Kvalitetstid med sine barn er viktig, så når Anja sa at ho ville på ferietur i USA med sin far var jeg ikke vanskelig å overtale 🙂 Ønskelisten for hva man vil se er selvfølgelig lang, men siden USA er ett land med store avstander må man enten bruke lang tid eller begrense turen og opplevelsene.

Vi har derfor foreløpig endt opp med at vi skal holde oss på vestkysten av USA. Dvs fly til LA, leie en motorsykkel og reise rundt herfra. Siden dette er en ferietur hvor veiene som velges er asfalterte veier blir nok leiesykkelen en Harley-Davidson Electra Glide som gir god sittekomfort for passasjer og sjåfør og mulighet til å pakke reiseveskene i låste kofferter.

Harley Davidson Electra Glide Classic

Pr. nå ser reiseplanen ut som beskrevet på kartet under, men dette er bare første utkast og kan derfor godt endres. Og selv om planen ikke endres er det selvfølgelig mulig å improvisere under veis. Spennende blir det i alle fall med en ferietur med sin datter og en ny mc tur i USA hvor dagens planlagte rute inneholder visse steder som jeg også besøkte på mc turen i 2007, men også steder som vi da ikke rakk å besøke.

Som kartet under viser er altså planen å fly til Los Angeles, hente motorsykkelen, se litt av LA og Hollywood, kjøre ned til San Diego og den Mexicanske grensen, opp til Palm Springs, Kingmann og Grand Canyon. Videre gjennom Oljato Monument Valley

Monument Valley Oljato Arizona

og Bryce Canyon

Bryce Canyon

, før vi ender opp i Las Vegas. Hoover Dam som også ligger rett i nærheten kan muligens også besøkes hvis vi får tid til det.

Hoover Dam

Etter Las Vegar er planen og komme seg ut til kysten igjen så turen går derfor til San Francisco via Bakersfield. Til slutt kjører vi kystveien sørover til LA igjen hvor vi etter en dag på stranden setter oss på flyet hjem til Norge igjen.

Turen blir på ca 400mil fordelt på 19 dager, hvor 12 av disse dagene er kjøredager som gir ett snitt på 33mil for dagen de dagene vi er på veien. Stedene som vi kjører til er steder som enten står på ønskelisten over steder vi vil se eller steder som vi leser andre anbefaler at man må besøke når man like vell er på de traktene. Visse veier vil nok også bli kjørt basert på Wild West tours som er beskrevet av andre på nettet.

Gleder meg 🙂

Da var første dag unnagjort.

Reiste 1155 fra Gardermoen og landet i Munich 1410. Så var det å finne flyet til LA som skulle gå 1555. Etter å ha vist passet og andre papirer 3 ganger var vi fremme ved gate’en. Reisen videre til LA er ikke mye å prate om. 12 timer i ett flysete er aldrig kjekt men etter å ha sett noen filmer klarte jeg til slutt å sove ett par timer.

Sheraton gateway Los Angeled lå bare noen kilometer fra flyplassen så taxituren gikk kjapt men minste prisen er like vell 19 USD så sjåføren lurte nok litt på hvorfor vi ikke tok gratis buss 🙂

I morgen plukker vi opp sykkelen så får vi se hva dagen bringer.

Jarle Eek

Da var dag 2 også over og turist livet har begynt 🙂

Sjekket ut Sheraton http://www.sheratonlax.com/gallery ved 10 tiden etter en overraskende god frokost. Det eneste negative var at den var overraskende dyr også 🙂

Hentet Electra Glide’en……………

hos Eaglerider http://www.eaglerider.com/ på samme sted som vi leverte syklene inn i 2007 …………………..

og endte opp med å kjøre i retning av San Diego. Opprinnelig plan var å tilbringe dagen i LA men når trafikken ble for hysterisk orket jeg ikke mer og måtte komme meg ut av eksosgryta. Får heller tilbringe litt mer tid i LA når vi kommer tilbake.

Kjørte ett stykke ut av LA på interstate5 før vi svingte av ved Dana Point hvor vi fant en strand vi tilbragte ett par timer på. http://www.danapoint.org/

Så ble det litt mix av veier videre sydover, og endte til slutt opp på Hotell Indigo i Del Mar 30 km nord for San Diego.

http://www.ihg.com/hotelindigo/hotels/us/en/del-mar/sandm/hoteldetail?cm_mmc=mdpr-_-GoogleMaps-_-in-_-sandm

Her tenkte vi å bli i 2 netter så i morgen blir nok mesteparten av dagen brukt på stranden. Etter dette vil turen gå litt mer inn i landet.

Tilsammen kjørte vi 190km i dag.

Dagen i dag er vell ikke så mye å fortelle om. Har ikke en gang sitte på sykkelen 🙂

Begynte dagen med å gååååå på butikken for å kjøpe litt småtteri til kjøkkenet på hotellrommet. Så selv om vi bare hadde micro så hade vi begge 2 lyst på kokt egg. Men selv om vi kjøpte 12 egg ga vi opp etter 2 eksplosion. Utrolig hvordan en micro kan se ut etter art ett egg har eksplodert. Tror vi må sende en sms til Hellstrøm.

Så var det å gåååå til stranden. Selv om stranden var flere mil lang var det hele tiden en bakke på 20 meter ned til stranden fra der vi var, men etter en god spasertur, var vi omsider fremme. Dermed var årets første bad et faktum.

Tilbake på hotelet var det bare å komme seg i dusjen, for så å finne baren. Så nå har vi sittet her noen timer, drukket litt, spist litt, drukket litt, diskutert litt, drukket litt, pratet litt med noen besøkende, drukket litt og fått regningen som vi ikke har turt åpne enda. Dere har vell nettopp stått opp, men vi får vell snart legge oss.

Jarle Eek

Begynte dagen med en deilig frokost på hotel Indigo hvor vi sjekket ut ved 10 tiden.

Så gikk turen ned til San Diego sentrum. Jo lenger syd i byen man kom jo mer så det ut som vi nærmet oss den Mexikanske grensen.

Til slutt snudde vi nesen inn mot landet og jo lenger inn vi kom jo varmere ble det.

Cahuilla casino lå midt ute i ingensmannsland, men kunder hadde de også på en mandag midt på dagen. Vi valgte å droppe gamblingen, og satset heller på å få i oss is og drikke.

Mens vi satt på utsiden av casinoet så vi en skogbrann i det fjerne. Lite viste vi da at den skulle påvirke resten av dagen og kvelden vår.

Opprinnelig plan var å kjøre til Twentynine Palms via 371 hvor vi skulle ta til venstre inn på 74 nord for Anza. Målet med dette var bl.a. å få med oss veiene opp til Mountain Center,, men det vi fort så var at vi nå kjørte rett inn i området hvor skogbrannen herjet.

I dette området var det full aktivitet med folk som ble evakuert, masse helikopter i luften som slapp vann over brannen. Røykutviklingen var enorm og brannen var etter hvert kommet såpass nærme der vi var at vi t.o.m. så flammene når brannen gikk fra tre til tre.

Mens vi sto her kom vi også i snakk med en kar som hadde kjentfolk i Norge. Med MC som felles interesse, og relasjoner til Norge går dialogen greit frem til Anja og jeg bestemmer oss for å kjøre nr 74 i motsatt retning.

Målet for dagen ble derfor endret og vi bestemte oss for heller å kjøre til Palm Springs. Veiene var fine MC veier og vi stoppet flere steder for å nyte utsikten.

Mens vi sto og så på utsikten over Palm Desert så vi at røyken fra skogbrannen langt der bak oss kom sigende inn i dalen vi hadde tenkt å tilbringe natten. Vi bestemte oss derfor å droppe Palm Spring og heller satse på overnatting i Palm Desert i håp om at røyken her skulle være litt mindre.

Mens vi sto her dukket samme karen vi hadde snakket med tidligere opp igjen. Mannen heter Andrew Divoff http://en.wikipedia.org/wiki/Andrew_Divoff som har spilt i mange kjente filmer som også er vist hjemme i Norge.

Ett signert bilde kom han med også med en liten hilsen.

Vell fremme i Palm Desert fikk vi oss ett sted å bo, og etter å ha losset sykkelens bagasje inn på rommet var det på tide å hive seg på sykkelen igjen for å handle inn litt mat og drikke. Bare på noen få minutter hadde himmelen blitt dekket med røyk, solen var helt rød og sot kom gjennom luften og la seg på sykkelen.

Var nettopp ute og sjekket sykkelen og så at det lå ett tynt lag med aske over hele sykkelen, og selv om klokken er 2145 er temperaturen 37gr. Tidligere i dag var det tidviss sterk vind men nå er det helt vindstille. For alle brannmennene som holder på med slokkearbeidet gjør dette muligens jobben litt enklere.

Turen lengste etappe så langt ble kjørt i dag oh gikk fra Palm Desert til Kingman. Etappen var på 391km med lange strekk i ørken lignende omgivelser hvor temperaturen var god og varm 🙂

Reiste fra Palm Desert ca kl 0900 etter å ha kostet av sykkelen litt aske og kjørte videre gjennom Cathedral City, Palm Springs og så ut på Interstat 10 og Norrh Palm Springs. Røyken og asken lå fortsatt tykt i luften og vi måtte kjøre med visyret på hjelmen nede for ikke å få aske i øynene.

Først etter å ha svingt inn på 62 og kjørt ett stykke mot Morongo Valley kunne vi se solen og en blå himmel igjen.

Ved Twentynine Palms tok vi av igjen og kjørte Amboy Rd til Amboy. Dette er en rimelig langt strekk med 55 miles fartsgrense, lange sletter, varmt, varm vind, lite trafikk og tydeligvis ett bra sted og produsere salt.

Fremme i Amboy svingte vi inn på National Trails Route 66 og kjørte retning Essex. Men først måtte vi ha en god hvilepause på Roys cafe.

Synes caféen var litt oppgradert siden sist jeg var her, men om det er hukommelsen som spiller meg ett puss eller om ting var forandret skal være usagt. Nå hadde de i alle fall en bensinpumpe som fungerte og sist mener jeg de søkte bensin fra Jerrykanner. De hadde fått kortterminal og kalkulator og la penger i en konvolutt, mens de sist bare gikk rundt med en dollar bunt i lomma. T.o.m. ruta med kulehull var skiftet ut. Virket også som innbygger tallet var synker med 50%, for sist var stedet innbyggere 2 men denne gangen virket det som det bare var 1. Tror Sheriffen nå også drev bensin stasjonen med pistolen på hofta og ett vaktsomt øye ut mot ørkenen og fjellene hvor det militære fortsatt holdt på hver eneste kveld å bombe en oppbygd øvelsesby med fly. Så visse ting hadde ikke endret seg siden jeg var her i 2007.

Etter en god pause med 30grader i skyggen bar det videre mot Essex på Route66 ………………

……………………og så ut på Interstate 40 bort til Needles hvor det ble en ny pause. Strekningen fra Amboy på gamle US 66 er også lange strekk med flate, rette veier i godt oppvarmet temperatur, så en pause var vellfortjent. Viktig å få i seg nok drikke i disse omgivelsene.

I stede for å kjøre videre på Interstate 40 la vi turen mot Fort Mohave Indian Reservation og kjørte gjennom Mohave Valley, Mesquite Creek, Fort Mohave, Bullhead City, før vi nådde Golden Valley og stoppet opp for kvelden i Kingman.

Værmeldingen melder om storm, monsunregn, torden, men i forhold til de temperaturene, skogbrann, ørken og alt annet vi har vært gjennom de siste dagene tar vi dette foreløpig med ro. Skulle det være at lufttemperaturen skulle senkes med noen grader tror jeg vi skal overleve det 🙂

Når vi tørnet ut i dag er vi litt usikre på siden klokkene våre plutselig ikke var like. Tror vi muligens har passert en tidssone som noe av utstyret ikke har fått med seg enda 🙂

Etter å ha studert dramatiske Amerikanske værmeldinger både kvelden før og før avreise fant vi ut at det bare var å ta sjansen. Så med halv tank tok vi av fra Kingman ut på Interstate 40 med fartsgrense på 75miles. Så etter å ha passert Seligman og Ash Fork var det nok ikke mer enn en 1/2 gallon igjen på tanken når vi kom til Williams 🙂

Videre gikk veien på Highway 64 nordover mot Grand Canyon. Jo lenger nord vi kom jo mer overbevist ble vi om at værmeldingen i alle fall hadde gjort noe riktig og det var å melde regn.

Så når vi kom til Valle Airport så vi at det var på tide å stoppe. Foran oss var det så mørkt og vi så at det regnet, så vi fikk låne oss en garasje vi kunne parkere ved siden av en gammel Studebaker.

Her satt vi en times tid og fulgte med på skyene der nord som beveget seg sakte men sikkert mot vest. Dermed kunne vi kjøre de siste 4-5 milene opp til Grand Canyon uten å bli våte.

Her oppe fikk vi rom på samme hotel som når jeg var her i 2007. Siden vi var her litt tidlig var ikke rommet ferdig enda og vi la derfor turen inn i parken for å se noen Canyon’er før vi kjørte tilbake til hotellet ved 18 tiden.

Grand Canyon er ett imponerende området og det ble tatt mange bilder 🙂

Å så var det ut en tur for å få seg litt mat og drikke 🙂

Håper været holder seg bra de neste dagene før turen går videre nordover mot Monument Vally.

Jarle Eek