20 Juni la jeg turen i rettning Tyrkia for  og delta u bryllupet til Anne og Bjarte.

Totalt endte jeg opp med 12.100km innen jeg parkerte i garasjen hjemme fredag 13. Juli. Jeg hadde da vært på veien i totalt 24 dager gjennom (eller så vidt innom) følgende land på vei sydover: Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Serbia, Romania, Bulgaria og Tyrkia.

På vei hjem kjørte jeg gjennom (eller så vidt innom) følgende land: Tyrkia, Bulgaria, Tyrkia, Hellas, Macedonia, Albania, Montenegro, Croatia, Bosnia, Croatia, Slovenia, Italia, Sveits, Liechtenstein, Sveits, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge.

Totalt 20 forskjellige land inkl. Norge.

Yamaha RoadStar XV1700 Warrior in Passo dello Stelvio Italy

Ja da er ferien endelig i gang og de første milene er tilbakelagt. Kjørte fra jobben og ned  til modern i Spydeberg for og få mors kjøttkaker og en 3 timers middagslur.

Avreise fra modern

2120 kjørte jeg fra bensinpumpen i Spydeberg retning Svinesund. Første stopp ved Lungskille noen mil før Gøteborg for å fylle bensin og en liten matbit.

Warrior parked in Sweden

Dag 2 fortsatte der dag 1 endte. Det vil si nede i syd Sverige ett sted. Kjørte hele natten men temperaturen var litt lavere enn jeg hadde trodd den skulle være. 8-10 grader i 120 km/t blir 20 minus grader, så jeg måtte finne frem en tynn jakke jeg hadde pakket pluss 2 utgaver av mc-avisa som beskyttelse innvendig i skinn jakken.

Ved 8 tiden på morgen tok jeg en pause ett stykke fra grensen til Tyskland og da begynte telefonen å ringe. Dermed ble denne pausen på en times tid brukt til telefoner, sms og mail.

Så langt lå jeg godt ann til å nå målet mitt om Bratislava innen kvelden, men jeg hadde noen øktet i løper av dagen jeg ble skikkelig trøtt så jeg bestemte meg for å ta det med ro. Stoppet 2 ganger for å få meg litt søvn og fikk meg i alle fall minst 2 timer.

Oppdaget også noen ulumskheter med fordekket denne dagen. Det hadde fått noen merkelige felt midt på dekket rundt hele som ikke så bra ut. Lurte på om det kunne være fabrikasjonsfeil på dekket, men kom til konklusjonen at pga at det ved en feiltagelse var blitt montert 130 dekk som så tok opp i forskjermen i «høye» hastigheter pga sentrifugal kraften.

Warrior front wheel

Hadde en åpen invitasjon fra Thilo i Dresden området, så jeg slo til på den. Her fikk jeg egen leilighet med alt tilbehør pluss trådløs internett så hva mer kan man ønske seg 🙂 Kommer godt med å ha noen Warrior venner rundt om.

Dermed ble altså første dag en ren transport etappe, hvor jeg fikk lagt Norge, Sverige, Danmark og nesten hele Tyskland bak meg. Ble rundt 1650 km tror jeg. Da skal det ikke være mer enn noen få mil igjen til grensen.

Men først en god natt søvn.

Visits Thilo

Ja da var en dag til i sadlen over. Livet er herlig 🙂 Sov lenge i dag for å ta igjen for natten før.

Før jeg ankom Thilo i går syntes jeg at jeg måtte ringe og gi beskjed om når jeg regnet med å være fremme. Thilo snakker ikke engelsk og jeg snakker ikke tysk så jeg regnet med at den telefon beskjeden kunne bli en utfordring. Men på en rasteplass fant jeg en tysker som snakket engelsk, forklarte han situasjonen og fikk han til å ringe for meg. Dermed var det gjort. Resten av kvelden gikk det på tysk, engelsk, norsk, penn og papir og fingerspråk.

Først 1030 reiste jeg fra den nydelige plassen Thilo bodde.

Outside Thilo’s home

Nydelige små veier de siste kilometerne til grense overgangen til Ceska Republika.

MC trip to Ceska Republika border crossing

De første kilometerne var preget av grensehandel. Eneste spesielle var at det hadde «landet» ett svært passasjer fly midt inne i denne grensebyen. De forsto vell kjapt at de ikke kunne lette igjen, og dermed var flyet gjort om til en restaurant. Håper maten var bedre en den de serverer på dagens rutefly.

Air restaurant

Thilo hadde forklart meg hvordan jeg skulle kjøre i Praha og det fungerte perfekt. Alle beskrivelsene han ga på tysk /engelsk stemte og dermed pløyet jeg gjennom denne byen som om jeg skulle vært født der 🙂 Takk Thilo for tips og gjestfrihet.

Flere mc’er på veiene 🙂

Gjorde meg ferdig med CZ og kjørte inn i syd Slovakia klokken 17. Lurte på og kjøre innom Bratislava og overnatte der vi bodde i fjor men droppet det. Men en liten pit stop på bensin stasjonen vi tilbrakte 6-7 timer på i fjor måtte til 🙂

1815 var Slovakia i speilene og jeg kunne kjøre inn i Ungarn eller Magyarorszag som det heter på lokal språket.

The border crossing Bratislava Slovakia

Droppet motorveien å la meg inn på vei 150 ett stykke, så var det noen få mil på motorvei igjen før jeg tok veien mot Mor. Flotte små veier med ett stykke mellom landsbyene. Noe som gjør at det går ann å få unna noen kilometer.

On the way to Mor

Til slutt begynte det og mørkne så da var det på tide og stoppe for natten. Det kommer så masse insekter på visiret  om kveldene at det fort blir umulig å se, og når alle kjører som noen idioter, og hverken folk, syklistet eller kjærrer som trekkes av hester langs veien hverken har lys eller refleks er det best og ta det med ro.

The sunset in the mirror

Endte til slutt opp i Sarbogard (tror jeg) og tar jeg ikke feil er jeg ca 10-15 mil fra grensen til Serbia.

Satser på og kjøre til Novi Sad i morgen. I følge gps’en ca 30 mil. Etterpå legger jeg kursen mot grensen til Romania. Gps’en tror jeg ikke virker i Serbia så da blir det kart, kompass og magefølelsen som styrer retningen.

PS: Kan anbefale de som har en C3 hjelm og kjøpe lydutstyret som er spesial laget til denne hjelmen. I dag satt jeg i sadlen i 67 mil, og kjørte musikk via telefonen hele dagen. Både batteriet på telefonen og hjelmen varte hele dagen bortsett fra de 2 siste milene. Konge for en som må ha musikk når man kjører. Oppdaget i ettertid at hvis jeg skrudde av funksjonen med at telefonen hele tiden skal lete etter trådløst nettverk varer batteriet mye lenger.

En god natt søvn, dusj, frokost og så var det å pakke sykkelen. 1015 satt jeg i sadelen og kjørte fra hotellet som ble drevet av en familie som drev med hotell drift og bondegård.

Outside the hotel in Hungary

Veiene var små koselige veier og gikk i retning av Serbia.

On the way to Serbia

Klokken 14 kjørte jeg over grensen og var i Serbia.

Right after the border crossing to Serbia

Var blitt enig med gps’en om en stille og rolig vei ned til Novi Sad men endte opp på en motorvei. Gps’en ville fortsatt at jeg skulle kjøre i 60km/t men skiltene sa 120.

Vell fremme i Novi Sad trålet jeg byen på kryss og tvers for og finne gamle veien til  Beograd.

Det måtte jo finnes en vei før motorveien kom også. Fant til slutt 221 og denne fulgte jeg hele veien til Beograd sentrum.

On the way to Belgrade

Etter og ha kjørt rundt i Beograd en stund fant jeg ut at byer er kjedelig og forsøkte å finne en vei som gikk i retning Romania.

Gps’en var ikke særlig samarbeids villig men klarte ved hjelp av kompass og kart til slutt og finne en rolig vei.

On the way from Belgrade to the border crossing to Romania

Dvs. rolig er jo ett vidt begrep. Polisen er langs veien over alt med laser kontroll og det er vell og bra men ser ikke ut til og påvirke bilistene. De kjører som de har stjålet både bil og bensin.

Hver gang det er trafikk kaos ett sted er det pga at polisen har stoppet en bil ett sted som ikke er særlig hensiktsmessig å stå. Samtidig ser det ut til at de ser mellom fingrene på helt idiotiske ting. Bilen foran meg fant ut at den skulle kjøre forbi bilen foran der igjen. Begge bilens ga gass samtidig og det endte nesten opp med front kollisjon med møtende bil. Bilen som forårsaket det hele fikk kastet seg ut av veien og fortsatte og kjøre på en sykkelsti som om ingen ting hadde skjedd. Bilen bak den som nesten ble truffet var en politi bil og han gjorde ikke noe.

En annen gang svingte jeg av en vei rett etter en politibil. Da møtte vi 2 damer i en bil som kjørte i feil kjøre retning. Eneste som skjedde var at de fikk beskjed om å rygge og snu. Hmmm merkelig. De burde muligens fått en liten bot?

Watermelon sale in Belgrade

Alle kan parkere bilene sine, finne frem noe og selge (vannmelon i dette tilfellet), uansett hvor man måtte ønske. Om kundene må stoppe midt i ett kryss for og gjøre en handel er ingen hindring. På det meste så jeg det sto 3 biler parkert her samtidig. Men det var ikke til hinder for at biler like vell kunne svinge seg ned til venstre i dette krysset.

Stopper man og tar en pause er folk hyggelige og greie. Spør hvor du kommer fra, hvor du er på vei etc. Bortsett fra trafikken så føles det som ett trygt sted og feriere.

Quiet and peaceful break in Serbia

Planen var å overnatte på ett hotell nærmest mulig grensen til Romania, men det skar seg. Plutselig var grensen der og da gadd jeg ikke snu. Ut av Serbia tok litt tid for de folkene som skulle sitte i bua sto på taket av hovedbygget og stilte inn noen antenner, men omsider var de på plass igjen.

Inn til Romania tok også en stund. 10-15 biler foran meg i køen skulle sjekkes før det ble min tur. Stort sett er de mer opptatt av og se på sykkelen enn å sjekke bagasjen men denne gangen ville de også se vognkortet og Green Card i tillegg til pass’et. Regner med det blir værre ved grenseoverganger senere på turen.

Hvor lurt det var og ikke snu slo meg rimelig kjapt når grensepasseringen var unnagjort. Plutselig var det blitt mørkt, trafikk kulturen var ikke bedre og insektene var kommet frem. Forsøkte flere ganger og stoppe for å rengjøre visiret men ble jaget at hundeflokker over alt. Fikk omsider stoppet ved en «restaurant» hvor jeg fikk rengjort visiret i fred og ro.

Sunset in Romania

Men en utfordring gjensto og det var å finne overnatting. Det var få POI’er på gps’en og de hotellene jeg fant var ikke steder jeg ville plasser meg selv eller sykkelen. Begynte faktisk og vurdere og reise tilbake til Serbia men ved 22 tiden kom jeg inn i en by som jeg ikke vet hva heter enda men ett flott hotell hadde de. Hotell Aurelia heter det vist. Ett kjempe flott hotell med romstørrelser som ikke jeg bruker og få i Norge.

Totalt sett ble det 60 mil i dag med en snitt på 60km/t.

Så får vi se i morgen hva Romania har og by på i dagslys.

Dagen i dag har desidert vært den beste så langt, men generelt sett tok jeg lite bilder av de stedene hvor folk helt klart ikke hadde det materialistisk slik vi er vant med i Norge. Å kjøre inn i landsbyer hvor ikke ett eneste hus ser ut til og ha innlagt strøm, eller man ikke tar seg rå til og bruke det, for så og fotografere dette er ikke slikt jeg ønsker og oppføre meg. Det får bli bilder jeg beholder i mitt hode.

Når jeg så fjellene i det fjerne fryktet jeg at værmeldingen skulle få rett.

Så nemlig på tv i går at det var meldt regn og torden. Men regnskuren hadde vært noen av stedene jeg kom til ett par timet før meg. Dvs. at veiene hadde fått tørket opp igjen og eneste ulempen var at det lå litt grus og jord noen plasser i veibanen. Ett sted hadde det sklidd ut noen steiner også som ikke jeg ville ha ønsket å treffe.

Mange fine stopp i fjellene. Dette var innkjørselen til en kirke som lå noen hundre meter vekk.

Hvorfor noen store ubebodde hus bare sto og forfalt skal være ubesvart.

Hadde jeg fått 5kr for hvert lite sted jeg passerte hadde jeg hatt til bensinregningen, for i dag hadde jeg nemlig brukt for bensinpenger. Etter å ha fylt bensin viste det seg at de ikke tok kort, og jeg hadde ikke lokal valuta. Ikke kan jeg Romansk, og ikke kunne dama i kassen Engelsk. Men bilvaskemannen i sjappa ved siden av kunne litt Engelsk. Så ved hjelp av valuta kalkulatoren på min mobil, vaskemannen og litt Euro kom vi til slutt til enighet. Jeg hadde bare en 50€ seddel så dermed fikk jeg en haug med lokale penger tilbake som jeg betalte bensin for senere i dag.

Jeg burde muligens bedt vaskemannen om og vaske sykkelen min litt også 🙂

Uttrykket: «finne nåla i høysåten» kom plutselig over meg når jeg så disse langs veien 🙂

Så flere små kullkraftverk som ikke så ut til og være i drift lenger, men de var muligens erstattet av de større som forsatt spyttet ut røyk fra skorsteinene.

Det er maaange hunder i Romanias gater, men ikke alle får dø av alderdom dessverre. Skal spare sarte sjeler for detaljer.

Gps er kjekt og ha, men en skikkelig kartbok som jeg fikk av Anne og Ørnulf i fjor er selvfølgelig fast inventar i tank vesken.

Stedet hvor dette bildet er tatt var i forbindelse med en demning. Når denne gjeteren kommer med sausflokken sin finner jeg ut at det er på tide og reise slik at jeg slipper å vente helt til det er klar bane igjen. Og det var vist i siste liten for rett bak meg kommer en vaktmann som ser ut til og være klar til og be meg fjerne meg fra området.

Tenkte jeg skulle gi meg før det ble mørkt i dag og fant motell Topolog 4 mil før Pitesti. Her viste det seg at de heller ikke tok kort så da fikk de siste lokale sedlene jeg hadde pluss 1€. Alle ble atter en gang fornøyd. Rommet kan ikke måle seg med det jeg hadde i går, men jeg har tak over hodet, sykkelen godt plassert, dusj og en seng å ligge i. Stort mer enn det trenger ikke jeg.

Nå er det på tide og få seg en middag. Etter at den er fortært får jeg fortelle at jeg fortsatt ikke har lokal valuta. Enten kommer vi til en løsning eller så får jeg ta oppvasken.

Kjøredistansen ble 46 mil på nydelige, svingete, relativt velholdte veier.

De siste 30 milene av Romania ble kjørt langt ut på landsbygda. Her er det helt vanlig med hest og kjærre, og det finnes nok flere hester en biler i disse områdene.

Landsbygda vil si humpete veier, store hull i veiene som er dødsfeller for MC folk, folk med hest og kjærre, sigøynere, etc etc.

Sigøynerene eller gypsy’s som det heter på Engelsk og på de fleste andre språk har en helt annen levestandard en de sigøynerene vi så i Norge for en del år siden med store biler og store campingvogner. Gypsy’s i Romania lever i kjærrer som trekkes av hester, de slår leir langs veiene, og i noen tilfeller også på veiene. Man ser masse langs disse veiene, men jeg hadde ikke lyst til og ta bilder av disse tingene av respekt for folkene.

Jeg kjørte ned denne veien hvor gps’en sa at det skulle gå en ferge fra Romania til Bulgaria, men klarte ikke å finne noe som kunne ligne på ett fergeleie.

Jeg tittet litt på kartet og fant ut at det måtte jo finnes en bro ett sted, så jeg snudde og begynte og kjøre etter himmelretningen. Kjørte mil eller mil langs veier som inneholdt små og mellomstore landsbyer. I disse områdene tror jeg ikke det fantes ett eneste hus med innlagt strøm, det var hester og hunder over alt, relativt få biler, og veiene var i dårlig forfatning. 2 ganger holdt jeg på å gå på trynet med sykkelen. Den ene gangen var når jeg plutselig måtte bremse pga mange store huller i veiene som jeg ikke klarte å styre unna, og den andre gangen tror jeg sevjen fra ett tre langs veien lå på asfalten i en sving som gjorde at forhjulet slapp fullstendig. Med 2 slike hendelser på ett par timer, omgivelser som sikkert ikke er farlige men i alle fall nye for meg, begynte jeg helt klart og bli litt urolig når bensin reservelampen begynte å lyse. Atter en gang var jeg glad for at jeg hadde med meg en ekstra 5liter kanne med bensin hvis en bensin stasjon ikke skulle dukke opp i tide.

Endelig dukker det opp en bensinstasjon, og her følte jeg at jeg trygt kunne sitte og slappe av litt. Mens jeg satt her kommer folk med sine hester og vogner, og byttet gassflasker, kjøpte bensin og diesel på gamle brusflasker og noen hadde en gammel bil med 20liters kanner i bagasjerommet som de fylte opp. Propan ble nok brukt i husene i stede for strøm.

Snakket litt med han som jobbet på stasjonen. Han snakket ikke så godt Engelsk, men forsto Engelsk godt. Han kunne fortelle at hvis man skulle til Bulgaria, var det lurest å kjøre tilbake til det stedet jeg var. Årsaken til hvorfor jeg ikke skulle lete etter en bro, fikk jeg ikke noen forklaring på. Så jeg hørte på hva lokal befolkningen sa og kjørte samme vei tilbake. Denne gangen så jeg også ett skilt som forklarte at fergeleiet lå ned samme veien som jeg hadde kjørt tidligere.

Årsaken til at jeg ikke fant innkjørselen til den Romenske tollstasjonen, og fergeleiet var at de hadde gravd en 1/2 meter dyp grøft over veien som gikk inn til området. Heldigvis fant jeg ett sted og kjøre inn og stoppet ved tollstasjonen som var bemannet med like mange menn som en middels stor bedrift 🙂 Hva alle disse tollerne gjorde på hele dagen er jeg usikker på, men de som var der hadde i alle fall en jobb, og var glade for besøk. De kunne fortelle at fergen egentlig ikke skulle gå før klokken 19 (klokken var nå ca 14), men hvis det kom flere biler ville de ringe til fergen og be den komme tidligere. Også disse tollerne oppfordret meg til ikke å lete etter en bro. Fortsatt var det ikke noen god forklaring på hvorfor jeg ikke skulle kjøre videre, men jeg slo meg til ro med at fergen sikkert kom til å dukke opp tidligere, det var varmt og deilig å sitte i skyggen og bare slappe av. Tollerne vartet opp med kaldt vann og siden jeg var den eneste som hadde dukket opp som skulle være med fergen ble vi sittende og prate i timesvis. Den ene tolleren røykte e-sig, og ble nysgjerrig på den e-sig’en jeg brukte. Han fikk seg en refil fra meg, og vi fikk den til og passe på sigaretten han brukte. Denne gikk på rundgang så alle fikk prøve.

Omsider dukket det opp en kar fra Chec Rep som het Jaroslav Kocourek og vi fikk slått ihjel ett par timer på en sjappe i nærheten med noen kalde øl før vi kjørte ned på kaien. Jaroslav Kocourek jobbet som Sales engineer i south-east Europe for Sunways med photovoltaic technology  http://www.sunways.eu/de/

Avstanden over til Bulgaria var frustrerende nærme, og hvorfor man derfor må vente i så mange timer var uforståelig. Jeg ble omsider forklart at avstanden til det stedet det skulle finnes en bro var ikke mer enn 16 mil, men at broen var i meget dårlig forfattning. I tillegg var det store køer, og man ville bruke mange timer på å passere grenseovergangen. Jeg tok det som ett tegn at når denne mannen som var vant med og reise i disse distriktene heller ville vente her på fergekaien i nesten like mange timer som meg heller gjorde det enn og kjøre til broen, var ett tegn på at jeg også hadde valgt riktig.

Men omsider kom det noe over fjorden som i beste fall kunne ligne på en ferge 🙂

Og etter litt navigering var 2 trailere, 2 biler og meg selv klar til og kjøre ombord. Trailerne måtte rygge ombord, mens bilene snudde ombord. Å kjøre ombord med en mc, på disse kjørerampene var litt utfordrende, men gikk heldigvis bra.

After a lot of navigation was the ferry finally docked

Klokken var sikkert rundt 21 før vi var gjennom tollen i Bulgaria og da ble vi enige om å sjekke inn på hotel i Pleven. Jeg fulgte bare på etter karen fra Tsjekkia, men fant fort ut at det var best og holde god avstand. For det første holdt han rimelig stor hastighet, og vi kom flere ganger til steder hvor det lå minst 5cm med sand midt i veien. Å kjøre inn i slike sandfeller på mc i 130km/t er en litt spesiell følelse 🙂

Vell fremme i Peven ble det en tur ut med  Jaroslav pluss en av hans kunder, kundens kone og en mulig investor hvis jeg forsto det riktig. Takk folkens for en fin kveld.

Ble altså bare 35 mil i dag, så de neste 2 dagene får jeg være litt effektiv så jeg ikke kommet for sent til bryllupet.