Kvalitetstid med sine barn er viktig, så når Anja sa at ho ville på ferietur i USA med sin far var jeg ikke vanskelig å overtale 🙂 Ønskelisten for hva man vil se er selvfølgelig lang, men siden USA er ett land med store avstander må man enten bruke lang tid eller begrense turen og opplevelsene.

Vi har derfor foreløpig endt opp med at vi skal holde oss på vestkysten av USA. Dvs fly til LA, leie en motorsykkel og reise rundt herfra. Siden dette er en ferietur hvor veiene som velges er asfalterte veier blir nok leiesykkelen en Harley-Davidson Electra Glide som gir god sittekomfort for passasjer og sjåfør og mulighet til å pakke reiseveskene i låste kofferter.

Harley Davidson Electra Glide Classic

Pr. nå ser reiseplanen ut som beskrevet på kartet under, men dette er bare første utkast og kan derfor godt endres. Og selv om planen ikke endres er det selvfølgelig mulig å improvisere under veis. Spennende blir det i alle fall med en ferietur med sin datter og en ny mc tur i USA hvor dagens planlagte rute inneholder visse steder som jeg også besøkte på mc turen i 2007, men også steder som vi da ikke rakk å besøke.

Som kartet under viser er altså planen å fly til Los Angeles, hente motorsykkelen, se litt av LA og Hollywood, kjøre ned til San Diego og den Mexicanske grensen, opp til Palm Springs, Kingmann og Grand Canyon. Videre gjennom Oljato Monument Valley

Monument Valley Oljato Arizona

og Bryce Canyon

Bryce Canyon

, før vi ender opp i Las Vegas. Hoover Dam som også ligger rett i nærheten kan muligens også besøkes hvis vi får tid til det.

Hoover Dam

Etter Las Vegar er planen og komme seg ut til kysten.

Gleder meg 🙂

Da var første dag unnagjort.

Reiste 1155 fra Gardermoen og landet i Munich 1410. Så var det å finne flyet til LA som skulle gå 1555. Etter å ha vist passet og andre papirer 3 ganger var vi fremme ved gate’en. Reisen videre til LA er ikke mye å prate om. 12 timer i ett flysete er aldrig kjekt men etter å ha sett noen filmer klarte jeg til slutt å sove ett par timer.

Sheraton gateway Los Angeled lå bare noen kilometer fra flyplassen så taxituren gikk kjapt men minste prisen er like vell 19 USD så sjåføren lurte nok litt på hvorfor vi ikke tok gratis buss 🙂

I morgen plukker vi opp sykkelen så får vi se hva dagen bringer.

Jarle Eek

Da var dag 2 også over og turist livet har begynt 🙂

Sjekket ut Sheraton http://www.sheratonlax.com/gallery ved 10 tiden etter en overraskende god frokost. Det eneste negative var at den var overraskende dyr også 🙂

Hentet Electra Glide’en……………

hos Eaglerider http://www.eaglerider.com/ på samme sted som vi leverte syklene inn i 2007 …………………..

og endte opp med å kjøre i retning av San Diego. Opprinnelig plan var å tilbringe dagen i LA men når trafikken ble for hysterisk orket jeg ikke mer og måtte komme meg ut av eksosgryta. Får heller tilbringe litt mer tid i LA når vi kommer tilbake.

Kjørte ett stykke ut av LA på interstate5 før vi svingte av ved Dana Point hvor vi fant en strand vi tilbragte ett par timer på. http://www.danapoint.org/

Så ble det litt mix av veier videre sydover, og endte til slutt opp på Hotell Indigo i Del Mar 30 km nord for San Diego.

http://www.ihg.com/hotelindigo/hotels/us/en/del-mar/sandm/hoteldetail?cm_mmc=mdpr-_-GoogleMaps-_-in-_-sandm

Her tenkte vi å bli i 2 netter så i morgen blir nok mesteparten av dagen brukt på stranden. Etter dette vil turen gå litt mer inn i landet.

Tilsammen kjørte vi 190km i dag.

Dagen i dag er vell ikke så mye å fortelle om. Har ikke en gang sitte på sykkelen 🙂

Begynte dagen med å gååååå på butikken for å kjøpe litt småtteri til kjøkkenet på hotellrommet. Så selv om vi bare hadde micro så hade vi begge 2 lyst på kokt egg. Men selv om vi kjøpte 12 egg ga vi opp etter 2 eksplosion. Utrolig hvordan en micro kan se ut etter art ett egg har eksplodert. Tror vi må sende en sms til Hellstrøm.

Så var det å gåååå til stranden. Selv om stranden var flere mil lang var det hele tiden en bakke på 20 meter ned til stranden fra der vi var, men etter en god spasertur, var vi omsider fremme. Dermed var årets første bad et faktum.

Tilbake på hotelet var det bare å komme seg i dusjen, for så å finne baren. Så nå har vi sittet her noen timer, drukket litt, spist litt, drukket litt, diskutert litt, drukket litt, pratet litt med noen besøkende, drukket litt og fått regningen som vi ikke har turt åpne enda. Dere har vell nettopp stått opp, men vi får vell snart legge oss.

Jarle Eek

Begynte dagen med en deilig frokost på hotel Indigo hvor vi sjekket ut ved 10 tiden.

Så gikk turen ned til San Diego sentrum. Jo lenger syd i byen man kom jo mer så det ut som vi nærmet oss den Mexikanske grensen.

Til slutt snudde vi nesen inn mot landet og jo lenger inn vi kom jo varmere ble det.

Cahuilla casino lå midt ute i ingensmannsland, men kunder hadde de også på en mandag midt på dagen. Vi valgte å droppe gamblingen, og satset heller på å få i oss is og drikke.

Mens vi satt på utsiden av casinoet så vi en skogbrann i det fjerne. Lite viste vi da at den skulle påvirke resten av dagen og kvelden vår.

Opprinnelig plan var å kjøre til Twentynine Palms via 371 hvor vi skulle ta til venstre inn på 74 nord for Anza. Målet med dette var bl.a. å få med oss veiene opp til Mountain Center,, men det vi fort så var at vi nå kjørte rett inn i området hvor skogbrannen herjet.

I dette området var det full aktivitet med folk som ble evakuert, masse helikopter i luften som slapp vann over brannen. Røykutviklingen var enorm og brannen var etter hvert kommet såpass nærme der vi var at vi t.o.m. så flammene når brannen gikk fra tre til tre.

Mens vi sto her kom vi også i snakk med en kar som hadde kjentfolk i Norge. Med MC som felles interesse, og relasjoner til Norge går dialogen greit frem til Anja og jeg bestemmer oss for å kjøre nr 74 i motsatt retning.

Målet for dagen ble derfor endret og vi bestemte oss for heller å kjøre til Palm Springs. Veiene var fine MC veier og vi stoppet flere steder for å nyte utsikten.

Mens vi sto og så på utsikten over Palm Desert så vi at røyken fra skogbrannen langt der bak oss kom sigende inn i dalen vi hadde tenkt å tilbringe natten. Vi bestemte oss derfor å droppe Palm Spring og heller satse på overnatting i Palm Desert i håp om at røyken her skulle være litt mindre.

Mens vi sto her dukket samme karen vi hadde snakket med tidligere opp igjen. Mannen heter Andrew Divoff http://en.wikipedia.org/wiki/Andrew_Divoff som har spilt i mange kjente filmer som også er vist hjemme i Norge.

Ett signert bilde kom han med også med en liten hilsen.

Vell fremme i Palm Desert fikk vi oss ett sted å bo, og etter å ha losset sykkelens bagasje inn på rommet var det på tide å hive seg på sykkelen igjen for å handle inn litt mat og drikke. Bare på noen få minutter hadde himmelen blitt dekket med røyk, solen var helt rød og sot kom gjennom luften og la seg på sykkelen.

Var nettopp ute og sjekket sykkelen og så at det lå ett tynt lag med aske over hele sykkelen, og selv om klokken er 2145 er temperaturen 37gr. Tidligere i dag var det tidviss sterk vind men nå er det helt vindstille. For alle brannmennene som holder på med slokkearbeidet gjør dette muligens jobben litt enklere.

Turen lengste etappe så langt ble kjørt i dag oh gikk fra Palm Desert til Kingman. Etappen var på 391km med lange strekk i ørken lignende omgivelser hvor temperaturen var god og varm 🙂

Reiste fra Palm Desert ca kl 0900 etter å ha kostet av sykkelen litt aske og kjørte videre gjennom Cathedral City, Palm Springs og så ut på Interstat 10 og Norrh Palm Springs. Røyken og asken lå fortsatt tykt i luften og vi måtte kjøre med visyret på hjelmen nede for ikke å få aske i øynene.

Først etter å ha svingt inn på 62 og kjørt ett stykke mot Morongo Valley kunne vi se solen og en blå himmel igjen.

Ved Twentynine Palms tok vi av igjen og kjørte Amboy Rd til Amboy. Dette er en rimelig langt strekk med 55 miles fartsgrense, lange sletter, varmt, varm vind, lite trafikk og tydeligvis ett bra sted og produsere salt.

Fremme i Amboy svingte vi inn på National Trails Route 66 og kjørte retning Essex. Men først måtte vi ha en god hvilepause på Roys cafe.

Synes caféen var litt oppgradert siden sist jeg var her, men om det er hukommelsen som spiller meg ett puss eller om ting var forandret skal være usagt. Nå hadde de i alle fall en bensinpumpe som fungerte og sist mener jeg de søkte bensin fra Jerrykanner. De hadde fått kortterminal og kalkulator og la penger i en konvolutt, mens de sist bare gikk rundt med en dollar bunt i lomma. T.o.m. ruta med kulehull var skiftet ut. Virket også som innbygger tallet var synker med 50%, for sist var stedet innbyggere 2 men denne gangen virket det som det bare var 1. Tror Sheriffen nå også drev bensin stasjonen med pistolen på hofta og ett vaktsomt øye ut mot ørkenen og fjellene hvor det militære fortsatt holdt på hver eneste kveld å bombe en oppbygd øvelsesby med fly. Så visse ting hadde ikke endret seg siden jeg var her i 2007.

Etter en god pause med 30grader i skyggen bar det videre mot Essex på Route66 ………………

……………………og så ut på Interstate 40 bort til Needles hvor det ble en ny pause. Strekningen fra Amboy på gamle US 66 er også lange strekk med flate, rette veier i godt oppvarmet temperatur, så en pause var vellfortjent. Viktig å få i seg nok drikke i disse omgivelsene.

I stede for å kjøre videre på Interstate 40 la vi turen mot Fort Mohave Indian Reservation og kjørte gjennom Mohave Valley, Mesquite Creek, Fort Mohave, Bullhead City, før vi nådde Golden Valley og stoppet opp for kvelden i Kingman.

Værmeldingen melder om storm, monsunregn, torden, men i forhold til de temperaturene, skogbrann, ørken og alt annet vi har vært gjennom de siste dagene tar vi dette foreløpig med ro. Skulle det være at lufttemperaturen skulle senkes med noen grader tror jeg vi skal overleve det 🙂

Når vi tørnet ut i dag er vi litt usikre på siden klokkene våre plutselig ikke var like. Tror vi muligens har passert en tidssone som noe av utstyret ikke har fått med seg enda 🙂

Etter å ha studert dramatiske Amerikanske værmeldinger både kvelden før og før avreise fant vi ut at det bare var å ta sjansen. Etter en Williams gikk veien på Highway 64 nordover mot Grand Canyon. Jo lenger nord vi kom jo mer overbevist ble vi om at værmeldingen i alle fall hadde gjort noe riktig og det var å melde regn.

Så når vi kom til Valle Airport så vi at det var på tide å stoppe. Foran oss var det så mørkt og vi så at det regnet, så vi fikk låne oss en garasje vi kunne parkere ved siden av en gammel Studebaker.

Her satt vi en times tid og fulgte med på skyene der nord som beveget seg sakte men sikkert mot vest. Dermed kunne vi kjøre de siste 4-5 milene opp til Grand Canyon uten å bli våte.

Her oppe fikk vi rom på samme hotel som når jeg var her i 2007. Siden vi var her litt tidlig var ikke rommet ferdig enda og vi la derfor turen inn i parken for å se noen Canyon’er før vi kjørte tilbake til hotellet ved 18 tiden.

Grand Canyon er ett imponerende området og det ble tatt mange bilder 🙂

Å så var det ut en tur for å få seg litt mat og drikke 🙂

Håper været holder seg bra de neste dagene før turen går videre nordover mot Monument Vally.

Jarle Eek

Da er en dag som ordinær turist i Grand Canyon over. Sto opp i skapelig tid, frokost og så på Grand Canyon Visitor Center for å få med oss filmen A Journey of Wonder. Flytur, helikoptertur, ridetur etc ble vurdert etter filmen men vi endte opp med en 3 timers tur sammen med 3 andre personer i en Pink Jeep 🙂

Sist jeg var her ble det helikopter men jeg følte at hvis man skal se Grand Canyon fra sitt beste bør man gjøre det fra bakkenivå. Man får uansett ikke fly så lavt at man kommer under toppen av Canyon så derfor endte vi opp med dette alternativet.

Kunne lagt ut flere dusin med bilder, men å velge mellom alle de som ble tatt er ikke så lett. Området er stort, Canyonene er mange, dype og spektakulære og det ligger sikkert mange på nettet som er tatt med mye bedre kamera enn det vi brukte.

Men her er i alle fall noen av de vi tok.

Resten av ettermiddagen har vi vært travelt opptatt med å gjøre ingen ting. Vi er jo på ferie 🙂

Gps’en er stilt inn for neste stopp som blir Mexican Hat rett nord for Monument Valley hvis alt går etter planen.

Jarle Eek

Denne dagen gikk fort. Jeg lå våken i over en time før jeg vekket Anja, så ble det dusj, frokost og pakking før vi kom oss avgårde.

Begynte dagen med å kjøre på 64 gjennom Grand Canyon hvor det ble ett par stopp hvor vi tidligere ikke hadde vært. Til slutt kom vi ut av Nasjonal parken samme sted hvor jeg tror vi kjørte inn i 2007.

Når vi møtte vei 89 tok vi inn på denne retning nordover mot Cameron og Tuba City som ble dagens første stopp/pause.

Så var det dags for vei 160 …………………

……………………og dette skulle bli en spennende etappe 🙂 Første spenningspunkt var om uværet vi så der fremme skulle treffe oss.

JA DET GJORDE DET 🙂 Så hvis noen lurer på hvor lang tid det tar å bli våt til skinnet i ett monsunregn er svaret 17 sekunder. I løper av ett minutt regnet det så ille at jeg rett og slett ikke turde kjøre lenger. Eneste ulempe med å stoppe var at det lynte og tordnet sånn rundt oss at det å stoppe var en risiko i seg selv. Vi sto så nærme lynnedslagene at vi så fargene i og rundt lynet. Høyeste punktet i mils omkrets var skuret vi søkte ly på utsiden av.

At en bil med x antall indianere stoppet 15 meter vekk fra oss og bare sto der å så på oss gjorde vell ikke opplevelsen bedre hehe. Prøvde å fortelle Anja at det er enklere å vinne i lotto enn å bli rammer av ett lynnedslag ble ikke helt trodd på 🙂

Men etter 15-20 minutter hadde det gitt seg og vi kunne kjøre videre. Det samme gjorde indianerne når de så at vi reiste. Neste stopp ble derfor Black Mesa for å tørke opp 🙂

Ett par bikere stoppet også men de hadde vært heldige og unngått uværet, men noen veitips fikk de gitt oss.

Vi fulgte vei 160 opp til 163 som føret oss opp på vestsiden av Monument Valley. Og det som møtte oss her var verdt dagens dusj, torden og lyn. Ett vakrere syn skal man lete lenge etter. Nytter ikke å beskrive men skal legge inn noen flere bilder etter ferien.

Klokken 18 var vi fremme i ‘byen Mexican Hat’ ……………………………….

………………………..hvor vi fikk tak over hode, grillet middag og Corona.

I tillegg ble det kjøpt inn en 6 pakning med Corona på Shell’en.  Så nå er vi klar for en rolig kveld før turen går i retning Bruce Valley i morgen.

Om det var en flott dag på vei opp til Mexican Hat ………………………….

wp 001681

……………….skulle denne dagen bli enda bedre. At vi har flott natur og flotte fjell i Norge er udiskuterbart, men USA har også flotte fjellpartier. Selv har jeg ikke vært i Utah før men her kunne jeg vært noen uker til. Spesiellt hvis man hadde hatt en GS eller tilsvarende.

I dag begynte vi med ett lite stykke på 163 før vi svingte inn på 261. Dette var en vei jeg hadde sett meg ut tidligere og etter å ha snakket med en old timer på en gammel Honda i går som også anbefalte denne vegen var jeg ikke i tvil. Veien var bratt …………………..

…………….svingete, bakker, smale veier, og t.o.m. noen mil med grusvei.

Sykkelen vi kjørte var muligens ikke den best egnede til denne strekningen, Anja synes muligens valget av vei var litt vell dristig men jeg koste meg opp grusbakkene med 300gr. svinger og flott utsikt.

Enkelte steder var det overhengende fare for å få en stein i hode 🙂  Godt vi bruker hjelm 🙂

Etter 261 svingte vi inn på 95. Naturen eller rettere sagt fjellformasjonene og canyonene var fortsatt flotte ……………………………

…………………….men pga at jeg var dum nok til å ikke fylle bensin i Mexican Hat begynte jeg å svette ekstra når jeg så på bensinmåleren. Heldigvis så jeg ett skilt ned til Lake Powell hvor det fantes en liten butikk og en bensinpumpe. Dagen var reddet 🙂

Her kom vi også i snakk med 2stk som kom sykklende.

De hadde sett det Norske flagget vi har montert på HD’en. Jenta som kom inn i butikken først hvor vi satt og fikk i oss litt veske fortalte på gebrokkent norsk at kjæresten som fortsatt var ute var Norsk og derfor kunne ho også litt norsk. Når han kom inn kunne han fortelle at moren var norsk, faren var fra Canada og de bodde nå i Canada. Selv hadde han bare bodd ett par år i Norge som liten. Nå holdt de på med en 3mnd sykkeltur hvor de skulle krysse USA og ende opp hjemme i Canada. Vi som kjører MC kunne nok ønsket oss større bensintank men for disse folkene handlet det om å kunne frakte med seg mest mulig vann. Siden vi møtte disse folkene i Glen Canyon og vi selv merket hvordan solen stekte, kan vi bare tenke oss hvordan de hadde det.

Turen for vår del gikk videre på 95 ……………………………….

……………………………..til Hanksville hvor vi tok inn på 24 …………………………

…………………………….og stoppet noen km før Torrey.

Etter en dukkert i svømmebassenget var det ut å finne ett vannhull med matservering. Den jobben klarte vi bra. Hotellrommet har balkong med utsikt rett mot fjellene så jeg gleder meg til å våkne i morgen å ligge i sengen å nyte utsikten.

Folk er generelt nysgjerrige når de ser en MC med Norsk flagg og slår gjerne av en prat, kommer med tips eller bare vil sjekke om de kan bidra med noe.

Etter 9 dager på tur er vi eksakt der vi har planlagt å være, og siden vi har funnet ut at vi skal droppe San Fransisco skal vi bruke 2 dager ned til Las Vegas. Dvs at Interstate et utelukket og i følge lokalkjente er veien jeg har valgt gjennom Bruce Valley enda bedre enn de veiene vi har kjørt på i dag 🙂

AWSOME 🙂 🙂 🙂

Våknet opp til en flott utsikt fra rommet …………………………..

………………………………….. og kom oss avgårde i skapelig tid i dag hvor temperaturen fortsatt var rundt 18-20 grader. Tok av fra 24 etter noen få km og svingte inn på hw12 som plutselig ga oss Norske fornemmelser.

Her var det grønne bakker, svinger, bakkete og t.o.m. Norsk temperatur. Holdt oss i store deler av dagen på i overkant av 2000 m.o.h. men var oppe i 2932m på det høyeste.

Så kom vi til Dixie nasjonalpark som plutselig var helt anderledes med andre fjellformasjoner og andre farger. Denne parken tok det sikkert 2-3 timer å komme seg gjennom.

Mange av dagens kjøre etapper var på steder hvor jeg regnet med at Anja tok litt bilder mens vi kjørte. For å gi henne ekstra flotte bilder la jeg t.o.m. sjela mi i å ligge godt ute på høyre side slik at det skulle være enkelt å knipse men når jeg spurte hvordan det det gikk med knipsingen kunne ho fortelle at ho kun så rett inn i baksiden av min hjelm pga høydeskrekk 🙂 Så til slutt måtte jeg stoppe å ta noen bilder selv. Spesielt stilig var det på en strekning hvor vi kjørte langs en åstopp med stup ned på begge sider av veien på flere hundre meter.

 
I Bryce Canyon City ble det en lengre pause. Fant oss først ett stille og rolig bord ute men så kom det 15 tenåringsjenter og da ble støynivået rimelig høyt. Men vi holdt ut og når disse reiste videre kunne vi nyte roen 🙂

Bryce Cannyon som skulle gi oss ett mangfold av forskjellige opplevelser. Bl.a. Red Cannyon med røde fjell, rød sand og grønne flotte trær.

Fjellene i Norge er er flotte, men det finnes fjell andre steder også …………..

……………… som er varierende…………………….

…………… som her i Red Canyon.

Ett par tunneller ble kjørt i dag også. Ikke like spektakulære som Lærdaltunnelen men ………………………

….. noen var det faktisk litt lengde på også 🙂

Etter hvert svingte vi inn på 89 og kjørte på denne ned til Mt Carmel hvor vi kjørte inn på hw9. Her kjørte vi inn i enda en nasjonalpark som het Zion nasjonalpark. Til slutt var vi fremme i Hurricane helt syd i Utah, sjekket inn på ett hotell og kom oss i poolen i løpet av noen minutter. Som sagt tidligere, Utah har masse å by på så denne staten kan helt klart anbefales.

Reiste fra Hurricane ved 0930 tiden. Ruta var lagt opp på gps’en og Interstate15 var en del av dagens økt, men først kjørte vi hw9 ned til en plass med det flotte navnet Washington.

wp 001717

Her tok vi oss en times økt på I-15 som førte oss ut av Utah, inn i Arizona, ut av Arizona etter 28 minutter og inn i Nevada.

wp 001719

Til slutt kom vi til avkjørselen til 169 som gikk i retning Hoover Dam via atter en nasjonal park. Denne gangen var det nasjonalparken Lake Mead hvor det tydeligvis var lite besøkende i dag så vakten hadde god til og slo gjerne av en prat. I forhold til alt det vi har sett den siste uka var ikke denne nasjonalparken noen høydare…………………………

……………………..men så lenge vi fikk kjøre på svingete rolige veier var vi begge to fornøyd. T.o.m. Anja var glad for å slippe motorveiene 🙂

wp 001718

Hoover Dam…………………………………

……………………………………………………. er vell mest en pengemaskin hvor restaurantene ligger på Nevada siden………………………….

………………………………………………….. og på Arizona siden forlanger de 7US for parkeringen. Selv om vi kjørte bak bilen som fraktet penger ut fra Hoover Dam området ble det ikke våre penger de fraktet ut.

Men nå vet vi i alle fall hvordan det ser ut her.

Så var det ut på 93 og I-515 inn til Las Vegas hvor vi booket ett rom på Treasure Island som ligger mer eller mindre midt i sentrum. En tur ut for å sjekke nattelivet ble det også tid til …………….

………….. og Anja sjekket ut shopping mulighetene 🙂

Noe sier meg at det ikke var den billigste bua i byen ho hadde funnet 🙂

Etter å ha tråkket rundt i noen timer var begge trøtte i beina og lengtet tilbake til rommet. Men jeg fikk i alle fall kjøpt meg en ny og ren t-shirt hos True Religion, og de leverer t.o.m. kassa-kvitteringen i egen konvolutt. Men har på følelsen at det var bakt inn i prisen.

Ikke mye som har skjedd i dag. Lagt ved poolen …………………

wp 001748

vært ute å spist og tittet …………………….

wp 001750

…………….fått med oss litt av sjørøver show’et ……………….

wp 001752

,………… spist og slukket tørsten med litt øl og Margarita slush’er, Dette er foresten hotellet (og sjørøverbåten) som var en del av omgivelsene i filmen ‘Miss undercover2’.

wp 001753

………. og selvfølgelig gamblet litt 🙂

wp 001759

Men i morgen er det i sadlen igjen og kjøre i retning kysten men ikke på denne sykkelen 🙂

Jarle Eek

Første plan var å kjøre til Bakersfield, men i går kveld bestemte vi oss for å kutte ned på distansen og bare kjøre til Barstow. Men når vi kom oss ut på I-15 for å komme oss gjennom disse varme områdene fortest mulig endte det med at vi etter 150km ble enig om at Wills Fargo Motel i Baker skulle bli dagens endestopp.

wp 001768

Å ligge på motorvei i 70miles med luft temperatur på over 40C tar på hvis kroppen ikke er helt bra. Så når Anja sa at ho ikke følte for å kjøre videre var det bare å finne frem gps’en og lete etter innkvartering.

wp 001763

Wills Fargo Motel var det nærmeste og det eneste på flere mils omkrets så valget var enkelt.

wp 001767

For oss normalt frosne nordmenn som finner ut at man skal utsette seg selv for å kjøre i ørkentempersturer er det viktig å lytte til kroppen. Vi har heller ikke behov for å være ett spesielt sted til en spesiell dato så da er det bare å finne roen.

Tok beina fatt for å kjøpe litt vann og is i ste og innen jeg var tilbake på rommet var mesteparten av isen smeltet 🙂
Så ikke noen gradestokk men tror temperaturen må ha nærmet seg 50. Selv aliens hadde parkert 🙂

wp 001771

Planen for morgendagen er å komme seg opp tidlig og få unna noen mil før temperaturen blir for høy.

Jarle Eek

Sto opp kl 07 og var i sadlen i god tid før klokken 08. Men hvis vi hadde trodd at det skulle bli noe mildere temperatur av å reise tidligere om morgen måtte vi nok reist før solen sto opp.

Lufttemperaturen ble 40C med en gang solen kom frem men vi kom oss like vell avgårde og første stopp ble i Victorville. Her traff vi på en kar som slo seg ned med oss i skyggen. Samtalen gikk så kjapt og temaet hoppet og spratt fra det ene til det andre så både Anja og jeg hadde problemer med å følge med i (enveis) samtalen. Årsaken var som han selv var åpen på at han hadde nettopp hadde gitt kroppen noen ekstra drugs å gå på. Men både han og hunden forsvant til slutt og vi kjørte videre mot kysten og endte til slutt i Santa Barbara.

Men hadde noen sjekket sporene på gps’en så vil noen noen og enhver lurt på hvem som var høyest 🙂

Jo nærmere kysten vi kom jo mer behagelig ble temperaturen. Etter 2 uker i sadlen kan det bli litt kjedelig og da må man jo finne på noe 🙂

Her i Santa Barbara tipper jeg temperaturen ligger på 25- 28 grader og det er meget behagelig 🙂

Etter en power nap og en dusj var det på tide å sette på sandalene å vandre opp i sentrum for å få seg noe mat. Tror vi havnet litt utenfor turistområdet men kom til slutt til en Mexicansk restaurant som hadde både mat og drikke 🙂

Kommer muligens til å bli her ett par dager men bytter nok hotell i morgen siden rommet var relativt lite og uten aircondition.

Jarle Eek

Da er dag 2 i Santa Barbara over og vi har gjort som turister flest. Dvs. vært på stranden (jeg sovnet), lagt ved poolen, lest litt, og ut en tur på kvelden for å spise.

wp 001785

Etter å ha tittet på et kart så vi at det var ca 2km opp til hovedgaten. Dermed ble det til at vi hoppet på sykkelen i ‘ut på byen klærne’ pluss hjelm og kjørte bort. Spaserte litt rundt i hovedgaten og forsto kjapt at det var helg for alle pub’er og barer var stappet med folk.

Etter en god middag på en restaurant som hadde åpnet tirsdag samme uke endte vi opp med å kjøre tilbake på hotellet.

Begge to var fortsatt varme i huden etter å ha blitt grillet i hele dag og siden sjøluften er mye kjøligere enn det vi har vært vant med de siste 15 dagene fristet det ikke å reke gatelangs 🙂

wp 001782

Jarle Eek

Kom oss av gårde fra Santa Barbara etter en natt hvor man kjente at man hadde vært i solen dagen før. Gikk helt greit å sove, men hver gang man skulle bytte stilling våknet man hvis man la seg på en solbrent rygg 🙂

Opprinnelig plan hadde jo vært å kjære HW1 sørover fra San Francisco, men siden vi droppet hele Frisco turen hadde vi (jeg) lurt på om vi like vell skulle ta litt av HW1 i dag. Men havdisen lå så lavt i morgentimene ……………………………………..

………………………………..at vi (jeg) gjorde noen andre valg i stedefor. Fjellene på høyre side for oss når vi kjørte nordover var skyfrie så når jeg så en avstikker fra veien vi lå på ble det til at jeg valgte denne.

Veien vi svingte inn på heter Refugio Rd …………………………………..

…………………………………….og brakte oss innover i lavlandet ett stykke ………………………………

……………………………………..før det begynte å gå oppover, oppover og oppover på smale, svingete og humpete veier.

Skiltene fortalte at veien ville slutte, men i følge gps’en skulle det være mulig å komme seg ned fra fjellet på andre siden. Møtte bl.a. 5 off road bikes, så vi (jeg) tenkte at kan man komme frem med en off road bike må man kunne kjøre der med en Harley på 3-400kg også 🙂

wp 001788

Men etter at veien hadde skiftet navn til W Camino Cielo Rd, kom nye advarende skilt om at veien ikke var vedlikeholdt, og asfalt var ett sagablott og bare grusveier så langt øyet (og gps’en) kunne se var det på tide å revurdere. Ca 1250moh skulle muligens bli det høyeste vi skulle komme i dag.

Ett ektepar fra UK som nå bodde i San Diego dukket opp og de hadde lest i en bok at veien skulle være fremkommelig med en SUV så de mente det helt sikkert ville fungere for oss også. Jeg var klar for litt gruskjøring men magefølelsen til Anja mente det var på tide å snu. Better safe than sorry 🙂

wp 001789

Dermed gikk turen nedover igjen og langt om lenge traff vi på de 5 off road gutta igjen. De hadde en pause og vi stoppet og pratet litt med de. De kunne fortelle at vi hadde gjort lurt i å snu. Veien var rimelig tøff og helt klart ikke noe for den sykkelen vi kjørte inkl. bagasje og passasjer.

Vell nede langs kysten igjen la vi turen sydover igjen, kjørte forbi Santa Barbara og stoppet i Ventura for å booke oss inn på Pacific Inn.

Turen begynner å gå mot slutten og Anja begynner å øyne håp for shopping. Turens første shoppingtur ble derfor gjennomført i kveld 🙂

Å jaggu ble det litt mat i dag også 🙂

Jarle Eek

Etter en litt sen frokost på rommet var det på tide å pakke sykkelen og kjøre de siste 11 milene ned til LA.

Vi hadde via nettet kvelden før booket ett hotel down town LA i Main St. men var litt usikker på kvaliteten siden prisen var mistenkelig lav for å være LA.

Navigering på disse veiene kan være en prøvelse for hvem som helst. Folk i California er ikke kjent for å ta hensyn til motorsyklister, så jeg kjørte passivt og kom meg gjennom trafikken med stor hjelp av Anja som hadde full jobb med å følge med på gps’en. Når man har avkjørsler på veiene både over deg, under deg og foran deg er det ikke alltid like lett 🙂

I tillegg skal man jo se seg litt om.

Det skulle vise seg at kvaliteten på rommet var ok, men bad og wc er ute i gangen 😦 Så her blir vi nok bare en natt. Det skulle også vise seg at selv om vi er down town LA er vi like vell 11km unna der vi ønsker å være. Som turister ønsket vi selvfølgelig å være nærme Walk Of Fame, så i morgen blir det nok et hotell close’re dette kjennemerket.

Men det morsomme med å være på fremmede steder uten kjentfolk som forteller deg hvor man skal gå er at man må utforske på egen hånd. Så når vi f.eks kom til hotellet i dag og rommet fortsatt ikke var klart på 2-3 timer ble det til at vi skiftet klær og spaserte mot det som kaltes ‘Fashion district’.

wp 001791

Lite viste vi at dette skulle bringe oss rett inn i det Mexicanske handleområdet 🙂

wp 001792

Her var det gate opp og gate ned med butikker og boder hvor Mexicanerne gjorde søndagshoppingen sin. Kundene var spansktalende, selgerne var spansktalende, turisterne var spansktalende, og så var det Anja og meg 🙂 Artig 🙂

wp 001800

Etterpå ble det en taxi bort til Hollywood blw og Walk Of Fame …………………………………

……………………………………….hvor alle gikk å glante ned i bakken for å se navnene på stjernene 🙂

Ellers så virker det som enhver taxi sjåfør legger inn en filmrolle søknad hver gang de får inn en kunde. Trafikken er mildt sagt kaotisk og med taxisjåfører som skifter fil hvert 28 sekund er det bare å holde seg fast og være glad for at man ikke er en motorsyklist som kommer i veien.

wp 001806

Jarle Eek

Ikke mye nytt i dag.
Sjekket ut av Stay ved 11 tiden…………………..

…………………………..fikk låst inn bagasjen og ruslet ned til det Mexicanske fashion district igjen. Ved 3 tiden var beina slitne og vi hentet ut bagasjen igjen, pakket sykkelen igjen og kjørte til Hollywood Star Hotel som ligger 3 blocks fra Hollywood Blw og ca 2km fra Walk of fame

Så etter en power nap og tv titting ble det en rusletur opp i streeten igjen. Foreløpig plan er at vi blir her frem til torsdag eller evt fredag.

I dag hadde vi bestemt oss for at vi skulle ha litt strandliv så derfor gikk turen til Santa Monica.

Først måtte vi selvfølgelig få med oss piren som er med på så mange filmer. Spaserte rundt her en stund og tok oss også en lunch før vi gikk og la oss på stranden.

wp 001810

Siden vi glemte å ta bilde her i 2007 etter at vi hadde kjørt Route66 måtte vi i alle fall ta ett bilde denne gangen.

Etter 2 timer på piren og 4 timer på stranden var det på tide å pakke sykkelen å komme seg tilbake på hotellet igjen.

Vi hadde egentlig avtalt å treffe 2 personer her på Santa Monica men de dukket ikke opp. Sherri og Avalon er 2 Amerikanere, og Sherri kjører Warrior, så når ho via en kommentar på Warrior forumet på FB så at vi var i LA fikk vi en invitasjon til å treffes. Men de dukket altså ikke opp ute på piren.

Turen tilbake til hotellet tok 1 time pga stor trafikk og i det vi kom på hotellet fikk vi melding om at Sherri og Avalon var kommet til Santa Monica. Vi avtalte derfor å møtes på Walk of Fame senere på kvelden. Ved 2030 tiden møttes vi og tok oss en pizza på samme restaurant som Anja og jeg har spist de 2 siste kveldene.

wp 001817

Det ble en hyggelig kveld og Sherri og Avalon fortalte om reisen de var på. Sherri hadde sagt opp sin jobb, solgt sitt hus og nå hadde de to vært på reise i 2mnd. California skulle være siste stoppested før turen gikk hjemover igjen til Colerado hvor Avalon skulle begynne på skolen igjen.

wp 001818

Jarle Eek

Dagen i dag begynte med litt action klokken 0230 i natt når en bil hadde kjørt inn i ett trangt smug her på siden av Hollywood Star Inn, ga full gass for å komme seg ut igjen, mistet kontroll på bilen, krasjet inn i hotell veggen, knuste en aircondition som hang på utsiden av veggen, spant ut i gaten og forsvant 🙂

Planen for i dag var en ny tur på Santa Monica for å slikke litt sol.

wp 001822

Turen tilbake til hotellet ble et mareritt. Trafikken var hysterisk treg, temperaturen var relativt høy så oljetrykket på sykkelen ble til slutt så lavt at vi valgte å kjøre inn i Beverly Hills for å motoren kjøle seg ned litt.

Så ble det en liten shopping runde på Hollywood ble før turen gikk tilbake til hotellet.

wp 001824

Jarle Eek

Sjekket ut av Hollywood Star og hadde kun 4 planer for dagen.

1: Ta bilde av det berømte Hollywood skiltet.

2: Anja skulle få smake de Amerikanske pannekakene med sirup siden det fortsatt ikke var gjort.

3: Besøke en Walmart.

4: Sjekke inn på turens siste hotell.

Turen opp i åsene bak LA for å ta bilde av Hollywood skiltet kan anbefales. Det var bakker, svinger og lite trafikk 🙂

Mens vi ventet på at hotellrommet ble klart fikk Anja testet pannekakene, og etter at vi var sjekket inn ble det ett par timer ved poolen.

Ved 18 tiden var vi på sykkelen igjen for å kjøre til nærmeste Walmart som lå ca 15min vekk.

Diverse småtteri ble shoppet (og spist) så nå er det bare å håpe på at baggene ikke har krymper 🙂

wp 001833

Stort mer er det vell ikke å si om dag 21.

Jarle Eek

Siste dagen reiste vi bort til Eaglerider  http://www.eaglerider.com/  ved 10 tiden og leverte inne sykkelen.

Så var det tilbake til hotellet for å pakke de siste tingene. Merkelig nok hadde vi bedre plass i baggene nå på vei hjem enn vi hadde på vei bort. Vi må ha blitt flinkere til å pakke 🙂 Vi hadde bedt om sen utsjekk så vi fikk beholde rommet frem til kl 14 uten ekstra kostnader.

Så var det å reise bort på flyplassen http://www.airport-la.com/ å slå i hjel 6-7 timer før flyet skulle ga 2145.

Heldigvis hadde vi med yatzy, kortstokk og sudoku til å få tiden til å gå.

Men kjedelig ble det like vell 🙂

Flyturen i seg selv gikk greit men for min del ble det lite soving. Dermed en lang og kjedelig tur men siden vi var det første som sjekket inn hadde vi fått en bra plassering om bord med god plass til beina 🙂