyramid of the sun

Utsikten fra pyramid of the sun er flott å man ser bl.a. over til pyramid of the moon

Teotihuacán, pyramid of the moon

Teotihuacán, pyramid of the moon

Å alt det andre som er i nærheten.

Utsikten fra Teotihuacán, pyramid of the sun

Utsikten fra Teotihuacán, pyramid of the sun

Utsikten fra Teotihuacán, pyramid of the sun

Utsikten fra Teotihuacán, pyramid of the sun

Med en god zoom kan man t.o.m. holde øye med sykkelen 🙂 Jakken og hjelmen var låst fast til sykkelen for sikker hets skyld.

Utsikten fra Teotihuacán, pyramid of the sun

Utsikten fra Teotihuacán, pyramid of the sun

Utsikten fra Teotihuacán, pyramid of the sun

Etter å ha klatret ned fra sol pyramiden (venstre ankel er fortsatt ikke helt god kjente jeg) gikk jeg over til måne pyramiden, Hvis jeg har forstått informasjonen riktig sto denne ferdig ca 150 år etter at første fase med sol pyramiden var ferdig. Men det er uten å ha Googe’et så det kan godt hende at jeg har bommet. Min Spansk er meeeeget dårlig hehe. Uansett ett fantastisk bygg og man knapt nok tenke seg hvordan slike bygg ble tegnet og ikke minst hvordan bygge prosessen ble gjennomført. HMS sto nok ikke øverst på formannen sin prioritering den gang,

Teotihuacán, pyramid of the moon

Teotihuacán, pyramid of the moon

Teotihuacán, pyramid of the moon

Teotihuacán, pyramid of the moon

Teotihuacán, pyramid of the moon

Teotihuacán, pyramid of the moon

Teotihuacán, pyramid of the sun

Teotihuacán

Teotihuacán

Teotihuacán, pyramid of the sun

Jeg fant meg ett hotell 2.3 km vekk fra pyramidene. Helt klart ikke det billigste hotellet jeg har bodd på men er man på tur så er man på tur 🙂

Hvis wifi’en på dette hotellet klarer å laste opp en video innen jeg skal reise i morgen vil det komme en video senere 🙂

Ikke så mye å fortelle om selve kjøreturen foruten det som fremkommer av videoen som kommer senere. Nettet er ikke verdens raskeste 🙂

Kort oppsummert gikk turen stort sett i nedoverbakke i dag. Dvs. at jeg var helt nede i ca. 150 m.o.h. å det har jeg ikke vært siden dagen etter at jeg tok fergen fra Baha inn til fastlandet.

Dagens tur gikk meste parten av tiden gjennom grønne frodige områder, med masse svingene flotte mc veier.

Teotihuacán – Poza Rica

Søndager er som nevnt tidligere en stor handledag her i Mexico ser det ut til, å der de ikke har shopping senter bruker de markedene til å handle inn.

Teotihuacán – Poza Rica

Trafikken har vært stille og rolig meste parten av tiden, men tidvis må man selvfølgelig gjennom noen tettsteder hvor det er litt mer trafikk. På andre siden av dette lyskrysset er det 2 filer å uansett hvor mange biler man har i bredden før lyskrysset ordner det seg alltid 🙂

Teotihuacán – Poza Rica

På en bensin stasjon hvor jeg tok en liten pause møtte jeg på denne gjengen.

Teotihuacán – Poza Rica

De var fra Mexico City og var uten på en liten søndagstur. En av de jeg snakket med hadde bl.a. vært i Norge i 1 mnd., Flott gjeng med mange flotte sykler.

Teotihuacán – Poza Rica

Teotihuacán – Poza Rica

Hotellet jeg endte på i dagvar det de kaller ett ‘Auto Hotel’. Det vil si at du får egen garasje å parkere kjøretøyet ditt rett under leiligheten/rommet man leier. Rommene kan leies for 3 timer (170 pesos), 6 timer (200 pesos) eller hele natten (370 pesos).

Rommene er flotte, dush og wc kjempe flott og rent, å for en som har tenkt å bli her hele natten er det litt gøy å følge med på ‘trafikken’. Men en gang man kjører inn i dette området går en alarm som varsler de som jobber her. Da løper en kar ut å henviser bilen som kommer inn i en av garasjene. Om kvelden/natta har den ansette en lykt slik at sjåføren lett skal se den ansatte som da peker med lommelykten inn i den garasjen hvor han ønsker gjesten skal parkere. Med en gang bilen er inne i garasjen lukker den ansatte inngangsparti’et slik at ingen kan se bilen eller hvem som går ut av bilen. Den ansatte venter på utsiden til en av de to i bilen kommer med penger. Diskresjon er meget viktig på slike steder.

Ingen er ute å rusler i dette hotell området bortsett fra meg 🙂 Hotellet har 31 garasjer å når jeg var ute i ste så jeg at 10 av garasjene var lukket, men det var nødvendigvis ikke de samme garasjene som var lukket når jeg kom.

Seng, speil på vegger etc har fått fokus på rommet, men Internett er det dårlig med og det samme er det med stikkontakter. Det finnes en stikkontakt på badet og det er eneste lade mulighet. Det er ikke så mange tv kanaler men jeg har funnet en kanal som sender Amerikanske filmer som ikke er dubbet. I tillegg finnes det en masse kanaler som viser hvordan ‘bien og blomsten’ fungerer. Noen ganger er det mange bier og bare en blomst, og på andre kanaler er det bare en blomst som later som det er en bie der 🙂

Poza Rica

Garasje 31 er reservert til laken. Der er det en stor haug med skitne laken (dagens forbruk), å klar på en vogn ligger de nye rene laken klar til å bli brukt i tre timer.

Men fra spøk til revolver. Alle forstår hvilke steder vi snakker om, og jeg har overnattet på x antall slike steder å er ikke redd for å anbefale andre å gjøre det samme. Slike steder er det jeg vil si de tryggeste stedene. Her er det folk som passer på 24 timer i døgnet, det er rene senger og prisen er bra.

Jeg skriver ikke så mye om denne dagen siden videoen sier det meste. Gjengi alt guiden fortalte er ikke så lett, å det kan være at noe av det jeg gjengir på videoen er uriktig, men det var i alle fall slik jeg husket og forsto det han fortalte.

Det eneste jeg kan tilføye er at bare 360 av årets 365 dager var viktig i Totonac kulturen. De 5 siste dagene ble brukt til å drikke pulque Dette var de eneste 5 dagene i året hvor det var tillatt å drikke pulque bortsett fra for de personene som var født i løpet av disse dagene. De kunne drikke pulque hele året 🙂 Det ligger mer histore rundt dette og de personene som ble født disse dagene, men dette ble kortversjonen 🙂

Å så viser jeg til arenaen hvor ‘lavklassen’ hadde sine spill, men jeg tror jeg bommet der. Det tror jeg var arenaen hvor de lærde hadde sine spill. ‘Lavklassen’ tror jeg lå ett par hundre meter lengre vekk.

El Tajin skal betyr stedet for torden eller noe slikt og torden guden var den viktigste guden de hadde. Han hadde hørt om Tor med hammeren, men forsto ikke hvilken funksjon hammeren hadde, men nå vet han det 🙂

Bildene får tale for seg.

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

El Tajín Mexico

Jeg fant ikke overnatting i den byen jeg dro til som hadde sikker parkering, så jeg begynte å lete etter Auto Hotel igjen. Men prisene var høyerer (400 Pesos for 4 timer) og de bare ganget opp prisen med dette i forhold til hvor lenge du ble. Så jeg endte opp med å reise tilbake til der jeg overnattet i går hvor prisen var 370 pesos for hele natten (inkl. kanaler med anatomi 🙂 )

De har t.o.m. room service.

Poza Rica

Dagens etappe var en transport etappe for å komme meg til Veracruz for å skifte styrelager. Ved høy fart merker man ikke så mye, men når hastigheten er under 10 km/t blir sykkelen vanskelig å styre. Så å navigere i bytrafikken og i kø så blir kjøringen veldig vinglete.

Jeg hadde lest på nettet at Motopits Lago i Veracruz hadde fått mye positiv omtale og at eieren som er mekaniker var utdannet BMW mekaniker.

Motopits Lago Veracrus Mexico

De tok fatt på jobben med en gang, å i løpet av kvelden kunne jeg se bilder på Facebook at sykkelen var demontert. De snakker ikke så godt Engelsk, men like vell var vi i stand til å kommunisere nok til å kunne forstå hverandre. For sikker hets skyld ringte de en venn som i løpet av noen minutter dukket opp. Han snakket utmerket Engelsk å dermed var vi 100% sikker på at vi hadde forstått hverandre. I tillegg skaffet de meg hotell og taxi. Meget god service hos Motopits 🙂

Motopits Lago Veracrus Mexico

Motopits Lago Veracrus Mexico

Motopits Lago Veracrus Mexico

Motopits Lago Veracrus Mexico

Motopits Lago Veracrus Mexico

Motopits Lago Veracrus Mexico

Motopits Lago Veracrus Mexico

Motopits Lago Veracrus Mexico

Når jeg våknet å så bilder på Facebook at Motopits holdt på å vaske sykkelen min forsto jeg at sykkelen var klar og var blitt renere enn den hadde vært på lenge. Selv bakfelgen var helt ren 🙂

BMW F800GS Motopits Veracruz

BMW F800GS Motopits Veracruz

BMW F800GS Motopits Veracruz

Jeg bestemte meg for å gå opp til Motopits fra hotellet.

Hotel Real Del Mar Veracruz Mexico

Det skulle bare være 1,7km i følge Google Maps men etter å ha gått lengre enn langt, stoppet for å kjøpe solbriller og 2 ganger for å kjøpe drikke stoppet jeg omsider en taxi. Jeg betalte like mye for denne turen som jeg betalte når jeg tok taxi til hotellet i går 🙂 Dvs. 40 pesos (ca 20kr) så jeg kunne like godt tatt taxi fra hotellet men da hadde jeg ikke fått meg denne spaserturen gjennom mange av Veracruz sine gater.

Vell fremme hos Motopits sto sykkelen klar på utsiden av verkstedet nyvasket og fin.

Motopits Lago Veracruz Mexico

Så turen takk til Rafael Lago.

Motopits Lago Veracruz Mexico

Å resten av gjengen som jobber hos Motopits. Alle sammen ytet god service.

Motopits Lago Veracruz Mexico

Jeg tok en prøvetur å observerte bl.a. at jeg plutselig hadde mye høyere bakbrems pedal enn jeg hadde hatt på lenge. Jeg hadde bedt Rafael om å skifte bremseklosser selv om dette strengt tatt ikke var nødvendig, men med nye bremseklosser har jeg klosser resten av turen regner jeg med, å de gamle klossene som ikke var utslitt tok jeg derfor med meg. Dermed har jeg reserve hvis det skulle bli nødvendig.

Jeg syntes fortsatt at styringen var litt merkelig så etter å ha kjørt tilbake til hotellet tok jeg meg en lengre tur for å sjekke ut att alt var ok. Det jeg merket var at siden jeg har kjørt med disse styrelagrene over lengre tid hadde jeg lagt meg til en kjørestil som kompenserte for de dårlige lagrene. Så etter noen minutter på sykkelen igjen begynte jeg å venne meg til hvordan det egentlig var å kjøre en F800GS med nye skikkelige lagre.

Etter en liten siesta ble det en liten ettermiddags tur for å titte litt å ta noen bilder.

Veracruz Mexico

Veracruz Mexico

Veracruz Mexico

Veracruz Mexico

Veracruz Mexico

Jeg hadde egentlig tenkt å kjøre videre til Oaxaca, men siden Nina og jeg var der i 2011 dropper jeg Oaxaca denne gangen så turen i morgen går i retning av Palenque. Vi var der i 2011 også men dette stedet er så mektig at jeg må bare se det en gang til. Det er 61 mil til Palenque så det tar nok ett par dager før jeg er der. Mulig jeg bl.a. stopper ved……… 🙂

Ikke så alt for mye å si om dagen i dag. Formen er ikke helt på topp. Det er varmt, man svetter så med aircondition på full guffe blir man lett litt forkjølt. I tillegg tar det på å være på farten hele tiden.

Men jeg nyter like vell vær dag på veien og etter 4 mnd. har man funnet sine rutiner. Starter dagen etter att morgen rushet er over, nyter dagen, finner en overnatting i god tid før det blir mørkt, få seg noe å spise, oppdatere bloggen, se litt på tv, sove.

I dag var det  fossen Salto de Eyipantla som ble besøkt. I følge nettet er fossen 40 meter bred og 50 høy. Slo ihjel ett par timer her, snakket litt med noen av lokalbefolkningen som snakket litt Engelsk, å fortsatt videre mot Acayucan. Fant ett hotell rett på utsiden av Acayucan til 350 pesos, hvor sykkelen forhåpentligvis står trygt, og bagasjen er låst inn i ett rom i 1. etg. så jeg slapp å bære det helt opp på rommet.

En liten videosnutt kommer senere når nettet har klart å laste det opp.

Salto de Eyipantla, Veracruz Mexico

Salto de Eyipantla, Veracruz Mexico

Salto de Eyipantla, Veracruz Mexico

Salto de Eyipantla, Veracruz Mexico

Salto de Eyipantla, Veracruz Mexico

Salto de Eyipantla, Veracruz Mexico

Salto de Eyipantla, Veracruz Mexico

Salto de Eyipantla, Veracruz Mexico

Det får bli alt for i dag. Er trøtt så det blir en tidlig natt.

En liten videosnutt fra dagen i dag hvor turen gikk fra Veracruz, til fossen Salto de Eyipantla, å så videre til Acayucan. Dessverre hadde jeg fått ett insekt på kamerahuset rett foran linsen så det ødelegger litt men siden filmen også inneholder klipp fra Salto de Eyipantla pluss en liten hilsen til NST Gardermoen laster jeg like vell opp videoen.

Dagen i dag skulle være en transport etappe til Palenque å det ble en kjedelig dag på kjedelige veier. Det eneste «spennende» som skjedde i løpet av dagen var at sykkelen rundet 60.000km. Dvs at sykkelen nå har gått ca 1/2 parten av sine km på Nord Amerikansk grunn. Å enda har jeg ikke begynt på Mellom Amerika og Syd Amerika 🙂

Kom omsider til Palengue å booket inn på samme hotell som Nina og jeg var på i 2011. Hotel Ciudad Real. Bortsett fra menneskene man treffer å snakker med i løpet dagen har det ikke skjedd noe spennende men gleder meg til å rusle rundt i morgen.

Tenk dere over 4 timer med denne karen.

Victor Damas Hdez, Zona Arqueológica de Palenque

Det han ikke vet om Palenque er ikke verdt å vite. Det er en grunn til at arkeologene bruker Victor når de trenger hjelp. Victor har jobbet i Palenque siden 1965 å vet eksakt tidspunkt for når en hver stein er flyttet på. Noen av stenene har han t.o.m. drømt om, å ett par år senere fant arkeologene stenene i Victor sine drømmer. Victor er en frittalende mann og har flere ganger blitt truet av Mexicanske myndigheter pga at han forteller andre ting enn det myndighetene pålegger guidene. De har truet han med å ta fra han guide lisensen og å sette han i fengsel. Men denne 65 åringen nekter å fortelle de offisielle tekstene å fortsetter å fortelle det han selv og arkeologene mener er sannheten om historien om Pelenque.

Mange av stedene kommer man til har info som vist på bildet under hvor informasjonen er fullstendig feil i følge Victor. Å som man ser har de t.o.m. gjort klar til flere usannheter 🙂 Ett av templene heter f.eks. «Temple of the red Queen» hvor den offisielle teksten sier at berømt kvinne skal være begravet, men DNA analysen som ble utført i Canada tilsier at det var enn mann som lå begravet her. Eller arenaen hvor det ble utført «gladiator» kamper slett ikke var en arena for slåsskamper men en plass hvor de lærde hadde sine viktige samtaler.

Zona Arqueológica de Palenque

Etter over 4 timer med Victor var jeg så pumpet full med informasjon at jeg nesten ikke fikk tatt bilder. Jeg skal ikke si at Victor sine teorier nødvendigvis er fullstendig rett, men han har jobbet her i 50 år, kjenner hver eneste arkeolog som har jobbet her de siste 50 årene å innehar en helt del mer kunnskap enn en vanlig guide. Så til dere som tenker på å reise til Palenque kan jeg anbefale denne guiden. Han er ikke den billigste, men helt klart den som har jobbet her lengst.

Victor Damas Hdez, Zona Arqueológica de Palenque

Her er 45 minutter med video fra turen sammen med Victor. Lyd og bilde er ikke perfekt hele tiden, å det kan muligens være lurt å bruke hodetelefoner for å få med seg alt.

PS: Jeg spurte Victor om det var ok å bruke video’en på bloggen, og fikk bekreftet at det var ok.

Her er noen av bildene, men oppfordrer til å se videoen i innlegg før dette.

Vakkert, men tenk hva som skjer når trærne faller ned å ødelegger bygningene. Man får nemlig ikke lov å fjerne trærne 😦

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Noen stener og trapper holder på å bli rengjort.

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Av alle tusen meter med trappetrinn på denne store bygningen fantes det bare 2 symboler igjen. Folk som går på disse trappene vet sikkert ikke en gang at det var symboler her (de er små), men Victor viste meg de 2 siste.

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Ingen i Mellom Amerika eller Syd Amerika hadde oppfunnet verktøy som kunne lage slike hull. Her er ett 10-12mm hull som er så sylindrisk at det må være laget med skikkelig verktøy. Victor mener stål verktøy ble importert fra andre land, men Mexicanske myndigheter ønsker ikke at den Mexicanske historien skal ødelegges med slike teorier. Det på tross av at mange av utsmykningene både her i Palenque og andre steder helt klart har felles trekk med Egypt, Kina og andre steder.

Zona Arqueológica de Palenque

De originale fargene falmes, men når de ble utgravet var mye av original fargen fortsatt synlig.

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Noen forsøkte å stjele den nederste delen, men den var for tung til å bli fraktet så den finnes fortsatt.

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Veldig få av disse stenene er kopier. Nesten alt man ser er originaler.

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Zona Arqueológica de Palenque

Å mens man går rundt å titter svinger apekattene seg i trærne over hodet ditt 🙂

Zona Arqueológica de Palenque

Tenk at mer enn 90% av ruinene fortsatt ligger under bakkenivået. Mer enn 1000 bygninger / ruiner skal finnes her i følge kartene som er laget med høy teknologisk utstyr.

En liten videosnutt av dagen reise.

Selve kjøreturen er det ikke så mye å si om. Veiene var stort sett bra, men de siste milene opp til Uxmal var det en del huller i asfalten. Hullene var skikkelige store og dype så fikk man forhjulet oppi der i 100km/t kunne man gått skikkelig på trynet. Så spesielt i skyggepartiene er det viktig å følge godt med.

Maya ruinene i Uxmal var helt klart vært ett besøk. Disse ruinene regnes som blant de viktigste av Maya ruinene. Det jeg la mest merke til var at de var veldig lite preget av andre kulturer. Her var ikke skulpturer med preg fra Asia, Egypt eller andre steder.

Jeg leide meg en guide her også. Han var nok preget av teksten han var blitt fortalt at han skulle bruke, men gjorde like vell ett stort nummer av å bevise sine påstander om forskjellige teorier. Å mye av teoriene er basert på matematikk å jeg angrer på at jeg glemte å be om arket han etter hvert hadde skrevet mye på.

Dagen begynte med at jeg fikk besøk av denne karen før jeg forlot hotellet. Det så ut til at den ene foten var skadet, men den ser velfødt ut, så den har muligens lært seg å leve med skavanke.

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya

Pyramid of the Magician, Uxmal Yucatec Maya