Yngve kom kjørende over fjellet fredag kveld og planen var at helgen skulle tilbringes på grusveier her på østlandet før han skulle returnere til Sotra på mandagen. Fredagen kom og han rakk til og med en tur innom NST Gardermoen for og kjøpe seg en Halvarssons – Proximo jakke før han var her på Mogreina ved 1730 tiden. Lørdag var det flott vær, og klokken 10 var Jonny på plass for å låne Suzukien. Første stopp ble Årnes for å fylle bensin og etter dette tok Jonny teten siden han er best kjent på grusveiene som skulle besøkes denne dagen.
Her står vi for å betale bompenger via sms.
Dagen var kort fortalt 100% vellykket. Vi koste oss skikkelig på flotte grusveier, tok oss tid til mange stopp
Eneste «nedturen» med denne dagen var at jeg ikke klarte og venne meg til BMW’en. Uansett hva jeg gjorde satt jeg og vinglet oppe på denne høye sykkelen. Så jeg en sving til venstre langt der fremme begynte sykkelen og svinge kraftig til vesntre lenge før det var behov for det. Når jeg forsøkte og rette opp sykkelen ble korrigeringen alt for mye slik at jeg måtte kontra korrigere igjen. Siden Yngve og Jonny «lo» av klagingen min var de kjappe med og byttelåne sykkler når det ble ett tema. Konklusjonen var at de også følte at balansepunktet på Dakar’en. Dermed var min konklusjon når jeg parkerte sykkelen i garasjen denne kvelden at hvis jeg i løpet av søndagen ikke hadde klart og tilvende meg denne sykkelen måtte revurdere salget av Suzukien.
Etter at BMW’en var parkert i garasjen ble det en tur på Warrior’en. Kjørte motorveien ned til Skedsmpkorset, derfra ned til Lillestrøm, Enebakk, Dalefjerdingen og ned til Spydeberg for å besøke modern. Etter besøket gikk veien hjem til Mogreina via Solbergfoss, Askim, Skjønhaug etc. Altså østsiden av Øyeren. Dermed var Yngve og jeg hjemme igjen først ved 22 tiden. Dermed hadde vi vært på veien 12 timer denne dagen.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 