Kathy og Lynn kom som avtalt å møtte meg mens jeg satt i en stol på en bensin stasjon å sov 🙂 De kjørte foran meg opp til Todos Santos hvor de leier en leilighet som de åpnet opp for meg også. Ganske fantastisk at de treffer en vilt fremmed Nordmann på en bar og inviterer han til å komme å overnatte.
En overnatting skulle bli til flere netter, å jeg håper å tror at det var til felles glede. Jeg koste meg skikkelig disse dagene og Kathy og Lynn kjørte meg rundt for å vise meg Todos Santos, tok meg med ut for å spise og drikke, pluss treffe folk i området.
For de som vil kan dere Google Todos Santos, for denne lille plassen er kjent for masse. Musikk festivaler, kunst gallerier og masse annet. En av de tingene som trekker folk er nok også det originale Hotel California fra Eagles sin sang.
Å siden vi er her på Hotel California i Todos Santos måtte vi jo også selvfølgelig innta litt drikke siden det er meget varmt her 🙂
Solnedgangen fikk vi med oss fra terrassen og flottere utsikt skal man lete lenge etter. Lynn og jeg forsøkte i tillegg å spille litt Blues Harp sammen. Meget koselig, men sikkert ikke så vakkert 🙂 Vi var begge enige om at vi trenger å øve litt mer hehe.
Det som egentlig skulle bli en overnatting endte med at jeg ble en dag til. De tok meg med til ett hotell hvor de pressenterte meg for en venn som blant annet arrangerte turer i Copper Canyon. Copper Canyon står på min liste over ting jeg vil se i Mexico så det var fint med noen ekstra tips.
Etterpå ble det en tur ut for å spise …………
………….. før vi reiste tilbake til leiligheten for å få med oss en solnedgang som denne kvelden ble litt ødelagt på grunn av skyer som kom inn fra havet.
Disse skyene skulle senere bli til ett skikkelig regnvær med påfølgende tordenvær. Rett før klokken 0400 på natten tordnet det så kraftig at lynene og smellene kom samtidig.
Todos Santos fikk mye ødelagt når den siste hurricane’en traff de så nå har de blant annet bestemt at all elektrisitet skal graves ned. Det vil si at asfalten er fjernet fra samtlige gater og en stor jobb pågår med å utføre arbeidet med å grave ned alle ledinger for så å gjøre veiene kjørbare igjen. Så å navigere med bil i disse gatene er en liten utfordring for øyeblikket 🙂
Men for Lynn som etter ett slag må bruke spaserstokk lar seg ikke stoppe av slike bagateller.
Å de lokale «Caballo» trives godt med å rusle rundt på grusveiene 🙂
Men alt godt tar dessverre en gang slutt. Hvis jeg noen gang skal komme meg hjem måtte jeg i ettermiddag komme meg på sykkelen å reise videre. Å si farvel til gode venner er aldri lett, men jeg er sikker på at Lynn og Kathy er blitt venner for livet, så vi vil nok holde kontakten videre. Tusen takk for at dere lot meg bli hos dere disse 3 dagene.
Turen til La Paz skulle ende med en vask av både sykkel og meg selv. En skikkelig regnbyge som varte i 12 km sørget for at jeg var våt inn til skinnet (siden jeg ikke brukte regntøy og de indre lagene i kjøreklærne er fjernet). Men i løpet av de siste 30 km inn til La Paz hvor solen var fremme igjen og temperaturen lå på ca 32C gjorde at jeg tørket relativt kjapt opp igjen.
Fremme i La Paz bestemte jeg meg for først å sjekke ut hvor fergeterminalen var.
Det viste seg at den lå 18 km på utsiden av sentrum så jeg kjørte ut for å orientere meg litt. Terminalen var stengt, men det satt noen security guard’s der som jeg snakket med å de kunne fortelle at terminalen åpnet opp klokken 0900 og at fergen til Topolobampo gikk ved 1430 tiden.
Hotellet her ute ved fergeterminalen skulle ha 900 pesos for en overnatting, så jeg sjekket ett par steder til før jeg til slutt kjørte tilbake til La Paz igjen hvor jeg fant hotellet jeg overnattet på sist uke. Det er ikke så fancy men mer enn godt nok for meg.
Å beliggenheten er helt grei.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 