Noe av det vakre Utah har å by på

Dagen i dag har ikke bydd på så mange hendelser men derimot har det vært mye å se. Når man ser slike natur gjør det ingen ting at det bare er 2 år siden jeg var her sist.

Her er det ene hotellet Anja og jeg bodde på i 2013. Når man våkner her om morgningen  å ser solen skinne på fjellene blir man litt forelsket i dette landskapet.

Å så måtte jeg jo bare ta ett bilde av en agilitybane siden jeg passerte denne for å minne Nina på at man går agility andre steder også 🙂

Jeg har tatt masse video både i dag og andre dager så en vakker dag skal jeg sette meg ned å begynne å redigere-

Bortsett fra fantastisk natur gjennom Red Canyon, og Bryce Canyon mistet vi John på ett tidspunkt så han dukket ikke opp før langt på kveld. Men når han kom hadde han med seg en 12pk med Corona så det var mulighet til å kjøle seg ned litt. Temperaturen har stort sett vært over 30 grader i hele dag å jo lenger øst vi kom jo varmere ble det. 37,5 var vell det høyeste jeg la merke til.

I tillegg til mange stopp for å se på naturen og pauser for å drikke fikk vi oss også en ufrivillig pause i det 5-6 cowboy’er skulle drive en hel flokk på minst 100 kuer, kalver og og okser på veien. Vi klarte omsider å brøyte oss gjennom men med okser på mange hundre kilo som så litt morske ut var det best å være snill gutt.

Vi endte dagen i Hanksville som er en liten plass  med tilsammen 4 gater, På bensin stasjonen så vi ett skilt med følgende tekst: «Vi har ingen bygdetulling. Vi bytter på.» Vi lo litt at denne teksten, startet opp syklene å kjørte bort på motellet å her traff vi sikkert de som hadde bygdetulling jobben denne uken. Først banket vi på feil dør å hørte bare en stemme rope at vi skulle gå inn neste dør. I det vi går inn her kommer det en kar vi burde hatt bilde av men ……. Han ble stående å holde seg til disken, rapet 3-4 ganger før han omsider klarte å stotre frem at en annen kar snart skulle komme å hjelpe oss. Han som dukket opp måtte nok også holde seg i disken for å klare å stå i ro men siden han skulle betjene oss hadde han jo gyldig grunn til det. Humøret var det ikke noe å si noe på å han smilte så begge tennene vistes.

PC er ikke oppfunnet på denne plassen så for å sjekke om det var ledige rom måtte han begynne å bla i en ringperm. Her datt det ene papiret ut etter det andre som han sorterte rundt omkring på disken før han etter 4-5 minutter endelig kunne finne ett ark som det med kulepenn var skrevet tallene 1 til 15. Tallene tilsvarte rom nummerere og de som det bodde folk i var det satt en ring rundt. Ikke særlig avansert, men helt klart godt nok til denne plassen forutsatt at han hadde klart å finne arket før kunden var gått igjen. Men vi fikk i alle fall nummer 7 og var godt fornøyd.

Kveldens utfordring var å skifte linser. Nina har brukt å hjelpe meg å sette de inn, men etter flere timer med banning og svetting var de endelig på plass. Mnd. linser er kjempe bra, men man får aldri rutinen med å sette de inn.

PS: Foten ble bedre og bedre utover dagen. Nå er det i alle fall litt lettere å komme seg av og på sykkelen og noen ganger klarte jeg t.o.m. å gire uten å være nødt til å løfte hele foten.