Klokken 0800 pakket vi ut av hotell rommet. Da var det 100% renere enn når vi sjekket inn. Hunde slagsmålene som hadde pågått hele natten hadde roet seg og det virket som hele byen endelig sov.
Rimelig sjokkert så vi at sykkelen fortsatt sto på plassen sin, og alle deler var fortsatt på plass.
Vi kjørte mesteparten av veien mot den Bulgarske grensen på rolige Tyrkiske landsby veier. Passerte små og mellomstore byer, hvor noen av byene så ut til å ha stått rolig de siste 50 årene.
Ca 15km før den Bulgarske grensen stoppet vi ved en Tyrkisk lunch plass nydelig plassert inne i skogen noen hundre meter fra hovedveien.
1130 var vi ved grenseovergangen og en lite time etter, dvs x antall stempler både fra Tyrkere og Bulgariere var vi på den Bulgarske siden.
Veiene var som forventet. Dvs som dårlige norske sykkelstier. Det er vei arbeid over alt men det ser ikke ut til at noen ting blir gjort ferdig. Dette partiet er ett bra område 🙂
Antallet hest og kjærrer økte også betraktelig i forhold til Tyrkia selv om det ikke er like vanlig som i Romania.
I forbindelse med en pause vi hadde …………………………..
…………………………..fant Nina denne rett ved siden av jakken sin. Ho sjeket nok jakke ett par ganger før ha satte den på seg igjen 🙂
Ved 14 tiden kjørte vi inn på flyplassen for å finne ut hvor Nina skal når ho skal ta flyet ved 3 tiden i natt.
Vi fant oss et hotell ca 700m fra flyplassen hvor prisen var den samme som i går men kvaliteten myyyye bedre.
I løpet av 5 minutter hadde vi funnet baren og fått vår første Tuborg. Etter hvert ble det også middag, desert og mer øl.
En spaser tur ned til svarte havet ble også unnagjort i løpet av kvelden.
Dagens etappe ble på 245km.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 