Ja da var man endelig i gang med årets første USA-tur. Med friskt minne om hjemturen fra New Zealand hvor kofferten aldri kom frem til Norge må jeg si at jeg var skeptisk når jeg landet i Los Angeles og fikk beskjed om at kofferten min sto igjen i Amsterdam. Det hadde vært datatrøbbel på Schiphol lufthavn så vi var forsinket når vi landet på Schiphol, forsinket når vi reiste derfra så ……………..
For å være effektiv ga jeg beskjed om at jeg kom tilbake for å hentet den senere, kastet meg i en taxi for å kjøre ned til H-D dealer hvor jeg skulle hente utstyret som skulle fraktes til Chicago. Tilbake på LAX ble det litt venting kofferten endelig dukket opp og jeg endelig klokken 1915 kunne begynne turen ut av Los Angeles.
Etter en lang flytur var jeg usikker på hvor langt jeg skulle kjøre før jeg slo meg til ro, men med en tidsforskjell på 9 timer bestemte jeg meg for å utnytte forstyrrelsen av døgnrytmen, kjøre til jeg ble trøtt, slappe av, kjøre videre og så slå meg til ro.
Og etter en hvilepause kjørte jeg videre retning Las Vegas.
Distansen Los Angeles – Chicago er på ca 3250 km, og jeg hadde allerede fått unna 460 km når jeg kjørte inn i Las Vegas.
Pga døgnrytmen var forstyrret og at jeg hadde hatt en hvilepause kjørte jeg videre i retning Denver som er første delmål. Når jeg endelig ble så trøtt at jeg bestemte meg for å slå meg til ro, var det i middle of nowhere uten sjangs til å sjekke inn noe sted så dermed ble det til at jeg la ned setet på bilen og sovnet på en rasteplass for trailere.
Når gps’n sier at du skal ligge på denne veien de neste 804 km vet du at du har valgt riktig vei 🙂
Det kan høres kjedelig ut å ligger på disse Amerikanske Interstatene men selv på disse veiene er det mye variert natur å se. Legger ved noen bilder så man ser litt av omgivelsene.
Bildene bli ikke verdens beste kvalitet når man knipser med ett mobilkamera i fart men gir i alle fall ett inntrykk av det man ser. Når man sitter der å spiser kilometer lurer man litt på hvordan noen av stedene og veiene har fått sitt navn 🙂
Hvis jeg skulle brukt lenger tid ville jeg muligens sjekket litt ut Moapa Indian Reservation, Beaver Dam State Park, Desert Spring, Virgin River Canyon, Fishlake National Forest og mange andre plasser jeg passerte på turen gjennom California, Nevada, Arizona, Utah før jeg omsider kom frem til delstaten Colorado. Jeg vurderte bl.a. seriøst å kjøre inn til Moab i Utah. En liten plass på ca 5000 innbyggere og kjent for så mangt uten å gå særlig inn på det 🙂 Men jeg får ha det til gode til en annen gang. Viktig å ha steder man vil besøke på ett senere tidspunkt også. Så jeg fortsatt retning Denver og stoppet litt under veis på steder som ikke ga alt for mye omvei. F.eks. her i Devils Canyon.
Og et par andre utkikkspunkter.
Og ellers er det bare å nyte kjøreturen.
Etter 1747 km med mange bratte stigninger kom jeg omsider frem til Denver klokken 11 om kvelden. Trøtt og sliten stupte jeg i seng og sov søtt til neste morgen 🙂
Nå blir det en hviledag her i Denver for å få gjort unna noen oppgaver og hilse på kjentfolk.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 