Da er denne turen over også. Det ble ca 30.000 km på veiene i USA denne sommeren og hvis jeg ikke tar helt feil var jeg innom 19 eller 20 delstater.

USA reiser 2018

Coast to Coast turen var på ca 6.000 km og gikk fra Los Angeles til Daytona. En fantastisk reise, men muligens først og fremst en bucket list tur. Med det mener jeg en reise det «står respekt av». Nemlig at man har krysset hele det Amerikanske kontinentet. Det finnes andre turer som viser den Amerikanske kulturen bedre, det finnes turer som viser mer spektakulær natur, men som en bucket list tur tror jeg Cost to Coast turen står høyt hos mange.

Når det er sagt har også Coast to Coast mye å by på. Muren mot Mexico og strekninger med ørken pluss alt annet som finnes å se på i California, Arizona, New Mexico, og Texas før man nærmer seg Louisiana.

New Orleans er selvfølgelig ett høydepunkt med French Quarter, elvebåter og alt annet byen har å by på.

Skulle det bli lange dager (eller netter) får man ta seg en Cowboy strekk 🙂 

Og etter lange strekninger i tørre omgivelser er det godt å komme til de frodige statene som har så mye å by på. En båttur innover i sumpene f.eks er å anbefale. Jeg har gjort det flere ganger og det er like kjekt hver gang.

Og så er det litt spesielt å se hvordan husene i dette området er bygget på påler, noe vi hjemme i Norge ikke er så vant med.

Når man i tillegg er så heldig å få med seg litt av Biketoberfest i Daytona er det ekstra kjekt å vite at man faktisk har krysset hele det Amerikanske kontinentet.

Men det som muligens gjorde mest inntrykk på denne turen var all ødeleggelsen etter hurricane Michael.

En katastrofe for de som ble rammet. Enorme ødeleggelser på private og offentlige bygninger. Og tusen på tusen av trær som knakk som fyrstikker. Hjemme er vi vent med at trær faller over ende, men her knakk de tvers av midt oppe på stammen. Og man kunne se langs veien hvordan samtlige trær som hadde knekt lå med den knekte enden mot syd. Så kom man til områder hvor trærne på venstre side av veien lå mot syd mens på høyre side av veien lå mot nord. Og enda ett stykke videre østover lå alle trærne med de knekte toppene mot nord.

Det var med klump i halsen man kjørte gjennom disse områdene og bildene av dette området lagrer jeg bare i hodet.

Etter en ekstra uke i Florida med bl.a. en ekstra tur til Daytona er nå turen kommet til å legge kursen hjem til Norge. Skal bli godt å slappe av, fiske litt, være litt sosial og lade batteriene til neste sesong.

Da begynner en nesten 2 mnd tur til USA å gå mot slutten og jeg har faktisk shoppet litt 🙂 Ikke hver gang jeg er på tur at jeg faktisk kommer hjem med noe nytt 🙂

Alle som kjenner meg vet at jeg bruker hatt nesten hver eneste dag. En av mine beste hatter ble borte når kofferten forsvant på vei hjem fra New Zealand tidligere i år, en hatt forsvant i Mellom Amerika når jeg var der og en hatt måtte jeg kaste pga at den rett og slett var «oppbrukt». Alle mine hatter har vært Australske hatter av kenguru skinn men nå……… ja jeg har faktisk kjøpt hatt her i USA av ku skinn. Normalt sett bruker jeg ikke vurdere disse hattene pga at skinnet er for stivt men denne gangen fant jeg en hatt som var myk nok, hadde lav nok pull og smal nok brem.

My hats

Og noen dager senere dukket det opp enda en hatt så jeg måtte selvfølgelig kjøpe den også 🙂

My hats

Og som ikke det var nok så har jeg t.o.m. kjøpt souvenir for første gang i mitt liv tror jeg. Men for en som er så glad i Utah og Monument Valley måtte jeg bare kjøpe denne steinen.

Monument Valley art

Monument Valley

Monument Valley

Ikke så ofte jeg tar meg tid til å oppdatere bloggen dessverre men her kommer i alle fall ett lite innlegg. Turen fra Øst til Vest er over for lenge siden og jeg tenkte bare å laste opp noen bilder som viser litt om hva man ser langs veien.

Etter Santa Fe besøktevi bl.a Madrid hvor deler av Wild Hogs filmen ble spilt.

Wild Hogs, Madrid

De flotte veiene opp Sandia Crest hvor man ser utover Albuquerque ble besøkt.

Sandia Crest, Albuquerque

Og Acoma Pueblo, the Sky City som jeg har nevnt tidligere her på bloggen ble også besøkt.

Acoma Pueblo, the Sky City

Acoma Pueblo, the Sky City

Petrifield Forest med trestammene som er 225 millioner år gamle var en del av ruten videre vestover denne gangen også.

Petrifield Forest

Det som var litt speisielt på denne turen var at vi i Williams ramlet mitt oppe i det som kalles ‘Rolling Thunder Run to the Wall’. Jeg håper jeg har forstått dette riktig……

Rolling Thunder Run to the Wall er en 10 dagers tur som går fra der du måtte bo og ender opp i Washington DC. Når alle som har startet i forskjellige steder i USA samles i Washington DC kjører de en kortesje for å ære de falne soldatene i de forskjellige krigene som USA har deltatt i opp gjennom årene. Så vidt jeg kan lese meg frem til var det tilsammen 900.000 motorsykler og tilskuere involvert i DC i 2017 så det er litt større en vårsleppet i Norge 🙂

En gjeng som var på vei til DC kom inn til Williams om kvelden når vi var der og reiste videre neste morgen. Jeg er vell ikke en stor fan av disse «rally»‘ tingene men jeg ser viktigheten av markeringen og samholdet det skaper. Når de i tillegg holdt en liten minestund rett på utsiden av hotellet hvor vi bodde til ære for en av deltagerne som døde (jeg vet ikke hvordan) dagen før, så får man en klump i halsen selv om man ikke kjente personen. Stemningen var til å ta og føle på.

Run for the wall 2018

Grand Canyon hadde ikke endret seg nevneverdig………………

Grand Canyon

……….. og det hadde heller ikke Outman i Arizona.

Outman i Arizona

Etter ett par dager i Las Vegas og så videre til Los Angeles var denne turen over. Nytt vennskap knyttes og hvis alt går etter planen kan det være at jeg treffer ett par av de i Danmark senere i sommer.

Det blir ikke mye tid til å oppdatere bloggen når man er på tur dessverre men får ta noen sånne sjau innimellom.

Bubba Gump Navy Pier Chicago

Dagene i Chicago ble brukt til forskjellige aktiviteter men den aktiviteten jeg liker best er Kingston Mines – Chicago Blues Center Since 1968. Når vi var der var det «Blues Jam» med Linsey Alexander som foregikk på senen.

Av andre aktiviteter vi foretok oss er selvfølgelig turen til H-D museumet i Milwaukee et høydepunkt selv for en som ikke kjører H-D.

Alle stedene som besøkes har jeg jp vært tidligere men noen ting er aldri likt fra gang til gang. Som f.eks når vi besøker Harley. Han er bare helt konge 🙂

Harley, Erick City

Andre ting som hele tiden endrer seg men som like vell er eksakt det samme er selvfølgelig Cadillac Ranch. 

Selve kjøringen i USA går greit selv om ryggen har slått seg litt vrang.

Men høydepunktene er selvfølgelig å treffe de lokale, få noen historier og lære litt om landet vi kjører gjennom.

Curt Kelling

Litt artig er det også når man stopper på steder man besøkte for mange år siden. Her er ett bilde tatt i 2007.

Og her er samme stedet 11 år senere.

Dagene går og hjulene triller. Kjøringen går greit, men når jeg skal ut inn av bilen slier jeg litt med ryggen. Håper masasjen jeg fikk her i Santa Fe i dag hjelper litt

Hviledagen i Denver ble en rolig dag hvor jeg fikk gjort noe småtteri og eller bare slappet av. Om kvelden ble det en liten tur på byen med Sherri, Avalon og Andre. Det ble en koselig middag og ett par gode drinker. Alltid kjekt å treffe igjen gamle kjente.

Meet old friends in Denver 🙂

Fortsett å lese

Da ser det ut til at kabalen er lagt og jeg vet nå hvilke turer jeg skal kjøre i 2018. Slik det ser ut så langt skal jeg fly til Los Angeles for å plukke opp en den utstyr for så å kjøre dette til Chicago hvor resten av gjengen venter. Turen er ca på 3250 km litt avhengig av hvilken rute jeg velger

Los_Angeles_California_USA_til_Chicago_Illinois_USA

Fortsett å lese