Dag 22 i Mexico Creel – Batopilas

Avstanden mellom Creel og Batopilas er bare på ca 130 km, så derfor kan ikke så fryktelig mye spennende skje men her er i alle fall en liten oppdatering.

Det første stykket var helt greie veier og naturen flott.

Så kom man til avkjøringen til Batopilas, å her begynte veiene å bli litt annerledes. Det vil si at i utgangspunktet var veiene i meget bra stand, men siden det har regnet litt om kvelden og natta har dette medført en del ras langs denne veien. Creel ligger på rundt 2300 m.o.h. og Batopilas ligger på ca. 550 m.o.h. Det blir derfor en ganske bratt nedstigning å dermed ser resultatet slik ut.

Å slik fortsatte det i nesten 6 mil..

Heldigvis var det omtrent ikke trafikk så man kunne velge fritt hvilken side av veien man skulle kjøre på. Å det var bra siden raset til tider dekket store deler av veiene. Ett sted var veien helt borte. Om dett var pga. at været tidligere hadde ødelagt en bro eller om det var pga. at de bare skulle bygge en ny bro har jeg ikke helt forstått. Men via en grusvei og passeringer av ett par små broer kom jeg forbi hindringen.

Kun en gang møtte jeg en kolonne av biler å det var denne gjengen (jeg filmet de, men laster ikke opp videoen. Jeg sladder også ansiktene.) På plassen jeg møtte disse 11 bilene var det bare plass til å passere med en bil i bredden, så jeg måtte derfor stoppe å vente til de hadde passert. Hva de fraktet i disse svarte plastsekkene skal være usagt, men de kan jo ha vært å samlet stein?

Eller de kan ha begynt med resirkulering av tomflasker?

Uavhengig av hva det var passet de i alle fall godt på. Samtlige hadde maskin geværer og var sikkert godt trent til å bruke de også.

Jeg fant ut at det ikke var hverken tid eller sted til å stoppe de for å spørre hva de holdt på med 🙂

Når siste bilen var passert pustet jeg stille ut for at de ikke hadde sett at kameraet sto på (hvis de bryr seg), så jeg kjørte stille og rolig videre.

Jeg har ingen erfaring med hva disse folkene drev på med å det er skummelt å uttale seg om ting man ikke har greie på, men noe sier meg at dette var deler av ett narko kartell på tur.

Resten av turen ned til Batopilas gikk greit.

Jeg fant meg ett hotell hvor eieren pratet bra Engelsk. Når jeg skulle ut på en spasertur kom han med anbefalinger om hvor jeg skulle gå, hvor jeg burde spise og baren som lå 50m vekk fra hotellet. Han tok også hånd om klesvasken min, å sørget for at moren hadde dette klart til neste morgen for den nette sum av 20 pesos (10kr). Så dermed kunne jeg starte dagen etterpå med ren undikk og rene sokker. Man kan ikke sløse med klærne så t-skjorten får jeg gå med ett par dager til 🙂