Dag 6 _ 25 Juni 2012

De siste 30 milene av Romania ble kjørt langt ut på landsbygda. Her er det helt vanlig med hest og kjærre, og det finnes nok flere hester en biler i disse områdene.

Landsbygda vil si humpete veier, store hull i veiene som er dødsfeller for MC folk, folk med hest og kjærre, sigøynere, etc etc.

Sigøynerene eller gypsy’s som det heter på Engelsk og på de fleste andre språk har en helt annen levestandard en de sigøynerene vi så i Norge for en del år siden med store biler og store campingvogner. Gypsy’s i Romania lever i kjærrer som trekkes av hester, de slår leir langs veiene, og i noen tilfeller også på veiene. Man ser masse langs disse veiene, men jeg hadde ikke lyst til og ta bilder av disse tingene av respekt for folkene.

Jeg kjørte ned denne veien hvor gps’en sa at det skulle gå en ferge fra Romania til Bulgaria, men klarte ikke å finne noe som kunne ligne på ett fergeleie.

Jeg tittet litt på kartet og fant ut at det måtte jo finnes en bro ett sted, så jeg snudde og begynte og kjøre etter himmelretningen. Kjørte mil eller mil langs veier som inneholdt små og mellomstore landsbyer. I disse områdene tror jeg ikke det fantes ett eneste hus med innlagt strøm, det var hester og hunder over alt, relativt få biler, og veiene var i dårlig forfatning. 2 ganger holdt jeg på å gå på trynet med sykkelen. Den ene gangen var når jeg plutselig måtte bremse pga mange store huller i veiene som jeg ikke klarte å styre unna, og den andre gangen tror jeg sevjen fra ett tre langs veien lå på asfalten i en sving som gjorde at forhjulet slapp fullstendig. Med 2 slike hendelser på ett par timer, omgivelser som sikkert ikke er farlige men i alle fall nye for meg, begynte jeg helt klart og bli litt urolig når bensin reservelampen begynte å lyse. Atter en gang var jeg glad for at jeg hadde med meg en ekstra 5liter kanne med bensin hvis en bensin stasjon ikke skulle dukke opp i tide.

Endelig dukker det opp en bensinstasjon, og her følte jeg at jeg trygt kunne sitte og slappe av litt. Mens jeg satt her kommer folk med sine hester og vogner, og byttet gassflasker, kjøpte bensin og diesel på gamle brusflasker og noen hadde en gammel bil med 20liters kanner i bagasjerommet som de fylte opp. Propan ble nok brukt i husene i stede for strøm.

Snakket litt med han som jobbet på stasjonen. Han snakket ikke så godt Engelsk, men forsto Engelsk godt. Han kunne fortelle at hvis man skulle til Bulgaria, var det lurest å kjøre tilbake til det stedet jeg var. Årsaken til hvorfor jeg ikke skulle lete etter en bro, fikk jeg ikke noen forklaring på. Så jeg hørte på hva lokal befolkningen sa og kjørte samme vei tilbake. Denne gangen så jeg også ett skilt som forklarte at fergeleiet lå ned samme veien som jeg hadde kjørt tidligere.

Årsaken til at jeg ikke fant innkjørselen til den Romenske tollstasjonen, og fergeleiet var at de hadde gravd en 1/2 meter dyp grøft over veien som gikk inn til området. Heldigvis fant jeg ett sted og kjøre inn og stoppet ved tollstasjonen som var bemannet med like mange menn som en middels stor bedrift 🙂 Hva alle disse tollerne gjorde på hele dagen er jeg usikker på, men de som var der hadde i alle fall en jobb, og var glade for besøk. De kunne fortelle at fergen egentlig ikke skulle gå før klokken 19 (klokken var nå ca 14), men hvis det kom flere biler ville de ringe til fergen og be den komme tidligere. Også disse tollerne oppfordret meg til ikke å lete etter en bro. Fortsatt var det ikke noen god forklaring på hvorfor jeg ikke skulle kjøre videre, men jeg slo meg til ro med at fergen sikkert kom til å dukke opp tidligere, det var varmt og deilig å sitte i skyggen og bare slappe av. Tollerne vartet opp med kaldt vann og siden jeg var den eneste som hadde dukket opp som skulle være med fergen ble vi sittende og prate i timesvis. Den ene tolleren røykte e-sig, og ble nysgjerrig på den e-sig’en jeg brukte. Han fikk seg en refil fra meg, og vi fikk den til og passe på sigaretten han brukte. Denne gikk på rundgang så alle fikk prøve.

Omsider dukket det opp en kar fra Chec Rep som het Jaroslav Kocourek og vi fikk slått ihjel ett par timer på en sjappe i nærheten med noen kalde øl før vi kjørte ned på kaien. Jaroslav Kocourek jobbet som Sales engineer i south-east Europe for Sunways med photovoltaic technology  http://www.sunways.eu/de/

Avstanden over til Bulgaria var frustrerende nærme, og hvorfor man derfor må vente i så mange timer var uforståelig. Jeg ble omsider forklart at avstanden til det stedet det skulle finnes en bro var ikke mer enn 16 mil, men at broen var i meget dårlig forfattning. I tillegg var det store køer, og man ville bruke mange timer på å passere grenseovergangen. Jeg tok det som ett tegn at når denne mannen som var vant med og reise i disse distriktene heller ville vente her på fergekaien i nesten like mange timer som meg heller gjorde det enn og kjøre til broen, var ett tegn på at jeg også hadde valgt riktig.

Men omsider kom det noe over fjorden som i beste fall kunne ligne på en ferge 🙂

Og etter litt navigering var 2 trailere, 2 biler og meg selv klar til og kjøre ombord. Trailerne måtte rygge ombord, mens bilene snudde ombord. Å kjøre ombord med en mc, på disse kjørerampene var litt utfordrende, men gikk heldigvis bra.

Klokken var sikkert rundt 21 før vi var gjennom tollen i Bulgaria og da ble vi enige om å sjekke inn på hotel i Pleven. Jeg fulgte bare på etter karen fra Tsjekkia, men fant fort ut at det var best og holde god avstand. For det første holdt han rimelig stor hastighet, og vi kom flere ganger til steder hvor det lå minst 5cm med sand midt i veien. Å kjøre inn i slike sandfeller på mc i 130km/t er en litt spesiell følelse 🙂

Vell fremme i Peven ble det en tur ut med  Jaroslav pluss en av hans kunder, kundens kone og en mulig investor hvis jeg forsto det riktig. Takk folkens for en fin kveld.

Ble altså bare 35 mil i dag, så de neste 2 dagene får jeg være litt effektiv så jeg ikke kommet for sent til bryllupet.