Dag 13

Vi reiste fra hotellet kl 0915. Regnet kvelden før hadde gitt seg før vi sovnet, så veiene var tørre å fine. Det ble ett par stopp for å ta bilder før vi begynte på Passo Stelvio 🙂

Dette passet er helt rått. Makan til vei som snor seg oppover fjellsiden har jeg aldri sett.

I tillegg til å gi en fantastisk utsikt gir det virkelig utfordringer til sjaføren. I alle fall når svingene er på ca 350gr. med stigninger i hele svingen som er så skarp at du må snike deg gjennom på 1. gir. Med en vekt på ca 500 kg føltes det litt utfordrende i flere av svigene. Spesielt høyre svigene siden man ikke klarer å se om det kommer biler i møte, å derfor må være sikker på å holde seg på sin egen side av veien. Det er nemlig ikke alltid bilene som kommer i møte holder seg på sin side. Spesielt siden veiene er smale i tillegg.

Hadde en litt artig opplevelse ett stykke oppe i passet. Vi stoppet i en venste sving for å nyte utsikten å ta noen bilder. Mens vi sto der kom en kar sykklende oppover, å jeg måtte jo ta ett bilde av han.

Han stoppet å begynte å prate. Kunne fortelle att han elsket Norge, å at han hadde flere venner i ett lite tettsted i nærheten av Kr.sand. Han tok ett par bilder av Natalie og meg ……………..

…………………………før han satte han seg på sykkelen å tråkket videre oppover bakken.

Vi ble stående igjen å fortsette å nyte utsikten.

Etter noen minutter kom det enda en kar sykklende opp bakken, stoppet å begynte å prate. Det merkelige var at han var helt lik han vi nettopp hadde snakket med å når han i tillegg begynte å fortelle samme historie som forje sykklist som hadde passert begynte både Natalie og jeg å le å fortalte om forje sykklist. Det viste seg at disse 2 sykklistene var tvillingbrødre å hadde tydeligvis sykklet sammen i Norge å fått de samme vennene. Hvor stor er sjangsen for å oppleve noe slikt? Vi lo i alle fall godt av dette.

Samtidig som vi sto der å snakket med siste mann kom det en annen motorsykklist å parkerte ved siden av oss. Det viste seg å være en annen Yamaha Wartior som også var på vei til Andermatt for å være med på treffet. Dette ble den første gang i historien jeg traff en Warrior. Ett lite historisk øyeblikk 🙂 Ble så overasket at jeg glemte å ta bilde.

På toppen av passet ble det ett nytt stopp.

Bl.a. for å komme seg inn på en kafe for å få i seg noe varmt. Det var nemlig så kaldt at det snødde. Ikke store flak men nok til at det la seg på biltakene som sto parkert. Vi Nordmenn som er vant med å kle oss klarte oss bra men hvordan de som kjørte i dongeri bukse hadde det tør jeg ikke tenke på.

Nedturen på andre siden var heldigviss på tørre veier men det tok en god stund før temperaturen steg til over 5 grader.

Passet ender opp i Bormia. Vi hadde oss ett stopp i Via Saroch. Siden vi fortsatt var i Italia måtte vi jo teste Italiensk pizza …………………

……………………..og kaffe.

Neste pass som skulle bestiges var Foscagno passet. Dette passet er på 2205 m.o.h. å bragte oss til Sveits. Dette var også ett pass med masse svinger men temperaturen var aldri under 10 grader.

Turen videre gikk til Berninapa passet hvor vi svigte av passet halvveis å kjørte videre til St. Moriz. som er starten på Malojapa passet. Å plutselig var vi tilbake til Italia. Kjørte gjennom mange små koselige Italienske fjell landsbyer. Dette var virkelig idyllisk og koselig.

Enden av Malojapa passet ender der hvor Plugen passet begynner. Nemlig i byen Chiavenna. Dette passet førte oss tilbake til Sveits.

Siden vi var så godt igang med pass denne dagen var det ingen grunn til å stoppe nå. Kjørte derfor Bernardo passet, å endte etter dette ut på E35 hvor vi lå en stund å som skulle føre oss til St Gotthard passet og byen Andermatt. Men pga en liten navigeringsfeil av sjaføren dro vi rett inn i en tunell som brakte oss gjennom fjellet i stede for over fjellet. Men tunellen var en opplevelse i seg selv siden den var 16km lang, full av eksos og 28 grader varm. Kunne nok ønsket at den feilnavigerigen ikke hadde skjedd 🙂

Endte til slutt opp i Andermatt på Monopol hotell etter å ha kjørt 40 mil med en snittfart på 57km/t og en max fart på 122km/t.

Dagen ga som dere forstår en masse utrolige inntrykk og opplevelser. Eneste negative var at clutch wire’en røk på slutten av dagen. Heldigviss består wiren av mange kordeler, å bare ca50% av kordelene er ødelagt så langt. Men en ny clutch wire må monteres så snart som mulig. Helst allerede i morgen eller fredag.