Dag 4 _ 23 Juni 2012

En god natt søvn, dusj, frokost og så var det å pakke sykkelen. 1015 satt jeg i sadelen og kjørte fra hotellet som ble drevet av en familie som drev med hotell drift og bondegård.

Veiene var små koselige veier og gikk i retning av Serbia.

Klokken 14 kjørte jeg over grensen og var i Serbia.

Var blitt enig med gps’en om en stille og rolig vei ned til Novi Sad men endte opp på en motorvei. Gps’en ville fortsatt at jeg skulle kjøre i 60km/t men skiltene sa 120.

Vell fremme i Novi Sad trålet jeg byen på kryss og tvers for og finne gamle veien til  Beograd.

Det måtte jo finnes en vei før motorveien kom også. Fant til slutt 221 og denne fulgte jeg hele veien til Beograd sentrum.

 

 

 

Etter og ha kjørt rundt i Beograd en stund fant jeg ut at byer er kjedelig og forsøkte å finne en vei som gikk i retning Romania.

Gps’en var ikke særlig samarbeids villig men klarte ved hjelp av kompass og kart til slutt og finne en rolig vei.

Dvs. rolig er jo ett vidt begrep. Polisen er langs veien over alt med laser kontroll og det er vell og bra men ser ikke ut til og påvirke bilistene. De kjører som de har stjålet både bil og bensin.

Hver gang det er trafikk kaos ett sted er det pga at polisen har stoppet en bil ett sted som ikke er særlig hensiktsmessig å stå. Samtidig ser det ut til at de ser mellom fingrene på helt idiotiske ting. Bilen foran meg fant ut at den skulle kjøre forbi bilen foran der igjen. Begge bilens ga gass samtidig og det endte nesten opp med front kollisjon med møtende bil. Bilen som forårsaket det hele fikk kastet seg ut av veien og fortsatte og kjøre på en sykkelsti som om ingen ting hadde skjedd. Bilen bak den som nesten ble truffet var en politi bil og han gjorde ikke noe.

En annen gang svingte jeg av en vei rett etter en politibil. Da møtte vi 2 damer i en bil som kjørte i feil kjøre retning. Eneste som skjedde var at de fikk beskjed om å rygge og snu. Hmmm merkelig. De burde muligens fått en liten bot?

 

Alle kan parkere bilene sine, finne frem noe og selge (vannmelon i dette tilfellet), uansett hvor man måtte ønske. Om kundene må stoppe midt i ett kryss for og gjøre en handel er ingen hindring. På det meste så jeg det sto 3 biler parkert her samtidig. Men det var ikke til hinder for at biler like vell kunne svinge seg ned til venstre i dette krysset.

Stopper man og tar en pause er folk hyggelige og greie. Spør hvor du kommer fra, hvor du er på vei etc. Bortsett fra trafikken så føles det som ett trygt sted og feriere.

Planen var å overnatte på ett hotell nærmest mulig grensen til Romania, men det skar seg. Plutselig var grensen der og da gadd jeg ikke snu. Ut av Serbia tok litt tid for de folkene som skulle sitte i bua sto på taket av hovedbygget og stilte inn noen antenner, men omsider var de på plass igjen.

Inn til Romania tok også en stund. 10-15 biler foran meg i køen skulle sjekkes før det ble min tur. Stort sett er de mer opptatt av og se på sykkelen enn å sjekke bagasjen men denne gangen ville de også se vognkortet og Green Card i tillegg til pass’et. Regner med det blir værre ved grenseoverganger senere på turen.

Hvor lurt det var og ikke snu slo meg rimelig kjapt når grensepasseringen var unnagjort. Plutselig var det blitt mørkt, trafikk kulturen var ikke bedre og insektene var kommet frem. Forsøkte flere ganger og stoppe for å rengjøre visiret men ble jaget at hundeflokker over alt. Fikk omsider stoppet ved en «restaurant» hvor jeg fikk rengjort visiret i fred og ro.

Men en utfordring gjensto og det var å finne overnatting. Det var få POI’er på gps’en og de hotellene jeg fant var ikke steder jeg ville plasser meg selv eller sykkelen. Begynte faktisk og vurdere og reise tilbake til Serbia men ved 22 tiden kom jeg inn i en by som jeg ikke vet hva heter enda men ett flott hotell hadde de. Hotell Aurelia heter det vist. Ett kjempe flott hotell med romstørrelser som ikke jeg bruker og få i Norge.

Totalt sett ble det 60 mil i dag med en snitt på 60km/t.

Så får vi se i morgen hva Romania har og by på i dagslys.