21 September 2012 Mc grustur :-)

Jonny dukket på her på Mogreina og vi fant ut at turen opp i Totenåsen som vi først hadde planlagt skulle skiftes ut med en tur i Skjervetråkket. Vi kjørte derfor først til Esso’en på Maura, stakk bankkortet i automaten, fylte bensin og kjørte videre på gamle Hadeland veien.  Eneste problemet var at ingen av oss hadde sett at det sto ett skilt på 20 x 30cm på automaten at den bare fungerte på dieselpumpen. Så i praksis stakk vi av fra bensin regningen uten å betale.

Etter 13km  på FV528 og 10km på FV23 kommer man til avkjørselen til Skjervetråkket. Dette er en bompengevei, men gratis for mc. Vi la i vei opp grusveiene i moderat tempo 70-80 km max, men etter og ha møtt en kvegbonde sammen med kona og 10 kuer i en sving tvang det seg frem en følelse om at dette tempoet ikke egnet seg på disse veiene. Bonden ble rimelig amper, gestikulerte, tok skiltnummer, og mente at det fantes baner som passet bedre for oss, mens kona stakk til skogs for å hente alle 10 kuene som hadde løpt til skogs. Merkelig at de ikke kunne gjøre det når jeg kom kjørende og klarte så vidt og stoppe ca 1 1/5 foran første ku i bølingen. De stakk nemlig ikke til skogs før bonden hadde fått samlet armene ned under skulder nivået og begynte å bruke stemmen.

Første pause etter møte med ku bølingen

Etter denne episoden fant vi altså ut at hvis både vi og folk og storfe i den nærmeste omkrets skulle få en rolig fredag ettermiddag var fart i 40-50km/t ett bedre tempo. For de som liker å ferdes på gravel roads på 2 hjul i rolig tempo kan disse veiene anbefales. Kjører man rett over kommer man ned i Gran, men det går masse stikkveier til naturperler som er verdt og besøke.

Naturperle ved Skjervetråkket

Veiene er stort sett av denne typen og det er skjelden noe problem å parkere midt i veibanen 🙂

Awesome Norwegian gravel roads

Og når man ligger på slike veier må jeg innrømme det er deilig å kjøre i ett rolig tempo som gir mulighet til å se storfuglene lette og fly ved siden av deg bortover veien. Om jegerne var like happy skal være usagt.

Awesome Norwegian gravel roads

Ja man kan rett og slett bli mo i knærne 🙂

Norwegian gravel roads

Selv i rolig tempo ser det ut til at Jonny måtte bremse litt for å klare å stoppe når veien plutselig stopper midt ute i skogen 🙂

Norwegian gravel roads

Men at det var fornuftig og kjøre i ett rolig tempo skulle vise seg flere ganger. Selv når vi sto her og hadde en pause kom det en bil med 4×4,  snudde og kjørte samme vei tilbake. Hvilket oppdrag de var ute på ble ikke sagt.

De som har hytte i disse traktene har helt klart fred og ro når de er på hytta samtidig som de sikkert nyter p kunne fiske fra terrassen.

BMW F650GS Dakar on Norwegian gravel roads

Etter 7mil på disse skogsveiene la vi turen tilbake til Maura hvor tilfeldighetene ville det slik at vi valgte å stoppe på samme bensin stasjon som turen begynte fra. Å vi hadde ikke stått der mer enn 2 minutter før betjeningen var på oss og kunne fortelle oss at vi hadde stukket fra bensingregningen. Vi sto der selvfølgelig som ett ? tegn, men når vi fikk se lappen på 20 x 30cm som fortalte at kortet ikke fungerte på pumpen vi hadde fylt på var det bare og gå inn å gjøre opp for seg.

Published by: Jarle Eek

Født og oppvokst i Spydeberg. Reiste noen år til sjøs. Bodd 10 år i Bergen, 10 år på Sotra på utsiden av Bergen, 10 år på utsiden av Jessheim og bor nå på Bjorøy. Jeg er en person som elsker å reise, og aller helst på 2 hjul. Pr i dag er 18 av Norges 19 fylker besøkt på 2 hjul. Selv om Norge har masse og by på er det kjekt å se andre land også. Pr. nå er 32 av de 50 Amerikanske stater besøkt:. Av de 68 landene jeg har vært i er 46 av de besøkt på 2 hjul. I mai 2015 la jeg ut på min hittil lengste mc tur. Den gikk fra Deadhorse, Prudhoe Bay i Alaska til Ushuaia i Argentina. Turen tok 10 mnd'er og ble på 55.000 km. Håper det snart blir en ny langtur :-)

Kategorier Grusturer