Det har vært 8 flotte kjøredager i Finnskogen. Fantastisk vær, ikke mygg, nydelige veier og bra reisefølge. Formen var litt dårlig de siste dagene og Yngve endte opp med å kjøre 2/3 av turen hjem mens jeg satt å sov.

Selv om jeg har noen tusen km på grusveier kjenner man at man ikke takler underlaget så godt når det går for lang tid mellom hver gang man praktiserer. Men både Yngve og jeg merket en spesiell endring i løpet av uken og det var følgende: når underlaget ble «skummelt» reiste vi oss opp å sto. Dette kom helt automatisk. Alle vet at man skal stå å kjøre på vanskelig underlag, men å gjøre det er noe helt annet. Man har lett for å sette seg ned når det blir skikkelig skummelt selv om man vet at det er feil. Så med denne endringen av kjørestil har oppholdet i alle fall gitt noe, i tillegg til å se noen flotte naturperler.

Har hatt litt dataproblemer som resulterte i at jeg måtte tilbakestille pc’n noe som faktisk gikk smertefritt. I tillegg har jeg testet ut litt forskjellige video redigeringsprogrammer på de siste videoene som jeg har publisert. Tidligere brukte jeg Windows Movie Maker, så testet jeg GoPro Studio og på videoen som kommer på neste innlegg har jeg brukt VideoPad Video Editor. Uansett program og formater synes jeg videoen YouTube presenterer er i ett for dårlig dårlig format uavhengig om jeg lagrer fila i HD eller UHD. Om noen leser disse innleggene får dere ha meg unnskylt men jeg håper kvaliteten blir bedre etter hvert. Tar gjerne imot tips.

Siste kjøredag ble det en tur til Nord-Gudbrandsdalen. Freestyle kjøring bringer deg alltid på de beste veiene og stedene. Kjempe fornøy med høstferien på østsiden av fjellet selv om været var enda bedre på Vestlandet.

Høstferien fortsetter og etter noen dager i Jeppedalen gikk turen videre opp i Trysilområdet. Noen venner har ei hytte i Søre Osen og her ble vi fra Onsdag til Søndag. Her er en videosnutt fra en av dagene jeg var ute å kjørte. Jeg sitter å prater litt med meg selv så hvis noen vil høre hva jeg prater om får skru opp lyden 🙂

Da var det vår tur til en liten Norgesferie. Første etappe gikk over Valdressflya hvor de bl.a. samlet inn reinsdyr.

Neste dag ble det en liten tur på ca 20 mil i nærområdet rundt Vågåmo. Temperaturen lå på 2 grader på formiddagen med steg til 9-10 grader utover dagen. En fin dag på veien. Håper været holder seg til vi kommer tilbake hit om ett par uker.

I slutten av Juli ble det en TET tur. Pga situasjonen i landet i disse dager laget jeg min egen loop slik at vi skulle slippe å kjøre inn i Sverige. Det ble en fin 6 dagers tur på ca 1250 km pluss ca 300 km i Jotunheimen.

Ble litt mc kjøring i oktober også pluss en tur i går 1. november. Ikke så mye å si om turene bortsett fra at det var deilig å komme seg ut i skogene. Videoene får tale for seg.

Ble 2 turer opp i Romeriksåsen denne helgen. På lørdagen reiste jeg opp alene å oppdaget av mange flere av bommene som tidligere har vært stengt var nå åpne pga. dyreinnsamling. Så dermed åpnet det seg mange nye veier, været var topp og det ble en flott tur. Søndagen ble Jonny også med opp og kjørte de samme veiene en gang til.

Det er mange fine plasser å nyte her oppe og t.o.m. fiskeplass for handikappede har de laget til.

Romeriksåsen

Å har man ikke lyst til å fiske i vann, er det sikkert fisk i noen av disse små elvene som renner her også.

Romeriksåsen

Alle de ny veiene vi prøvde endte opp med en blindvei, men hva gjør vell det 🙂

BMW F800GS

Det begynte å blåse og vi fikk litt regn også, så da gjelder det å holde seg varm på ørene 🙂

Romeriksåsen

På med regntøyet, fyre opp stormkjøkkenet og vips så er det mat på gang.

Romeriksåsen

Siden vi «oppdaget» grusveiene rundt Gullverket sist helg måtte vi ta en ny tur opp denne helgen for å sjekke ut veiene nærmere. Å her er det flere flotte perler. Her sitter vi bare noen hundre meter i luftlinje vekk fra gruvene.

Gullverket

Å de har også gjort det enkelt for folk som vil tenne bål, grille eller t.o.m. overnatte.

Gullverket

En sti opp i skogen så spennende ut så jeg la kursen opp gjennom lia. Det var bratt og vått men jeg hadde ikke før parkert før Jonny også var på plass 🙂

BMW F800GS

Men nok var nok. Her fant vi ut at det var på tide å snu, og det kan jo noen ganger være en utfordring i seg selv når man skal balansere ett par hundre kilo på søkk vått underlag.

BMW F800GS

Turen fra Egersund til Stavanger gikk via RV44 i stede for E39. Tidsmessig tar det omtrent samme tide men for folk som ikke er så glad i Europaveier er RV44 ett godt alternativ for denne strekningen. Videre fra Stavanger til Bergen gikk det langs de vanlige veiene og fredag ettermiddag gik turen videre til Gol via Hardangervidda. Det medførte at jeg fikk min første tur over den «nye» Hardangerbroen som ble åpnet 17 august 2013.

Broen er ca. 1 380 meter lang (med et hovedspenn på 1 310 meter), og er blant verdens 10 lengste hengebroer og den lengste i Norge. Hovedspennet er 30 meter lengre enn Golden Gate Bridge i San Francisco i USA,[1] og også mer enn halvannen gang så langt som det nest lengste hovedspennet i Norge, på Askøybrua. Brotårnene har en høyde på 202,5 meter, mens seilingshøyden er anslått til 55 meter. Det er det lengste brospennet i verden med bare to kjørefelt.

På Gol satt Jonny godt plassert på benken på utsiden av hytta.

BMW F800GS på Gol

Vi skulle tilbringe de 2 neste dagene med å utforske grusveiene i Golsfjellet. Det var lavt skydekke så luften var kjølig, spesielt når man kom over 1000moh. Regntøyet ble satt på, men selv med lavt skydekke ble det 2 flotte dager.

BMW F800GS på Golsfjellet

Å utsikten var det ikke noe å si noe på.

Golsfjellet

Å er man ute i frisk luft må man selvfølgelig også få i seg noe varm mat 🙂

På tide med litt mat 🙂

Siden Jonny var med ble det selvfølgelig også filmet litt.

Totalt sett ser kartet ut slik etter denne 9 dagers turen.

SørNorge

Pga jobbing både lørdag og søndag formiddag var planen en stille og rolig søndagstur på asfalten. En del mil på asfalten ble det men til slutt kjøre vi inn på veien inn til Gullverket. Her hadde ingen av oss kjørt tidligere, og overraskelsen ble stor når vi fant ut at her fantes ett større utvalg av grusveier.

Jonny kjøre sin nyinnkjøpte BMW F800GS

BMW F800GS på Gullverket

Og jeg kjørte min BMW F800GS Trophy som har fått gult beskyttelsesglass foran lyktene fra MCSafe

BMW F800GS Trophy på Gullverket

Klokken var såpas mye denne dagen at vi ikke fikk sjekket samtlige veier her opp, så vi ble enig om at hit måtte vi snart ta turen igjen.

Onsdag kom endelig Marcus på besøk. Dette bildet hvor Nina, Zulu og Marcus var på tur var litt spesielt 🙂

Marcus og jeg har lenge snakket om å ta en camping tur på mc og fredag etter jobb pakket vi sykkelen og dro.

Jonny ble også med noen timer og fikk filmet litt at turen.

Vet ikke hvor mye det synes på filmen men ca 3min og 50 sek. ut i filmen kom vi til en strekning på mange kilometer med skikkelig tyky lag med rullegrus. Med asfalt dekk, bagasje og en passasjer man ikke ønsket skulle bli redd etter skadet gikk det rolig for seg. Men jo mer rolig man kjører og vanskeligere blir det å håndtere underlaget. Heldigvis gikk det bra, men dagen etterpå gikk vi i bakken nettopp på denne veien. Heldigvis var farten meget lav, så ikke noe dramatiskt skjedde.

Vi tok av ved Skjervatråkket og kjørte videre opp gjennom en flott natur men grusveier, sauser, kuer, små pærler som på bildet under hvor man bare må ta en pause og nyte roen.

Etter som jeg har vært her flere ganger tidligere hadde jeg sett meg ut ett sted på forhånd hvor jeg håpet Marcus ville like seg. Innen jeg hadde fått begynt å ta bagasjen av sykkelen var Marcus ute av mc dressen og fått på seg badebuksen 🙂

Teltet ble slått opp og vi ble enige om hvor det skulle plasseres.

Ser ut til at Marcus var fornøyd med resultatet 🙂

En viktig aktivitet når man er på camping er selvfølgelig fisking. Første kastet ga ikke noe fisk………..

….. men derimot fikk vi snart floke 🙂

Siden det ikke så ut til å bli fisk til kvelds begynte Marcus å lure på om det var på tide å åpne nød provianten. Lys lapskaus med ekstra pølser i pluss litt skive.

Dermed var det bare å vente til maten var ferdig kokt.

En annen viktig camping aktivitet er selvfølgelig bålbrenning 🙂 Marcus er en ung herremann med masse energi så det å leite etter noe som kunne brenne trengte vi ikke diskutere hvem som skulle gjøre. Denne oppgaven tok Marcus deg av samtidig som han la sjelen i at bålet skulle brenne godt og lenge.

Neste morgen snakket vi litt om å reise videre eller å bli her og konklusjonen var at vi skulle bli. Etter en liten handletur ned til Gran fant vi ut at det var tryggest å flytte teltet. Å etter at teltet var flyttet hang vi opp presenningen for å beskytte oss mot regnværet som vi fryktet snart skulle komme.

Å etter litt mat hvor Marcus hadde bestemt at vi skulle ha «Trønder sodd»……………

……… var Marcus i gang med de siste detaljene på den nye camp plassen. Dette lille grantreet som sto rett forran inngen vår kunne selvfølgelig ikke ha kvister som var i veien for oss når vi skulle ut og inn av teltet.

Presenningen var en bra investering for mens vi satt ved bålet denne kvelden begynte det å regne. Hvor lenge det holdt på utover natten vet vi ikke men til tider bråkte det kraftig i presenning taket og heldigvis hadde vi gjort en skikkelig jobb. Neste morgen var alt vi hadde like tørt, presenningen hang der den skulle være og Marcus kunne nyte morgen med å lese litt Donald 🙂

Da ble det en helg med litt mc kjøring selv om været generelt sett ikke har vært det beste i det siste. Men bortsett fra noen få regndråper lørdag ettermiddag klarte vi å unngå å bli våte.

Lørdagen var planen å stikke opp til Skjervatråkket men samtidig hadde jeg lyst til å trene på noen øvelser som jeg ikke har gjort med BMW’en tidligere. Å kunne gå av sykkelen under fart, eller stå ved siden av sykkelen i det man kjører i gang kan f.eks. være ting man helt klart kan få brukt for. For de virkelige aktive motorsyklistene er sikkert dette barnelærdom og det viste seg at det ikke var så vanskelig, men jeg er glad vi fikk øvd på det før jeg virkelig trengte å utføre det.

Søndagen gikk turen omsider opp Skjervatråkket og selv om vi har vært her 10-12 ganger før dukker det stadig vekk opp en ny vei eller ett nytt stoppested.

Skjervatråkket

Når man finner slike steder må man jo bare nyte stedet litt.

Skjervatråkket

Og selv om man har vært der tidligere er det bare å finne frem stolen og nyte freden ute i skogen.

Skjervatråkket

Jonny filmet litt også så hvis noen skulle bli fristet vet dere nogen lunde hvordan veiene ser ut i dette området.

Jonny og tok turen fra Mogreina til Maura og så gamle Hadelandsveien til Skjervetråkket

Jeg var her en tur sist helg også og fant plutselig noen veier vi ikke hadde kjørt tidligere. Ikke så mye å si om veiene bortsett at det er alt fra gruslagte veier til skogsveier som stopper opp midt ute i skogen.

Bildene får tale for seg.

Skjervetråkket

Skjervetråkket

Skjervetråkket

Skjervetråkket

Reiste fra Mogreina klokken 11, kjørte Åsleia, Minneåsen og ned til Hurdal. Her ble det stopp og bensinfylling.

Yamaha KTM og BMW

Veiene var av forskjellige kvalitet men stort sett var de greie. Litt vått …………………….

Totenåsen

Totenåsen

……… og enkelte steder ble det litt vell mye snø 🙂

Men etter å ha fått i seg noe varmt var vi klare for å utforske flere avstikkere.

Totenåsen

Jonny sto for fotografering og filming, og her er 2 små videsnutter.

Etter en flott tur til Sverige på nydelige grusveier på lørdagen måtte jeg ut på veien igjen på søndag også. Avtalte derfor meg Jonny en rundtur i Mangen og som alltid ender det opp med en fin rundtur.

Jonny venter på lade refgulatorur til sin Yamaha 750 Super Tenere og forsøker å parkere i en bakke når muligheten byr seg.

Yamaha 750 Super Tenere i Mangen skauen

Bompenger er ett stikkord når man ferdes på grus og her i Mangen må også mc’er betale. Viktig å lese reglene 🙂

Bompenger i Mange skauen

Med så mange mil på støvete veier er smøring av kjeden viktig.

Kjedesmøring av BMW F800GS Trophy

Man får kjøpt mye forskjellig på nettet og mc butikker men jeg bruker Biltema sin Girolje EP SAE-90 til smøring av kjede. Tipset fikk jeg av en venn som kjører Honda Varadero og som sier at specen på Honda anbefaler samme viskositet.

Oljen er mye billigere enn andre kjedesprayer, griser ikke til felgen, lett å rengjøre og eneste ulempen er at det kan renne litt olje ned på midtstøtta hvis man er litt raus.

Girolje EP SAE-90

Olje til motor forholder jeg meg alltid til specen til sykkelen eller bilen.

Jonny filmet litt også, og her er resultatet av det.

Lørdagen startet med fint vær og planen var å kjøre til Töcksfors (og Årjeng. Warrior’en får derfor stå i garasjen i dag, så får arbeidshesten gjøre dagens jobb. Veiene var tørre og fine, stort sett har man som alltid veiene for seg selv og det var bare å nyte dagen. Underlaget var alt fra hardpakket dekke, rullegrus, huller i veien på noen cm til større krater som fikk tenne til å skrangle til områder hvor man nettopp hadde forsøkt å reparere veien med forskjellige størrelser på steinene. Continental TCK 80 dekkene gjorde en god jobb i dag.

Continental TCK80

Ved riksgrensen til Sverige måtte man selvfølgelig ta en pause…………….

Riksgrense Norge – Sverige

…. og ei flaske Solo var selvfølgelig med. Hjelper bare mot tørsten men det er godt nok for meg 🙂

BMW F800GS Trophy

Etter en stopp i Töcksfors og Årjeng gikk turen hjemover igjen samme vei. Pauser er viktig og denne plassen er jo så fin at her kunne man ha overnattet 🙂

Pause i Sverige

Lagde dette kartet for ett par år siden og har ikke studert det i detalj nå, men mener dette er ganske riktig i forhold til dagen rute.

Søndagen var det tid til en 4-5 timers tur før turen gikk nordover igjen.

Selv om temperaturen lå på 16-17 grader og været hadde vært bra lenge  var ikke alle veiene helt snøfri enda. Litt lengre fremme dekken snøen hele veien, men jeg kom meg like vell gjennom og fikk kjørt noen km til før det dukket opp enda enn området med enda mer snø.

Mens andre steder var våren helt klart kommet og det var bare å finne seg en plass i solen og nyte været.

Jeg har ikke vært i disse traktene for å kjøre grus tidligere, men i en radius på 5-10 mil rundt Arendal finnes det mange nydelige grusveier og naturperler. Veistrekningene jeg fant var ikke mil eller mil som f.eks. i Finnskogen men alt fra noen km til ett par mil. Og hvis veien plutselig stoppet langt inne i skogen måtte man jo kjøre like langt tilbake igjen. Dermed ble det dobbel så langt 🙂

Lørdag ble det en tur til mc Warrior’en sammen med Terje hvor vi bl.a. tittet på en TDM som var til salgs. Denne skal hentes en av de nærmeste dagene. Resten av lørdagen gikk med på å kjøre masse fine småveier via Bjørkelangen – Magnor – Kongsvinger etc.  Søndagen ble det tur via Åslia – Minnesund – Minneåsen ……………………….

BMW F800GS Trophy

– Hurdal og så opp i Totenåsen.

Pause i Totenåsen

Jonny har litt bedre tålmodighet med å redigere videoene som blir tatt så her er en liten videosnutt fra turen som viser litt av kjøreforholdene. Generelt sett var veiene veldig bra, men det var partier som var våte og gjørmete og ett par steder med litt gammel is som lå igjen. Men kalenderen tatt i betraktning var det veldig bra.

Mandagen gikk med til å jobbe litt rundt huset, og så ble det ettermiddagstur med Nina på BMW’en. Litt grus og litt asfalt, hvor vi til slutt endte opp på Eidsvoll å besøkte en bekjent.

Fredag etter jobb med det en asfalt tur sammen med Terje og lørdag ble det en tur på egenhånd. Lørdagsturen ble på ca 12 mil og inneholdt bl.a. 3 mil gjennom skogene fra Årnes  ………………

………til Finstadbru. Og når man sitter å ser utover Glomma ved Sørumsand forstår man hvorfor man er så hekta på dette mc livet 🙂 Grusveiene var stort sett helt greie, temperaturen lå på 12-14 grader og livet er herlig.

Endelig er sesongen i gang. Selv om det snødde litt tidligere forsvant snøen like fort som den kom. I ettermiddag lå temperaturen på 7,5 varmegrader og jeg fant t.o.m. noen veier jeg ikke hadde testet tidligere.

BMW F800GS Trophy

Ble litt mc kjøring i oktober også pluss en tur i går 1. november.

Ikke så mye å si om turene bortsett fra at det var deilig å komme seg ut i skogene. Videoene får tale for seg.

Måtte bort å hente sykkelen først i garasjen siden jeg trodde høsten siste tur var tatt, men der tok jeg feil.

Været var nydelig bare slik en høstdag kan bli.

Og innen jeg kom meg hjem denne kvelden hadde sykkelen rundet 13000km 🙂

At veiene tidvis var litt våte gjorde at sykkelen måtte få seg en skikkelig spyling før den parkert denne kvelden.

Men den ble nok ikke mindre møkkete etter at jeg måtte legge både den og meg selv ned i en sving hvor underlaget var litt vell krevende.

Men gøy var det og ingen ting ble ødelagt.

Må nok gjøre noen endringer på GoPro kameraet for å få bedre kvalitet,

Da ble det en liten tur på 17-18mil i dag. Møtte Jonny ved Årnes ved 1130 tiden ………………

…….. og så gikk turen inn i Mangenskogen.

Selv om temperaturen bare lå på 1-2 grader ble det en topp tur. Veiene var  våte og ga innimellom litt utfordringer men mesteparten av tiden gikk det helt greit. De fleste høstfargene har bleknet og naturen ser ut til å bare vente på vinteren. Løvet ligger lagvis rundt om på bakkene så det gjelder å holde seg oppreist 🙂

Selv om kalenderen har nådd slutten av oktober er kjøre temperaturen fortsatt bra. I dag lå den på 10-11 grader. Så i dag ble det 18 mil i regnværet på grusveier i Årnes, Mangen og Aurskog området.

Underlaget var varierende. Enkelte strekninger var underlaget såpas vått at hjulene synker ned i selv om man forsøker å holde hastigheten oppe. Men selv om syklene blir skitne, underlaget krevende og det regner litt er kjøregleden stor 🙂

Selv om man noen ganger må søke ly for de verste bygene 🙂

Tok  litt video også men siden det regnet var det hele tiden en eller flere dråper på linsa. Men plasseringen av kameraet på sykkelen fungerte og kvaliteten var bra.

Ble en tur i Mangen skauen i dag ………….

Yamaha Super Tenere 750 og BMW F800GS Trophy

….med Jonny sin nyervervede Yamaha Super Tenere 750.

Flott tur i flott vær.

Yes, da ble det en tur i Romerikeåsen.

Romerikeåsen

Det er mange flotte stoppesteder her opp og det er bare å nyte utsikten.

Romerikeåsen

Mange av veiene her opp stoppe midt ute i skogen …………….

BMW F800GS Trophy i Romerikeåsen

…………… men selv nede ved hovedveien igjen er det en fin rasteplass.

Romerikeåsen

Da ble det en lite tur på rundt 20 mil i dag sammen med Jonny………

Honda 650 Transalp og BMW F800GS Trophy

……… på sin nyinnkjøpte Honda 650 Transalp fra 1989.

Honda 650 Transalp

Sykkel så meget bra ut for å være en 24 år gammel sykkel. Starter lett, går bra og med fin lyd.

Daler av dagen gikk på veier vi har kjørt tidligere, men det ble også tid til å utforske nye veier og steder.

Honda 650 Transalp og BMW F800GS Trophy

Etter å ha snakket med en bonde som var ute på harejakt kunne han fortelle at med disse syklene ville det gå fint å kjøre videre innover skogen. Det var bare å huske på å svinge skarpt til høyre etter den store bjørka (midt i skogen).

Jonny så ikke bjørka, svingte til venstre og der sto han fast.

Honda 650 Transalp

Og når Jonny var kommet løs og kjørt opp bakken var det min tur. Jeg fant bjørka, svingt til høyre……………

BMW F800GS Trophy

………… og så var det min tur til å stå fast 🙂

Men foruten slike utfordringer var det en flott dag, i nydelig vær, og flott natur.

Endelig ble et tid for en mc tur igjen. Denne gang var det en tilfeldig forum medlem fra http://www.mcsiden.no/

Vi møttes på Årnes og tok grusveiene ……………..

Triumph Tiger 1200 Explorer

…………… over til http://www.thonshopping.se/tocksfors

Dessverre ble det bråstopp ………………

Triumph Tiger 1200 Explorer

Eneste mulighet for å komme seg videre var på en …………..

Triumph Tiger 1200 Explorer

Det skulle vise seg at en ventil hadde knekt og både stempler, topp og muligens råde hadde fått masse juling.

Triumph Tiger 1200 Explorer

Ikke mye å si, men det ble i alle fall en flott dag i Totenåsen. Godt med en avslappende dag etter flere uker på veien i jobb oppdrag og neste arbeidsdag allerede skulle bli på søndagen.

BMW F800GS Trophy og Honda 750 Africa Twin

Tok feriedag fredag 30. august og Yngve, Jonny og jeg la turen nordover fra Mogreina. Først en fin runde over Totenåsen, ned til Lena, bakveier over til Gjøvik og så Lillehammervegen E4 nordover til Mjøsbrua.

Plutselig begynte Yngve sin Kawasaki KLE500 å fuske så dermed var det bare å finne frem verktøyet 🙂

Honda 750 Africa Twin, Kawasaki KLE500 og BMW F800GS Trophy

Etter totalt 3 demonteringer var det full fart i sykkelen igjen 🙂 Den eneste den ville fortelle var at den ikke aksepterte at bensinslangen ble klemt flat og at vakumslangen var skikkelig på plass.

Kawasaki KLE500

Resten av helgen oppførte den seg stort sett bra 🙂

Det ble mange fine avstikkere rundt Trettenområden denne helgen både på østsiden og vestsiden av dalen uten at jeg skal kan gjengi den eksakte kjøreruten.

Totalt ble det ca 750km i løpet av helgen En god del grusvei som transportetappe på fredagen, bare grusveier på lørdag og en god del grus som transportetappe hjem igjen.

BMW F800GS Trophy , Kawasaki KLE500 og Honda 750 Africa Twin

Det er mange flotte plasser i dette området. Man trenger ikke ett ruteoppsett i forkant, for her er det bare å kjøre på måfå så dukker den ene perlen etter den andre opp.

Honda 750 Africa Twin, BMW F800GS Trophy og Kawasaki KLE500

Litt regn på lørdag formiddag gjorde at det ble en litt sen avgang, men regnet ga seg når vi kom opp i høyden.

Selv om jeg har vært x antall ganger i Totenåsen tidligere er det alltid kjekt å kjøre her. Nina ble med på tur for andre dag på rad (og andre dag i år) så dermed kunne jeg vise henne de fine plassene jeg bruker å kjøre til.

Totenåsen

Selv Nina måtte innrømme at Totenåsen har mye å by på. Grusveier, vann, elg, hare, kuer og sauer er litt av dagens dyreobservasjoner.

Ut på tur, aldri sur 🙂

Har hatt en flott MC dag på grusveiene i nærheten av Tretten.

wp 001862

For folk som liker å kjøre på grusturer kan dette området anbefales. Selv holdt jeg mesteparten av tiden på Aksjøsetervegen.

wp 001879

Skal legge ut ett kart senere for de som måtte ha interesse. Aksjøsetervegen koster 10kr i bompenger for MC og det er det helt klart verdt. Kjørte 18 mil, hvor den første timen var litt våt, men når jeg kom meg opp i høyden ga regnet seg. Dagens høyeste punkt var 1008moh.

wp 001881

Da ble det en nydelig tur hjem fra Bergen i 20 grader og strålende solskinn. Tok av på Dale og kjørte gamle veien til Voss via Hamlagrø. Så ble det Aurland – Hol og møtte til slutt Jonny på Gol. På Aurlandsfjellet var temperaturen nede i 12-13 grader, men inne i noen av tunellene var det faktisk ikke mer enn 5gr. Fra Gol valgte vi bompengeveien (gratis for mc) «Liagardsvegen» som inneholder lengre strekk med flotte grusveier og som til slutt ender opp i Bagn. Videre gikk veien på FV219 Bagnslinna, 234 osv. På Dokka ble det FV 245, FV139 over til 50. Og til slutt grusveien fra Gran over til gamle Hadelandsveien. Helt klart en mc rute mellom Østlandet og Vestlandet som jeg skal kjøre igjen 🙂

Veiene er av varierende kvalitet og steder som dette var rimelig bratte, men helt klart vært ett besøk 🙂

Og etter en slik tur er det godt med en pust i bakken 🙂

Jonny hadde med seg kameraet så det ble litt film også. Takk Jonny for følget.

Da ble det en tur i dag også selv om værmeldingen ikke var verdens beste. Så mens noen tok styrkeprøven landevei 2013 og syklet en av de 5 distansene: Trondheim – Oslo 542 km- første målgang ca. 19.30, Dombås – Oslo 344 km – første målgang ca. 17.00, Lillehammer – Oslo 190 km – første målgang ca. 10.00, Gjøvik – Oslo 135 km – første målgang ca. 16.00 eller Eidsvoll – Oslo 59 km – første målgang ca. 13.30 tok Jonny og jeg en tur opp i Romeriksåsene.

Rett etter klokken 12 hadde regnet gitt seg og veiene hadde faktisk begynt å tørke opp. De som var ute å syklet kunne sikkert tenkt seg bedre vær men for oss som satt godt påkledd og hadde med regntøy gjorde det ingen ting at det yret litt. Ingen av oss hadde kjørt på grusveiene oppe i Romeriksåsene tidligere. Å «utforske» nye veier er alltid kjekt og like viktig er det selvfølgelig å sjekke ut rasteplassene 🙂

Etter en runde var vi tilbake til demningen igjen og nå var yret blitt så tett at det var like greit å finne frem regntøyet før fuktigheten begynte å trekke gjennom.

Etter en runde i Romeriksåsen kjørte vi ut på asfalten igjen og fant en annen inngang til åsene litt lenger vest. Bortsett fra folk som var ute å fisket i de forskjellige fiskevannene var det lite med folk. Fordelen er at man kan stort sett parkere hvor man vil 🙂

Da ble det en liten tur på underkant av 10mil i dag også.

Kjørte fra Mogreina ved 15 tiden, og målet var å finne noen grusveier vest for Maura.  Og det gjorde vi også, men plutselig var vi oppe på Gamle Hadelandsveien og da gikk turen videre vestover på asfalt. Jeg husket en avstikker fra Hadelandsveien som vi kjørte sist sommer som brakte oss høyt opp i en åsside og her gikk turen i dag også.

Mens vi var her oppe kom det noen sauebønder i bil ……………………

…………… som var på leting etter ett sauekadaver. De hadde fått tips av en turgåer som hadde sett dette og de ville vell finne dette kadaveret for å se om det hadde hatt en naturlig død eller om det var ett rovdyr som hadde tatt knekken på det. I følge de 2 sauebøndene var flere kadaver de siste årene funnet, og de var ikke i tvil om at det var ulv som sto bak dette.  I går også snakket vi med en sauebonde oppe i Totenåsen som var ute å sjekket dyrene sine, men i Totenåsen var vist ikke ulv noe problem. Kongeørn og gaupe kunne ta noen lam, men ulv og bjørn var altså ikke noe problem. Så selv om ulv streifer over store områder ser det altså ut til at Hurdal området ikke har hatt besøk av ulven.

Men det er trist å se at selv her langt ute i «ødemarka» forsøples det. Og det verste er nok at det ikke er vanlig forsøpling men spor etter ulovlige aktiviteter. Sporene kunne tyde på at de muligens hadde tent bål for å få isolasjonen av kobberet og eller kvitte seg med andre bevis.

Foruten dette var det bare å nyte naturen …………………………

………… og ta noen bropasseringer i dag også som var litt tryggere enn gårdagens hehe

Hadde avtalt en grustur med Jonny lørdag 15. juli, og vi reiste fra Mogreina ved 10 tiden i nydelig vær som viste seg å skulle holde hele dagen.  Vi hadde tidligere gjort ett par forsøk på å komme oss opp på grusveiene ved Hurdalsjøen men bommen oppe ved den gamle flystripa hadde vært stengt vær gang vi forsøkte. Denne gangen traff vi folk vi kunne spørre og de kunne fortelle at bommen alltid er låst og at man må ha nøkkel. Så dermed var det bare å snu og finne andre veier å utforske.

Neste stopp ble derfor på Minneåsveien. Her går det en grusvei som det koster 30kr å kjøre på. Flotte grusveier i stort sett bra stand, men vi klarte selvfølgelig å finne en veien som hadde fått en den juling i forbindelse med store nedbørmengder tidligere i år i kombinasjon med at det sikkert hadde kjørt noen store skogsmaskiner der.

Og når man møter en bom man ikke kommer forbi (på lovlig måte) er det bare å sette seg ned og ta en pause 🙂

Etter en runde i Minneåsen, ett besøk på hytta til en kollega fant vi noen nye veier i Totenåsen vi ikke hadde kjørt tidligere pluss noen som vi har kjørt x antall ganger før.

Her er kartet:

Og her er 2 bilder av Jonny etter en bropassering som ikke krevde at man måtte betale bompenger. Litt stram i maska på det første bildet…………..

…………. men man kan helt klart se fliret når det har gått opp for han at broen ikke knakk sammen 🙂

Jonny rullet video uten at jeg viste om det 🙂

Knall fin tur i flott vær ……………..

………på Jonny sin gebursdag

Noen ganger er det å reise i jobbsammenheng kjekkere enn andre ganger. F.eks. ett arbeidsmøte i Gjøvik som medfører en tur gjennom Totenåsen er helt klart bedre enn å ligge på de asfalterte veiene.

BMW F800GS Trophy i Totenåsen

Turen opp ble kjørt uten stopp, men når arbeidsdagen var over og jeg skulle hjem igjen ble det noen omveier.

Disse veiene er til å nytes. Flotte grusveier ……………………

BMW F800GS Trophy i Totenåsen

………… gjennom skogsområder hvor bl.a. sauene beiter langs veiene 🙂

BMW F800GS Trophy i Totenåsen

Og når været er slik som i dag er det bare å stoppe under veis og nyte utsikten.

BMW F800GS Trophy i Totenåsen

Men måtte til slutt komme meg hjem, bestille flybillett, og reise til Sotra for bl.a. treffe Annabelle 🙂

Annabelle og bestefar 🙂

Da ble det en jobbtur på mc  i dag. Skulle på ett møte i Gjøvik og benyttet muligheten til å ta BMW’en. Selv om den har Continental KTC80 montert fungerer de helt greit på asfalt også. Kjørte E6 opp til Minnesund og planla å kjøre vestsiden av Mjøsa opp til Gjøvik, men veien var stengt, så siden jeg allerede befant meg på Minnesund og ikke viste hvor veien var stengt kjørte jeg raskeste vei på østiden opp til Mjøsbrua.

Når møtet var over, og en arbeidsøkt etter dette var over var det på tide og rulle hjemover igjen. Hadde egentlig tenkt å kjøre over Totenåsen for å få med meg litt grusveier, men jeg endte faktisk opp med å kjøre asfalt hele veien. Rv85 og Rv 244 kan jeg ikke huske å ha kjørte før så dette var kjekt. Jeg havnet til slutt nede på E4 og tok så av på Lygna og kjørte Rv180 ned skrukkelia til Hurdal. Å så var det vestsiden av Hurdalsjøen hjem til Mogreina. En tur på 23 mil, med 38 sekunder regn og eller nydelig vær med temp på nesten 20grader.

Møtte Tom og Yngve på østsiden av Mjøsbrua ved 16 tiden på torsdagen. Veiene nedover mot Finnskogen var var stort sett spart for de overforsvømmelser. Men at elvene var strie er uten tvil noe bildet her viser som er tatt på Solørveien syd for Elverum.

Vannføring syd for Elverum

Etter å ha blitt vell installert på hytta, hvor Tom disket opp med middag tyvstartet Yngve og jeg på det flytende i kjøleskapet.

Fredagen var det opp ved 8 tiden og ved 9-10 var vi på veien. Først ble det noen flotte grusveier innover i Sverige. Alle koste seg i rolig tempo, og når jeg fant en «flott» liten skogsvei og svingte inn der fulgt de andre etter. Veien ble fort dårlig og vi bestemte oss for å snu. Skulle «bare» kjøre inn noen meter til og snu der. Tabbe. Yngve var uheldig når han kjørte gjennom en dyp vanndam, traff en stein og gikk overende.

Bremsepedalen på Yngve sin Honda Varadero 1000ccm  fikk plutselig en merkelig vinkel som senere ble bøyd til igjen 🙂

Honda Varadero 1000ccm bremsepedal

Vindskjermen fikk deg en liten sprekk, veltebøylene ble skakk og litt merker på diverse deksler. Men etter hardt arbeid med veltebøylen slik at denne ikke lå å gnisset steder den ikke skulle og speil etc var tiltrukket igjen var sykkelen klar for nye utfordringer.

Honda Varadero 1000ccm

Bare ett sted møtte vi på bomvei. Her stoppet vi selvfølgelig for å fylle ut nødvendig informasjon og betale.

Bomvei i Finnskogen

Alle var enige om at dette var en vell anvendt tikroning 🙂

Ut på tur, aldri sur 🙂

Også Tom sin sykkel bar preg av å ha blitt brukt de siste dagene. De hadde jo kjørt over fjellet fra Bergen og hadde faktisk snøbyger med 6-7cm snø på vegen og etter den første dagen på grusveiene i Finnskogen kunne man se oljesvetting på motoren. Eksakt hvor oljen kom fra var ikke så lett å se, men Tom kjenner sykkelen sin godt og fikk med en gang mistanke om en lekasje i toppdekselet på sin Aprilia Pegaso 650ccm.

Oljesvetting på Aprilia Pegaso 650ccm

Etter fredagens velt og oljelekasje ble det søndagtempo på lørdagens tur. Også denne dagen gikk turen innover på de Svenske grusveiene.

Her kommer Tom i fint driv…………

Tom på sin Aprilia Pegaso 650ccm. Gamle cross kunnskapene var ikke glemt 🙂

…… og etter at støvet har lagt seg kommer Yngve.

Yngve i fint driv på sin Honda Varadero 1000ccm

selv om GPS’en viser grusveier, skiller den ikke mellom grusveier og skogsveier så i dette tilfellet kom vi til ett område hvor spor etter skogsmaskiner på fortsatt litt fuktig veidekke der fremme gjorde at vi tok ett stopp for å sondere veiene litt. Jeg kjørte ett stykke innover på veien og så at etter en stund ble veiene bedre igjen. Dermed var det bare å fortsette.

Flotte Svenske grus og skogsveier

Pauser er like viktig som selve kjøringen. Her står vist Tom å klør seg i hue over oljelekksjen 🙂

Pause i de Svenske skoger

Og Yngve fant seg en liten krakk å hvile kroppen på…………………

Skogens konge 🙂

…………… før turen fortsatte på veier som førte mor Flisa.

På vei til Flisa

Lørdag kveld bestemte Tom seg for at han skulle legge turen hjem til Sotra igjen på søndag. Når kundene trenger hjelp stiller Tom opp selv om det går utover egen fritid. Så etter å ha kjørt med litt mindre lufttrykk på grusveiene fylte han på luft igjen for hjemturen. Først når han hadde gjort dette med fotpumen sa Yngve og jeg at vi også kom til å kjøre retning Mogreina søndag morgen. Vi ble derfor enig om å kjøre sammen på grusveier til Kongsvinger, og dermed kunne Tom slippe luft ut igjen 🙂

Tom fyller luft på sin Aprilia Pegaso 650ccm

Atter en gang meldte Tom seg til kjøkkentjeneste og med varm mat er kald drikke viktig. Tequila og margarita mix var vist ikke helt stort i følge reisefølget mitt, men flaska ble like vell tom så noen må synes at det var litt godt like vell.

Suppe og tequila 🙂

Etter at Tom reiste videre til Sotra fra Kongsvinger kjørte Yngve og jeg videre på grusveier som til slutt endte opp i Årnes området. Været var enda bedre enn lørdagen, og det ble tatt flere pauser under veis.

2 gode venner

Vi kom frem til Mogreina ved 14 tiden, tok noen minutters pause, losset sykelen til Yngve for bagasje og kjørte en tur i Totenåsen. I følge Yngve var denne turen faktisk enda bedre enn Finnskogen, så selv om Finnskogen var kjekt viser det at de veiene som ligger rett utenfor stuedøra gjerne er vell så gode.

Yngve var godt fornøyd med veiene i Totenåsen

Etter x antall mil i Totenåsen, gikk turen tilbake til Mogreina via Minneåsen og Åslia. Vell hjemme på Mogreina disket Nina opp med grilling, kald øl og vin. Hva mer kan man forlange?

Takk Yngve og Tom for en flott helg som jeg håper vi kan gjennta.

Takk for en flott helg Yngve og Tom

19 Mai viste seg å skulle bli enda bedre vær enn de andre dagene, så valget ble lett. Være hjemme eller reise på mc tur på grusveiene i Finnskogen 🙂  Yes, det ble Finnskogen. Kjørte til Årnes, tok Svarverudvegen/Fv479, Rakeievegen/Fv479, Finholtvegen/Fv290 …………………….

………….. og endte til slutt opp på Disenå. Kjørte videre på bakveiene til Kongsvinger og satt og slappet av på Statoil’en når det dukket opp en sms fra Jonny. Han hadde også bestemt seg for og bli med, så da ble vi enige om at han fikk ta asfalten opp til Svullrya mens jeg kjørte litt grus så lenge.

Tok derfor Masterudveien og Finnskogvegen til jeg kom til Dragmonmoen Camping. Der kjører man videre på Sikåvegen, Varaldvegen, Holmtjernsvegen, Østre Varaldskogveg før man er ute på noen få kilometer med asfalt på  Torsbyvegen. Rett før grensa svinger man venstre til Rotnemovegen som kommer ut ca 1km før Sullrya.

På Svullrya var det full aktivitet med marknad, trekkspill og noen mc folk som trengte bensin.

Når man har kommet til Svullrya (eller tanken) som stedet vissnok heter på lokalspråket finnes det uante muligheter.  Etter å ha ventet i 10-15 minutter dukket Jonny opp også. Vi valgte noen grusveier rett etter Finnskogen Kro og Motel hvor vi videre endte opp på x antall skogsveier hvor det tydelig vis ikke ferdes folk så ofte. Her lå det ei bjørk over veien som Jonny tenkte han skulle sprette over 🙂

Etter å ha løftet bort sykkelen til Jonny, for så å løfte vekk bjørka gikk veien videre på kjempefine skogsveier, med visse utfordringer under veis, så en hvilepause måtte til før hjemturen gikk samme veien.

Dagen i dag var helt utrolig fin. For det første var temperaturen på over 20 grader, veiene vi kjørte på var stort sett i bra stand og når man i tillegg finner veier man ikke har kjørt på tidligere blir dagen bare enda bedre.

Jonny skulle dukke opp ved 12 tiden så mens jeg ventet i garasjen fikk jeg montert baklyset på Warrior’en.

Yamaha RoadStar Warrior custom rear fender

Etter at vi hadde gjort ett forsøk på grusveiene langs østsiden av Hurdalsjøen endte vi opp ved Hurdal skisenter for å ta den samme veien som jeg kjørte i går. Ett av stoppene ble også i dag ved Hommersjøen.

BMW F800GS Trophy and Honda Africa Twin 750 ved Hommersjøen i Totenåsen

Etter hvert fant vi også noen veier vi ikke hadde kjørt tidligere. Dette er nok veier som som først og fremst brukes til å samle inn dyr som har vært på beite og derfor fører skjelden disse veiene til ett annet sted enn en snuplass.

Totenåsen

Men når endeplassene er så idylliske som det her gjør det ikke noe at veien ikke går lenger.

BMW F800GS Trophy and Honda Africa Twin 750 i Totenåsen

Mens vi sto her hørte vi tordenværet rulle andre steder enn der vi var, men vi var heldige og kjørte tørrskodd hele dagen.

BMW F800GS Trophy and Honda Africa Twin 750 i Totenåsen

Da ble det en søndagstur på grus i dag i søndagstempo. Kjørte fra Mogreina ved 12 tiden, og hadde planer om å utforste noen skogsveier ved Hurdalsjøen, men etter å ha betalt bomveiselskapet 45kr, ble det bare noen kilometer før snøen lå på veien. Så vi snudde oppe ved flystripa ved Lomtjennet i Hurdalskogen og fant ut at vi heller fikk ta en tur opp i Totenåsen.

Første stopp ble Brannsætra (tror jeg det heter)………………..

…………. så gikk veien videre over Totenåsen, innom Kongeveien, endte nede på Skreia, og kjørte asfal derfra til Lena. Fra Lena gikk tiren på Fv73 opp i Totenåsen igjen. Denne gangen valgte vi å ta til venstre etter bom’en og kjøre opp langs Vetle og Store Øyungen, Hersjøen, Steinsjøen og så videre til vi til slutt endte opp ved Hurdalsjøen skisenter.

Tempoet var lavt og vekt på det ble tid til flere pauser under veis (inkl årets første softis 🙂  )

Med kjede følger kjedesmøring, så med jevne mellomrom må Biltema sin Girolje EP SAE-90 for oljesmurte undervannsgir i utenbordsmotorer frem. Synes kjedespray er pyton siden denne får grusen til å feste seg på kjeden, men med denne oljen er det lett å påføre, ikke grisete og den ser ut til å være tykkere enn f.eks Statoil sin olje. I tillegg koster den bare 35kr pr tube. Det er vell 1/4 av hva de koster på bensinstasjonene og siden den bare skal smøre kjeden er vell ikke diskusjonen om Biltema sin oljekvalitet ett tema heller 🙂

Jonny ble litt svett når vi nærmet seg Hurdal når sykkelen ikke oppførte seg normalt. Men litt motorolje og justering av sjok  som tydeligvis ga for mye bensin, så var Africa Twin’en igang igjen 🙂

En kjempefin søndagstur i flotte omgivelser i rolig tempo med godt reisefølge, men litt bekymret når jeg ser dette bildet. Lurer på om de siste dagers grusturer er ett bevis på at det går på helsa løs. Virker som det gjør noe med benstilling og holdning 🙂

Starter fra Mogreina ca 1030 og møtte de andre på Årnes klokken 11.

Målet var å kjøre til Töcksfors på mest mulig Norske og Svenske grusveier. Vi har gjort det samme noen ganger tidligere, men man oppdager jo stadig vekk noen nye veier, så det blir skjelden kjedelig.

Veiene i dag var med variert underlag. Deler av veien var greie grusveier med hardpakket underlag, men det var også lengre strekninger med hardpakket underlag som hadde ett tykt lag med småstein oppå. Så hvis man holder 80-90km/t oppå dette underlaget ligger man egentlig bare å flyter på steinene bortover veiene. Da gjelder det å holde avstand til sykelen foran for småstein kommer fra bakdekket på sykelen foran i rimelig stor fart 🙂 Det ene lykteglasset til Jonny fikk seg ett smell som ender med at det må skiftes med det første.

Men stemningen var god, været var flott med rundt 10gr hele dagen, solen var fremme og alle var enige om at det var en fin 1. mai feiring 🙂

Også denne gangen ble det kjørt noen nye veier på vei hjem som ikke er med på dette kartet men det blir det muligens en annen gang. 

Da ble det en tur i Finnskogen i dag også. Reiste hjemme fra ca 0930 og møtte Jonny på Årnes kl10. Så gikk turen retning Kongsvinger via Rakeievegen Fv479, Pålerudvegen, Finholtvegen Fv 290, før man til slutt kommer ut på Disenåvegen Rv 175. En pause under veis på må man også ta seg tid til.

Etter en bensinfylling Kongsvinger gikk turen i retning Finnskogen men valgte en annen rute denne gangen enn vi gjorde sist helg, Vi valgte i stede E16 Masterudvegen og så videre på E16 Finnskogvegen før vi svingte inn på Sikåvegen. Sikåvegen, Varaldsvegen og Østre Varaldskogveg var tidvis våte i den forstand av hjulene seg ned i veidekket. For en fersking som meg kan det bli litt vell spennende 🙂

Men med flott natur, og fin temperatur ……………………………

Ved Varalden hvor de reklamerte med fiskevann som inneholder abbor, gjedde, mort, laue, lake, stinte, ørret og ål.

……………. får det ikke hjelpe at sykkelen blir litt møkkete 🙂

2012 BMW F800GS

Totalt set ble det 33mil med asfalt, tørre grusveier, våte grusveier og ved ett par anledninger gjørme som ga utfordringer.

Endelig er sesongen i gang. Årets første heldags grus-tur er gjennomført. Reise hjemmefra ved 10 tiden, og møtte Jonny på Årnes klokken 11.

2012 BMW F800GS Trophy and Honda 750 Africa Twin

Kjørte bakveiene (asfalt) til Kongsvinger og så videre opp til Finnskogen. Første stopp ble ved Finnskogen Kro og Hotell på Svullrya http://www.finnskogen.no/ . Årsaken til at dette ble første stopp er rett og slett at planen er å tilbringe siste helgen i Mai på en av hyttene her og da er det jo greit å ha sett hvordan området er. Og første inntrykket var meget bra.

Finnskogen kro og motell Svullrya

Dagen ble tilbrakt på flotte Norske og Svenske grusveier og skogsveier.

2012 BMW F800GS Trophy and Honda 750 Africa Twin on dirt roads

I tillegg til stor glede av kjøreopplevelsen er selvfølgelig pausene viktig 🙂

2012 BMW F800GS Trophy and Honda 750 Africa Twin

Det eneste negative med å ha kost seg en hel dag hvor man var gjennom alt fra asfalt, tørr grus og gjørme er at man får en liten vaskejobb når man kommer hjem. Men en ting er sikkert, og det er at dette blir ikke årets siste grustur.

2012 BMW F800GS Trophy

Da ble det en liten tur i dag sammen med Jonny og 4 andre. Kom meg tidlig på jobb i dag og derfor også tidlig hjem igjen. Så klokken 1615 satt jeg på sykkelen og møtte Jonny nede ved Sørum. Klokken 1700 var vi fremme på Bjørkelangen og møtte de 4 andre. Kjentmannen fra Bjørkelangen brakte oss inn på x antall grusveier før vi havnet inne på RV21 og kjørte rettning Tøckfors. Ett lite stykke før Tøckfors stoppet vi opp ved ett vann og hadde en pause i nydelige omgivelser ved en badeplass.

En badeplass i nærheten av Tøckfors

Temperaturen er lav og ett par steder har det lagt seg frost på veien. Så lenge vi kjører på grusveiene føler alle seg trygge, men våt, glatt asfalt er det ingen av oss som liker. Så guide’s vi inn på en grusvei som hverken Jonne eller jeg hadde kjørt tidligere langs østsiden av vannet vi hadde stoppe ved. Veien fører nordover mot Skillingsfors. Det begynner også å mørkne litt så det gjelder og komme seg til Sukkerveien før det blir for mørkt. Rett før vi nådde grensen til Norge igjen sto det 2stk fra det Svenske Tullverket å viftet med skiltene og alle 6 sykklene måtte svinge ut av veien. Men de forsto fort at vi var 6 ærlige sjeler som ikke var ute på smuglertur. Smuglerkongen Erik Fallo er jo allerede tatt 🙂

1 stk KTM 990, 1 stk KTM 950, 1stk BMW F800GS og 1stk Ducati

Klokken 21 var jeg hjemme igjen. Temperaturen var minus 1 grad når jeg parkerte i garasjen, Selv med såpas lav temperatur gikk det greit og kjøre. Godt tøy og varme i holkene hjelper godt på slike dager.

Det var frost på bakken når Jonny dukket opp her ved 10 tiden i dag, men siden planen var å kjøre på grusveier mesteparten av dagen tok vi av fra Mogreina å kjørte transportetappe på E6 til Minnesund. Rett nord for Minnesund tok vi av mot Strandlykkja og ​Trautskogen.

Som bildet viser begynner skylaget å sprekke opp og i tillegg bør Jonny stille klokka på kameraet sitt 🙂

Rett i nærheten av avkjøresel til Strandlykkja

Vi tok FV228 over til 24 i Nord Odal …………………………..

FV228 fra Strandlykkja til Nord Odal

…………… hvor planen var og følge en rute jeg hadde lagt opp til, men uten GPS blir en planlagt navigering litt værre 🙂

RV 24 rettning Hamar

Asfalt var ikke det som var dagens plan, så vi bestemte oss for å snu for og sjekke ut alle veiene som vi hadde sett på FV228 mellom Strandlykkja og Nord Odal. Men først sjekket vi ut Johansrudvegen.

Så begynte vi på FV229 igjen og alle veier skulle kjøres til de ikke gikk lenger 🙂

Norwegian gravel and dirt roads

En solstråle treffer Jonny sin Honda 750 Africa Twin fra 1992 så den skinner som en diamant 🙂

Jonny’s 1992 Honda 750 Africa Twin

Mange veier ble kjørt og underlaget er varierende. For en fersking på gruskjøring er en slik dag veldig lærerik. I disse skogene er det mil på mil …………………………..

Miles after miles of Norwegian gravel roads

…………………………………med grusveier og noen av veiene er tydeligvis under bearbeidelse. Her er det veldig løs sand med tidviss mange store steiner.

Norwegian gravel roads

Været ble også meget bra og solen varmer godt når man har en pause langs veien ute i naturen.

Well deserved break in nature after many miles on the Norwegian gravel roads

Etter 6-7 timer i disse omgivelsene ………………….

Miles after miles of Norwegian gravel roads

…………………… begynte Jonny å lengte hjem til sin kjære …………………

Forget the Norwegian nature. Jonny wants to go home to his wife 🙂

………….. så da er det bare og kaste ett siste blikk på naturen …………………..

Forget the Norwegian nature. Jonny wants to go home to his wife 🙂

……………………….hive seg på BMW’en …………………

BMW F650GS Dakar 2001 on Norwegian gravel roads

……….. og ta strake veien mot Strandlykkja……………….

Norwegian gravel roads

Tilbake til Strandlykkja gikk turen ned til Minnesund, over Åsleia og ned til Råholt hvor vi skilte lag slik at Jonny kunne gi full gass for og komme seg hjem til sine kjære.

Da ble det en liten grustur i dag også. Jonny dukket opp her på Mogreina kl 1640 og noen minutter senere dro vi i retning Hurdal og Totenåsen. Det ble en rolig tur i ett rolig tempo. I stede for å følge de vanlige veiene valgte vi og ta forskjellige avstikkere. Det går en del veier ut i skogene hvor man samler inn dyrene som går i utmarka. Her er en av innhegningene.

Innhegning i Totenåsen

Veiene er som man ser av forskjellig kvalitet og underlag.

Vei underlaget varierer 🙂

En av avstikkerene vi tok var muligens ment som tursti, men det var helt klart mulig og kjøre her også. Så det gikk litt over stokk og stein før vi til slutt endte opp her. Veien videre var ikke mulig å kjøre, så det ble helomvending og det var på tiden og kjøre ned til Hurdal igjen før det ble for mørkt.

I enden av en sti på en av de høyeste stedene på Totenåsen

Da ble det faktisk en liten grustur i dag også. Jonny kom ca 1630 og noen minutter etterpå var vi klar. Jeg kom sent hjem i går kveld og hadde ikke fått vasket sykkelen før den ble tatt ut på veien igjen i dag.

Wash me

Men den fikk i alle fall kjedeolje og dermed bar det i rettning Maura og så videre på FV528. Etter en 10 minutters tid på denne veien går det en bomvei ned til venstre som jeg så vidt har besøkt tidligere. Denne gangen skulle den granskes skikkelig. Først kjørte vi veien til endes. Dvs så langt veien gikk, og så en tunell under RV35 for så å kjøre videre på andre siden av RV35.

2 babes miss Honda Africa Twin 750 and BMW F650GS Dakar on gravel roads

Etter og ha kjørt til veien stoppet fant vi en vei som forsvant opp fjellsiden. Så da var det bare og sjekke ut hvor denne veien førte. Oppover gikk det ………..

Utsikt ned til RV35

……….. og det som hadde begynt som en grusvei ble etter hvert til en gressvei 🙂

Honda Africa Twin 750 har rotet seg vekk fra grusveien til gressveir 🙂

Etter at enden på veien var nådd bar det nedover igjen.

Awesome gravel roads

Etter dette ble samtlige stikkveier undersøkt. Noen av veiene var skikkelige skogsveier som endte opp i ingen ting langt inne i skogen …………….

Honda Africa Twin 750 and BMW F650GS Daker in the middle of the forest

…………….. mens andre veier endte opp ved koselige fiskevann.

In the middle of the forest at one fishing waters

Mørket begynte og sige på og det var på tide og komme seg ut på hovedveien igjen. Tilbake på Maura ble sykkelen vasket og kjeden oljet.

Konklusjon : atter en fin høstdag på grusveiene her i nabolaget. Takk til Jonny som stiller som turkamerat på disse turene.

Da ble det en grustur med Jonny og Anders i dag. Reiste hjemmefra kl 10 og møtte de andre på Årnes ca klokken1030.

Møtte Anders og Jonny på Årnes

Så ble det grusveier via Mangenskogen, ut på RV21 i noen kilometer til avkjørselen til Skillingmark og sukkerveien.

Jonny og Anders i dype diskujoner

Veiene var litt varierende. Dvs våte, og sanden varierte fra hardpakket våt til meget løs og våt. For en fersking som meg ble det altså en spennende tur på underlag som jeg ikke har kjørt BMW’en på tidligere.  Da er det godt og ha noen erfarne folk å snakke med for og få tips.

Anders gjør ett tappert forsøk på å fortelle meg hemligheten med å takle det våte underlaget.

Og med ett slikt underlag er det ikke til og unngå at både sykkel og Sjåfør blir litt skittne 🙂

Smile

Etter at Anders dro hjem ble det også tid til å utforske noen veier vi tidligere ikke hadde forsøkt. Hender ofte at de bare stopper opp mitt ute i skogen, men da er det bare og snu og kjøre tilbake.

Dead end

Pausene er jo like viktig som selve turen, og det er mange perler hvor man kan stoppe.

Pause

Jonny og jeg ble utfordret tidligere i år om å komme oss opp på denne lille haugen med syklene. Og en utfording må man jo ta i mot som en man. Så nå er det i alle fall bevist at vi kom oss opp for egen maskin 🙂 Ser ikke så ille ut på bildet, men for oss som ikke har gjort slikt før var det faktisk litt spennende 🙂

King of the Hill

Siden vi begge to kom oss opp (og ned igjen) får jeg hive med ett bilde av meg også 🙂

King of the Hill

Etter at vi kom til Årnes igjen så jeg plutselig at dekselet bak sadlen var borte. Jeg var rimelig sikker på at dette måtte ha forsvunnet på den siste kjøre etappen og valgte derfor og snu for å lete etter det. Klokken var blitt 20 og mørket kom, og det samme gjorde elgen. Inne på disse grusveiene ble det derfor ett kappløp mellom meg og en elg. Men elgen ga opp og stakk til skogs. Etter og ha funnet dekslet igjen, snudde jeg og kjørte mot Årnes igjen. Og vips der var elgen kommet ut på veien igjen omtrent på samme sted, ett nytt kappløp ble derfor gjennomført og atter en gang stakk elgen til skogs. Sikkert like godt for begge parter 🙂

Jonny dukket på her på Mogreina og vi fant ut at turen opp i Totenåsen som vi først hadde planlagt skulle skiftes ut med en tur i Skjervetråkket. Vi kjørte derfor først til Esso’en på Maura, stakk bankkortet i automaten, fylte bensin og kjørte videre på gamle Hadeland veien.  Eneste problemet var at ingen av oss hadde sett at det sto ett skilt på 20 x 30cm på automaten at den bare fungerte på dieselpumpen. Så i praksis stakk vi av fra bensin regningen uten å betale.

Etter 13km  på FV528 og 10km på FV23 kommer man til avkjørselen til Skjervetråkket. Dette er en bompengevei, men gratis for mc. Vi la i vei opp grusveiene i moderat tempo 70-80 km max, men etter og ha møtt en kvegbonde sammen med kona og 10 kuer i en sving tvang det seg frem en følelse om at dette tempoet ikke egnet seg på disse veiene. Bonden ble rimelig amper, gestikulerte, tok skiltnummer, og mente at det fantes baner som passet bedre for oss, mens kona stakk til skogs for å hente alle 10 kuene som hadde løpt til skogs. Merkelig at de ikke kunne gjøre det når jeg kom kjørende og klarte så vidt og stoppe ca 1 1/5 foran første ku i bølingen. De stakk nemlig ikke til skogs før bonden hadde fått samlet armene ned under skulder nivået og begynte å bruke stemmen.

Første pause etter møte med ku bølingen

Etter denne episoden fant vi altså ut at hvis både vi og folk og storfe i den nærmeste omkrets skulle få en rolig fredag ettermiddag var fart i 40-50km/t ett bedre tempo. For de som liker å ferdes på gravel roads på 2 hjul i rolig tempo kan disse veiene anbefales. Kjører man rett over kommer man ned i Gran, men det går masse stikkveier til naturperler som er verdt og besøke.

Naturperle ved Skjervetråkket

Veiene er stort sett av denne typen og det er skjelden noe problem å parkere midt i veibanen 🙂

Awesome Norwegian gravel roads

Og når man ligger på slike veier må jeg innrømme det er deilig å kjøre i ett rolig tempo som gir mulighet til å se storfuglene lette og fly ved siden av deg bortover veien. Om jegerne var like happy skal være usagt.

Awesome Norwegian gravel roads

Ja man kan rett og slett bli mo i knærne 🙂

Norwegian gravel roads

Selv i rolig tempo ser det ut til at Jonny måtte bremse litt for å klare å stoppe når veien plutselig stopper midt ute i skogen 🙂

Norwegian gravel roads

Men at det var fornuftig og kjøre i ett rolig tempo skulle vise seg flere ganger. Selv når vi sto her og hadde en pause kom det en bil med 4×4,  snudde og kjørte samme vei tilbake. Hvilket oppdrag de var ute på ble ikke sagt.

De som har hytte i disse traktene har helt klart fred og ro når de er på hytta samtidig som de sikkert nyter p kunne fiske fra terrassen.

BMW F650GS Dakar on Norwegian gravel roads

Etter 7mil på disse skogsveiene la vi turen tilbake til Maura hvor tilfeldighetene ville det slik at vi valgte å stoppe på samme bensin stasjon som turen begynte fra. Å vi hadde ikke stått der mer enn 2 minutter før betjeningen var på oss og kunne fortelle oss at vi hadde stukket fra bensingregningen. Vi sto der selvfølgelig som ett ? tegn, men når vi fikk se lappen på 20 x 30cm som fortalte at kortet ikke fungerte på pumpen vi hadde fylt på var det bare og gå inn å gjøre opp for seg.

Endelig ble det tid til en grustur igjen. Møtte Jonny på Årnes kl18 og la turen ut i Mangen skogen på flotte grusveier. Med varme i holkene og godt ull undertøy med vindstopp genser på utsiden er ikke temperaturen noen problem.

BMW F650GS Dakar på vei inn i Mangen skogen

Jonny besiktiger sin nyinnkjøpte Honda Africa Twin 750 🙂

Etter og ha byttet sykkel 10 ganger på 3 år mener han nå at han har funnet sykkelen i sitt liv. Hmmm Skeptisk 🙂

Honda Africa Twin 750 i Mangen skogen

0930 søndag var vi klare igjen for en dagstur på grusveiene. Vi kjørte bort til Årnes og møtte Jonny på Statoil ‘en. Derfra gikk veien mot Mangen syd. Etter en stund på grusveiene i dette området kom vi ut på rv21 hvor det ble ett par mil på asfalt før vi svingte inn på sukkerveien mot Sverige. Herfra fikk vi også følge med Tom Arne. For min del følte jeg at de første milene på grus denne dagen gikk mye bedre enn dagen før. Når Tom Arne kom på sin Husqvarna (630?) ble det til at han som kjentmann og den desidert beste sjåføren av denne gjengen tok teten og vi andre forsøkte og følge på så godt vi kunne. Om vi mistet han av syne viste det seg at det ikke skulle bli vanskelig og vite hvilken vei han hadde valgt når man kom til ett veiskille. Der Tom Arne kjører vi det alltid være spor i veien som fortelle en stifinner hvilken retning han tok 🙂

Nei da, han var tålmodig og ventet på oss 🙂

Så etter at Tom Arne hade ventet en stund kom vi andre putrende etter. Yngve på sin Honda Varadero 1ooo, Jonny på min Suzuki XF650 Freewind og jeg på min BMW F650GS Dakar som jeg i dag trives bedre på enn dagen før.

Jeg må innrømme at med Tom Arne der foran ble det til at man forsøkte å henge på etter beste evne. Turen til Töcksfors ble derfor en tur hvor jeg utfordret meg selv litt, og strakk strikken lenger enn jeg gjorde dagen før. Det å akselerer opp til ???km/t på rullegrus på disse veiene er noe jeg ikke har gjort tidligere med denne sykkelen, og når man da også må klare og bremse i tide når en sving nærmer seg farlig kjapt får man helt klart en opplevelse som må oppleves 🙂  Følte at når denne dagen var over hadde jeg begynt og kjenne sykkelen og dens særegenheter bedre. Akselerasjon gikk greit, høyhastighet rett frem gikk greit, nedbremsing ble bedre utover dagen, men svingteknikken er fortsatt noe jeg ikke har funnet ut av. Det å tørre å legge inn sykkelen i full skrens i svinger er noe jeg må trene på. Ikke pga at det er ett mål i seg selv og klare dette, men rett og slett for og bli en dyktigere mc sjåfør.

En stor takk til alle tre for en kjempe koselig dag. Avsluttningsvis denne dagen ble det en liten tur i nærområdet sammen med en fra Hamar omrpdet om ville kjøpte Suzuki’en. Det virket som han var rimelig fornøyd med sykkelen så vi får se hva han finner ut når han har tenkt seg om.

Yngve kom kjørende over fjellet fredag kveld og planen var at helgen skulle tilbringes på grusveier her på østlandet før han skulle returnere til Sotra på mandagen. Fredagen kom og han rakk til og med en tur innom NST Gardermoen for og kjøpe seg en Halvarssons – Proximo jakke før han var her på Mogreina ved 1730 tiden. Lørdag var det flott vær, og klokken 10 var Jonny på plass for å låne Suzukien. Første stopp ble Årnes for å fylle bensin og etter dette tok Jonny teten siden han er best kjent på grusveiene som skulle besøkes denne dagen.

Her står vi for å betale bompenger via sms.

Dagen var kort fortalt 100% vellykket. Vi koste oss skikkelig på flotte grusveier, tok oss tid til mange stopp

Eneste «nedturen» med denne dagen var at jeg ikke klarte og venne meg til BMW’en. Uansett hva jeg gjorde satt jeg og vinglet oppe på denne høye sykkelen. Så jeg en sving til venstre langt der fremme begynte sykkelen og svinge kraftig til vesntre lenge før det var behov for det. Når jeg forsøkte og rette opp sykkelen ble korrigeringen alt for mye slik at jeg måtte kontra korrigere igjen. Siden Yngve og Jonny «lo» av klagingen min var de kjappe med og byttelåne sykkler når det ble ett tema. Konklusjonen var at de også følte at balansepunktet på Dakar’en. Dermed var min konklusjon når jeg parkerte sykkelen i garasjen denne kvelden at hvis jeg i løpet av søndagen ikke hadde klart og tilvende meg denne sykkelen måtte revurdere salget av Suzukien.

Pen er den, men altså ett merkelig tyngdepunkt som jeg trenger lengre tid på å venne meg til.

Etter at BMW’en var parkert i garasjen ble det en tur på Warrior’en. Kjørte motorveien ned til Skedsmpkorset, derfra ned til Lillestrøm, Enebakk, Dalefjerdingen og ned til Spydeberg for å besøke modern. Etter besøket gikk veien hjem til Mogreina via Solbergfoss, Askim, Skjønhaug etc. Altså østsiden av Øyeren. Dermed var Yngve og jeg hjemme igjen først ved 22 tiden. Dermed hadde vi vært på veien 12 timer denne dagen.

Da ble det en mc tur i kveld sammen med Jonny.

Meg på BMW som helt klart trenger nye dekk………………………….

BMW F650GS Dakar med dårlige dekk

…………… og Jonny på Suzuki’en som jeg blir mer og mer usikker på om jeg skal selge. Den går knallbra, fint tyngdepunkt og grom lyd. Spørs om jeg heller burde selge BMW’en som jeg i alle fall kommer til og trenge tid på å venne meg til.

BMW F650GS Dakar og Suzuki XF650 freewind parkert i Totenåsen

Det er lite trafikk på disse veiene men det finnes …………………………

De var veldig nyskjerrig på Jonny 🙂

…………… i tillegg til kuer, kalver pluss  de dyrene som hører skogen til.

Utsikten er heller ikke til og klage på 🙂

Mjøsa i det fjerne

Etter en vellykket aften på flotte veier kreves en vask og olje på kjeden.

Nyvasket BMW F650GS Dakar og Suzuki XF650 Freewind

Fikk hyggelig og uventet besøk av Jonny i kveld som hadde lyst til å se BMW’en. Å siden vi først var i garasjen måtte vi jo ta oss en liten kjøretur også. Jonny parkerte sin Goldwing og tok Suzuki’en og jeg tok BMW’en. Fant oss noen skogsveier rett her i nabolaget som var skikkelig gøy’e men om vi hadde lov til å kjøre der skal være usagt. Men vi er jo snille gutter som kjører pent så vi hadde vell ikke blitt arrestert  🙂

Jonny låner Suzuki’en og jeg tok BMW’en så vi fikk en kort grustur

En mc tur er rekrasjon. I alle fall for meg. Etter  5 hektiske dager ble det tid til en liten grus tur i dag. Dvs av de ca 15 milene som ble unnagjort i ettermiddag/kveld ble ca 6 av de på grus tipper jeg. Kjørte fra Mogreina til Nannestad. Kjørte så gamlevegen vestover på fine landlige asfalterte veier før jeg fant en vei som var en bomvei med grus som endte i Grua.

Suzuki XF650 Freewind on dirt road Totenåsen

Kjørte samme veien tilbake pluss at jeg fant ett par andre små grusveier som også var bomvei. For personbiler koster disse veiene 50kr men for mc er det gratis.

Suzuki XF650 Freewind on dirt road

Etter en helg på intensivavdeling på Ullevål sykehus for og være der for ett familimedlem, var det godt og få noen timer på sykkelen i dag. En tur på Suzukien opp til Totenåsen, så retning Minnesund før turen gikk hjem til Mogreina. 15 rolige mil før turen gikk ned til Ullevål igjen.

Da ble det en ny tur sammen med Jonny. Vi møttes på Jessheim, tok vestsiden av Hurdal sjøen oppover, forbi Hurdal skisenter å videre opp i åsene. Målet var å kjøre opp til Totenåsen, men på de flotte grusveiene ble det etter hvert litt bløtt, å så ble det hvitt.

Så etter en stund gikk det som det måtte gå 🙂

Hva som skjedde fikk man ikke mulighet til å tenke over før man skled bortover snøen sammen med sykkelen å bare håpet på at Jonny som kom bak rakk å stoppe. Fordekken skled rett ut til høyre uten forvarsel å uten at jeg hadde vært borte i bremsen eller andre ting som skulle tilsi at noe skulle gå galt. Styret fikk seg en skikkelig smell, så det er det bare å få skiftet. Clutchen ble litt merkelig etterpå å det samme ble girhendelen, men disse to tingene kan man nok justere.

Så da var det bare å forsette. Man trodde jo ikke at det kunne bli værre men det kunne det altså. Dekkene på Suzukien fungerer greit på asfalt og grus, men på snø var de håpløse. Å manøvrere på snø med disse dekkene, bøyd styre, problemer med giringen å en clutch som gjorde at sykkelen gikk uansett om clutchen var inne eller ute måtte jo ende med en tur til i bakken 🙂

Bortsett fra ett par småting som må fikses på sykkelen, en venstre arm som ikke har fungert de siste par mnd’ene å som fikk seg litt ekstra hard massasje, en finger som plutselig ble litt større enn normalt gikk det veldig greit.

Kom ut på asfalten igjen på Skreia, å kjørte asfalterte veier til Minnesund hvor det ble en liten pause før turen gikk over åsen til Hurdal, å derfra hjem til Mogreina igjen.

En kjempe tur 🙂

Da ble det en liten tur i dag også. Denne gangen på Suzuki’en på nice gravel roads 🙂 Møtte Jonny på Jessheim, å kjørte derfra til Hurdal på vestsiden av Hurdalsjøen. Så gikk turen videre forbi Hurdal skisenter, til vi endte opp på flotte grusveier.

I fra dette punktet å videre opp mot Totenåsen var det ett stort antall grusveier som vi får sjekke ut nærmere en annen dag. Hit skal vi i alle fall flere ganger 🙂

Ble en liten tur i nærområdet i dag sammen med Jonny. Møttes først mellom Jessheim og Gardermoen på en liten plass hvor det var mulighet til å trene litt balanse. Kjøre i sirkler, kjøre i 8 tall, kjøre med kneet på sadelen og kjøre med begge beina på samme side av sykkelen + litt nødbremsing Muligens ikke så avansert men er man ny på grus tror jeg det er lurt å trene litt på slike basic riding skills.

Etterpå ble det noen mil på asfalt og grusveier i Nannastad området.

Har hatt en nydelig dag på flotte Norske og Svenske skogsveier. Ble med 4 andre fra Frogner området som skulle ut på grusveier denne litt kalde lørdagen. En av gutta snudde etter ca 15mil pga dagen også skulle brukes til andre ting. en tok asfalten hjem fra Töcksfors, men vi tre andre valgte samme rute tilbake. Jeg må innrømme at jeg ikke har helt kontroll på hvilke veier vi kjørte, men det burde ligne på det jeg har satt opp på kartet under.

Dette skulle bli min andre grustur, å helt klart en mye mer krevende tur enn den jeg kjørte i fjor høst. Det var alt fra hardpakkede flotte grusveier, løs sand, våt løs sand, grus «klinkekuler» +++. En skikelig opplæringstur for en nybegynner. Å cruse i 70-80-90km/t på disse grusveiene kunne være tøft nok for en fersking, men veiene er ikke bare rett frem. Så farten min på disse veiene var nok ikke like høy hele tiden, å de andre måtte nok vente litt på meg en gang i mellom, men kjekt var det like vell. Selv når de kjørte forbi meg på bakhjulet hehe. En kjempekjekk tur med kjekke folk på alt fra Husqvarna 125ccm, Husqvarna 630 (tror jeg), Suzuki DR650, min egen Suzuki Freewind XF650 til en BMW R1200GS.

Ikke hvert år man kan legge ut på mc tur siste uken i november, men i år kan man altså det. Ble en nydelig dag med + 2 til 5 grader med først 3 mil på asfalt vei til Årnes hvor jeg som avtalt møtte Jonny Kristiansen. Så var det litt forfrisninger hos Gunnar Rødland Klamroth før vi la turen ut på flotte grusveier. Vet ikke hvor mange mil det ble(10?) men det var en utrolig kjekk førstereis tur på grus som ga mersmak.

Hadde flere fine småturer nordover mot Hamar. Ble både fine smale asfaltveier og litt gruskjøring.