Sykkelen ferdig feriepakket

Yamaha Road Star XV1700 Warrior packed and ready for vacation

Totalt sett ble det 17 land på denne turen. Følgende land ble besøkt: Sverige, Estland, Latvia, Lithuania, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Østerike, Sveits, Italia, Tyskland, Lichtenstein, Frankrike, Luxembourg, Belgia, Nederland og Danmark.

Det ble også tid til å besøke 15 alpepass. Følgende pass ble kjørt: Grossglockner passet, Gerlos passet, Brenner passet, Giovo passet, Stelvio passet, Foscagno passet, Berninapa passet, Malojapa passet, Plugen passet, Bernardino passet, Grimsel passet, Susten passet, Simplon passet og St. Gotthard passet.

Total kjørelengde ble 7785km.

Bloggen ble oppdatert med tastaturet på mobilen å inneholder nok en del merkelige stavelser som ikke finnes i ordboken.

Min datter Natalie H. Eek på 20år var med på turen gjennom 10 av disse landene og 12 av alpe passene i løpet av de 2 ukene ho var med. Natalie var ett flott reisefølge, å oppgaver ble kjapt fordelt inn i de rutinene som ble opparbeidet de første dagene. Eksempel på dette var at når kvelden kom, fant Natalie frem notatboken å begynte å notere ned ting vi kom på at vi hadde opplevd i løpet av dagen, å steder vi hadde besøkt. Så ble kartene funnet frem å vi begynte å planlegge  neste dag. Natalie hadde best syn å leitet etter steder på kartet, å jeg la inn kjøreruten på gps’en. Etter at alt dette var over begynte jeg på jobben med å oppdatere bloggen å Natalie var klar for å bruke resten av kvelden med å sende sms til sin kjæreste (som hadde en hemmelig plan. En plan som gikk ut på at dagen etter at Natalie kom hjem å svigerfar var flere tusen km vekk var ett godt tidspunkt å fri til min datter)   🙂

Gratulerer Natalie å takk for at du delte denne herlige turen med meg.

Ett innslag i Tyske Bikers News ang Warrior treffet 🙂

Litt tekst og bilder fra Warrior Meeting 2011 in Andermatt/Switzerland: http://theviking-europeanwarriors.blogspot.com/2011/07/warrior-meeting-2011-in.html

Her er en filmsnutt fra fellesturen på lørdag den 23. På begynnelsen av turen hadde vi regn, men jo lenger sør mot den Italieske grensen vi kom jo bedre ble været. Også på vei nordover igjen mot Andermatt holdt været seg bra. Filmen er stort sett tatt opp på begynnelsen av turen.

Da er første delen av turen gjennomført. Dro fra jobb rett etter klokken 14. Kjørte til modern for å få en siste norske middag før turen over Svenskegresen ble unnagjort.

First stop. Eat dinner with my mother

Veiene til Stockholm er ikke så utfordrene, å i følge gps’én kunne den fortelle at turen fra Mogreina-jobb-Spydeberg-Stockholm ble turen på litt over 57mil som ble unnagjort med en max fart på 153km å en gjennomsnitt fart på 94km.

On the way to Sweden

Hadde noen kilometer med lett regn og ett par mil med våte veier, men resten av turen var nydelig vær med ca 20grader i snitt.

Velll fremme i Stockholm ble kvelden tilbrakt sammen med Janne, Janne sin samboeren og ei venninne i hotellrespsjonsområdet med noen kalde øl i omgivelser hvor det gikk ann å snakke.

I morgen er det opp på Arlanda flyplass for å hente Natalie å så inn til Stockholm igjen for å ta fergen tiil Tallin.

Dagen startet med at Natalie ringte kl 9 å så ho hadde landet på Gardermoen. Etter 4 timer venting fløy ho videre til Arlanda hvor jeg sto i 30 varmegrader å ventet.

Dagens kjøredistanse ble derfor 126km. Topphastighet 126km/t. Gjennomsnitt fart 76km/t. Vell nede på kaien ble alle mc’er plassert i en egen fil for felles ombord kjøring før alle bilene kjørte ombord.

Natalie first day as a biker chick 🙂

Mens vi sto der å ventet på å kjøre ombord kom vi i snakk med ett par fra Estland som hadde vært på mc tur i Norge. Han hadde bl.a t-shirt på seg med HD-Bergen reklame.Verder er liten 🙂

Kart ble tatt frem å de fortalte litt om veikvaliteten i de områdene Natalie og jeg skal kjøre i å kom samtidig med noen anbefalinger.

A Polish biker couple we met

Jeg hadde hatt litt problemer med bestillingen av fergebillettene å var litt spent på hvordan lugar opplegget fungerte. Men så langt ser det ut til at jeg har bestilt 2 stk 3manns lugarer. Så vi har fått god plass på hver vår lugar.

Nå er det vell på tide med en dusj, en middag…………….

Natalie enjoy the dessert

å ta med kart og gps’en å sette seg i baren for å se hvor vi skal kjøre i morgen.

I tillegg må vi jo få med oss solnedgangen 🙂

Sunset in the Stockholm archipelago

Vi måtte også gjøre ett par endringer på skinnjakken til Natalie for å få plass til ryggskinnen jeg hadde kjøpt til henne.

Natalie modifies leather jacket

En tur på båtens nattklubb ble det også tid til før øyelokkene ble tunge.

The nightclub onboard

Dagen begynte med litt forvirring med at noen tider på biletten var med Svensk tid å noe med ‘lokal tid’. Frokosten ble derfor inntatt i siste liten. I tillegg hadde Natalie fått skikkelig ondt i ryggen i løpet av natten. Ho valgte derfor å gå på land mens jeg gikk ned å surret fast bagasjen å kjørte på land. Traff 4 Svensker i køen ut fra fergen som skulle til NordItalia med retur til Sverige igjen i løpet av 1 uke. Etter å ha fylt opp en nesten tom tank var det tilbake for å finne Natalie. Ryggen var ikke blitt bedre av den lille spaserturen, så vi slo oss ned på utsiden av ett lite shopping senter i ett par timer.

Natalie stretches her back

Det viste seg at det skulle bli underholdene. Ett av innslagene var en dame som kjørte over noe stål greier som lå på bakken så deler fra undersiden av bilen lå strødd og mest sannsylig hull i bensintanken.

A car driving over a manhole cover and damage the car

Kl11 kjørte vi videre. Noen kilometerj på E20 før vi tok inn på små rolige vier til Kose, videre til Paide………….

Parked Yamaha XV1700 Road Star Warrior near Haademeeste

I Turi ble det litt mat før turen gikk rettning Riga. Men før vi kom så langt tok vi av ved Haademeeste. Veiene litt vest for hovedveien går helt ute ved kysten.

First father – daughter vacation day

Her ligger det bl.a. ett flott hotell som heter Merelaane hotell. Ett flott sted med flottestrender. Hvis Natalie blir bedre i ryggen i morgen kjører vi innom Riga før turen går i retning Vilnius. Er ikke formen bedre tar vi en hviledag her i morgen slik at Natalie sin rygg får hentet seg litt inn igjen.

Kjøredistanse 28 mil Gj.snitt hastighet 75km/t Topphastighet

Natalie smiled bravely, but still have pain in the back

Det ble også tid til å blogge litt 🙂

Updating the blog

Etter en frokost på hotellet fortsatte vi et stykke på gamle kystveien mot Riga………………..

The old coastal road to Riga

før vi kjørte siste stykket på litt mer trafikkerte veier. I Riga ble det ett lite stopp med litt forfriskninger…………………….

In Riga there was one little stop with a little refreshment

……….før turen gikk ut av byen igjen. Med en temperatur på nesten 30 grader å varm motor og eksosanlegg er det deilig å komme seg ut av by sentrumet.

Yamaha XV1700 Road Star Warrior parked in Riga

Turen gikk videre til Jelgava hvor vi kjøpte brød og vann. Vi hadde jo kjøpt med oss syltetøy fra Norge 🙂 Er man turist så er man turist.

Natalia eat lunch

Neste stopp ble litt ufrivillei i en liten landsby som heter Basanavecia (eller noe slikt) pga regnvær. Vi oppdaget plutselig noen veldig mørke skyer som det ville være umulig å unnslippe. Vi snudde derfor i full fart å dro til Basanavecia hvor vi kjørte rett inn under en paviljong som sto på utsiden av en polis stasjon som så ut til å være bemannet 1 gang i uken. Her tilbrakte vi de neste 30 minuttene sammen med noen an landsbyens gutter som også var blitt overasket av det plutselige regnværet. De ville ikke snakke Engelsk med oss men tok hjertelig imot litt drops fra Norge 🙂

Seeking shelter because of rain

Etter å kjørt gjennom Siaulia stoppet vi å tanket opp å spiste litt is å fant ut at det var på tide å begynne å lete etter en plass å overnatte.

On the road again

Ca 3 mil før Panevezys fant vi en flott plass for både overnatting og ett godt kveldsmåltid (pluss ett par Tuborg)

End day 4

Så da er det bare å få unna de siste 14 milene til Vilnius i morgen.

Det ble kjørt 36 mil denne dagen med en snitt hastighet på 76 km/t og max fart på 122.

Veiene er stort sett bra men spesielt i Latvia hadde de en tendens til å lappe mye på asfalten. I tillet ser det ut til at det enest verktøet noen av de som tegner veier har til rådighet er en linjal. Mange steder er det flere mil uten en eneste sving å eneste høydeforskjell er dybden på hullene iveien.

Egentlig er vell veistandaren ganske lik riksveiene i Norge, og Europaveiene bedre enn i Norge.

Da var atter en dag over å vi har begynt på Polen.

Dagens etappe ble på 455km. Gj.snitt fart 78km/t. Max fart 138km/t.

Dro fra hotellet i rettning Panevezus og Vilnius kl. 10. De 14 milene ble unnagjort på Europa vei så turen tok ikke så lang tid. Det var antyding til regn i luften men vi gikk klar. Etter en tidlig lunch i Vilnius gikk turen videre vekk fra E-veiene.

Early lunch in Vilnius

Natalie has early lunch in Vilnius

Neste stopp ble i Alytus hvor det ble drukket litt mere vann, tittet litt på kart og stoppet litt i en butikk for å handle noe småtteri. Siden vi tross alt ikke kjører noen GS forsøker vi og holde oss på små asfalterte veier, men noen ganger forsvinner plutselig asfalten 🙂

Gravel roads in Lithuania

Siste stykket i Lithuania ble kjørt på vei 62. Generelt har veiene vært relative bra i de 3 Baltic’e landene. Det har også vært en overaskende flott kjørekultur. Det er mulig at det hjelper å kjøre med Norsk flagg på sykkelen for det har ikke vært en eneste tendens til tuting eller banning selv om jeg ved ett par tilfeller har vært nødt til å skifte tilbake til filen jeg nettopp hadde lagt i.

MEN så kom vi tol Polen å her forandret det seg. Det ble litt mer svinger, veiene litt mer kuperte og bilistene har en tendens til å kjøre forbi alt og alle uansett hva som kommer imot. Eneste sjangs til å overleve i trafikken her er å kjøre slik lokalbefolkningen gjør. Falt seg egentlig ganske naturlig for meg 🙂

Første stopp i Polen ble Austow hvor vi måtte fylle opp tanken og diskuterte hvor mye lenger vi skulle kjøre før vi skulle ta kvelden.

Pit stop in Austow, Poland

Det endte med at vi kjørte til kirkegården i Grajewo hvor vi tok oss en skive med syltetøy, fant ett hotell på gps’en som heter Baranowski å som ligger i byen Piatnica. Nå er det fest på rommet med PepsiMax og ships 🙂

Våknet av att solen skinte kl 0730. Da var det å hoppe i dusjen, få seg en frokost å komme seg avgårde.

Natalie eating early breakfast in Piatnica (Lomza)

Kjørte fra Piatnica (Lomza) kl 0900. Vi hadde bestent oss for å holde oss unna veiene til Waszawa. Både pga at vi selv hadde erfart den tette trafikken og pga advarsler fra andre motorsykklister.

Så kvelden i forveien (noe som er rutine hver kveld) hadde vi sett gjennom kartet, blitt enig om en plan å lagt dette inn på gps’en. Utgangspunktet er enkelt. Røde veier på kartet er motorveier å disse forsøker vi å unngå. Gule veier er relativt kjekke veier med varierende trafikk, og hvite veier er små bondeveier som noen ganger går over til grus.

Quiet nice roads in Poland

Dagens etappe begynte på små hvite veier. Dette var en fryd å vi koste oss skikkelig. Hadde oss en stopp å fyldte bensin på en nydelig plass som skapte litt røre i hverdagen for damen som jobbet der. Vi hadde passet på å fylle opp bensintanken og åpne vannflaskene før vi gikk for å betale. Det viste seg at kortterminalen ikke fungerte å Euro i utgangspunktet ikke er så populært å betale med, men ho ville jo ha betaling for varene så vi ble enige om en sum til slutt 🙂

The backyard of a Polish petrol station

De hvite veiene hadde asfalt hele veien idag, å vi holdt en fart på rundt 65km/t. Etter hvert gikk turen ut på gule veier igjen, men pga at veiene ikke gikk i retning Warszawa var trafikken lav, ikke trailere og flotte veier. Vi hadde valgt å kjøre vest for Warszawa for å kjøre i retning den Tsjekkiske gransen ved Horni Male Upa som vi håper på å nå i morgen. Målet med å kjøre inn i Tsjekkia her er for å få med oss noen flotte fjellveier som vi har lest skal være bra.

I løpet av dagen kjørte vi stort sett på vei 60 og 581 gjennom Lomza, Ostrow Mazowiecka, Ciechanow, Plock, Lodz, oGrodzieka g mange andre små steder siden de i Polen har en tendens til å legge alle hovedveiene gjennom bysentrum alle plasser. Det ble fylt bensin og drukket vann på x antall bensin stasjoner, spist skive med syltetøy i parken på utsiden av en kirke i en liten landsby med små sinte hunder som ikke likte motorsykler,……………………

Natalie eats lunch in the park

snakket med x antall gamlinger som skulle vite masse om sykkelen men ikke kunne ett ord Engelsk, bestilte hamburgere hos noen som ikke hadde bankterminal eller tok Euro men som hadde sjafør som kjørte oss til en minibank, og til slutt middag med kjøtt og poteter. Generelt sett er det bare hotell personell som snakker Engelsk så det er ganske interesange dialoger i løpet av dagen 🙂

Endte til slutt opp på Hotel Komeda i Ostrow Wielkopolski.

Sykkelen begynner å preges av å ha vært på veien i noen kilometer. Selv om man stort sett har kjørt på tørr asfalt skulle man tro man hadde vært helt andre steder når man ser på sykkelen 🙂

Parked Yamaha XV1700 Road Star Warrior starts to get dirty

Dagsetappe ble 42 mil. Gjennomsnitt fart på 65. Toppfart 111km/km/t..

Temperaturen har lagt på 22-28 grader i hele dag. Her er vi ute å går en kveldstur.

Natalie and I walk at night

Dagen begynte litt sent i dag. I løpet av natten hadde det vært regn og torden så vi reiste ikke før kl. 1030. Da var veiene tørre og det samme var klærne jeg hadde vasket på hotellrommet kvelden før. Vi var for sene til å levere klærne inn til vask på hotellet så derfor ble de vasket i vasken på rommet og tørket med hårføner. Filofosien er at er såpen god nok til å vaske hår og kroppen kan man saktens vaske klær med samme type såpe. Jeg hadde sett for med at det kunne bli regn i løpet av natten så sykkelen var blitt dekket til. Siden vi hadde god tid denne morgenen ble det også tid til å bruke låne pc’en som sto i resepsonsområdet.

Natalie checks Facebook 🙂

Turen begynte på vei 11/25 og hadde første stopp rett på utsiden av Wroclow. Her kom det noen få dråper med regn så derfor ble det et lite stopp for å kjøpe brød, og litt snop for å bli kvitt litt av de siste Polske pengene.

First stop this day just outside the Wroclow

Gps’en lurte oss litt på vei ut av byen å vi ble nødt til å stoppe litt iMietcow for å se på kartet å spise litt brød med syltetøyet som vi hadde med fra Norge. Videre gikk turen i retning av Walbrzych. .

Kjørte så litt på E40 før vi tok inn på vei 5. Lå ganske lenge på denne veien som bl.a. førte oss Osiek og Stanowice Dobromiek på veien mot grensen til Tsekkia. Det gledelige ved å se at Tsekkia nærmet seg var at man begynte å se åser og fjell. Noe som forteller oss at veiene vil nødvendigviss må bli bakkete og svingete.

Police in the mirror?

Men verden ville at det skulle ta litt tid før vi skulle nå grensen.

I utgangspunktet hadde vi en plan, men en god plan kan aldrig endres for ofte 🙂 Grenseovergangen vi hadde lagt inn var på ett tidspunkt bare 6.5km unna, men da vi kom til ett kryss hvor vi skulle svinge av, så vi ett Statoil skilt i det fjerne. Vi bestemte osd for å kjøre til denne Statoilen men når vi kom frem til skilte leste vi at det var 5km til stasjonen. 5km er jo ingen ting så vi dro videre. Endelig fremme på Statoilen var det egentlig en ganske kjedelig stasjon så det var bare å kjøre videre. Problemet var bare at vi kjørte videre i stede for å snu å kjøre de 5km tilbake. Pga dette tabben endte vi inn på masse småveier som førte til alt og ingen ting. Men det var koselig, og kom i snakk med lokalbefolkningen som selvfølgelig var pratesyke uten å kunne ett eneste ord Engelsk. Pga denne rundburen var vi bl.a. innom Kamenna, Kowary.. Jelenia Gora.. før vi endelig krysset grensen ved Jakuszyce på vei E65/10 som var en vei vi hadde kjørt på tidligere også.

The border crossing to the Czech Republic

De siste timene kunne vi se at hus standaren hadde endret seg på en del av husene kontra hva de hadde vært i de Baltiske landene.

Czech village

Rett før Turnov fant vi ett koselig hotell som heter Hotell Skala. Kjekke folk som snakker Engelsk, har god mat å serverer god kald øl til maten ……………

Eating dinner in the Czech village Turnov

………….. å som tilbøy oss å kjøre sykkelen inn i hotellbygget så den kunne stå innelåst. Kort tar de ikke så i morgen får vi kjøre til en minibank å ta ut litt penger før turen går i rettning Bratislava. (Det ble ikke nødvendig siden de tok Euro)

Selv om det ser ut til at folk generelt er litt fattigere i disse områdene, betyr ikke det at folk er kriminelle, men føles like vell godt å ha sykkelen innelåst så trenger man i alle fall ikke bekymre seg.

5 minutes from the village Turnov

Temperaturen i dag startet på 20 grader, steg til 25 i løpet av dagen men sank til 18 når vi var på det høyeste punktet etter grenseovergangen til Tsjekkia.

Distanen ble bare på 32 mil men slik går det når man kjører på veier som innbyr på lave hastigheter.

Ja da var dag 8 også over. Vi kjørte 41 mil med en snitt på 98km/t og en max fart på 138km/t.

Det begynte med at vi fikk sykkelen ut fra det låste hotell bakrommet den hadde stått på, pakket opp å reiste kl 0930.

Begynte dagen på noen småveier for å slippe å kjøre ned til Praha. Valgte heller å kjøte på noen småveier på østsiden av byen som førte oss gjennom Mlada Poleslav og Kutna Hora før vi kjørte ut på motorveien E50/65.

On the road again near Mlada Poleslav and Kutna Hora

Det ble ett stopp på en av disse små plassene og neste stopp ble langs motorveien rett før Brno. Her fikk vi i oss litt varm suppe siden temperaturen har falt til 15-18 grader. I over 100km/t på motorveien føles det faktisk ganske kaldt når man bare kjører i tynne klær under skinnklærne.

Det ble også 2 stopp til pga at vi nådde igjen ett regnvær som gikk i samme retning som oss. For å slippe å bli våte fant derfor ut at det var bedre å bare vente litt. Vi har jo tross alt ferie 🙂

Time to get dressed

Men etter å ha kledd oss litt ekstra ble været bra igjen å grenseovergangen ble passert kl 1600.

Border crossing near Bratislava

Rett etter Bratislava merket jeg at sykkelen ble litt myk i humpene å når jeg skiftet filer så når vi svingte inn på en bensinstason ser vi at det er lite luft i bakdekket. Det viste seg kjapt at det var punktert.

Flat rear tire Yamaha XV1700 Road Star Warrior

Redingsnummeret til Falck ble ringt. De var hjelpsomme men det skulle ta tid før de Slovakiske folkene kom. Etter 2 1/2 ringte Falck å kunne informere at det var skjedd en misfortåelse, men at vi når skulle få 1. prioritet.

På dette bildet har vi ventet i 2-3 timer å er fortsatt med godt mot.

Waiting for Rescue

Vi venter å vi venter. Klokken tikker, men skjer det noe?

Still waiting for rescue

Det kan det godt hende vi fikk 1. prioritet men først  6 timer etter vi hadde ringt dukket bil med henger opp. Å da begynte nye problemer. Sjaføren hadde ingen erfaring med å surre sykler med sidestøtte så han valgte å ringe en kollega.

Finally he’s here

Etter litt venting dukket 4 mann opp. Klokken 00.00 var sykken ferdig surret på hengeren, så gikk turen til en garasje hvor sykkelen skal stå til i morgenn (lørdag). Da skal de forsøke å få fatt i dekk å få montert det selv om det kunne bli ett problen siden det er lørdagsfri. Men nå er i alle fall klokken 0100 å vi har booket inn på hotellet. Så får vi sove med telefonen på å vente spent på at de ringer.

PS: Traff  t.o.m. noen nordmenn på bensinstasonen mens vi ventet. De var på vei for å overlevere en bil med hjelpeutstyr. De hadde hatt havari i Tyskland med sin bil å måtte skifte vannpumpe og bremser.

More Norwegians on the road

Tja…. Hva kan man si om dag 9? Klokken 1330 fikk vi beskjed om at de ikke fikk tak i nytt dekk før på mandag. Vi kunne nok satt himmel og jord i bevegelse, plugget, skum, å andre smarte løsninger men vi fant ut at med 32grader, kunne det være godt med ett par kjørefrie dager.

Hotel Color, Bratislava

Vi tok derfor trikken til byen (uten å betale)…………….

Taking the tram to the city center of Bratislava

……….. å brukte dagen på å vandre rundt å være kulturelle. Noe som bl.a. innebærer å sitte på pub å drikke ett par kalde øl å se på noen som driver å sykkler borte i Frankrike, spise litt pizza, ……………..

Beer and pizza 🙂

……..være tilskuer på en konsert på Slovakisk, sjekke ut rådhuset ……………..

Nice to be a tourist in Bratislava

………..og den Amerikanske ambasaden. Hva mer kan man ønske seg på en feriedag? På trikken hjem betalte vi t.o.m. for oss.

Found at last tram ticket machine

Så får vi se hva morgendagen bringer. Skal i alle fall legge opp kjøreruten for neste uke. Legger nok ruten mot Alpepassene nå.

I dag har vi virkelig vært turister. Tok «tramen» til byen……………

Another day as a tourist in Bratislava

tok oss en øl, litt hvitløksbrød og Natalie avsluttet med en drink.

A drink can not hurt 🙂

Senere tok vi guidet togtur gjennom byen ………………………..

Tourists who runs the touristbus in Bratislava

………………….hvor vi fikk med oss alle severdigihetene.

Natalie looks like a real tourist 🙂

Traff 2 Norske jenter som også hadde havnet i Bratislava, å noen få minutter etterpå dukket det opp en annen Norsk familie.

Etter dette var vi helt utslitt …………………..

Tourist in Bratislava

…………………………og måtte inn på ett vannhull å få i oss litt veske, pluss de 5 siste milene av toure de France. Spaserte litt videre i byen, kjølte ned beine litt i en fontene, tittet litt på byens befolkning som spilte sjakk å tok trikken tilbake til hotellet.

Temperaturen i dag har lagt på 35 grader.

Venter i spenning på at sykkelen skal bli ferdig i morgen slik at turen kan gå mot Grossglockner passet.

PS Ryggen til Natalie er nå helt fin 😀

Endelig er sykkelen ferdig 🙂 Begynte å ringe klokken 9 til Falck, forsikringsselskapet og det Tsekkiske redningsselskapet som hadde sendt ut den Slovakiske redningsbilen som hentet oss på fredag. Å omsider fikk vi beskjed om at sykkelen kunne hentes. Adressen hvor sykkelen kunne hentes ble sendt på sms å gitt til taxi sjaføren. Denne adressen var selvfølgelig feil, å det viste seg att rikig adresse var på andre siden av byen i forhold til den adressen vi nå befant oss. Men taxi sjaføren var med godt mot, snudde og brakte oss omsider til samme sted som vi hadde parkert sykkelen på fredag.

Taxi ride to get a repaired Yamaha XV1700 Road Star Warrior back on the road

Kl 1345 satt vi endelig på sykkelen å vår klar for å kjøre til Østerike ……………

On the road again after a few days off

………………å helst nærme det første passet vi hadde blinker ut på kartet att vi skulle bestige. Nemlig Grossglockner passet.

Siden vi hadde mistet ett par dager i Bratislava ble dagen i dag en transportetappe på motorvei mesteparten av dagen. I mellom Bischofsofen og Zell am See på vei B311 fant vi ett koselig hotell som heter Posauner ved 2030 tiden som hadde store flotte rom til en fornuftig pris å garasje til sykkelen.

Enjoying the view from the hotel balcony

Dette måtte feires med en e-sig 🙂

Celebrating with an e-sig

I løpet av dagen kom det noen få dråper men ikke nok til at veiene eller vi ble våte. Snakket med en kar som var på sykkeltur til Bratislave på sykkel som kunne fortelle at det hadde regnet ganske kraftig her i helgen så vi kom tydeligviss i rett øyeblikk. Temperaturen i løpet av dagen i dag krøp ned i under 20 grader så det ble behov for en tynn genser under jakka.

Kvelden i kveld har blitt brukt til å legge inn rutepunkter for passene som skal kjøres inn på gps’en. Så får vi forsøke å holde oss til planen å ikke ta for mange avstikkere 🙂

Kjøredistanse 50 mil. Gjennomsnittfart 90 km/t. Max fart 142 km/t

Dagen begynte med frokost før sykkelen ble sadlet opp å klar til avreise klokken 09. Første destinason for dagen var Zell Am See som er start punktet på Grossglockner passet.

Near Zell Am See

Turen opp er nydelig både når det gjelder fantastisk naturopplevelse og nydelige mc veier. Måtte ha flere stopp under veis for å ta bilder, og å bli tatt bilde av.

Natalie and I Near Zell Am See

Me riding my Yamaha XV1700 Road Star Warrior

På øverste platå på dette passet som du når ved å ta av fra hovedveien å kjøre opp de siste hundre metrene kommer du opp på ca 2570 meter.

2570 meters above the sea level

Her ser man nesten hjem til Norge å den sterke vinden gir deg midtskill om du vil eller ikke. Også nedturn gir flotte kjøreopplevelser å flotte ting å se på.

Helskinnet nede i Iselsberg gikk turen nordover igjen ved Lienz å kjørte opp til Matreil In Osttirol hvor vi hadde spisepause før turen gikk videre nordover å svingte vestover retning Krimml og Gerslos passet.

Mellom Krimml og Insbruck ble turens første MacDonald’s hamburger kjøpt 🙂

Med mat i magen var vi klar for Brennerpasset som er passet som skulle bringe oss til Italia. Vi passerte grensen kl 1615 å heller ikke denne gangen er det nødvendig å stoppe. Så langt har vi ikke vist frem passene andre steder enn på hotellene.

I enden Brennerpasset kjørte vi gjennom Sterzing som er i begynnelsen av Giovo passet. Til slutt endte vi opp i Meran og hotell Des Alpes.

Hotel Des Alpes in Meran

Været i dag har også vært helt strålende å temperaturen på alt fra 15-25 grader avhengig av hvilken høyde vi har vært på. Men i det øyeblikket vi skulle ta bagasjen av sykkelen begynte det ett lett regnvær som fortsatt gir fra seg litt nedbør. Men så lenge det har gitt seg til i morgen skal ikke vi klage.

Kjøredistanse i dag ble 45 mil. Gjennomsnitt fart 74km/t å max fart 129 km/t.

Generelt lå snittet på rundt 60 km/t i begynnelsen av dagen, men pga at Brenner passet egentlig er en motorvei i flotte natur omgivelser var det mulighet til å øke farten litt å få unna noen mil.

Vi reiste fra hotellet kl 0915. Regnet kvelden før hadde gitt seg før vi sovnet, så veiene var tørre å fine. Det ble ett par stopp for å ta bilder før vi begynte på Passo Stelvio 🙂

Dette passet er helt rått. Makan til vei som snor seg oppover fjellsiden har jeg aldri sett.

Passo dello Stelvio 2011

I tillegg til å gi en fantastisk utsikt gir det virkelig utfordringer til sjaføren. I alle fall når svingene er på ca 350gr. med stigninger i hele svingen som er så skarp at du må snike deg gjennom på 1. gir. Med en vekt på ca 500 kg føltes det litt utfordrende i flere av svigene. Spesielt høyre svigene siden man ikke klarer å se om det kommer biler i møte, å derfor må være sikker på å holde seg på sin egen side av veien. Det er nemlig ikke alltid bilene som kommer i møte holder seg på sin side. Spesielt siden veiene er smale i tillegg.

Hadde en litt artig opplevelse ett stykke oppe i passet. Vi stoppet i en venste sving for å nyte utsikten å ta noen bilder. Mens vi sto der kom en kar sykklende oppover, å jeg måtte jo ta ett bilde av han.

Met a friend of Norway in Passo dello Stelvio 🙂

Han stoppet å begynte å prate. Kunne fortelle att han elsket Norge, å at han hadde flere venner i ett lite tettsted i nærheten av Kr.sand. Han tok ett par bilder av Natalie og meg ……………..

Natalie og meg in Passo dello Stelvio 🙂

…………………………før han satte han seg på sykkelen å tråkket videre oppover bakken.

Passo dello Stelvio 🙂

Vi ble stående igjen å fortsette å nyte utsikten.

Etter noen minutter kom det enda en kar sykklende opp bakken, stoppet å begynte å prate. Det merkelige var at han var helt lik han vi nettopp hadde snakket med å når han i tillegg begynte å fortelle samme historie som forje sykklist som hadde passert begynte både Natalie og jeg å le å fortalte om forje sykklist. Det viste seg at disse 2 sykklistene var tvillingbrødre å hadde tydeligvis sykklet sammen i Norge å fått de samme vennene. Hvor stor er sjangsen for å oppleve noe slikt? Vi lo i alle fall godt av dette.

Samtidig som vi sto der å snakket med siste mann kom det en annen motorsykklist å parkerte ved siden av oss. Det viste seg å være en annen Yamaha Wartior som også var på vei til Andermatt for å være med på treffet. Dette ble den første gang i historien jeg traff en Warrior. Ett lite historisk øyeblikk 🙂 Ble så overasket at jeg glemte å ta bilde.

På toppen av passet ble det ett nytt stopp.

Passo dello Stelvio 🙂

Bl.a. for å komme seg inn på en kafe for å få i seg noe varmt. Det var nemlig så kaldt at det snødde. Ikke store flak men nok til at det la seg på biltakene som sto parkert. Vi Nordmenn som er vant med å kle oss klarte oss bra men hvordan de som kjørte i dongeri bukse hadde det tør jeg ikke tenke på.

It snows in Passo dello Stelvio

Nedturen på andre siden var heldigviss på tørre veier men det tok en god stund før temperaturen steg til over 5 grader.

It snows in Passo dello Stelvio

Passet ender opp i Bormia. Vi hadde oss ett stopp i Via Saroch. Siden vi fortsatt var i Italia måtte vi jo teste Italiensk pizza …………………

Our first pizza in Italy 🙂

……………………..og kaffe.

Our first fancy coffee in Italy

Neste pass som skulle bestiges var Foscagno passet. Dette passet er på 2205 m.o.h. å bragte oss til Sveits. Dette var også ett pass med masse svinger men temperaturen var aldri under 10 grader.

Turen videre gikk til Berninapa passet hvor vi svigte av passet halvveis å kjørte videre til St. Moriz. som er starten på Malojapa passet. Å plutselig var vi tilbake til Italia. Kjørte gjennom mange små koselige Italienske fjell landsbyer. Dette var virkelig idyllisk og koselig.

Cozy Italian mountain villages

Enden av Malojapa passet ender der hvor Plugen passet begynner. Nemlig i byen Chiavenna. Dette passet førte oss tilbake til Sveits.

Siden vi var så godt igang med pass denne dagen var det ingen grunn til å stoppe nå. Kjørte derfor Bernardo passet, å endte etter dette ut på E35 hvor vi lå en stund å som skulle føre oss til St Gotthard passet og byen Andermatt. Men pga en liten navigeringsfeil av sjaføren dro vi rett inn i en tunell som brakte oss gjennom fjellet i stede for over fjellet. Men tunellen var en opplevelse i seg selv siden den var 16km lang, full av eksos og 28 grader varm. Kunne nok ønsket at den feilnavigerigen ikke hadde skjedd 🙂

Endte til slutt opp i Andermatt på Monopol hotell etter å ha kjørt 40 mil med en snittfart på 57km/t og en max fart på 122km/t.

Dagen ga som dere forstår en masse utrolige inntrykk og opplevelser. Eneste negative var at clutch wire’en røk på slutten av dagen. Heldigviss består wiren av mange kordeler, å bare ca50% av kordelene er ødelagt så langt. Men en ny clutch wire må monteres så snart som mulig. Helst allerede i morgen eller fredag.

Dagen i dag skulle bli en rolig dag. Planen var å kjøre fra Andermatt retning flyplassen i Zurich å samtidig få med oss noen fjellpass. At disse passene skulle by på så flotte mc veier ble en positiv overaskelse. Før avreise ble det tatt noen telefoner til Yamaha Sveits som ikke hadde noe problemer med å skaffe ny clutch wire. Det var bare å stikke innom så skulle de fikse dette å selvfølgelig også montere den. Siden de ………idiotene i Bratislava ikke hadde montert nytt dekk selv om de hadde lovet det, å det også skulle være unskyldningen for at det tok så lang tid ble det også til at dette skulle skiftes i dag. At dekket ikke var skiftet i Bratislava kunne jeg jo ikke skrive tidligere for da hadde jo Nina bekymret seg for hvordan dette skulle gå 🙂 Dette er faktisk første gangen jeg har skiftet dekk pga at gummien ble utslitt på sidene før midten av dekket.

I fra Andermatt til Sursee som Yamaha kontoret lå er det vell 20 mil å jeg kan love at det ble skiftet gir ganske skjeldent på denne turen for å spare mest mulig på siste rest av clutch wiren. Men det ga ikke kjøreopplevelsen av Furka passet, Grimsel passet og Systen passet noe mindre. Spesielt de 2 første passene var kjempe fine, selv om temperaturen krøp ned i under 10 grader når man kom opp i 2500 meters høyde. I det siste passet begynte det å regne litt så da ble det en pause på en liten kafe langs veien.

On the road again. This time direction Sursee

Etter passene gikk turen i rettning Sursee. Vi fikk regn igjen å vi stoppet å tok på regntøy. Innen vi var ferdig påkledd var regnværet gitt seg igjen. Vi var fremme hos Yamaha i Sursee klokken 1345. Her stilte Adreas som jeg hadde snakket med på telefonen opp i butikken å ytet max service. Han sørget også for at verkstedet fikk beskjed om å prioritere disse nordmennene som var på langtur. På vei inn i Alpene var bakdekket bare slitt på midten, men i dag hadde faktisk strien begynt å bli synelig på venstre side av dekket så det var på høy tid å skifte. En stor takk til Erik som hadde surfet på nettet kvelden før å skaffet oss telefon nummer og adressen. Du kan få fast jobb som backoffice når Natalie og jeg er på reiser 🙂

Etter verkstedoppholdet gikk turen til Zurich. Vi hadde bestemt oss for å stikke innom flyplassen i dag for å finne riktig terminal etc slik at Natalie skulle slippe å bruke tid på å lete seg frem til dette fredag morgen. Flyplassen er litt større en Flesland så dette var fornuftig bruk av tid siden vi like vell ikke hadde andre planer enn å kjøpe en bagg til kjøreutstyret,  å få seg ett hotell som flybussen stoppet på. Vi endte derfor på å bo på NH hotell. Samme hotell som crew’et på en del av flyselskapene bruker så det ut til.

Å i morgen reiser altså Natalie hjem. Erik liker sikkert det, men jeg vil savne reisefølget mitt. Det har vært VELDIG koselig. I følge loggen har Natalie fått med seg 10 land på turen hvor 8 land var land ho ikke hadde vært i før. I tillegg ble det 12 1/2 Alpe pass. Det må vell være bra på 2 uker 🙂

Totalt ble det 30 mil i dag med en gjennomsnittfart på 63 km/t og max fart på 123 km/t.

Dagen skulle heldigvis ende bedre enn den begynte. Først skulle Natalie reise hjem, å det foregikk udramatisk ved at ho tok flybussen fra hotellet. Meldingene jeg fikk av hende senere tydet på at alt var gått greit på vei hjem.

Med en sykkel uten noen bakpå ble det til at baggasjen ble flyttet ett hakk fremover. Ved å flytte baggen fremover endte det også med å snu baggen. Å siden det Norske flagget er stripset fast fant jeg ut at Lethermannen måtte finnes frem å brukes. Å dette endte selvfølgelig i ett «blodbad». Forsto kjapt at jeg måtte inn på hotellet for å forsøke å stoppe blødningen i venstre pekefinger. Utrolig hvor mye blod som pumpes gjennom en fingertupp. Resepsjonisten tok action å fikk plastret sammen fingeren å kalt inn vaske personell til å vaske vekk alle blodspor jeg hadde etterlatt meg forran hotellet, i respsjonen å videre inn i baren hvor hele vasken sikkert trenge en rengjøring.

Etter litt styr med dette var det bare å sette seg på sykkelen å komme seg vekk fra by sentrum. Å clutche var en opplevelse med en finger ute av spill, men etter 2-3 timer begynte den værste smerten å gi seg. Nå skulle det bare bli litt ekstra banking i fingeren hver gang jeg kjørte over ett pass. I tillegg måtte hansken tilpasses 🙂

I ettertid viste det seg at den skulle plage meg i ett par uker. Nå er det bare at fingertuppen delvis er uten følelse som er litt plagsomt.

Modifies glove to accommodate an injured finger

Turen ut av Zurich gikk greit, men måtte kjøre litt sikksakk mellom regnbygene. Med Zurich i bakspeilet ble også været bedre å bedre. Turen gikk i rettning Meiringen, Naters og ned til Brig. Dvs at jeg kjørte deler av veien som vi hadde kjørt dagen før. Fra Brig gikk turen videre retning Simplon og videre over grensen til Italia igjen. I Italia hadde temperaturen steget til 28 grader å det var nydelig å kjøre på alle disse småveiene her i nord Italia hvor veiene går gjennom det ene lille tettstedet etter det andre. F.eks Varso, Mognata Montecrestese, Pieve Vergonte, Ornavasso, før turen gikk nordover igjen fra byen Verbania. Tilbake i Sveits gikk turen mot Andermatt hvor Warrior treffet skal være. Eneste som gjensto på agendaen var å få med seg St. Gotthard passet. Å da mener jeg gamleveien. Den nye er jo en motorvei å ikke på min liste, men gamleveien var virkelig vært omveien. Det som gjorde dette passet spesielt er at 80% av passet er lagt på brostein så jeg er glad veien var tørr.

Gotthard Alte Passstrasse

Kom på Warrior treffet i tide til maten ble servert. Eter maten var det å bli kjent med folk å få seg noe å drikke i baren. Hyggelig å treffe masse folk med samme sykkel som meg selv siden jeg ikke noen gang har sett en Warrior i Norge. En demper på kvelden ble selvfølgelig Anders Behring Breivik sin meningsløse  bombing av regjeringsbygningene i Oslo og skytingen på Utøya. På hele resten av turen gjennom Europa så jeg hvordan denne terrorhandling hadde påvirket alle jeg møtte og hvordan det ble vist på nyhets sendingene 24 timer i døynet over alt.

Warrior meeting 2011 Andermatt

Passene som ble kjørt i dag var Simplon passet og St. Gotthard.

Distanse 42 mil. Gjennomsnittfart 63 km/t og max fart 131 km/t.

Dagen i dag skulle brukes til en liten fellestur. 26 Yamaha Warrior å en HD på rekke å rad er ikke hverdagskost uansett hvor i Europa man er. Sykkenen er solgt i ett relativt lite antall og i følge tyskerne finnes det bare 350 stk i Tyskland å dette er ett land med maaaange tusen mc’er. Ca 20stk solgt i perioden 04-09 i Norge.

Turen gikk via Lucmagn, A. Pini, etc før St. Gotthard passet ble kjørt på nytt.

Warrior meeting 2011 Andermatt

Utpå kvelden ble The Warrior hymnen spilt 🙂

Å i morgen går turen nordover å retning hjem til Norge. Begynner å glede meg til å komme hjem men ser også frem til ett par tusen km på veiene hjemmover.

Dagens kjøredistanse ble ca 16 mil

Reiste fra hotellet ved 10 tiden. Som jeg skrev i går har jeg ikke kart på gps’en for Frankrike, og det ga en ny artig opplevelse. Noterte ned noen navn ned på en lapp som lå synlig på toppen av tankvesken å så kjørte jeg bare på kompassretningen.

French village

Det var egentlig veldig kjekt å veldig befriende metode som kan anbefales. Siden jeg kom inn i Frankrike ganske langt nord ble det ikke så mange timene med kjøring i dette landet men jeg fikk like vell testet ut hvordan det var å være turist i Frankrike uten å snakke Fransk. Alle som hadde advart meg på forhånd om at Fransmenn nektet å prate Engelsk tok i alle fall feil. I går fikk jeg både bensin og hotell uten problemer. I dag var jeg både på bensinstasjon, matbutikk å t.o.m. på ett apotek, å alle var hjelpsomme. De var ikke særlig flinke i Engelsk men selv ute på landsbygda forsøkte de å pratet Engelsk. Dagen i dag ble nemlig omtrent bare kjørt på småveier. Brukte bl.a. vei D415 og N59.

Hadde meg en pause ved kirken på en liten plass som heter Heriminil for å teste ut apotekvarene som var kjøpt i en annen liten landsby langs veien.

French village church

Videre gikk turen ganske lenge på D914 og D955 før turen gikk ut på mer trafikkerte veier som A315N A2, E25 til Thionvill hvor det ble tanket bensin å spist litt niste langs elvekanten.

Riverfront in the French city of Thionville

Så gikk turen videre de siste milene til Luxembourg. Luxembourg har mange severdigheter og attraksjoner, men jeg tok meg ikke tid denne gangen til å ta del i dette. Men landet var helt klart anderledes enn jeg hadde sett for meg, men det viser vell bare min uvitenhet 🙂 Selve byen Luxembourg var selvfølgelig en relativ stor by men med mange flotte gamle byggninger ……………..

Sightseeing in Luxembourg

………………….og store parker. Tok meg den frihet å kjøre langt inn i en av disse parkene (som selvfølgelig er bilfrie) å tok meg litt mat, slappet av å bare var turist.

Sightseeing in Luxembourg

Mens jeg satt der la jeg også inn flere småsteder i Luxembourg som jeg kjørte til etterpå. Holder mann seg vekk fra motorveien har Luxembourg mange flotte veier i flotte skoger og over store åkre pluss flere koselige tettsteder.

Sightseeing on the back roads of Luxembourg

Etter Luxembourg gikk turen til Tyskland. Jeg ba fortsatt gps’en om å holde meg borte fra motorveiene og dette loset meg inn på flotte landsby veier. Har gjordt noen tester å det viser seg at turen ikke blir lenger i antall kilometer ved å gjøre det på denne måten men det tar selvfølgelig dobbelt så lang tid. Men hva som helst for å slippe unna motorveiene som er gørr kjedelig.

Sightseeing on the back roads of Germany

Endte opp denne kvelden i en liten plass som heter Sonnenhof og som ligger ca 50km sydvest for Bonn.

Sonnenhof located about 50km southwest of Bonn

Distansen i dag ble 43 mil med en snitt fart på 64km/t å max fart på 139 km/t.

Reiste fra hotellet ved 10 tiden. Som jeg skrev i går har jeg ikke kart på gps’en for Frankrike, å det ga en ny artig opplevelse. Noterte ned noen navn ned på en lapp som lå synlig på toppen av tankvesken å så kjørte jeg bare på kompassretningen.

Det var egentlig veldig kjekt å veldig befriende metode som kan anbefales. Siden jeg kom inn i Frankrike ganske langt nord ble det ikke så mange timene med kjøring i dette landet men jeg fikk like vell testet ut hvordan det var å være turist i Frankrike uten å snakke Fransk. Alle som hadde advart meg på forhånd om at Fransmenn nektet å prate Engelsk tok i alle fall feil. I går fikk jeg både bensin og hotell uten problemer. I dag var jeg både på bensinstasjon, matbutikk å t.o.m. på ett apotek, å alle var hjelpsomme. De var ikke særlig flinke i Engelsk men selv ute på landsbygda forsøkte de å pratet Engelsk. Dagen i dag ble nemlig omtrent bare kjørt på småveier. Brukte bl.a. vei D415 og N59.

Hadde meg en pause ved kirken på en liten plass som heter Heriminil for å teste ut apotekvarene som var kjøpt i en annen liten landsby langs veien.

Videre gikk turen ganske lenge på D914 og D955 før turen gikk ut på mer trafikkerte veier som A315N A2, E25 til Thionvill hvor det ble tanket bensin å spist litt niste langs elvekanten.

Så gikk turen videre de siste milene til Luxembourg. Dette landet var litt anderledes enn jeg hadde sett for meg, men det viser vell bare min uvitenhet. Selve byen Luxembourg var selvfølgelig en relativ stor by men med mange flotte gamle byggninger ……………..

………………….og store parker. Tok meg den frihet å kjøre langt inn i en av disse parkene (som selvfølgelig er bilfrie) å tok meg litt mat, slappet av å bare var turist.

Mens jeg satt der la jeg også inn flere småsteder i Luxembourg som jeg kjørte til etterpå. Holder mann seg vekk fra motorveien har Luxembourg mange flotte veier i både skoger og over åkre. Å også flere koselige tettsteder.

Etter Luxembourg gikk turen til Tyskland. Jeg ba fortsatt gps’en om å holde meg borte fra motorveiene å dette loset meg inm på flotte landsby veier. Har gjordt noen tester å det viser seg at turen ikke blir lenger i antall kilometer ved å gjøre det på denne måten men det tar selvfølgelig dobbelt så lang tid. Men hva som helst for å slippe unna motorveiene som er gørr kjedelig.

Endte opp denne kvelden i en liten plass som heter Sonnenhof å som ligger ca 50km sydvest for Bonn.

Distansen i dag ble 43 mil med en snitt fart på 64km/t å max fart på 139 km/t.

Da er dag 19 over og det er bare 1095 km igjen til Mogreina. Dagen begynte med stille å rolige Tyske , Belgiske og Hollandske småveier.

Grenseovergangene oppdager man omtrent ikke. Overgangen til Belgia skjedde uten at jeg merket det, men på vei inn til Holland og tilbake til Tyskland igjen så jeg i alle fall ett skilt. Etter å ha tilbrakt en del timer i sadelen å ikke kommet så langt avgårde valgte jeg til slutt å bruke motorveien for å få gjort unna noen mil. Man vet at man har kommet ut på en hovedvei når gps’en sier: hold til venstre om 245km. Det tilsier at du skal ligge på den veien en stund 🙂

Måtte stoppe 2 ganger langs autobanen pga at jeg nådde igjen en regnbyge. Selv har jeg ikke blitt våt, men pga at det regnet lengere fremme og at veiene var så våte at det ikke var lett å se gjennom vannskyene etter alle bilene og lastebilene valgte jeg heller å kule ned litt. Den ene gangen stoppet jeg på en rasteplass hvor det begynte å regne litt når jeg sto der. Da kjørte jeg sykkelen nesten inn på toalettet så ikke bagasjen skulle bli våt. Andre som kom å skulle bruke toalettet smilte lurt når de måtte gå rundt sykkelen for å komme inn døren.

Yamaha XV1700 Road Star Warrior on the way to the toilet 🙂

Siden jeg holdt meg unna motorveiene de første timene ble mange småbyer å tettsteder besøkt. Det er koselig å kjøre gjennom disse småstedene å se hvordan folk lever, hvordan byene forandrer seg fra land til land å hvordan arkitekturen er på de stedene man besøker. Her er noen av stedene jeg kjørte gjennom: Aachen, Sittard, Venlo, Duisburg, å når jeg til slutt kom til Munster la jeg meg ut på autobanen med rettning Hamburg. Noen mil nord for Hamburg la jeg meg inn på Sporthotel Quickborn.

s staying at the SportHotel Quickborn

Hvor sykkelen er parker under tak:

Yamaha Road Star XV1700 Warrior parked at
SportHotel Quickborn

Nå er det bare 2 dagsetapper på 50-60 mil igjen så er jeg hjemme.

Temperaturen de siste 2 dagene har lagt på 18-22 grader. Det har til tider vært meget mørke skyer men heldigvis har jeg så langt unngått å bli våt. Om jeg så må kjøre de siste milene hjem med regntøy vil jeg like vell si at jeg har vært heldig med været med tanke på hvor mange mil som har vært kjørt.

Distansen i dag ble 630km, med en snitt på 84 km/t og max fart på 136 km/t.

Dette ble en ren transport etappe. Å siden jeg først var i gang med transporten, tok jeg like godt hele etappen når jeg først var i gang. Hambourg – Mogreina 1094km på 9 timer og 42 minutter. Max fart 145 km/t å en gjennomsnitt på 113 km/t sier gps’en.

Rett etter start i dag stoppet jeg for å fylle besin. Siden jeg bruker å kjøre etapper på 15 mil før neste stopp tenkte jeg å sette meg ned å slappe av litt selv om jeg nettopp hadde startet på dagen. Dermed fikk jeg besøk av en annen nordmann som også var på mc tur. Han kom helt fra Vest Afrika, å dere kan lese om han å de andre han reiste sammen med på: http://thelongwayhome.blogg.no/

På dette bildet Jon Solve (hvis jeg ikke tar helt feil)

One of guys on «the long way home» blog

Å nå er min tur for 2011 også over. Har ikke helt kontrollen over hvor mange kilometer det ble, men en eller annen plass mellom 7500-og 7800 kilometer (7785km). Får sjekke litt i morgen pluss legge inn noen bilder senere.

Hvis noen lurer på hvordan hjelmen ser ut etter 1094 km i løpet av 1 dag, ja så er det bare å se her:

Many insects along the way 🙂

Nå er det i alle fall natta 🙂

Da var årets lengst mc tur over. Totalt sett ble det 17 land på denne turen. Følgende land ble besøkt: Sverige, Estland, Latvia, Lithuania, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Østerike, Sveits, Italia, Tyskland, Lichtenstein, Frankrike, Luxembourg, Belgia, Nederland og Danmark.

Det ble også tid til å besøke 15 alpepass. Følgende pass ble kjørt: Grossglockner passet, Gerlos passet, Brenner passet, Giovo passet, Stelvio passet, Foscagno passet, Berninapa passet, Malojapa passet, Plugen passet, Bernardino passet, Grimsel passet, Susten passet, Simplon passet og St. Gotthard passet.

Total kjørelengde ble 7785km.

Ett lite innslag i MC-Avisa ble det også 🙂 http://www.mc-avisa.no/index.php?id=381111&tx_ttnews[tt_news]=450492&cHash=3fdfdb7aa150ca002631fadbb2a40ae7

Da er kartprogrammet oppgradert å planleggingen for Europa tur i 2011 kan begynne 🙂 Så langt ser det ut til at 17 land skal besøkes på 3 uker. Trekker man fra noen kjørefrie dager i Sveits gir det ett snitt på ca 45 mil pr dag. Er man på tur, så er man på tur 🙂 Transportetappe gjennom x antall land i østeuropa hvor det egentlig bare er basert på å få med seg vei og natur å ikke stopp ved kulturelle plasser. Det viktigste målet er tross alt å få med seg passene i Alpene. Fjellområdene i Sveits, Østerike, Italia og Frankrike skal kjøres på kryss og tvers.