Når vi satt å planla neste etappe på Google Map så vi at det fantes 2 alternative veier. Den lengste veien var Google Map sitt første valg, og det var også GPS’en sitt valg, så dermed valgte vi selvfølgelig den korteste ruten for å få litt spenning i hverdagen 🙂
De første milene var flott asfalt men så gikk det over til litt mer landlige veier.
Og noen bro passeringer. Trafikken var minimal og stort sett hadde vi veiene for oss selv.
Det kjekkeste med å kjøre på disse veiene er når man kommer inn til disse små landsbyene.
Det er ikke like lett bestandig å vite hvilken vei man skal velge når man kommer til ett kryss i landsbyene men det er jo en del av opplevelsen 🙂
Men disse fargerike gatene er ett flott syn. Folk er litt tilbakeholdne, men like vell smilende, hilser og vinker.
Enkelte steder langs veiene var det litt gjørmete så når man møtte biler på denne størrelsen var det best å stoppe.
I ett av disse gjørme/vann hullene var John uheldig å gikk på tryne. Heldigvis gikk det bra med både John og sykkelen.
Å ut fra intet dukket det opp x antall personer som var klar til å hjelpe.
Bortsett fra litt gjørme var ikke sykkelen mer skadet enn den allerede var fra tidligere 🙂
Det ble også en pause senere på dagen når vi kom til denne lastebilen som i en sving hadde mistet masse ved. Den hadde støttet opp veden med stålrør rundt hele planet, men hadde ett stålrør for lite å da hadde de like godt brukt ett bambus rør. Men tro det eller ikke, bambus rør er faktisk ikke like sterkt som stålrør. Fronten på lastebilen var så langt ute i grøften at vi klarte ikke å komme oss forbi så dermed var det bare å vente på at veien var ryddet såpass at vi kom oss forbi.
Nye landsbyer ble besøkt…………….
………….å nye strekninger ute i villmarka ble besøkt. Flere steder jobber lokalbefolkningen med veiene å «forlanger» betaling av forbipasserende. For sikkerhets skyld står de jo der med en machete på en 1/2 meter så trikset er å slakke litt av på gassen så der ser ut som om man skal stoppe for så å gi full gass 🙂
Vell fremme i sivilisasjonen igjen…………….
………. var det på tide å fylle bensin å få noe mat og drikke i kroppen.
Vi slo oss til ro rett på utsiden av Coban på en koselig og billig plass.
Sykklene burde vært vasket, men det var få muligheter til det her som vi var nå. Min så ikke så ille ut………….
…………. men John sin sykkel trenger ett bad 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 