20 Juni la jeg turen i rettning Tyrkia for  og delta u bryllupet til Anne og Bjarte.

Totalt endte jeg opp med 12.100km innen jeg parkerte i garasjen hjemme fredag 13. Juli. Jeg hadde da vært på veien i totalt 24 dager gjennom (eller så vidt innom) følgende land på vei sydover: Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Serbia, Romania, Bulgaria og Tyrkia.

På vei hjem kjørte jeg gjennom (eller så vidt innom) følgende land: Tyrkia, Bulgaria, Tyrkia, Hellas, Macedonia, Albania, Montenegro, Croatia, Bosnia, Croatia, Slovenia, Italia, Sveits, Liechtenstein, Sveits, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge.

Totalt 20 forskjellige land inkl. Norge.

Yamaha RoadStar XV1700 Warrior in Passo dello Stelvio Italy

Ja da er ferien endelig i gang og de første milene er tilbakelagt. Kjørte fra jobben og ned  til modern i Spydeberg for og få mors kjøttkaker og en 3 timers middagslur.

Avreise fra modern

2120 kjørte jeg fra bensinpumpen i Spydeberg retning Svinesund. Første stopp ved Lungskille noen mil før Gøteborg for å fylle bensin og en liten matbit.

Warrior parked in Sweden

Dag 2 fortsatte der dag 1 endte. Det vil si nede i syd Sverige ett sted. Kjørte hele natten men temperaturen var litt lavere enn jeg hadde trodd den skulle være. 8-10 grader i 120 km/t blir 20 minus grader, så jeg måtte finne frem en tynn jakke jeg hadde pakket pluss 2 utgaver av mc-avisa som beskyttelse innvendig i skinn jakken.

Ved 8 tiden på morgen tok jeg en pause ett stykke fra grensen til Tyskland og da begynte telefonen å ringe. Dermed ble denne pausen på en times tid brukt til telefoner, sms og mail.

Så langt lå jeg godt ann til å nå målet mitt om Bratislava innen kvelden, men jeg hadde noen øktet i løper av dagen jeg ble skikkelig trøtt så jeg bestemte meg for å ta det med ro. Stoppet 2 ganger for å få meg litt søvn og fikk meg i alle fall minst 2 timer.

Oppdaget også noen ulumskheter med fordekket denne dagen. Det hadde fått noen merkelige felt midt på dekket rundt hele som ikke så bra ut. Lurte på om det kunne være fabrikasjonsfeil på dekket, men kom til konklusjonen at pga at det ved en feiltagelse var blitt montert 130 dekk som så tok opp i forskjermen i «høye» hastigheter pga sentrifugal kraften.

Warrior front wheel

Hadde en åpen invitasjon fra Thilo i Dresden området, så jeg slo til på den. Her fikk jeg egen leilighet med alt tilbehør pluss trådløs internett så hva mer kan man ønske seg 🙂 Kommer godt med å ha noen Warrior venner rundt om.

Dermed ble altså første dag en ren transport etappe, hvor jeg fikk lagt Norge, Sverige, Danmark og nesten hele Tyskland bak meg. Ble rundt 1650 km tror jeg. Da skal det ikke være mer enn noen få mil igjen til grensen.

Men først en god natt søvn.

Visits Thilo

Ja da var en dag til i sadlen over. Livet er herlig 🙂 Sov lenge i dag for å ta igjen for natten før.

Før jeg ankom Thilo i går syntes jeg at jeg måtte ringe og gi beskjed om når jeg regnet med å være fremme. Thilo snakker ikke engelsk og jeg snakker ikke tysk så jeg regnet med at den telefon beskjeden kunne bli en utfordring. Men på en rasteplass fant jeg en tysker som snakket engelsk, forklarte han situasjonen og fikk han til å ringe for meg. Dermed var det gjort. Resten av kvelden gikk det på tysk, engelsk, norsk, penn og papir og fingerspråk.

Først 1030 reiste jeg fra den nydelige plassen Thilo bodde.

Outside Thilo’s home

Nydelige små veier de siste kilometerne til grense overgangen til Ceska Republika.

MC trip to Ceska Republika border crossing

De første kilometerne var preget av grensehandel. Eneste spesielle var at det hadde «landet» ett svært passasjer fly midt inne i denne grensebyen. De forsto vell kjapt at de ikke kunne lette igjen, og dermed var flyet gjort om til en restaurant. Håper maten var bedre en den de serverer på dagens rutefly.

Air restaurant

Thilo hadde forklart meg hvordan jeg skulle kjøre i Praha og det fungerte perfekt. Alle beskrivelsene han ga på tysk /engelsk stemte og dermed pløyet jeg gjennom denne byen som om jeg skulle vært født der 🙂 Takk Thilo for tips og gjestfrihet.

Flere mc’er på veiene 🙂

Gjorde meg ferdig med CZ og kjørte inn i syd Slovakia klokken 17. Lurte på og kjøre innom Bratislava og overnatte der vi bodde i fjor men droppet det. Men en liten pit stop på bensin stasjonen vi tilbrakte 6-7 timer på i fjor måtte til 🙂

1815 var Slovakia i speilene og jeg kunne kjøre inn i Ungarn eller Magyarorszag som det heter på lokal språket.

The border crossing Bratislava Slovakia

Droppet motorveien å la meg inn på vei 150 ett stykke, så var det noen få mil på motorvei igjen før jeg tok veien mot Mor. Flotte små veier med ett stykke mellom landsbyene. Noe som gjør at det går ann å få unna noen kilometer.

On the way to Mor

Til slutt begynte det og mørkne så da var det på tide og stoppe for natten. Det kommer så masse insekter på visiret  om kveldene at det fort blir umulig å se, og når alle kjører som noen idioter, og hverken folk, syklistet eller kjærrer som trekkes av hester langs veien hverken har lys eller refleks er det best og ta det med ro.

The sunset in the mirror

Endte til slutt opp i Sarbogard (tror jeg) og tar jeg ikke feil er jeg ca 10-15 mil fra grensen til Serbia.

Satser på og kjøre til Novi Sad i morgen. I følge gps’en ca 30 mil. Etterpå legger jeg kursen mot grensen til Romania. Gps’en tror jeg ikke virker i Serbia så da blir det kart, kompass og magefølelsen som styrer retningen.

PS: Kan anbefale de som har en C3 hjelm og kjøpe lydutstyret som er spesial laget til denne hjelmen. I dag satt jeg i sadlen i 67 mil, og kjørte musikk via telefonen hele dagen. Både batteriet på telefonen og hjelmen varte hele dagen bortsett fra de 2 siste milene. Konge for en som må ha musikk når man kjører. Oppdaget i ettertid at hvis jeg skrudde av funksjonen med at telefonen hele tiden skal lete etter trådløst nettverk varer batteriet mye lenger.

En god natt søvn, dusj, frokost og så var det å pakke sykkelen. 1015 satt jeg i sadelen og kjørte fra hotellet som ble drevet av en familie som drev med hotell drift og bondegård.

Outside the hotel in Hungary

Veiene var små koselige veier og gikk i retning av Serbia.

On the way to Serbia

Klokken 14 kjørte jeg over grensen og var i Serbia.

Right after the border crossing to Serbia

Var blitt enig med gps’en om en stille og rolig vei ned til Novi Sad men endte opp på en motorvei. Gps’en ville fortsatt at jeg skulle kjøre i 60km/t men skiltene sa 120.

Vell fremme i Novi Sad trålet jeg byen på kryss og tvers for og finne gamle veien til  Beograd.

Det måtte jo finnes en vei før motorveien kom også. Fant til slutt 221 og denne fulgte jeg hele veien til Beograd sentrum.

On the way to Belgrade

Etter og ha kjørt rundt i Beograd en stund fant jeg ut at byer er kjedelig og forsøkte å finne en vei som gikk i retning Romania.

Gps’en var ikke særlig samarbeids villig men klarte ved hjelp av kompass og kart til slutt og finne en rolig vei.

On the way from Belgrade to the border crossing to Romania

Dvs. rolig er jo ett vidt begrep. Polisen er langs veien over alt med laser kontroll og det er vell og bra men ser ikke ut til og påvirke bilistene. De kjører som de har stjålet både bil og bensin.

Hver gang det er trafikk kaos ett sted er det pga at polisen har stoppet en bil ett sted som ikke er særlig hensiktsmessig å stå. Samtidig ser det ut til at de ser mellom fingrene på helt idiotiske ting. Bilen foran meg fant ut at den skulle kjøre forbi bilen foran der igjen. Begge bilens ga gass samtidig og det endte nesten opp med front kollisjon med møtende bil. Bilen som forårsaket det hele fikk kastet seg ut av veien og fortsatte og kjøre på en sykkelsti som om ingen ting hadde skjedd. Bilen bak den som nesten ble truffet var en politi bil og han gjorde ikke noe.

En annen gang svingte jeg av en vei rett etter en politibil. Da møtte vi 2 damer i en bil som kjørte i feil kjøre retning. Eneste som skjedde var at de fikk beskjed om å rygge og snu. Hmmm merkelig. De burde muligens fått en liten bot?

Watermelon sale in Belgrade

Alle kan parkere bilene sine, finne frem noe og selge (vannmelon i dette tilfellet), uansett hvor man måtte ønske. Om kundene må stoppe midt i ett kryss for og gjøre en handel er ingen hindring. På det meste så jeg det sto 3 biler parkert her samtidig. Men det var ikke til hinder for at biler like vell kunne svinge seg ned til venstre i dette krysset.

Stopper man og tar en pause er folk hyggelige og greie. Spør hvor du kommer fra, hvor du er på vei etc. Bortsett fra trafikken så føles det som ett trygt sted og feriere.

Quiet and peaceful break in Serbia

Planen var å overnatte på ett hotell nærmest mulig grensen til Romania, men det skar seg. Plutselig var grensen der og da gadd jeg ikke snu. Ut av Serbia tok litt tid for de folkene som skulle sitte i bua sto på taket av hovedbygget og stilte inn noen antenner, men omsider var de på plass igjen.

Inn til Romania tok også en stund. 10-15 biler foran meg i køen skulle sjekkes før det ble min tur. Stort sett er de mer opptatt av og se på sykkelen enn å sjekke bagasjen men denne gangen ville de også se vognkortet og Green Card i tillegg til pass’et. Regner med det blir værre ved grenseoverganger senere på turen.

Hvor lurt det var og ikke snu slo meg rimelig kjapt når grensepasseringen var unnagjort. Plutselig var det blitt mørkt, trafikk kulturen var ikke bedre og insektene var kommet frem. Forsøkte flere ganger og stoppe for å rengjøre visiret men ble jaget at hundeflokker over alt. Fikk omsider stoppet ved en «restaurant» hvor jeg fikk rengjort visiret i fred og ro.

Sunset in Romania

Men en utfordring gjensto og det var å finne overnatting. Det var få POI’er på gps’en og de hotellene jeg fant var ikke steder jeg ville plasser meg selv eller sykkelen. Begynte faktisk og vurdere og reise tilbake til Serbia men ved 22 tiden kom jeg inn i en by som jeg ikke vet hva heter enda men ett flott hotell hadde de. Hotell Aurelia heter det vist. Ett kjempe flott hotell med romstørrelser som ikke jeg bruker og få i Norge.

Totalt sett ble det 60 mil i dag med en snitt på 60km/t.

Så får vi se i morgen hva Romania har og by på i dagslys.

Dagen i dag har desidert vært den beste så langt, men generelt sett tok jeg lite bilder av de stedene hvor folk helt klart ikke hadde det materialistisk slik vi er vant med i Norge. Å kjøre inn i landsbyer hvor ikke ett eneste hus ser ut til og ha innlagt strøm, eller man ikke tar seg rå til og bruke det, for så og fotografere dette er ikke slikt jeg ønsker og oppføre meg. Det får bli bilder jeg beholder i mitt hode.

Når jeg så fjellene i det fjerne fryktet jeg at værmeldingen skulle få rett.

Så nemlig på tv i går at det var meldt regn og torden. Men regnskuren hadde vært noen av stedene jeg kom til ett par timet før meg. Dvs. at veiene hadde fått tørket opp igjen og eneste ulempen var at det lå litt grus og jord noen plasser i veibanen. Ett sted hadde det sklidd ut noen steiner også som ikke jeg ville ha ønsket å treffe.

Mange fine stopp i fjellene. Dette var innkjørselen til en kirke som lå noen hundre meter vekk.

Hvorfor noen store ubebodde hus bare sto og forfalt skal være ubesvart.

Hadde jeg fått 5kr for hvert lite sted jeg passerte hadde jeg hatt til bensinregningen, for i dag hadde jeg nemlig brukt for bensinpenger. Etter å ha fylt bensin viste det seg at de ikke tok kort, og jeg hadde ikke lokal valuta. Ikke kan jeg Romansk, og ikke kunne dama i kassen Engelsk. Men bilvaskemannen i sjappa ved siden av kunne litt Engelsk. Så ved hjelp av valuta kalkulatoren på min mobil, vaskemannen og litt Euro kom vi til slutt til enighet. Jeg hadde bare en 50€ seddel så dermed fikk jeg en haug med lokale penger tilbake som jeg betalte bensin for senere i dag.

Jeg burde muligens bedt vaskemannen om og vaske sykkelen min litt også 🙂

Uttrykket: «finne nåla i høysåten» kom plutselig over meg når jeg så disse langs veien 🙂

Så flere små kullkraftverk som ikke så ut til og være i drift lenger, men de var muligens erstattet av de større som forsatt spyttet ut røyk fra skorsteinene.

Det er maaange hunder i Romanias gater, men ikke alle får dø av alderdom dessverre. Skal spare sarte sjeler for detaljer.

Gps er kjekt og ha, men en skikkelig kartbok som jeg fikk av Anne og Ørnulf i fjor er selvfølgelig fast inventar i tank vesken.

Stedet hvor dette bildet er tatt var i forbindelse med en demning. Når denne gjeteren kommer med sausflokken sin finner jeg ut at det er på tide og reise slik at jeg slipper å vente helt til det er klar bane igjen. Og det var vist i siste liten for rett bak meg kommer en vaktmann som ser ut til og være klar til og be meg fjerne meg fra området.

Tenkte jeg skulle gi meg før det ble mørkt i dag og fant motell Topolog 4 mil før Pitesti. Her viste det seg at de heller ikke tok kort så da fikk de siste lokale sedlene jeg hadde pluss 1€. Alle ble atter en gang fornøyd. Rommet kan ikke måle seg med det jeg hadde i går, men jeg har tak over hodet, sykkelen godt plassert, dusj og en seng å ligge i. Stort mer enn det trenger ikke jeg.

Nå er det på tide og få seg en middag. Etter at den er fortært får jeg fortelle at jeg fortsatt ikke har lokal valuta. Enten kommer vi til en løsning eller så får jeg ta oppvasken.

Kjøredistansen ble 46 mil på nydelige, svingete, relativt velholdte veier.

De siste 30 milene av Romania ble kjørt langt ut på landsbygda. Her er det helt vanlig med hest og kjærre, og det finnes nok flere hester en biler i disse områdene.

Landsbygda vil si humpete veier, store hull i veiene som er dødsfeller for MC folk, folk med hest og kjærre, sigøynere, etc etc.

Sigøynerene eller gypsy’s som det heter på Engelsk og på de fleste andre språk har en helt annen levestandard en de sigøynerene vi så i Norge for en del år siden med store biler og store campingvogner. Gypsy’s i Romania lever i kjærrer som trekkes av hester, de slår leir langs veiene, og i noen tilfeller også på veiene. Man ser masse langs disse veiene, men jeg hadde ikke lyst til og ta bilder av disse tingene av respekt for folkene.

Jeg kjørte ned denne veien hvor gps’en sa at det skulle gå en ferge fra Romania til Bulgaria, men klarte ikke å finne noe som kunne ligne på ett fergeleie.

Jeg tittet litt på kartet og fant ut at det måtte jo finnes en bro ett sted, så jeg snudde og begynte og kjøre etter himmelretningen. Kjørte mil eller mil langs veier som inneholdt små og mellomstore landsbyer. I disse områdene tror jeg ikke det fantes ett eneste hus med innlagt strøm, det var hester og hunder over alt, relativt få biler, og veiene var i dårlig forfatning. 2 ganger holdt jeg på å gå på trynet med sykkelen. Den ene gangen var når jeg plutselig måtte bremse pga mange store huller i veiene som jeg ikke klarte å styre unna, og den andre gangen tror jeg sevjen fra ett tre langs veien lå på asfalten i en sving som gjorde at forhjulet slapp fullstendig. Med 2 slike hendelser på ett par timer, omgivelser som sikkert ikke er farlige men i alle fall nye for meg, begynte jeg helt klart og bli litt urolig når bensin reservelampen begynte å lyse. Atter en gang var jeg glad for at jeg hadde med meg en ekstra 5liter kanne med bensin hvis en bensin stasjon ikke skulle dukke opp i tide.

Endelig dukker det opp en bensinstasjon, og her følte jeg at jeg trygt kunne sitte og slappe av litt. Mens jeg satt her kommer folk med sine hester og vogner, og byttet gassflasker, kjøpte bensin og diesel på gamle brusflasker og noen hadde en gammel bil med 20liters kanner i bagasjerommet som de fylte opp. Propan ble nok brukt i husene i stede for strøm.

Snakket litt med han som jobbet på stasjonen. Han snakket ikke så godt Engelsk, men forsto Engelsk godt. Han kunne fortelle at hvis man skulle til Bulgaria, var det lurest å kjøre tilbake til det stedet jeg var. Årsaken til hvorfor jeg ikke skulle lete etter en bro, fikk jeg ikke noen forklaring på. Så jeg hørte på hva lokal befolkningen sa og kjørte samme vei tilbake. Denne gangen så jeg også ett skilt som forklarte at fergeleiet lå ned samme veien som jeg hadde kjørt tidligere.

Årsaken til at jeg ikke fant innkjørselen til den Romenske tollstasjonen, og fergeleiet var at de hadde gravd en 1/2 meter dyp grøft over veien som gikk inn til området. Heldigvis fant jeg ett sted og kjøre inn og stoppet ved tollstasjonen som var bemannet med like mange menn som en middels stor bedrift 🙂 Hva alle disse tollerne gjorde på hele dagen er jeg usikker på, men de som var der hadde i alle fall en jobb, og var glade for besøk. De kunne fortelle at fergen egentlig ikke skulle gå før klokken 19 (klokken var nå ca 14), men hvis det kom flere biler ville de ringe til fergen og be den komme tidligere. Også disse tollerne oppfordret meg til ikke å lete etter en bro. Fortsatt var det ikke noen god forklaring på hvorfor jeg ikke skulle kjøre videre, men jeg slo meg til ro med at fergen sikkert kom til å dukke opp tidligere, det var varmt og deilig å sitte i skyggen og bare slappe av. Tollerne vartet opp med kaldt vann og siden jeg var den eneste som hadde dukket opp som skulle være med fergen ble vi sittende og prate i timesvis. Den ene tolleren røykte e-sig, og ble nysgjerrig på den e-sig’en jeg brukte. Han fikk seg en refil fra meg, og vi fikk den til og passe på sigaretten han brukte. Denne gikk på rundgang så alle fikk prøve.

Omsider dukket det opp en kar fra Chec Rep som het Jaroslav Kocourek og vi fikk slått ihjel ett par timer på en sjappe i nærheten med noen kalde øl før vi kjørte ned på kaien. Jaroslav Kocourek jobbet som Sales engineer i south-east Europe for Sunways med photovoltaic technology  http://www.sunways.eu/de/

Avstanden over til Bulgaria var frustrerende nærme, og hvorfor man derfor må vente i så mange timer var uforståelig. Jeg ble omsider forklart at avstanden til det stedet det skulle finnes en bro var ikke mer enn 16 mil, men at broen var i meget dårlig forfattning. I tillegg var det store køer, og man ville bruke mange timer på å passere grenseovergangen. Jeg tok det som ett tegn at når denne mannen som var vant med og reise i disse distriktene heller ville vente her på fergekaien i nesten like mange timer som meg heller gjorde det enn og kjøre til broen, var ett tegn på at jeg også hadde valgt riktig.

Men omsider kom det noe over fjorden som i beste fall kunne ligne på en ferge 🙂

Og etter litt navigering var 2 trailere, 2 biler og meg selv klar til og kjøre ombord. Trailerne måtte rygge ombord, mens bilene snudde ombord. Å kjøre ombord med en mc, på disse kjørerampene var litt utfordrende, men gikk heldigvis bra.

After a lot of navigation was the ferry finally docked

Klokken var sikkert rundt 21 før vi var gjennom tollen i Bulgaria og da ble vi enige om å sjekke inn på hotel i Pleven. Jeg fulgte bare på etter karen fra Tsjekkia, men fant fort ut at det var best og holde god avstand. For det første holdt han rimelig stor hastighet, og vi kom flere ganger til steder hvor det lå minst 5cm med sand midt i veien. Å kjøre inn i slike sandfeller på mc i 130km/t er en litt spesiell følelse 🙂

Vell fremme i Peven ble det en tur ut med  Jaroslav pluss en av hans kunder, kundens kone og en mulig investor hvis jeg forsto det riktig. Takk folkens for en fin kveld.

Ble altså bare 35 mil i dag, så de neste 2 dagene får jeg være litt effektiv så jeg ikke kommet for sent til bryllupet.

Siden det ble få mil dag 5 og 6, var deg på tide å ta litt igjen i dag hvis jeg skal rekke bryllupet. Planen var å stå tidlig opp slik at jeg like vell kunne velge småveier, men det begynte å gå galt allerede når jeg så ut vinduet. I løper av natten hadde det regnet og det kom fortsatt noen dråper. Men en time etterpå var veiene nesten tørre igjen å 0830 tiden satt jeg i sadlen.

Jeg liker jo å kjøre på landsbygda slik at man virkelig får se hvordan lokalbefolkningen lever, og på landsbygda havnet jeg også denne dagen.

Jeg hadde plottet inn x antall veier på gps’en og veistandarden var asfalterte veier av heller dårlig kvalitet.

Pga at det hadde regnet en del om natten hadde sand og småstein blitt med vannet ut i veibanen, så det gjaldt og ikke ha større fart enn at man kunne håndtere slike utfordringer også.

Det kunne også dukke opp fartdumpere midt i veien rett etter en sving 🙂

Man kunne også plutselig komme til steder hvor det ikke lenger var asfalt, og helt klart ikke veier som var beregnet for en Warrior med 200 bakdekk og beltedrift.

Til slutt var det bare og gi opp, og forsøke og finne veier av bedre kvalitet hvis jeg skulle få unna noen kilometer i løpet av dagen. Fant noen veier av litt bedre kvalitet som førte til hovedveien til Sofia.

Veien til Sofia var omtrent som Norske fylkesveier + huller så dype noen steder at du garantert kom til å gå på trynet hvis man ikke fulgte med. Også her i Bulgaria er det en del hunder langs veiene.

Med ett dårlig kart, skilt som jeg ikke forsto og en gps som ville sende meg ut på de merkeligste steder ble det litt av en rundreise. Denne veien f.eks. var en nydelig rolig mc vei, men etter noen mil endte den opp i ingen ting, og det var bare og snu.

Selv det å svinge av veien til Burgas for å legge retningen til Istanbull skulle ikke være lett. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å kjøre om Istanbull, men når dagen hadde utviklet seg slik den gjorde fant jeg ut at dette sikkert var lurt. Men, feil igjen. Noen hadde funnet ut at det å jobbe med broen over til Istanbull var sikkert lurt på denne tiden av året. Å med 2 filer stengt i hver rettning ble det ett skikkelig kaos. I utgangspunktet er det stoppe trafikk, å med slike utfordringer i tillegg ble det mange lange stopp. Selv om jeg forsøkte å stenge motoren innimellom var deg ikke nok til at den ble nedkjølt. I tillegg hadde bensinmåleren begynt å lyse så etter en times tid vrengte jeg ut av køen, lot motoren hvile i 45 minutter å fylte på bensin fra reservekannen.

Totalt sett ble det 95 mil, å dvs at det er 63 mil igjen i morgen.

Ser ut til at turen ned blir på ca 5300km, men deg vet jeg eksakt i morgen kveld.

Hilsen Jarle Eek

Denne dagen startet med regn. Drøyde lenge på hotellet før jeg dro. Tror jeg satt i sadlen 1030.

Men etter noen få km var det bare å parkere under en bro å få på seg regntøyet.

Totalt sett kjørte jeg i 12mil i regnvær før solen dukket opp å veiene ble tørre. Å ligge på motorveiene ut fra Istanbull med den trafikken i det været var en heller ukoselig opplevelse.

Resten av turen gikk egenlig greit, men måtte hele tiden være på vakt. Solen tidligere dager hadde fått oljen frem i asfalten,  og med regn på toppen av dette  gjorde veiene glatte. Der det var ekstra glatt hadde de for sikkerhet skyld strødd med småstein.

Noen timer syd for Istanbull trengte jeg bensin og stoppet på x antall stasjoner, hvor jeg hver gang fikk beskked om at de var tom for bensin. Jeg hadde jo med 5 liter ekstra så det var ikke noe panikk, men jeg viste jo ikke hvor mange bensin stasjonet det ville være de neste milene. En av stasjonene jeg stoppet på var bevoktet av 3 militære personer med maskingeværer. Heller ikke her fikk jeg fylle selv om denne stasjonen faktisk hadde besin. Det viste seg at dette stasjonen skulle brukes av militære kjøretøy så jeg ble pent bedt om å kjøre videre. Men omsider dukket det opp en stasjon som hadde bensin til en tørst nordman. Hyggelig betjenig som ikke kunne ett eneste engelsk ord, men Tyrkisk te skulle de selvfølgelig servere. På den måten fikk de holdt meg igjen litt til slik at de kunne spørre litt om turen, sykkelen etc. Standard spørsmålene uansett språkproblemer alle stiller er:
1: hva koster en slik sykkel.
2: hvor stor er motoren
3: hvor fort går den
Men med hyggelig folk må man jo forsøke å være hyggelig tilbake.

Var fremme i Antalya og møtte Nina ved Migros ca klokken 2130.

Alt i alt en kjekk dag i sadlen på totalt 70 mil på varierende veier. Noe bildet muligens viser 🙂

Kjørte de siste 35km ned til Kemer, og fikk vasket sykkelen under veis.

I Kemer ble vi tatt i mot av brudgommen og Solveig Barstad fra TV2 pluss kameramann og lydmann. De var vist på stedet for å lage reportasje om nordmenn som gifter seg i utlandet.Så når Nina og jeg trillet inn på området ble det litt filming og intervju om turen. Så får vi se om det klippes vekk eller vises på TV2 en gang utpå høsten.

Brylluppet var fantastik flott arangert. 70-80 venner og familie hadde lagt ferien sin til Tyrkia for å delta i bryllupet som var lagt til i nydelige omgivelser hvor brudeparet kom ridene inn på hver sin hest.

Den kvinnlige sjømannspresten holdt en flott sermoni, i den flotte cowboy byen som var laget til på ranchen hvor aragemanget ble avholdt.

Om det var tilfeldig eller ikke at galgen som hestetyvene ble hengt i var plassert 2 meter bak presten skal være usagt 🙂

Så var det tid for mat, drikke og dans 🙂

Stille rolig dag. Kjørte fra Kemer ved 10 tiden tilbake til Antalya. Der hadde jeg via kjentfolk avtale med ett verksted som skiftet både bakdekket og framdekket. Bakdekket hadde nok klart ett par tusen km til, men ville helt klart ikke klart hele turen tilbake til Norge.Framdekket burde klarte hele turen, men ved en feiltagelse var det blitt montert 130 dekk forran, og det viste seg at når hastigheten ble høy tok det oppi framskjermen. Det hadde skadet dekket, og også lagd merker innvendig i skjermen. Nå er det montert 120 dekk igjen forran og da er det rikelig med klaring. Takk til KARAYOL LASTIK www.karayollastik.com som viste topp servise med dyktige medarbeidere, og topp moderne utstyr.

Om kvelden var det ut og spise en middag………….

……….. og etterpå var det en liten vandring i parken, før det var tilbake til Eva for og pakke sykkelen for 2 personer i noen dager.

Ble en litt sen start fra Antalya. Var ett par småting som måtte fikses hos Eva pluss at Nina måtte få orden på feriemagen. Men klokken 11 var vi ferdig pakket og 1138 kjørte vi forbi Viking 22 i Kemer og tutet på gjengen som fortsatt var der.

Veiene gikk på vanlige «småveier» langs kysten, hvor det ene ferie paradiset etter det andre lå langs havet.

Jeg hadde jo fått en fotograf bak meg, og dermed ble mange bilder tatt i løpet av denne dagen 🙂

Når man er 2 stk på tur opplever man ofte at man har sett 2 forskjellige ting på en og samme plass. I dette tilfellet så Nina de flotte øyene som lå langs kysten, mens jeg hadde fokus på de hvite feltene på asfalten. Disse hvite feltene er steder hvor de hadde strødd fin hvit sand oppå den oljete asfalten.

Ikke alle pizza’er er runde. I Tyrkia kan de også kjøpes som metervare 🙂

Flere flotte kystplasser ble passert ……………………….

……. før vi til slutt tok av vei 400 og svingte ned til Marmaris ……………….

…………….. og endte opp som planlagt i Icmeler på Denitz Kapisys for å ta en øl hos Bruce som vi har kjent i snart 10år. Etter en øl booket vi inn på Hotel Golmar Beach for en kjapp dusj og så er det ut for å ta en øl og en bedre middag.

Totalt 41 mil i dag på flotte (delvis oljete veier) hvor Nina fortsatt sliter litt med å finne en god sittestilling 🙂

Etter middag og noen øl var det tilbake til hotellet for en lang natt søvn.

Det ble en litt sen frokost og etter det bestilte vi oss 60 minutter med massasje. Etter 11 dager på tur gjorde det godt for kropp og sjel. Så var det litt avslapping på terrassen før avreise.

Så først litt over 12 var vi i sadlen igjen å kjørte rettning Marmaris, for så å kjøre nordover til Mugla, Cine, Aydin, Torbali og Izmir.

Vi tok oss god tid å la inn mange stopp under veis. Det er jo tross alt ferie 🙂

Nina kjedet seg muligens bak der i tider, og da ble det knipset mange bilder av alt vi kjørte forbi, pluss litt av oss selv kan det se ut til 🙂

Drikke masse er viktig. Stort sett gikk det i vann, men i Tyrkia har de denne brusen, som jeg syntes var veldig god. Måtte alltid kjøpe den hvis de hadde den på de stedene vi stoppet.

Ettermiddagen kom…………………………..

………………. og vi endte til slutt opp ca 10km nord for Aliaga på hotell Sakran. Neppe ett hotell som besøkes ofte av nordmenn, men rommet var greit, sykkelen står trygt parkert inne i bygningen, og prisen var 70 lire.

Målet i morgen er å komme oss opp til Canakkale å ta fergen over til den Europriske delen av Tyrkia. Avstandet over er i følge gps’en bare ca 1km så det bør være knapt gjort.

Dagen i dag ble en kort etappe på 342km med temperaturer på mellom 34 og 42 grader. Altså ikke noe fare for å få frostskader.

Det blåste skikkelig når vi gikk og la oss og i løper av natten hadde vinden vært oppe i 80km/t kunne folk fortelle oss. Heldig hvis hadde sykkelen stått innendørs så den ikke var blitt sandblåst i løper av natten.

0930 var vi i sadlen og la kursen mot nord. Vinden var fortsatt rimelig heftig, og kom fra alle retninger virket det som. Fordelen var at temperaturen holdt seg på ett behagelig nivå.

Vi hadde pauser titt og ofte og i Endremit ble vi sittende litt ekstra. En som eide en Virago ble interessert i Warrior’en men det var så som så med språk kunnskapene. Men han heiv seg på telefonen og 5 minutter senere sto det en BMW 650 parkert på bensinstasjonen.

Denne karen snakket flytende Engelsk og det viste seg atter en gang at verden er liten, for denne karen hadde vært kjæreste med XXX fra Jessheim i 7 år.

Begivenheten måtte selvfølgelig foreviges og Nina stilte opp med en ny type hjelmfrisyre ser det ut til 🙂

Omsider dukket det opp enda en kar med en BMW 650 og alle måtte selvfølgelig fotograferes.

Til slutt ble vi fulgt av byen 🙂

De neste milene var virkelig flott både naturmessig og MC messig. Flotte svingete fjell veier …………………………….

………………………….med flott utsikt til havet.

Rett før kloken 16 hadde vi utsikt over til den Europeiske delen av Tyrkia.

Og rett etterpå var vi på fergekaien.

Ca 1630 var vi ombord i fergen som skulle frakte oss fra Canakkale i den Asiatiske delen av Tyrkia, over til den Europeiske siden. Nina gikk ombord, og tenkte ho skulle ta bilde av meg når jeg kom kjørende ombord. Men fergebilletøren ville det anderledes. Plutselig ble alle kjøretøyene dirigert til en annen ferge og Nina kom etter lettere forvirret. Det samme var nok alle de andre passasjerene som allerede var gått ombord og ventet på bil sjåførenene 🙂

mc trip from Asia to Europe

Siden fergene la til på andre siden med 3-4 km mellomrom var det nok noen bilister som måtte vente til den andre fergen kom med passasjerene og resten av kjøretøyene.

Vi fant ut at vi skulle kjøre noen mil til og først når vi kom til Kesan begynte vi å se etter overnatting. Men uansett hvor vi så var vi skeptisk til om vi «turde» å parkere sykkel og overnatte så vi bestemte oss for å prøve lykken i neste by. I Malkara endte vi opp på hotell Tugay. Ett hotell som absolutt IKKE kan anbefales 🙂 Rommet er møkkete, badet er pyton, høytalerne på nærmeste moske er 50m fra rommet og sykkelen står forhåpentligvis fortsatt på utsiden med bakhjulet parkert i rennesteinen i bakken forran hotellet. Hvis den står der i morgen også er jeg faktisk overasket.

Nina tok det sporty, og etter at ho hadde vasket toalett og dusjen, kom det seg litt  🙂

Klokken 0800 pakket vi ut av hotell rommet. Da var det 100% renere enn når vi sjekket inn. Hunde slagsmålene som hadde pågått hele natten hadde roet seg og det virket som hele byen endelig sov.

Rimelig sjokkert så vi at sykkelen fortsatt sto på plassen sin, og alle deler var fortsatt på plass.

Vi kjørte mesteparten av veien mot den Bulgarske grensen på rolige Tyrkiske landsby veier. Passerte små og mellomstore byer, hvor noen av byene så ut til å ha stått rolig de siste 50 årene.

Ca 15km før den Bulgarske grensen stoppet vi ved en Tyrkisk lunch plass nydelig plassert inne i skogen noen hundre meter fra hovedveien.

1130 var vi ved grenseovergangen og en lite time etter, dvs x antall stempler både fra Tyrkere og Bulgariere var vi på den Bulgarske siden.

Veiene var som forventet. Dvs som dårlige norske sykkelstier. Det er vei arbeid over alt men det ser ikke ut til at noen ting blir gjort ferdig. Dette partiet er ett bra område 🙂

Antallet hest og kjærrer økte også betraktelig i forhold til Tyrkia selv om det ikke er like vanlig som i Romania.

I forbindelse med en pause vi hadde …………………………..

…………………………..fant Nina denne rett ved siden av jakken sin. Ho sjeket nok jakke ett par ganger før ha satte den på seg igjen 🙂

Ved 14 tiden kjørte vi inn på flyplassen for å finne ut hvor Nina skal når ho skal ta flyet ved 3 tiden i natt.

Vi fant oss et hotell ca 700m fra flyplassen hvor prisen var den samme som i går men kvaliteten myyyye bedre.

I løpet av 5 minutter hadde vi funnet baren og fått vår første Tuborg. Etter hvert ble det også middag, desert og mer øl.

En spaser tur ned til svarte havet ble også unnagjort i løpet av kvelden.

Dagens etappe ble på 245km.

Ved midnatt spaserte vi opp til flyplassen, og Nina fikk seg en vindu plass på turen hjem til Norge.

Jeg spaserte gjennom rundkjøringen ned til hotell «sjøhesten» igjen og fikk meg noen timer til med søvn.

0815 hadde jeg spist frokost, pakket sykkelen og var klar til å reise videre. Denne bilen syntes jeg var så kul at jeg måtte bare ta ett bilde av den 🙂

Fylte bensin i Burgas for de siste Bulgarske pengene jeg hadde og la turen mot Tyrkia igjen.

Klarte og bomme på en avkjørsel ut fra Burgas 2 ganger, men 3. gangen traff jeg. Ikke alltid like lett å treffe når avkjørselen er under en bro som egentlig ikke er med på gps kartet.

Tok igjen denne karen som red nedover en asfaltert vei. Så litt skummelt ut spør du meg. Virket litt som bambi på isen  🙂

Ved Zlatinista traff jeg 2 Russiske motorsykkler på en bensinstasjon som også var på vei til Hellas sammen med kjærestene sine.

Vei D535 førte meg til den Tyrkiske grensen og der var jeg klokken 11. Den Bulgarske tollen slapp meg kjapt i gjennom men som forventet tok det litt lengre tid på den Tyrkiske siden. Men denne gangen var det pga at de kom ut av toll boden for og besiktige sykkelen. Den måtte startes og stoppes flere ganger, masse tekniske spørsmål, og alt pga at de var MC interessert. Att køen hopet seg opp bak meg betydde ingen ting. Men til slutt fikk jeg starte opp for siste gang og kjøre videre.

1145 var jeg fremme i Edirne og kjørte over 2 flotte broer som brakte med mot den Greske grense overgangen.

Etter og ha fått nye stempler av det Tyrkiske tollvesnet, politiet atter en gang sjekket vognkortet, og soldatene med maskingevær var passert, kjørte man noen hundre meter i ingen manns land før man slapp elegant inn i Hellas. Tolleren fikk vist en viktig telefon, så etter 28 sekunder ble jeg bare viftet videre.

I Hellas ble det mange fine små veier.

Temperaturen var høy, så det er viktig og ta pauser, drikke, og finne litt skygge og slappe av.

Kjekt og kunne stå på disse små veiene og se ned på motorveien der nede i dalen.

Russerne som hadde kjørt forran meg i Tyrkia kom opp på siden av meg igjen etter ett par timer i Hellas. Så de en gang til etterpå, men snakket ikke mer med de.

Hadde meg en stopp på en Yamaha sjappe under veis og fant ut at jeg skulle stikke innom en matbutikk som lå rett ved siden av for å kjøpe meg noe å drikke. Spurte for sikkerhet skyld om de tok kort før jeg handlet og det bekreftet dama i kassen. Så når jeg kom til kassen med en nesten oppdrukket brus pluss litt andre ting og tok frem kortet for og betale ble det litt oppstandelse. For da viste det seg at de ikke tok kort like vell. Men den flasken jeg hadde begynt og drikke på fikk jeg i alle fall med meg. Det er mange som ikke snakker Engelsk her i Hellas også.

Når jeg begynte og nærme meg Alexandroupoli ville sykkelen ha bensin påfylling. Jeg hadde ikke fått tatt ut Euro enda og bensinstasjonene tok ikke kort. Omsider trillet jeg inn i Alexandroupoli med reserve lampen lysende, fikk tatt ut kontanter og fant meg en bensinstasjon (som selvfølgelig tok kort hehe). Ble sittende og prate litt med betjeningen. De var interessert i og høre hva f.eks. Norge hadde fått med seg om den Greske økonomiske krisen. Han ene jeg snakket med hadde jobbet som kameramann i 13år og hadde tjent 2000€ i mnd. og nå tjente han 600€ for og gå rundt på en bensin stasjon og fylle opp bilene som kom innom.

Litt over klokken 15 kjørte jeg videre og holdt meg en stund på flotte Greske småveier, men tok til slutt fatt på motorveien for og spise noen raske mil på tampen av dagen.

Rett før klokken 19 var jeg fremme i Kavala …………………………

…………….og booket meg inn på Galaxy hotell. Mot 10€ ekstra fikk jeg ett av rommene med balkong og sjø utsikt.

Totalt sett ble det 543km i dag på stort sett flotte veier, pluss litt kjedelige veier på tampen av dagen. Tempen har lagt på ca 35 så det er helt klart til og leve med.

Middagen ble inntatt på takrestauranten i 7 etg. på hotellet.

Ferdig pakket og på sykkelen rett over kl 9. Formiddagen ble brukt på små svingete Greske veier helt ved sjøkanten.

Stoppet og kjøpte noe småtteri og tok frokosten i det fri med utsikt utover havet.

Kursen videre ble lagt mot Thessaloniki og så nordvest mot Florina. På veien snakket jeg bl.a. med ett par Grekere som var på vei mot Italia for og kjøre alpe passene i Italia, Sveits og Østerike.

I det jeg kjørte ut fra en rasteplass var det plutselig en liten rød bil oppe på siden av meg og tutet. Det var 2 ungdommer fra Norge som var på tur. De hadde t.o.m. malt det Norske flagget på bil taket. Vi forsøkte å kommuniserte litt med åpen hjelm og nedsveivet bilvindu men det var ikke så lett.

I Florine tok jeg ett ekstra stopp for å ta ut litt kontanter. Tok ut 500€ å spredde ut på strategiske steder i bagasje og klær. Litt fælt og tenke på at dette er lommepenger for noen dager, men for andre tilsvarer det en mnd. lønn.

Siden jeg skal steder jeg ikke har vært før, vet jeg jo heller ikke hvordan disse plassene håndterer kort på hoteller, bensin stasjoner og andre steder man trenger å stoppe. Derfor er det godt og ha litt lommepenger. Måtte spørre meg frem før jeg fant en minibank, kjørte gjennom en gågate og litt forskjellig, men er mann turist er det meste tilgitt  🙂

Hadde en liten matbit i en liten Gresk landsby før den Makedonske grensen.

Passerte grensen etter en liten plass som heter Niki. Passeringen gikk helt greit og klokken 1645 var jeg i Makedonia.

Planen var først å finne en overnatting i Bitola, men fant ikke noe sted jeg likte å som hadde en bra parkering for sykkelen. Kjørte derfor 75km til å fant en grei plass på utsiden av Ohrid.

Rommet var helt greit, rent, serverte øl før jeg hadde fått vært opp bagasjen og serverte middag helt frem til midnatt. Prisen var 20€.

Så langt har Makedonia overasket. Ja, det er nok forskjell på rik og fattig, og det virker som i alle fall småbyene har en del nedslitte bolig strøk, de kjører relativt aggressivt, tar tydelig viss gjerne en drink før de kjører videre, og veiene et av blandet kvalitet, men de har en flott natur. I alle fall her sør. Åser, svingete veier, skoger etc etc. I skyggen i åssidene er jeg sikker på at temperaturen var helt nede i 25 grader.

I morgen er planen å kjøre til Albania, så legge kursen gjennom Montenegro, videre mot Dubrovnik, og så mot Sarajevo i Bosnia. Morgendagen får vise hvor langt jeg kommer.

I dag ble det 489 rolige km.

Ja, det var en relativ lang dag i sadlen uten at det ble alt for mange kilometer.

Startet relativt tidlig og var ved grensen til Albania klokken 0830.

Hva kan man si så langt? Glem alle kjøre reglene man har lært seg ved å reise i forskjellige land. Her er det nye og anderledes regler som gjelder. Dvs, ingen regler. Her er alt lov ser det ut til. Så man må passe seg for alt. Kommer det 2-3 biler i bredden mot deg, så ikke regn med at det ordner seg. Det er bare å bite tenna sammen, se etter en løsning og håpe at det funker.

Generellt ser det ikke ut til at folk har noe å gjøre. Derfor kjører man enten bil eller stimler sammen i grupper langs vegen. Ingen ting ser ut til å være under utvikling, og jeg ser heller ikke prosjekter som er påbegynt men stoppet opp pga den økonomiske situasjonen. Det meste ser egentlig bare ut til å forfalle. Eneste unntaket er vell de 2 Albanerne jeg traff på en flott bensinstason som fortsatt ikke var ferdig bygget. De hadde i alle fall noe på gang som nesten var ferdig.

Etter grensen la jeg turen over til Tirane. Dette var en flott kjøre opplevelse. Om Makedonia hadde flotte åser og daler har Albania masse fjell, og derfor masse fjellveier. Veiene er bratte, smale, svingete, og kvaliteten var ikke så ille. Men man kjører omtrent ikke 1km uten å se minnesmerker over folk som har død langs veien, men har man fokus på egen sikkerhet og nyter turen vil det helst gå bra. Med så mye fjell må det finnes mange slike strekninger i Albania.

På vei ut fra Tirane var veiene rimelig dårlig. Noen hadde gravd opp veiene med gravemaskin, og så glemt hele prosjektet.

I fra Shkroder og opp til grensen til Montenegro var også veiene helt håpløse. Det gikk i grus, singel, sand og pukk. At jeg ikke punkterte var merkelig. De få milene jeg fikk på grusveiene hjemme i Norge på Suzuki’en i våres kom godt med på å takle disse oppgavene.

Men klokken 1430 nådde jeg omsider grensen til Montenegro. Må innrømme at jeg håpet på bedre veier, å de første kilometerne var veldig bra, men etter hvert ble også disse veistandardene senket. De var uansett til å leve med selv om skiltingen tilsa at man skjeldent kunne kjøre fortere enn 60km/t. Dette er det uansett ingen som bryr seg om.

Det ble noen flotte fjellveier i Montenegro også og klokken 16 var jeg i en liten fjell landsby som heter Pongorica hvor jeg tok meg en middag før turen gikk ned til kysten.

Ved kysten var deg forsatt 35-40 grader, masse turister, masse trafikk, og ikke veier til og ta unna trafikken. Det var ikke stillestående køer, man trafikken gikk i 50-60 km, noe som er rimelig kjedelig.

Klokken 1845 var jeg ombord på fergen som skulle bringe meg over til Bijela. Den siste byen i Montenegro før grensen til Kroatia. Også fra grensen og mpt Dubrovnik var det masse veiarbeid, som vil si lange strekninget med støv og stein.

Var fremme i Dubrovnik ca klikka 20 og kjørte opp på den høyeste toppen hvor det var en fantastisk utsikt over byen og havet.

Fant også hotell her oppe, men siden de ikke hadde ledige rom endte jeg opp med en leilighet på Apartmani Andrino hvor jeg ble tatt godt i mot og ble sittene ute og prate med sønnen i huset en god stund før jeg kom meg i dusjen. Han var x sjømann, og det var mange temaer som ble diskutert.

Hadde egentlig tenkt meg til Sarajevo, men dagene går fort, og jeg har lyst til å se litt av Italia også, så det er mulig turen går rett nordover i morgen.

Totalt ble det 460 km i dag med livet som innsats 🙂

Reiste fra hotellet klokken 9, og kjørte kystveien nordover.

Det kommer masse cruiseskip til Dubrovnik hver eneste dag.

Kjørte inn i Bosnia klokken 10.

Planen i går var at jeg i dag skulle kjøre til Sarajevo, men ett av hoved målene med denne turen var og se litt mer av Italia enn jeg gjorde sist gang. Derfor la jeg heller kursen mot Zagreb. Først ca 10 mil på små koselige veier, og så ut på motorveien for å spise litt kilometer.

I Blosnia ble jeg kjørt forbi av 3 Italienere som hadde dårlig tid så det ut som. 2 timer senere kjørte de forbi meg igjen. Da så det ut at de roet seg litt ned. De forsto muligens at det ikke er toppfarten som bestemmer når de skal komme frem 🙂 Traff også på en gjeng fra Tsjekkia som var på vei motsatt vei enn jeg var. De hadde vært på veien 1 uke så lang og skulle ned til Dubrovnvik.

Ca 6 mil før Zagreb la jeg kursen mot Slovnia. Kjørte over grensen ved Rijeka, og kjørte litt på måfå rundt ……………..

……………………….før jeg la kursen mot den Italienske grensen. De Slovenske veiene var veldig kjekke, fin natur og generelt koselige omgivelser. Hvis dette representerer resten av landet, må Slovenia besøkes skikkelig en gang. 1 1/2 time er ikke nok. De kan muligens ha flere artige skilt 🙂

Tilsammen ble det 790 km i dag, og nå befinner jeg meg i Cessalto som ligger 6 mil fra Venezia.

Temperaturen i dag har vært 8-10 grader lavere enn på mange dager. Dvs mellom 30 og 33 grader. Meget behagelig kjøretemperatur.

Startet ca 0930. Det er jo søndag og da må man jo ta det litt med ro. Kjørte til Venezia som planlagt, ……………..

……………..men der sluttet jeg også å følge opprinnelig plan. Etter å ha sett 5% av Venezia sammen med 2.843.222 andre turister fant jeg ut at det var på tide å hive seg i sadlen og kjøre vekk fra denne galskapen. Venezia, MC ferie og meg er ikke en bra kombinasjon. Venezia er helt klart ett sted å besøke igjen, men da leier vi båt 🙂

Jeg regnet med at de turistene og Italienerne som ikke var i Venezia hadde sikkert reist til Rimini og San Marino som er verdens eldste Republikk.

Kjørte derfor vestover til Garda sjøen. GPS’en var stilt inn til ikke å kjøre de store veiene, så dette ble en fin rolig tur. Jeg fulgte skiltene til Trento og kjørte første ved siden av masse små kanaler hvor det sikkert satt tusner av Italienere og fisket. Mange med 4-5 stenger og bare 3 meter vekk satt neste Italiener under en parasoll å fisket.

Veinummeret mot Trento er SS47 og SS12. Disse veiene går gjennom flotte daler med fjell og skogkledde åser. Helt klart ett godt valg av kjørerute.

Det som er litt spesielt og som kan være verdt og jevne er art bensinfylling kan være en utfordring på søndager. Bensinstasjonene som vanligviss tar de fleste kort har stengt på søndagene, og dermed må man fylle på automatene. Å disse tar ikke hverken Visa eller Mastercard. Da er trikset og ha 5 eller 10€ sedler tilgjengelig. Det hadde selvfølgelig ikke jeg 🙂 Snakket litt med noen Italienere på MC som sto der å fylte og spurte om de kunne splitte en 50€ seddel, men det kunne de selvfølgelig ikke. Derimot fikk de ikke fylt for hele summen de hadde betalt for så dermed fikk jeg litt bensin også. Stoppet flere andre steder også langs veien, men fortsatt samme kortproblem uansett hvilken type stasjon det var. Til slutt stoppet jeg ett sted jeg trodde var betjent, pga at det var en del folk der. Det viste seg å være eieren og kona som passet døra som var blitt knust i forbindelse med ett innbrudd. Jeg gikk bort og snakket med de og forklarte problemet mitt, og det fikset de elegant. De hadde ji nøkkel til seddel automaten, så dermed ble min 50€ seddel splittet i seddler som kunne brukes.

Etter Tordo tror jeg veien het SS412. Det er i alle fall bare å følge skiltene til Riva del Garda. Jeg kom inn i den nordligste byen litt over klokken 16, og tok meg en lunch med utsikt utover sjøen.

Ved 17 tiden var jeg i sadlen igjen for å kjøre runden rundt sjøen. Dette var det også mange andre som gjorde, og dermed var tempoet varierende. Det var nok ikke alle som kom hjem like hel. Så flere ulykker med både biler, mc’er og kombinasjonen bil og MC.

Men det er helt klart masse og se langs Gardaajøen, så jeg kan forstå at det kan være vanskelig og holde fokus på kjøringen. Her finnes nemlig noe for en hver smak. Alle typer former, alle typer fasonger, alle typer farger, alle nasjonaliteter. Brede bakstusser, smale fronter, noen med plast innlegg, noen med glitter. De var på strendene, langs veikanten, på veien, og noen ble vasket og stelt. Vi snakker altså om mc’er for alle og enhver 🙂

Etter og ha kjørt rundt i 4 timer…………………………..

………………………………….la jeg inn Passo Stelvio på gsp’en, og begynte så vidt på den strekningen. I følge gps’en skal det være 200km igjen til jeg står det oppe som Natalie og jeg var i fjor.

Hvile andre steder jeg finner på å kjøre får jeg titte litt på i kveld. Får se formen litt ann også. Har blitt skikkelig forkjølet og ondt i halsen. Nyser og hoster. Man kan jo tenke seg hvordan det er når man plutselig må nyse og hjelmen er lukket. Klarer man da ikke og åpne i tide så………..

Det ble 426km i dag, og med en gjennomsnitt hastighet på 55 km/t ble det noen timer på sykkelen i dag også.

Hilsen Jarle Eek

Formen i går var ikke på topp, så jeg slo inn overnatting på poi’er på gps’en og fant en B&B langs veien. Den lå fint plasser inne i en liten landsby, og rommet kostet bare 25€. Ingen andre var og se så jeg hadde stedet for meg selv bortsett fra huseierne. Vi hadde avtalt frokost klokken 0900, men lenge før det var jeg våken. Vekkeklokken denne dagen var nabo bikja som også hadde gneldret hele kvelden, pluss at kirken som lå rett i nærheten som hadde ett klokkespill som satte igang hver 1/2 time. Hvor tidlig det hadde begynt vet jeg ikke men klokken 0800 sto jeg i alle fall opp.

Dvs at jeg rakk og gi beskjed om at frokosten var uaktuell. Formen var ikke bedre og halsen trengte litt tid før den kunne svelge noe. Før klokken 0900 var jeg ferdig pakket og klar. Tror plassen het Badia og ligger vell ca 60km fra Milano.

La meg ut på SS42…………………………………

…………………………………………og så videre på SS38 ved Sellero.

Passo Monterolo og Passo delta Fossa (eller noe skilt) var skilt jeg så under veis og måtte selvfølgelig få med meg disse.Så for de som også ser etter andre pass som nødvendigvis ikke alle andre kjører kan det være lurt og sjekke ut hva som finnes i området. Disse passene f.eks. var jeg helt alene på og det var pass som var bratte, svingete, skoger, utsiktsposter etc. De eneste som var her var en del sykklister. Å det kan jeg forstå, for er du i stand til å sykkle opp her, ja da kan du cruse opp Passo Stelvio senere. Så når du ser slike skilt vet du at du har noen artige veier foran deg 🙂

Etter disse passene kom jeg ned i Grosio, og var i Bormio 1230. Begynte på stigningene til Stelvio, og tok meg en lunch i det fri på vei opp.

Det ble også en pause på toppen før jeg kjørte ned igjen på den andre siden.

Det sto en fotograf langs veien og tok bilder, og dermed ble jeg foreviget i Passo dello Stelvio 🙂

Vell nede igjen  ble det en ny matpause og en god bok. Var litt usikker på hva jeg skulle foreta meg, og endte opp med og ta Stelvio passet en gang til fra motsatt side. Dvs samme side som Natalie og jeg kjørte sist året. Fantomets jungelord sier at alle må kjøre Stelvio passet 3 ganger, så nå er det gjort 🙂

Nede i Pozzaglio, som er 5-6 km fra Bormio booket jeg meg inn og sørget for og få ett rom med badekar. Kroppen herjes av noe ulumskheter forsatt, men satser på og være pigg igjen i morgen.

Da må jeg legge kursen mot Norge, men skal nok få med meg ett par pass på veien 🙂

Våknet ved 8 tiden til regnvær og torden. Passet meg bra siden formen fortsatt ikke er så mye bedre, så dermed kunne jeg sove litt til.

Klokken 1045 var jeg klar til og kjøre videre etter at personellet hadde servert meg dobbel dose av noen brusetabletter som skulle hjelpe på formen. Og om det var tablettene eller ikke vet ikke jeg, men nå i kveld er i alle fall formen en god del bedre enn den har vært de siste dagene.

Dagen i dag skulle etter planen gå i rettning nord og dermed ble det Stelvio passet en gang til, men denne gangen tok jeg til venstre rett før toppen…………………………….

…………………………..og kjørte slik at jeg var nede i Sta. Maria i Sveits klokken 1210. Det er første gangen jeg kjører denne veien å det var helt klart verdt turen. Flott utsikt,………………

…………………………… flotte bakker, flotte svinger, litt dårligere asfalt og 1-2 kilometer på grusveier.

Temperaturen på toppen i dag var nok nede i 10 grader tipper jeg. Regnværet på morgen kvisten har nok kjølt ned luften.

Busslommer fungerer også greit som rasteplass 🙂

Etter dette tok jeg Fluela passet mot Davos og var fremme i Davos klokken 14.

Pass dal Fuorn ble også kjørt. Her var det få mc’er og se men en del lave biler med dårlig tid.

Klokken 1530 kom det en del mørke skyer og jeg rakk akkurat og svinge inn på Heidi Land før det kom en regnbyge som varte i 10-15 minutter.

Klokken 16 kom til første avkjørsel til Liechtenstein. Stedet hvor alle kjøretøy har registreringsnummer som begynner på FL. Kjørte gjennom hele Liechtenstein, tok meg litt mat og kjørte ut igjen klokken 18.

Jeg hadde lagt inn en rute på gps’en som i morgen skulle bringe meg til Baden-Baden området, og veiene jeg hadde lagt inn var perfekte 🙂

Jeg er litt stolt over valget, men er ikke i stand til å fortelle hvor jeg har vært. For og si det slik, veiene gikk gjennom gårdtun, mellom kuer med bjeller på størelse med en 5 liters kanne, ingen annen trafikk en lokal befolkningen som lurte fælt på hvem raring som hadde kjørt seg vill, spesielt når deg ble slutt på asfalten, og grusveiene overtok.

En nydelig dag som ikke brakte meg mer enn 300 km avgårde, med en gjennomsnittlig fart på 47km/t. Så med denne farten er jeg vell hjemme i september en gang 🙂

Hvis jeg ikke tar helt feil er ca9900km unnagjort så langt, og i underkant av 2000km gjennstår før jeg er hjemme.

I morgen er målet og komme meg gjennom Black Forest området i syd Tyskland, så får vi se hvor mye mer jeg rekker før mørket faller på.

Når man kjører langt ute på landsbygda som i dag, opplever man kjapt at det og finne overnatting fort tar litt tid. Det er slett ikke alle småbyer som tilbyr overnatting. I kveld ble det Park Hotell i Winterthur rett nord for Zurich.

Reiste fra hotellet kl 10 og kjørte inn i Tyskland klokken 1120 i en liten by som heter Rheinheim. Videre gikk turen mot Black Forest området som ligger i syd-vest Tyskland og er ett mer eller mindre rektangulært område med en lengde på 160km.

Masse koselige svingete veier omgitt av skog.

Generelt sett finnes det mange fine plasser, hvis man bare ber gps’en holde seg vekk fra motorveiene.

Men etter Black Forest var jeg plutselig fornøyd med rolige veier, og fant ut at jeg fikk komme meg litt lenger nordover før kvelden. Så jeg kom meg i alle fall opp til hotel Arkadia i Friedrichsdorf, som ble turens dyreste hotellopphold så langt. De skulle t.o.m. ha betalt for lån av det trådløse nettet, men endte med at jeg fikk det gratis.

Så da gjenstår det vell bare 2 dager med transport etappe for og komme seg hjem. Nok er nok. Nå vil jeg hjem og slappe av i 2 dager før det er på jobb igjen. Har hørt at det er kommet gjerde som skal monteres også, men det blir ikke montert før i neste uke 🙂

Ble tilsammen 440km i dag, å det vil si at det er 1597km igjen til Mogreina. Satser på og komme meg til grensen til Danmark i morgen, så får siste etappe bli Danmark, Sverige og Norge.

Hilsen Jarle Eek

Ikke så mye spennende og fortelle om denne dagen. Værmeldingen hadde sagt sitt og jeg kunne forvente meg en våt dag. Heldigvis ble det ikke like ille som jeg hadde frykter. De første 8 milene var tør asfalt, så stoppet jeg for og fylle bensin og da kom det noen dråper, så jeg satte på meg regntøyet. Når jeg kom ut på veien igjen var veien skikkelig våt så det hadde regnet mer det enn hvor jeg hadde tatt pause. Kjørte 35 kilometer på våre veier, og så ble det 12 mil på tørr asfalt igjen. Og slik forsatte dagen. Ved ett par anledninger regnet det skikkelig, og da var det bare og roe ned.

Booket inn på Scandic i Ringsted noen mil før København ved 21 tiden etter og ha kjørt 883km på dagens transport etappe med en gjennomsnitt fart på 106km/t.

Så da er det bare en dag igjen så er denne MC ferien over. Jeg har hatt Jonny som back Office hvis det skulle bli behov for hjelp på noe måte, men heldigvis har han ikke blitt belastet med noen oppgaver. Men hvis alt går etter planen kommer han til å kjøre meg i møte i morgen. Blir kjekt med følge de siste milene hjem.

Har ikke tatt noe bilde i dag, men kan jo sette inn dette bildet fra en av plassene nede i Italia hvor jeg tok meg en 10 minutters pause for og nyte livet.

Startet fra hotellet 0945, noe som var litt senere enn først beregnet, men siden det var siste feriedag er det vell lov og være litt sløv. Klokken 1030 kjørte jeg over broen til Sverige, og kl 14 var jeg i Gøteborg. Jonny som skulle møte meg i Sverige en plass, hadde startet tidlig, og var kommet til Gøteborg noen få minutter før meg. Det ble litt styr med å finne hverandre, men omsider fant vi samme bensinstasjon og klokken 15 reiste vi videre mot Svinesund for Harry handling.

Vi var begge enige om at det fikk være nok med motorveier for en dag, så i Halden tok vi veien opp mot Rakkestad, videre til Askim, over Solbergfoss, Stegen, Enebakk, Lillestrøm og så vært til vårt.

På Solbergfoss hadde vi oss en pause, og traff opp til flere kjentfolk.

2130 parkerte jeg på utsiden av garasjen her på Mogreina. Turen på 12100km er over, så da er det vell bare og begynne og planlegge neste tur 🙂

Målet var å kjøre Norge – Tyrkia – Norge

Totalt endte jeg opp med 12.100km innen jeg parkerte i garasjen hjemme fredag 13. Juli. Jeg hadde da vært på veien i totalt 24 dager gjennom (eller så vidt innom) følgende land på vei sydover: Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Serbia, Romania, Bulgaria og Tyrkia.

På vei hjem kjørte jeg gjennom (eller så vidt innom) følgende land: Tyrkia, Bulgaria, Tyrkia, Hellas, Macedonia, Albania, Montenegro, Croatia, Bosnia, Croatia, Slovenia, Italia, Sveits, Liechtenstein, Sveits, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge.

Totalt 20 forskjellige land inkl. Norge.

Noen (mange) vil nok mene og kjøre 12.100km på 24 dager er helt idiotisk, men folk er forskjellig. Noen samler på frimerker, og jeg kjører mc. Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg kan ta meg fri fra jobben i flere måneder, og samtidig er ønsket der til å gjennomføre en lengre mc reise. Tross alt er 12.100km fordelt på 24 dager ikke mer enn 504km pr dag. Med 2 kjørefrie dager i Tyrkia øker gjennomsnittet til ca 550 km pr dag, noe som tilsvarer avstanden mellom Ålesund og Oslo. Men når jeg er på mc tur, handler det tross alt om å kjøre  Jeg bruker og si at man kan velge mellom og “se x antall land” eller “oppleve x antall land”. Siden jeg bare hadde 3 1/2 uke på denne turen ble det først og fremst og “se x antall land”.

Mange ville nok brukt en BMW R1200GS, Yamaha 1200 Super Tenere, Honda 1200 Crosstourer eller en annen adventure and Offroad sykkel, men jeg planlegger altså å kjøre denne turen på min Yamaha RoadStar XV1700 Warrior 2004mod. Altså no offroads and gravel roads på denne turen    At en Warrior ikke er særlig egnet til offroad turer en selvfølgelig avgjørende, men den viktigste årsaken er at jeg ikke ønsker småstein opp under beltet som kan ødelegge beltet og tidsskjemaet for turen. Nå ble det noen mil på denne turen på ganske tøffe veier, men både dekk og belte overlevde.

Jeg ser på sidetelleren for Europa turen min i 2011 besøkes daglig etter treff på diverse søkemotorer. Selv bruker jeg andre sine blogger til å få tips og inspirasjon, så hvis andre kan bruke mine blogger til noe tilsvarende gir jeg litt tilbake til dere mc folk som skriver om bra mc veier og andre tips.

I den grad jeg er i stand til og gi mc tips eller reise tips vil jeg si følgende:

• Ha papirene i orden. dvs
  • Green card på sykkelen
  • Forsikringspapirer som sier hvor lenge forsikringen er gyldig
  • Vognkort
  • Førerkort (vårt førerkort tror jeg bare er gyldige i EØS land)
  • Internationalt førerkort
  • Evt visum og vaksine
  • En Utag ICA (In Case of Emergency) Her kan det også være lurt og lagre en digital versjon av de andre dokumentene.

• Ladeutstyr:
  • Både for 12V og 220V (evt. 110V) til de forskjellige elektriske komponentene du har med.
  • Man får kjøpe multikontakt som passer i stikkontakter uansett hvor i verden man befinner seg. Noen av disse er amp. begrenset. Damer skal ofte f.eks. bruke en hårføner og dette kan ta knekken på slike multikontakter med amp. begrensning. Sjekk dette. Noen har også 1 eller flere USB uttak noe som kan være meget kjekt i forbindelse med lading av kamera etc.
  • Ekstra strømfordeler. Mange ganger opplever jeg at hotell rommene ikke har nok stikkontakter til og kunne lade alt man ønsker. F.eks. 2 hjelmer, 2 mobiler, Ipod etc

• Forskjellige kredittkort, plassert på forskjellige steder på kroppen og på sykkelen. Selv bruker jeg også og ha med utgåtte kredittkort som man kan levere fra seg hvis man blir truet.

• Kontanter i Euro evt Dollar.
  • Fordel pengene. Den lommen man tar opp pengene fra når man skal betale inneholder bare litt mer enn man trenger. Resten er gjemt andre steder på kroppen og på sykkelen.
  • Fyller du full tank uten å ha lokal valuta og de ikke tar kort, kommer de garantert til og godta Euro. Du må selvfølgelig regne med og få vekslepenger tilbake i lokal valuta.
  • Lokal valuta avhengig av om du skal være flere dager i landet

• Ekstra nøkkel til sykkel og låser adskilt fra de andre nøklene.

• Jeg bruker ikke koffert eller alu kasse til bagasjen, så jeg surrer min bagasje med strikk med krok i hver ende. Jeg synes dette er bedre enn jekkestropper, siden en jekkestropp ikke automatisk vil stramme seg igjen ved en bevegelse av bagasjen.

• Hold god avstand til bilene foran. Veiene kan ofte være av meget dårlig kvalitet enkelte steder som en bil ikke nødvendigvis trenger og ta hensyn til. En bil passerer ofte huller i asfalten med ett hjul på hver siden av hullet, noe vi på mc ikke kan gjøre.

• I byer og tett trafikk kan det være lurt og benytte seg av andre biler, lastebiler og busser sin beskyttelse. Plasser deg f.eks. på høyre side av en buss som kjører inn i en trafikkert rundkjøring. Da kan ingen treffe deg uten først flytte på bussen.

• Plasser deg godt til venstre i fila på veier og motorveier. Ligger du for langt til høyre kjører de forbi uten å ta hensyn til deg.

• Når du selv føler for det, legg deg ut til høyre og vink biler forbi.

• Ha store speil som du ser godt i.

• Asfalten svetter ofte olje i land hvor det er varmt. Dette er farlig både når det er varmt og når det regner. Det samme gjelder diesel søl og asfalten i bratte bakker hvor biler svetter olje.

• Mange steder kan man oppleve hjulspor som er 4-5cm dype. Kan være ett problem når man kjører, eller hvis man skal sette foten ned i ett lyskryss hvis man stopper midt i veien.

Selv har jeg laget meg ett Excel ark med alt jeg må huske å ta med og forberede til en mc tur. Når avreisedatoen begynner å nærme seg går jeg gjennom Excel filen og begynner å forberede de tingene som er nødvendig.

Sendte en mail til en Tyrkisk mc kar som ga meg noen anbefalte ruter. Så basert på det har jeg laget ett utkast til reisen gjennom Tyrkia på vei hjem. Etter Tyrkia blir det Hellas og Albania.

Da har i alle fall første stepp i planleggingan av mc tur 2012 begynt. Om det blir noe av enda får tiden vise, men ønsket er der, viljen er der, så får vi bare se om det lar seg gjøre å få til i praksis også. Steder som Ungarn, Romania, Tyrkia, Hellas, Albania, Makedonia, Montenegro, Kroatia, Slovenia etc ble ikke besøkt i 2011, å kan være ett mulig mål i 2012. Skulle det bli at dette går bra vil avreise være i slutten av Juni å bli en tur på 3 uker.