Denne dagen gikk fort. Jeg lå våken i over en time før jeg vekket Anja, så ble det dusj, frokost og pakking før vi kom oss avgårde.
Begynte dagen med å kjøre på 64 gjennom Grand Canyon hvor det ble ett par stopp hvor vi tidligere ikke hadde vært. Til slutt kom vi ut av Nasjonal parken samme sted hvor jeg tror vi kjørte inn i 2007.
Når vi møtte vei 89 tok vi inn på denne retning nordover mot Cameron og Tuba City som ble dagens første stopp/pause.
Så var det dags for vei 160 …………………
……………………og dette skulle bli en spennende etappe 🙂 Første spenningspunkt var om uværet vi så der fremme skulle treffe oss.
JA DET GJORDE DET 🙂 Så hvis noen lurer på hvor lang tid det tar å bli våt til skinnet i ett monsunregn er svaret 17 sekunder. I løper av ett minutt regnet det så ille at jeg rett og slett ikke turde kjøre lenger. Eneste ulempe med å stoppe var at det lynte og tordnet sånn rundt oss at det å stoppe var en risiko i seg selv. Vi sto så nærme lynnedslagene at vi så fargene i og rundt lynet. Høyeste punktet i mils omkrets var skuret vi søkte ly på utsiden av.
At en bil med x antall indianere stoppet 15 meter vekk fra oss og bare sto der å så på oss gjorde vell ikke opplevelsen bedre hehe. Prøvde å fortelle Anja at det er enklere å vinne i lotto enn å bli rammer av ett lynnedslag ble ikke helt trodd på 🙂
Men etter 15-20 minutter hadde det gitt seg og vi kunne kjøre videre. Det samme gjorde indianerne når de så at vi reiste. Neste stopp ble derfor Black Mesa for å tørke opp 🙂
Ett par bikere stoppet også men de hadde vært heldige og unngått uværet, men noen veitips fikk de gitt oss.
Vi fulgte vei 160 opp til 163 som føret oss opp på vestsiden av Monument Valley. Og det som møtte oss her var verdt dagens dusj, torden og lyn. Ett vakrere syn skal man lete lenge etter. Nytter ikke å beskrive men skal legge inn noen flere bilder etter ferien.
Klokken 18 var vi fremme i ‘byen Mexican Hat’ ……………………………….
………………………..hvor vi fikk tak over hode, grillet middag og Corona.
I tillegg ble det kjøpt inn en 6 pakning med Corona på Shell’en. Så nå er vi klar for en rolig kveld før turen går i retning Bruce Valley i morgen.
Det virker som dere koser dere trass monsunregnet. Det er jo en opplevelse det også. Så «heldige» er ikke vi her hjemme om dagen med knallvær og opp mot 30 pluss. HeHe 🙂
Hils Anja fra meg, kjør pent og ha en fortsatt fin tur sammen.