Etter en frokost tok vi oss en båttur til San Pedro. Å velge båt fra Panajachel til San Pedro var nok sikkert lurt for hadde vi kjørt sykkel hit hadde vi nok blitt her. San Pedro er ett paradis for mange backpackere. Her har man ikke problemer med å finne roen, finne en bar, eller finne andre backpackere fra hele verden.
Hvor lenge denne karen hadde sittet her i finstasen vet ikke jeg, men jeg så stadig vekk at lokalbefolkningen var borte å kysset hånden hans. Hmm burde sjekket hvorfor………..
Denne gaten var egentlig ganske bra, men generelt var mange av veiene her i San Pedro bratte og trange. Noen steder så trangt at selv en tuk tuk hadde problemer med å komme frem. Å hvis man var fotgjenger når en slik kom i disse trenge gatene var det bare å finne seg ett fornuftig sted å smyge seg inntil husveggen med tåneglene krummet inn under sandalene.
Å endelig fikk John tak i nye skolisser. Den ene skolissen røyk når vi var i Canada, så det var på tide 🙂
Så vidt jeg har lest meg frem til er Atitlánsjøen med de 3 vulkanene Atitlán, Tolimán og San Pedro den dypeste innsjøen i Mellom Amerika med sine 340 meter å siden det er en endorheisk innsjø har den ikke noen utløp.
Atitlán er vist fortsatt aktiv å det forklarer muligens hvorfor jeg synes jeg så hvit damp stige opp fra denne i dag. Jeg trodde jeg ble lurt av noen skyer, men etter å ha lest at den fortsatt er aktiv……… ja da tror jeg det er damp fra vulkanen 🙂
Kvelden ble brukt på en bar med wifi hvor vi planla de neste dagene. Google map er ett kjekt verktøy når man skal planlegge og senere lage en kjørerute på gps’en (som helt sikkert fortsatt er helt på tryne). Vi hadde tidligere vært enig om å droppe El Salvador og være raske gjennom Honduras. Men det var før. I kveld bestemte vi oss for å i alle fall kjøre ned til Santa Ana i El Salvado for så å kjøre nordover til Copán i Honduras. Dvs. at vi i alle fall får ett par dager i En Salvador og ca. 700 km i Honduras. Vi er selvfølgelig litt spente på Honduras siden alle advarer mot Honduras, men på den annen side så kan det jo være at akkurat dette landet vil åpenbare seg med masse flotte ting som vi eller ville gått glipp av.
Jeg har fått noen spørsmål via meldinger, mail etc. hvordan vi gjør det med forsikring. Når det gjelder USA og Canada kjøpte jeg dette i forkant på nettet. De første dagene i Mexico hadde jeg ikke forsikring men kjøpte det omsider også på nettet. Forsikring for Belize kjøpte jeg på ett kontor rett etter grenseovergangen, men her i Guatemala har jeg ingen forsikring. Få eller ingen har forsikring her så man må kjøre med innsiden av hode å handle deretter. Motorsyklister er uansett den svakeste. Når det gjelder type forsikring så er det stort sett 3. parts forsikring man snakker om. Så hvis sykkelen f.eks. skulle bli stjålet…………… ja da har man ett problem 🙂
En liten 5 mnd på veien video 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 