Denne dagen startet med regn. Drøyde lenge på hotellet før jeg dro. Tror jeg satt i sadlen 1030.
Men etter noen få km var det bare å parkere under en bro å få på seg regntøyet.
Totalt sett kjørte jeg i 12mil i regnvær før solen dukket opp å veiene ble tørre. Å ligge på motorveiene ut fra Istanbull med den trafikken i det været var en heller ukoselig opplevelse.
Resten av turen gikk egenlig greit, men måtte hele tiden være på vakt. Solen tidligere dager hadde fått oljen frem i asfalten, og med regn på toppen av dette gjorde veiene glatte. Der det var ekstra glatt hadde de for sikkerhet skyld strødd med småstein.
Noen timer syd for Istanbull trengte jeg bensin og stoppet på x antall stasjoner, hvor jeg hver gang fikk beskked om at de var tom for bensin. Jeg hadde jo med 5 liter ekstra så det var ikke noe panikk, men jeg viste jo ikke hvor mange bensin stasjonet det ville være de neste milene. En av stasjonene jeg stoppet på var bevoktet av 3 militære personer med maskingeværer. Heller ikke her fikk jeg fylle selv om denne stasjonen faktisk hadde besin. Det viste seg at dette stasjonen skulle brukes av militære kjøretøy så jeg ble pent bedt om å kjøre videre. Men omsider dukket det opp en stasjon som hadde bensin til en tørst nordman. Hyggelig betjenig som ikke kunne ett eneste engelsk ord, men Tyrkisk te skulle de selvfølgelig servere. På den måten fikk de holdt meg igjen litt til slik at de kunne spørre litt om turen, sykkelen etc. Standard spørsmålene uansett språkproblemer alle stiller er:
1: hva koster en slik sykkel.
2: hvor stor er motoren
3: hvor fort går den
Men med hyggelig folk må man jo forsøke å være hyggelig tilbake.
Var fremme i Antalya og møtte Nina ved Migros ca klokken 2130.
Alt i alt en kjekk dag i sadlen på totalt 70 mil på varierende veier. Noe bildet muligens viser 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 