Dagen skulle heldigvis ende bedre enn den begynte. Først skulle Natalie reise hjem, å det foregikk udramatisk ved at ho tok flybussen fra hotellet. Meldingene jeg fikk av hende senere tydet på at alt var gått greit på vei hjem.
Med en sykkel uten noen bakpå ble det til at baggasjen ble flyttet ett hakk fremover. Ved å flytte baggen fremover endte det også med å snu baggen. Å siden det Norske flagget er stripset fast fant jeg ut at Lethermannen måtte finnes frem å brukes. Å dette endte selvfølgelig i ett «blodbad». Forsto kjapt at jeg måtte inn på hotellet for å forsøke å stoppe blødningen i venstre pekefinger. Utrolig hvor mye blod som pumpes gjennom en fingertupp. Resepsjonisten tok action å fikk plastret sammen fingeren å kalt inn vaske personell til å vaske vekk alle blodspor jeg hadde etterlatt meg forran hotellet, i respsjonen å videre inn i baren hvor hele vasken sikkert trenge en rengjøring.
Etter litt styr med dette var det bare å sette seg på sykkelen å komme seg vekk fra by sentrum. Å clutche var en opplevelse med en finger ute av spill, men etter 2-3 timer begynte den værste smerten å gi seg. Nå skulle det bare bli litt ekstra banking i fingeren hver gang jeg kjørte over ett pass. I tillegg måtte hansken tilpasses 🙂
I ettertid viste det seg at den skulle plage meg i ett par uker. Nå er det bare at fingertuppen delvis er uten følelse som er litt plagsomt.

Turen ut av Zurich gikk greit, men måtte kjøre litt sikksakk mellom regnbygene. Med Zurich i bakspeilet ble også været bedre å bedre. Turen gikk i rettning Meiringen, Naters og ned til Brig. Dvs at jeg kjørte deler av veien som vi hadde kjørt dagen før. Fra Brig gikk turen videre retning Simplon og videre over grensen til Italia igjen. I Italia hadde temperaturen steget til 28 grader å det var nydelig å kjøre på alle disse småveiene her i nord Italia hvor veiene går gjennom det ene lille tettstedet etter det andre. F.eks Varso, Mognata Montecrestese, Pieve Vergonte, Ornavasso, før turen gikk nordover igjen fra byen Verbania. Tilbake i Sveits gikk turen mot Andermatt hvor Warrior treffet skal være. Eneste som gjensto på agendaen var å få med seg St. Gotthard passet. Å da mener jeg gamleveien. Den nye er jo en motorvei å ikke på min liste, men gamleveien var virkelig vært omveien. Det som gjorde dette passet spesielt er at 80% av passet er lagt på brostein så jeg er glad veien var tørr.

Kom på Warrior treffet i tide til maten ble servert. Eter maten var det å bli kjent med folk å få seg noe å drikke i baren. Hyggelig å treffe masse folk med samme sykkel som meg selv siden jeg ikke noen gang har sett en Warrior i Norge. En demper på kvelden ble selvfølgelig Anders Behring Breivik sin meningsløse bombing av regjeringsbygningene i Oslo og skytingen på Utøya. På hele resten av turen gjennom Europa så jeg hvordan denne terrorhandling hadde påvirket alle jeg møtte og hvordan det ble vist på nyhets sendingene 24 timer i døynet over alt.

Passene som ble kjørt i dag var Simplon passet og St. Gotthard.
Distanse 42 mil. Gjennomsnittfart 63 km/t og max fart 131 km/t.