07-Guatemala

Kjørte fra Belmopan med mål om å komme meg over grensen til Guatemala og så videre opp til Tikal. Turen til grensen gikk helt greit, å grensepasseringen gikk også greit. Det sto selvfølgelig noen guttunger der som skulle hjelpe deg gjennom (10-15 år gamle). Jeg sa jeg ikke trengte hjelp men det endte selvfølgelig med at en av guttungene like vell hang seg på.

Jeg hadde funnet følgede «oppskrift» på nettet tidligere å fulgte den. Dermed ble alt så mye enklere 🙂 Guttungen som fortsatt hang på trådde inn i snakket Spansk for meg når jeg kom til Guatemala siden hvor ett par av personene bak skranken nektet å snakke Engelsk.

Border name: Melchor de Mencos
Between cities: Benque Viejo Del Carmen, Belize and Melchor de Mencos, Guatemala
Cost to exit Belize: BZ37.50 ($18.75 USD)
Cost for visas: Q20 ($2.60 USD) per person (unofficially)
Cost for vehicle: Q18 ($2.34 USD) for fumigation, Q160 ($20.78 USD) for Vehicle Import Permit
Total time: 55 minutes
The steps:
1. Go to the Belize immigration building.
2. Pay the exit fee at the first counter.
3. Have your passport stamped at the second counter.
4. The driver takes the Belize vehicle permit to a third counter (the customs desk) on the
side. Where the permit is cancelled.
5. Passengers meet the driver on the other side of the customs checkpoint and proceed to
Guatemala.
6. First stop is the huge fumigation area. Your car is sprayed as you drive through. Pay the
man upon exit and get a fumigation receipt.
7. Walk to the open air customs and immigration building.
8. Stand in the “Entrada” line. Get passports stamped and pay Q20 per person fee. There
is no receipt for this fee, it isn’t official. And we probably could have argued our way
out of it.
9. Go to another man on the left side of the long counter. Present vehicle title, drivers
passport and copies of both documents. He will give you a printed form with your
vehicle information and the amount you have to pay.
10. Go to the cashier window on the other side of the big building. Present the vehicle
paperwork and pay the fee. The cashier will stamp the paperwork and return it to you.
11. Go back to the vehicle import counter and show the official your stamped receipt from
the cashier. He will issue you a permit sticker for your windshield and give you a paper
permit and the receipt. He will keep the copies of your title and the drivers ID.
12. Return to your car and affix the sticker, we were told on the top drivers side corner of
the windshield, then drive towards the bridge.
13. An officer will stop you and ask for your permit paperwork. He may take the paperwork to the side and consult with his gun toting colleagues. Then hopefully, he’ll return the paperwork and wave you through.

Etter å ha stoppet på en Texaco stasjon i Guatemala for å ta ut noen kontanter fortsatte turen mot Tikal. Veiene var stort sett bram å jeg var fremme ved Tikal nasjonalpark klokken 1430. Etter å ha snakket med folkene som jobbet der, ble vi enige om at jeg burde vente til klokka hadde passert 15 for da ville min billett være gyldig både for denne dagen og for neste dag.

Fremme i selve parken booket jeg inn på Jaguar inn å tilbrakte kvelden sammen med ett par fra Australia å noen apekatter rundt om i trærne. Det var litt torden utpå kvelden men ikke regn. Stort mer er det vell ikke å nevne om denne dagen.

John dukket opp som avtalt i Tikal Nasjonapark og samen leide vi en guide som viste oss rundt i området. Temple of the Grand Jaguar og Temple of the Masks er muligens de mest kjente, men området er stort å har mye å by på. Som vanlig får vi forklaringer om Maya kalendere, hvordan de levde i dette området etc., og som vanlig ble det en lite diskusjon om hvorfor alle disse samfunnene kolapset og hvorden de kunne klare å kutte disse steinene så firkantede / rektangulære uten skikkelig verktøy. Teorien med at Maya’ene handlet med folk fra Asia som hadde stål ville selvfølgelig ikke tur guiden høre om 🙂

Tikal har også blitt brukt til å spille inn en sene i Star Wars. Vi ble i parken til ved 4-5 tiden før vi kjørte videre.

Tikal Guatemala

Etter å ha sjekket ett par steder i Flores endte vi opp med å få ett rom til ca. 90 Norske kroner pr. person. Flores er tydeligvis en plass hvor mange backpackers reiser til. Vi var ute en tur på kvelden for å få oss litt mat og drikke og møtte folk fra alle verdens steder. Stemningen var bra, Margaritaen var god og noen timer etter av vi var kommet tilbake til rommet satte det igang med litt regn igjen.

Vi bestemte oss for å bli i Flores en ekstra dag, for å få gjort noen ting som sto å ToDo listen. Begge to trengte å skifte olje på syklene våre og begge trengte å få vasket litt klær. Så på vei opp til frokostplassen leverte vi klærne inn til vask. Etter en frokost, litt Internett surfing, pluss en siesta tok vi oss en tur på syklene for å finne ett sted å få kjøpt og skiftet olje. Egentlig skulle jeg hatt 15-50 olje men endte opp med 20-50. Oljefilter hadde jeg selv så nå er dette også skiftet. Hvis jeg passerer en BMW dealer ett eller annet sted gjennom syd eller mellom Amerika skifter jeg nok en gang til og kjøper ett ekstra filter.

Har også brukt litt tid på å sjekke ut hvilke muligheter det er for å komme seg fra Panama til Colombia. Så vidt jeg vet har den fergen som skulle gå sluttet før den egentlig begynte. Men det skal finnes en seilbåt og en Roro ferge. Roro fergen kostet 459USD

Roro ferry Panama – Colombia

og seilbåten Stahlratte skulle ha 1030USD.

Stahlratte

Den er bygget i 1903 i Nederland å er 38.5 meter så vidt jeg har funnet ut. Selve turen er på 5 dager å her er kort oppsumering av hvordan dagene er planlagt:

1st day: (loading motorcycles) as soon as you arrive to carti aeropuerto we will take your luggage on board and prepare bikes for loading. we load the bikes and drop you on one of the pitouresque guna islands where you spend the rest of the day and the first night in a guna hut (dinner included) for 30us

2nd day: we will take you on board for breakfast around 8am to 8:30 After breakfast we will take on board the rest of the passengers (the ones without motorcycles). Then we will do the immigration (stamping out passports and motorcycle papers) with the panamanian immigration officer in Carti or we have to move to «El Porvenir» island wich is a 45 minutes sail away from Carti. After the immigration we will head for «Cayos Coco Bandero» wich will take us about 3.5 to 4 hours. In «Coco Bandero Cays» you will have time for some snorkeling or relaxing untill the beach BBQ will start at about 4:30pm. After that there will be a big bonfire and…partytime.

3rd day: After another «Stahlratte»-breakfast you will be free to spend your time snorkeling at the fabolous reefs in the area, trying the ropeswing, relaxing on board the ship or on one of the most beautifull beaches of the caribbean sea. There will be lunch and dinner and after that….maybe another party?

4th day: We will lift anchor at about 5:30 am and sail out to the open sea and take course to Cartagena. We will try to catch some tuna or kingfish on the way….

5th day: We will arrive in Cartagena at about 11 am. You can start packing while we wait for immigration. At about 2 pm after lunch we will drop you off on shore a 5 minutes taxiride from Getsemani, the centre of town where all the hostels are located. The legalization of the motorcycles (customs) will be done the day after the arrival. Thats when we will unload the bikes, too. (If we arrive on a saturday we will have to wait for customs and unloading untill the next monday…and you will have to stay in a hostel for these days.

Så det handler altså om litt mer enn en ren frakt fra A til B å det ser ut til at de har en del artige aktiviteter også. F.eks. Knutboarding.

knutboarden

Så vidt jeg har funnet ut går det en båt 23 oktober. Det vil si at hvis jeg kjører 110-120 km pr. dag rekker jeg frem til Panama i tide. Har sendt en mail til Stahlratte i dag å venter spent på svar for å høre om båten faktisk går og om det er plass.

Ellers så har det ikke skjedd så masse. Tok dette elendige bildet med avkappede hoder, men viser like vell hvordan damene sitter bakpå en sykkel i disse traktene.

Flores Guatemala

For første gang siden Florida har jeg altså en plan. Oppholdet her i Guatemala blir derfor relativt kort siden jeg skal gjøre ett forsøk på å nå båten i Panama den 23, men Mellom Amerika vil fortsatt være her å kan besøkes igjen.

Ellers så er det veldig behagelig å være steder hvor man tar med seg 100kr ut på byen, å da har man til både middag, øl og drink enda man har vært på såpass fancy sted at de har råd til å leie vakter som står der med sine pumpehagler å visiterer gjestene som kommer inn.

Flores Guatemala

Dagen ble brukt til å komme seg litt lenger sydover. Vi hadde en plan om en dagsetappe men pga mørke skyer stoppet vi allerede i en liten landsby som heter San Luis. Man kan planlegge så mye man vil på en slik tur, å man kan forsøke så mye man vil med å følge planen, men det blir aldri som først planlagt like vell 🙂 Dvs. hvis man pusher grensen, kjører i mørket, kjører i regnvær etc. kan man nå side mål, men å utsette seg for den risikoen ser jeg ingen grunn til.

Vi fant omsider ett hotell hvor vi fikk hvert vårt rom til 66kr pr. person, å vi fikk oss en middag, med drikke til 33 kr. Folk er vennlige og hyggelige, veiene er bra, kjørekulturen er bra og vi føler oss trygge.

Dagens etappe var bare på 80-90 km så ikke så mye å skrive om. Men jeg filmet litt under veis og på Castillo de San Felipe hvor også noen spennende teorier ble utarbeidet.

Río Dulcei kjørte litt frem og tilbake i Río Dulce før vi fant ett sted å overnatte, å mitt i trafikk kaoset kom 2 Svensker bort å snakket med meg. De var på seiltur med sin båt og hadde vært på reise i litt over ett år. Nå var de på vei tilbake til Gøteborg.

Castillo de San Felipe – Río Dulce

Castillo de San Felipe – Río Dulce Guatemala

Her finner vi ut at når fortet ble ombygget på 1600 tallet la de inn 110 Volt.

Castillo de San Felipe – Río Dulce Guatemala

Videoen jeg postet tidligere inneholder litt mer info om Castillo de San Felipe – Río Dulce Guatemala.

Dagen i dag ble brukt til å surfe litt på nettet fra området rundt hotellet vi bor å ha litt kontakt med noen av de der hjemme (det var kjekt).

Río Dulce Guatemala

Vi bor rett ved vannet, men vi bor også rett under en bru så vi hører tungtrafikken når den kommer ned bruen med motorbremsen.

Río Dulce Guatemala

Her er hotellet vi bor. Det har 5 rom som er rene og fine og syklene står trygt innelåst bak en port om natten.

Río Dulce Guatemala

Vi spaserte halvveis over bruen før vi hoppet inn i en tuktuk som fraktet oss videre inn i hovedgaten. Man blir tørst av slik så en Amerikaner vi traff tok oss med til det lokale stedet hvor alle gringoene treffes.

Río Dulce Guatemala

Han hadde bodd her i Río Dulce i 10 år, men nå holdt han på å skulle selge huset (kontrakten skrives under i morgen) å da reiser nok 76 år gamle Don videre. Dette var en kar som hadde mange gode historier å fortelle etter å ha reist verden rundt i mange år.

Río Dulce Guatemala

John hadde kjøpt hummer tidligere på dagen så middagen var klar når vi kom til restauranten.

Río Dulce Guatemala

I dag tok vi oss en båttur fra Río Dulce til Livingston. Det er liten tvil om at slik disse menneskene lever er ett helt annet liv enn vi hjemme i Norge er vant med. Turismen påvirker selvfølgelig samfunnet langs veiene og i byene og også til en viss grad langs elven ned til Livingston siden båten gjør noen stopp slik at de lokale kan gjøre ett forsøk på å selge diverse ting. Men samtidig ser man også de som «tilsynelatende» ikke er alt for opptatt av turismen, fisker fra sine tre kanoer……………………

Boat trip from Rio Dulce to Livingston Guatemala

……….. vokser opp med naturen som lekeplass……………

Boat trip from Rio Dulce to Livingston Guatemala

……… å naturen i disse omgivelsene er helt klart vakker.

Boat trip from Rio Dulce to Livingston Guatemala

Det kan også se ut til at andre som har kommet hit har funnet roen og ønsker å gjemme seg bort 🙂

Boat trip from Rio Dulce to Livingston Guatemala

Vell fremme i Livingston ble det tid til 3-4 timer hvor vi spaserte rundt i denne lille landsbyen som bare kan nåes med båt.

Boat trip from Rio Dulce to Livingston Guatemala

Å litt mat og drikke på Buga Mama.

Boat trip from Rio Dulce to Livingston Guatemala

Vi kjørte også forbi Castillo de San Felipe hvor John og jeg var for ett par dager siden

Castillo de San Felipe – Río Dulce Guatemala

Kunne selvfølgelig forsøke å fortelle litt om Livingston men tror Lonelyplanet gjør en bedre jobb.

Quite unlike anywhere else in Guatemala, this largely Garífuna town is fascinating in itself, but also has the attraction of a couple of good beaches and its location at the end of the river journey from Río Dulce.
Unconnected (for the moment) by road from the rest of the country (the town is called ‘Buga’ – mouth – in Garífuna, for its position at the river mouth), boat transportation is logically quite good here, and you can get to Belize, the Cayes and Puerto Barrios with a minimum of fuss.
The Garífuna people of Caribbean Guatemala, Honduras, Nicaragua and southern Belize trace their roots to the Caribbean island of St Vincent, where shipwrecked African slaves mixed with the indigenous Carib in the 17th century. It took the British a long time, and a lot of fighting, to establish colonial control over St Vincent, and when they finally succeeded in 1796, they decided to deport its surviving Garífuna inhabitants. Most of the survivors wound up, after many had starved on Roatán island off Honduras, in the Honduran coastal town of Trujillo. From there, they have spread along the Caribbean coast. Their main concentration in Guatemala is in Lívingston but there are also a few thousand in Puerto Barrios and elsewhere. The Garífuna language is a unique melange of Caribbean and African languages with a bit of French. Other people in Lívingston include the indigenous Q’eqchi’ Maya (who have their own community a kilometer or so upriver from the main dock), ladinos (people of mixed indigenous and European heritage) and a smattering of international travelers.

Når vi satt å planla neste etappe på Google Map så vi at det fantes 2 alternative veier. Den lengste veien var Google Map sitt første valg, og det var også GPS’en sitt valg, så dermed valgte vi selvfølgelig den korteste ruten for å få litt spenning i hverdagen 🙂

De første milene var flott asfalt men så gikk det over til litt mer landlige veier.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Og noen bro passeringer. Trafikken var minimal og stort sett hadde vi veiene for oss selv.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Det kjekkeste med å kjøre på disse veiene er når man kommer inn til disse små landsbyene.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Det er ikke like lett bestandig å vite hvilken vei man skal velge når man kommer til ett kryss i landsbyene men det er jo en del av opplevelsen 🙂

Río Dulce – Coban, Guatemala

Men disse fargerike gatene er ett flott syn. Folk er litt tilbakeholdne, men like vell smilende, hilser og vinker.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Enkelte steder langs veiene var det litt gjørmete så når man møtte biler på denne størrelsen var det best å stoppe.

Río Dulce – Coban, Guatemala

I ett av disse gjørme/vann hullene var John uheldig å gikk på tryne. Heldigvis gikk det bra med både John og sykkelen.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Å ut fra intet dukket det opp x antall personer som var klar til å hjelpe.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Bortsett fra litt gjørme var ikke sykkelen mer skadet enn den allerede var fra tidligere 🙂

Río Dulce – Coban, Guatemala

Det ble også en pause senere på dagen når vi kom til denne lastebilen som i en sving hadde mistet masse ved. Den hadde støttet opp veden med stålrør rundt hele planet, men hadde ett stålrør for lite å da hadde de like godt brukt ett bambus rør. Men tro det eller ikke, bambus rør er faktisk ikke like sterkt som stålrør. Fronten på lastebilen var så langt ute i grøften at vi klarte ikke å komme oss forbi så dermed var det bare å vente på at veien var ryddet såpass at vi kom oss forbi.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Nye landsbyer ble besøkt…………….

Río Dulce – Coban, Guatemala

………….å nye strekninger ute i villmarka ble besøkt. Flere steder jobber lokalbefolkningen med veiene å «forlanger» betaling av forbipasserende. For sikkerhets skyld står de jo der med en machete på en 1/2 meter så trikset er å slakke litt av på gassen så der ser ut som om man skal stoppe for så å gi full gass 🙂

Río Dulce – Coban, Guatemala

Vell fremme i sivilisasjonen igjen…………….

Río Dulce – Coban, Guatemala

………. var det på tide å fylle bensin å få noe mat og drikke i kroppen.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Vi slo oss til ro rett på utsiden av Coban på en koselig og billig plass.

Río Dulce – Coban, Guatemala

Sykklene burde vært vasket, men det var få muligheter til det her som vi var nå. Min så ikke så ille ut………….

Río Dulce – Coban, Guatemala

…………. men John sin sykkel trenger ett bad 🙂

Río Dulce – Coban, Guatemala

Dagsetappen i dag ble ikke så lang men vi nådde målet Semuc Champey. Også i dag gikk turen gjennom små flotte landsbyer.