Formen i går var ikke på topp, så jeg slo inn overnatting på poi’er på gps’en og fant en B&B langs veien. Den lå fint plasser inne i en liten landsby, og rommet kostet bare 25€. Ingen andre var og se så jeg hadde stedet for meg selv bortsett fra huseierne. Vi hadde avtalt frokost klokken 0900, men lenge før det var jeg våken. Vekkeklokken denne dagen var nabo bikja som også hadde gneldret hele kvelden, pluss at kirken som lå rett i nærheten som hadde ett klokkespill som satte igang hver 1/2 time. Hvor tidlig det hadde begynt vet jeg ikke men klokken 0800 sto jeg i alle fall opp.
Dvs at jeg rakk og gi beskjed om at frokosten var uaktuell. Formen var ikke bedre og halsen trengte litt tid før den kunne svelge noe. Før klokken 0900 var jeg ferdig pakket og klar. Tror plassen het Badia og ligger vell ca 60km fra Milano.
La meg ut på SS42…………………………………
…………………………………………og så videre på SS38 ved Sellero.
Passo Monterolo og Passo delta Fossa (eller noe skilt) var skilt jeg så under veis og måtte selvfølgelig få med meg disse.Så for de som også ser etter andre pass som nødvendigvis ikke alle andre kjører kan det være lurt og sjekke ut hva som finnes i området. Disse passene f.eks. var jeg helt alene på og det var pass som var bratte, svingete, skoger, utsiktsposter etc. De eneste som var her var en del sykklister. Å det kan jeg forstå, for er du i stand til å sykkle opp her, ja da kan du cruse opp Passo Stelvio senere. Så når du ser slike skilt vet du at du har noen artige veier foran deg 🙂
Etter disse passene kom jeg ned i Grosio, og var i Bormio 1230. Begynte på stigningene til Stelvio, og tok meg en lunch i det fri på vei opp.
Det ble også en pause på toppen før jeg kjørte ned igjen på den andre siden.
Det sto en fotograf langs veien og tok bilder, og dermed ble jeg foreviget i Passo dello Stelvio 🙂
Vell nede igjen ble det en ny matpause og en god bok. Var litt usikker på hva jeg skulle foreta meg, og endte opp med og ta Stelvio passet en gang til fra motsatt side. Dvs samme side som Natalie og jeg kjørte sist året. Fantomets jungelord sier at alle må kjøre Stelvio passet 3 ganger, så nå er det gjort 🙂
Nede i Pozzaglio, som er 5-6 km fra Bormio booket jeg meg inn og sørget for og få ett rom med badekar. Kroppen herjes av noe ulumskheter forsatt, men satser på og være pigg igjen i morgen.
Da må jeg legge kursen mot Norge, men skal nok få med meg ett par pass på veien 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 