Yngve, Torger og Jarle crossed the US on 2 wheels, including the Route 66
Kartet viser bare i grove trekk hvilken rute vi valgte. Kartet viser ikke eksakt hvilke veier som ble kjørt.
2007 Kyst til kyst USA
2007 Kyst til kyst USA
Tirsdag 29. Mai landet vi på New-Ark. Vi hadde snakket om at vi hadde lyst til og gjøre dette i flere år, så når samtaleemnet kom opp i desember 2006 så bestemt vi oss der og da. Bestilte billetter, sendte mail for og få tak i leie sykler, og begynte å titte på kart 🙂 I løpet av vinteren hadde jeg nevnt turen for Torger, og dette var noe han også gjerne ville være med på. Dermed har vi 3 stk som skulle legge ut på denne turen. Når vi kom til New-Ark leide vi oss bil for å kjøre ned til Washington DC hvor syklene var, og Torger skulle vente på oss. Siden Torger bor i Florida hadde han kjørt fra Florida noen dager før, og hadde allerede noen mil på veien.
Rental car in New-Ark Airport
Sightseeing Manhattan New York City
Så etter en liten sightseeing i New York var det på tide å legge turen……..
On the way to Washington DC
………sørover til Washington DC for og komme litt til hektene etter en lang flyreise, møte Torger og for å hente motorsyklene.
På hotellet hadde Torger allerede rigget seg på plass på rommet og begynt å studere kartene 🙂
map study
Statene ligger tett syd for New York, så vi fikk med oss New York, New Jersey, Maryland, Delaware, Virginia før dagen var omme.
Onsdag 30. Mai hentet vi ut motor syklene. Heldigvis hadde Torger vært innom utleieselskapet dagen før for å sjekke at alt var klart. Det viste seg at de hadde glemt oss og fikk plutselig meget dårlig tid med å ferdigstille syklene. Men klokken 10 var de klar til å bli hentet slik at vi kunne begynne å pakke utstyret.
Yngve skulle kjøre en Harley-Davidson Heritage
Yngve was riding a Harley Davidson Heritage
Jeg skulle kjøre en Harley-Davidson Road King
I was riding a Harley Davidson Road King
Torger kjørte selvfølgelig sin egen HD Thunder Mountain.
Torger riding his Harley Davidson
Første dagen ble en pangstart bokstavelig talt. Når vi hadde oss en rundtur inn i sentrum av Washington DC klarte Torger krasja inn i sykkelen min i ett lyskryss. Torger bøyde framgaffelen på sin sykkel og min sykkel fikk skrammer på eksospotta.
broken exhaust
Dette var første gangen jeg skulle teste min nyinnkjøpte TomTom. Så med meg foran, de 2 andre bak, masse biler og avkjøringer klarte vi og miste Yngve ved en avkjørsel. Og finne hverandre igjen i denne byen var håpløst, så vi beste oss for å kjøre videre og avtalte via telefon og møtes på en bensinstasjon når vi nådde veien som skulle bringe oss nordover i staten New York. En polis hadde stått å holdt øye med Yngve mens han sto å ventet på Torger og meg, så når vi kom kjørende inn på bnsinstasjone tok det ikke mange minuttene før han dukket opp.
Denne kvelden endte vi opp i Winchester. Etter og ha booket inn på hotellet, kjørte vi rundt på letingen etter ett HD verksted som kunne fikse Torger som framgaffel.
HD verkstedet fant vi, men det var selvfølgelig stengt på den tiden av døgnet. Mens vi sto der kom det en ballong inn for landing, og plutselig var alle mann i arbeid 🙂
Not so easy to fold a air balloon
Men det skulle vise seg att det lønner seg og bidra. Dattera til ballongflygeren som også kom kjørende med sin bil, hadde tidligere jobbet på dette HD verkstedet og kjente de rette folkene. Så etter ett par telefoner hadde ho ordnet slik at vi skulle få komme til neste morgen så fort de åpnet.
Stater vi kjørte gjennom denne dagen var: West Virginia, Pennsylvania.
Torsdag 31. Mai begynte med at vi kjørte opp på Harley butikken for og prøve å rette opp framgaffelen på Torger sin sykkel og bytte eksospotta på sykkelen min. Begge deler mislykkes men det ble tid til å koble ledningene til GPS’en på en skikkelig måte pluss flagg 🙂
On the outside of a Harley Davidson workshop in Winchester
Planen var og kjøre videre mot OCC http://www.orangecountychoppers.com/, i fylket Orange County. På oppfordring fra en lokal MC kar ble bedt om og holde oss til en spesiell vei, men dette endte med at vi kjøret i feil retning. Men ingen grunn til å klage. Vi var jo på ferie 🙂
Resting on the way to Liberty
Det ble mørkt før vi slo oss til ro denne kvelden. Vi var i ett område hvor det ikke var så mange hotell, ett par av plassene vi stoppet var så suspekte at det og ta bilde ikke var tema. Men til slutt endte vi opp på ett hotell drevet av en Kinesisk familie i Liberty.
Dark before we came to Liberty
Fredag 1. Juni vi startet med å besøke OCC.
Orange County Choppers old workshop
Etter å ha snakket litt med ett par av mekanikerne for å se om de kunne fikse sykkelen til Torger som fortsatt kjørte rundt med skjev forgaffel, tittet litt i butikken reiste vi videre til det stedet hvor alle syklene var utstilt.
Outside the Orange County Choppers showroom
inside Orange County Choppers showroom
Alle syklene som er laget i de tv episodene som vi hadde sett på forhånd sto utstil her.
Det ble en sen kveld denne dagen også. Ca kl 23 var vi fremme ved Niagara Falls http://www.niagarafallstourism.com/ på USA siden og fikk med oss fyrverkeriet midnatt. Det ble også litt kaos, når det viste seg at rommet vi hadde fått utdelt var bebodd av noen håndverkere som holdt på og fikse på rommet. Selv om de ikke var der når vi kom på rommet fristet det ikke å bo der, så ett nytt rom ble tryllet frem selv om det i utgangspunktet var fullt.
Fireworks at Niagara Falls
Lørdag 2. Juni kjørte over grensa og stoppet på Canada siden for og se nærmere på denne berømte fossen. Utsikten er helt klart mer spektakulær på denne siden.
Fantastic views of Niagara Falls
Planen var og kjøre litt i Canada før vi skulle tilbake til USA, men første forsøk ble kort. På vei vekk fra Niagara Falls klarte vi å kjøre feil, og plutselig sto vi på grensen inn til USA igjen uten mulighet til å snu. Så da var det inn i USA, snu å kjøre tilbake til Canada igjen. Regner med dette må være en av de korteste turene til USA noen noen gang har gjort. Var i USA ca 5 minutter :-)))
America – Canada border
Tilbake til Canada igjen noen minutter senere endte turen opp i Chatham. Mens vi står på utsiden av hotellet ser vi 3 motorsykler kjøre forbi. Disse 3 syklene skulle vi treffe 4 ganger til på vår tur. Det viste seg at de var på vei til Chile og skulle være på veien i de 3 neste mnd.’ene.
Stayed in Chatham
Søndag 3. Juni startet med en liten krangel med damen i restauranten på hotellet. Her skulle de servere bl.a. egg og bacon, men damen var skikkelig kjip på bacon’et hehe. Men etter og ha spist oss mett kjørte vi videre på vår siste etappe i Canada.
Torger riding in the direction Detroit
Grenseovergangen til USA denne gangen ble ved Detroit.
Jarle riding in the direction Detroit
Torger var litt preget av tidlige morgninger, daglige kjøredistanser som var litt lenger enn han brukte å kjøre, så når han fant navnet på en vei som gikk hele veien ned til Florida ble dette vurdert sterk.
Negotiations
Men med utsikten til at vi skulle kjøre gjennom flere tidssoner på vei vestover som ville medføre litt mer søvn klarte Yngve og overtale han til å bli med videre. Denne dagen kjørte vi til Indianapolis.
Stater: Michigan, Ohio, Indiana
Mandag 4. Juni kjørte vi fra fra Indianapolis i strålende solskinn, men etter en stund åpnet himmelen seg og slapp ned masse vann. Da var det bare å finne ly med en gang. Her traff vi en til som hadde søkt ly, og som kunne komme med noen advarsler. Han kunne fortelle om veier med store sprekker som kunne være meget farlig for motorsykler. Selv hadde han mistet sin mor i en motorsykkelulykke pga at fordekket på motorsykkelen ho satt på hadde havnet nede i en slik sprekk. Når sprekken blir smalere kiler fordekket seg og sykkelen vil velte.
Rain outside Indianapolis
I St Louis får vi det første glimt av Route 66. Yngve og Torger synes dette må avbildes 🙂
In St Louis we see the first Route 66 sign
I Bourbouse Vally var vi på Harley verksted igjen fortsatt uten reparasjon. Det er forsatt meget varmt og det blir drukket masse veske. Da er det ikke alltid tid til å ta av hjelmen når man endelig stopper for å …………………..
Pee break
Denne kvelden ender vi opp i Rolla hvor også 3 andre turister dukker opp. De er fra Sveits å disse skal vi senere også møte i Santa Fe. De kunne omtrent ikke Engelsk og vi kunne i alle fall ikke det språket de snakket hehe
MC riders from Switzerland in Rolla
Stater denne dagen ble: Illinois, Missouri, Kansas.
Tirsdag 5. Juni
Denne dagen ble tilbrakt på mange flotte småveier.
On the way to Devils Elbow
En stopp lang ute på landet på Devils Elbow hvor damene hadde en tradisjon med og la ett av plaggene sine bli i gjen måtte vi selvfølgelig også ta oss tid til.
Many ladies had left suvenier at the Devils Elbow
Vi passerte også ett Route66 museum, og da var vi selvfølgelig nødt til å ha ett stopp her også.
Route 66 Museum
Så gikk turen videre til på Route 66 hele veien til Joplin hvor vi overnattet denne dagen.
Great American roads
Onsdag 6. Juni Også denne dagen gikk turen videre på flotte småveier som jeg er meget glad for vi husket og ta bilde av så ikke noe går i glemmeboken.
The Three Musketeers in Oklahoma
I løpet av dagen ble det igjen stoppet ved ett HD verksted og denne gangen fikk Torger fikset sykkelen sin. Endelig kunne styret stå i riktig posisjon for at sykkel skulle kunne kjøres rett frem 🙂 Jeg fikk også montert ett helt nytt komplett eksosanlegg for den nette sum av 20$ 🙂 Dette var en meget rimeligere penge enn hvis jeg måtte betale egenandel på forsikringen ved innlevering av sykkelen. Endte til slutt opp i Straoud.
Stayed in the Apartments in Straoud
Stater denne dagen: Oklahoma.
Torsdag 7. Juni går turen videre på route 66 hvor vi bl.a. stopper på en gammel bensinstasjon som ble bygget rundt 1920 og som skal ha hatt 2 bensinpumper. Vi hadde også tidligere på formiddagen kjørt forbi teltene til de vi så første gang oppe i Canada.
One of America’s oldest gas stations from 1920
Videre gikk turen forbi Oklahoma city via Clinton, der vi stoppet på enda ett Route66 museum.
Route 66 Museum in Clinton
Proviant må også kjøpes inn .-)
Cherokee Trading Post
Etter en stopp i en liten kommune med 36 innbyggere passerte vi statsgrensen til Texas.
Texas State Line
Etter at Route66 ikke lenger var hovedfartsåren, og veien ble lagt om ble mange byer «spøkelsesbyer», noe dette bildet viser. Ikke mye fart i dette hotellet eller resten av «byen».
ghost town
Selvfølgelig måtte vi spiste på Big Texan Steak House som vi hadde hørt så masse om. Biffene var store, men vi endte opp med å spise porsjoner som det var mulig og få i seg 🙂 Her møtte vi også igjen gjengen fra Canada. Dette var nest siste gangen vi traff de.
Big Texan Steak House
Vi hadde planer om å reise på Cadillac Ranch dagen etterpå siden dette er noe som vises i mange sammenhenger, men aldri hadde vi hørt om Bug Ranch. Denne dagen endte vi opp i Amarillo.
Bug Ranch ouside Amarillo
Stater: Texas
Fredag 8. Juni I det vi svinger ut på veien i retning Cadillac Ranch ser vi gutta fra Canada for siste gang. Siden jeg er fotograf får Yngve og Torger vise frem bilene på Cadillac Ranch.
Cadillac Ranch
Turen går videre og ett stopp på Midpoint cafe, midt mellom Los Angeles og Chicago blir det også tid til. På bakrommet inne i cafe’en hører vi plutselig norske stemmer og må inn å titte. Stemmene er der forsatt når vi kommer inn men ikke ett menneske var å se. Det viser seg at de norske stemmene kommer fra en video spilt inn av ett Norsk Route 66 team som har lagt igjen en dvd 🙂
Midpont Cafe Route 66
Selv om målet er og kjøre mest mulig på gamle route66 hender det at man må gi opp, noe bildet her viser.
Route 66 ends
Når jeg så dette toget komme i møte forsto jeg tidlig at dette toget var lengre enn noe 17. mai tog jeg hadde sett. Tenkte jeg skulle telle vognene, men det hadde sikkert vært enklere og telle hvor mange minutter det tok før siste vognen var passert.
very long train
For en som har lest Morgan Kane serien mer enn 2 ganger må man selvfølgelig også legge inn Santa Fe på reise ruten. Hvem vet? Kan være Morgan Kane og jeg har overnattet i samme rom? PS: Hvis det ser ut til at jeg går litt rart, så stemmer det. Helt siden Canada har jeg slitt med ryggen.Den eneste posisjonen som fungerer smertefritt er når jeg sitter på motorsykkelen.
Walking in Santa Fe
Stater: New Mexico
Lørdag 9. Juni Helt siden vi var i Canada har vi hørt på nyhetene om ett uvær senter som herjet rundt i USA. Denne dagen blir vi oppfordret om å ikke kjøre videre pga store nedbørsmengder og hagel bare ett lite stykke foran oss på ruten. Biler som kommer inn på bensinstasjonen vi satt på i 3 timer bar preg av at de like vell hadde tatt sjansen på å gjøre eller de var blitt skadet når de sto i ro i påvente av att uværet skulle passere.
heavy rain made rivers
Men når regnet ga seg var været som før. Dvs godt og varmt, og grunnen til at vi hele tiden har godt med klær på oss er at vi setter sikkerheten først og i tillegg for at vi ikke skal bli solbrente. Denne dagen rir vi inn i solnedgangen i Gallup.
sunset in Gallup
Søndag 10. Juni er planen å kjøre retning Grand Canyon. Men dagen skal også brukes til å besøke flere andre kjente steder. Første stopp vet jeg ikke om er så alminnelig kjent, men det er jo ikke hver dag man kan oppleve ett skikkelig meteoritt krater, så når anledningen byr seg må vi jo selvfølgelig betale noen $ for og se ett stort hull i bakken 🙂
meteorite crater
Det er tydelig at turismen og ønsket om og fortelle litt om USA sin historie (som ikke er så gammel) er viktig og fortelle til de som passerer. Så en del personer har lagt ned mye arbeid i veggmalerier og andre måter og formidle historien på.
Wall paintings
For alle som har sett filmen «Cars», regner jeg med dere kjenner igjen tipien i bakgrunn. Det var x antall slike tipier plassert rundt bensinstasjonen og alle var utstyrt med kjøkken, seng etc etc slik at her var det fult mulig og overnatte. Men for oss var det for tidlig på dagen så turen går videre.
tipi
Turen går videre i fin marsjfart på ca 75miles (120km/t). På disse flotte veiene og med en vindskjerm til å ta av for vinden, cruise control til og ta seg av hastigheten er det bare og lene seg tilbake å nyte turen.
cruising speed of about 75miles
Som alle andre turister som stopper i Winslow må man jo bare henge rundt «Standing on the corner» og lytte til musikken som helt tilfeldig har samme tekst 🙂
Standing on the corner in Winslow Arizona
Og der det er muligheter for at en turist kan stoppe noen minutter, er selvfølgelig noen med forretningssans sett sjansen til og åpne en butikk med suvenirer. Jeg kan love deg det att damen som jobbet i denne butikken hvor sangen «Take it Easy» med Eagles mest sannsynlig ikke spilte denne sangen når ho kom hjem etter endt arbeidsdag. På vei ut av Winslow forsvant holderen til GPS’en i asfalten. Heldigvis var ikke GPS’en montert på det øyeblikket, men i ettertid måtte jeg holde GPS’en i hånden når jeg navigerte gjennom byer, ørkener, på leting etter ett hotell eller hva det nå måtte være.
Standing on the corner in Winslow Arizona
Neste stopp som var planlagt var Petrified Forest. For Torger som jobber med trær hver eneste dag var dette selvfølgelig ett høydepunkt. Hva som er årsaken til at dette fenomenet har oppstått kan dere jo lese på http://www.nps.gov/pefo/index.htm
Petrified Forest National Park
Men landskap var vært turen ut i dette varme været 🙂
Great tits 🙂
Selv om vi satte sikkerheten høyt under hele turen, var det dager hvor det var så varmt at det var farligere å kjøre med skinnklær og hjelm enn å kjøre uten. Faren for heteslag var til stede, og mann måtte hele tiden passe på å få i seg nok veske. Her er det Yngve som lufter seg litt.
Greate riding in Arizona
Endelig er vi fremme på stedet hvor trær for 225 millioner år siden ble forstenet 🙂
Petrified Forest National Park
Så tar vi av veien som går øst-vest, og legger ut på veiene opp til Grand Canyon. Vi mister Torger ett øyeblikk men i det Yngve og jeg stopper på en bensinstasjon dukker Torger også opp.
On the way to Grand Canyon
I det vi kjører inn i parken får vi beskjed om at alle hoteller inne i parkområdet er full booket og det blir litt diskusjoner om hva vi skal gjøre. Men det ender opp med at vi like vell kjører videre og så får vi ta det derfra. Heldigvis fikk vi oss ett flott rom for 2 netter. Men før vi kom oss så lang endte jeg opp med og få blålys etter meg. Inne i parkområdet er det lave fartsgrenser og med nysgjerrige turister som skal se på alt mulig klarte ikke jeg og holde igjen. Dro forbi 3-4 biler, og oppdager plutselig att alle sammen kjørte sagt pga en bil helt fremst med saftblandere på taket. Han ga tydelige tegn at han ville jeg skule kjøre forbi, og når jeg gjorde det var det på med lysene for å stoppe meg. I utgangspunktet ikke noen særlig hyggelig fyr (slik du ser US politiet på tv), men når han forsto at han bare hadde stoppet en turist fra Norge fikk jeg endelig lov til og reise videre med beskjed om å kjøre rolig. Ferdig innbooket på hotell rommet er det ut å få seg noe mat og en smak på det lokale øll’et.
A cold beer at the Grand Canyon
Stater: Arizona
Mandag 11. Juni blir brukt til å se seg omkring i Grand Canyon. Men før vi kunne gjøre det måtte vi ta farvel med en gjeng på 5 stk som vi hadde blitt kjent med kvelden før. De var på vei til Las Vegas, og spurte om vi ville være med, men vi valgte og holde oss til den opprinnelige planen.
Det var en fing gjeng og velger derfor å vise bilder av alle sammen. Det første bildet er av damen med den gule ombygde sykkelen. Det viste seg at ho var 72 år gammel og pga at ho var liten og lett hadde vært nødt til og få ombygd sin FatBoy for at ho kunne rekke ned meg beina på en trygg måte.
A great lady with a beautiful Harley Davidson
Dette paret hadde vært på mange turer før. Han hadde bl.a. besøkt 49 av USA’s 50 stater i løpet av 11mnd. Eneste staten som ikke var besøkt var Hawaii. Som han sa: «I could not find that damn bridge» 🙂 Kona hadde spesialisert seg på å sy skinnklær, vesker etc etc.
Bikers in Grand Canyon
Så de 2 siste av denne hyggelige sosiale gjengen. Meget trivelige folk, og som alle andre Amerikanere vi møtte på vår vei, hjelpsomme, nysgjerrige på vår tur, og selvfølgelig ønsker om at resten av vår tur skulle foregå på en trygg og fin måte.
Bikers in Grand Canyon
Da var det tid for og se mer av Grand Canyon. Men området er enormt og vi forsto tidlig at vi ikke har mulighet til å få med oss mer enn en liten brøkdel hvis vi ikke gjør noe drastisk. Så dermed leide vi oss ett helikopter og dro på en tur som varte 1 time. Selv etter en times flytur innså vi at vi bare hadde sett deler av området, men interessant var det og gøy å kunne ha sett live det som vi så ofte hadde sett på tv.
View of Grand Canyon
Three Musketeers on the helicopter ride
Men alle disse Canyon’e måtte vi jo klatre litt også. Yngve kom først oppå hadde stilt opp kamera slik at vi kunne avbildes 🙂
Three Musketeers climb the mountain
Tirsdag 12. Juni så forlater vi Grand Canyon området og fortsetter på route 66.
Leaving the Grand Canyon
Og med skilter som dette langs veien……………..
300 miles desert ahead
…..er det bare å stoppe og ta seg en pause, fylle opp tanken, kjøpe seg litt drikke og slappe av 🙂
Rest before the desert
Etter noen timers pause i Seligman går turen videre til Hackberry, Kingman, Oatman og til Needles.
Flirting with dolls
Stater: California.
Onsdag 13. Juni følger vi route 66 vestover. Ett stopp i Kingmann og Barstov ble lagt inn før flere flotte strekninger skulle kjøres . Torger fant ut at han ville bytte sykkel på disse svingete veiene og det var ikke meg imot 🙂
Route 66 after Kingmann and Barstov
Men veiene har en tendens til og rette seg ut igjen, og man kan begynne og lure på om det finnes noen slutt på disse rette strekningene når alt du ser både foran og bak deg er asfalt i en rett strek.
Endless straight roads
Midt ute i ørkenen stopper vi i Amboy and Roy’s Cafe. Her finnes en bensinstasjon og ett hotell, personen som driver bensinstasjonen og en sheriff. Bensinpumpene er ødelagte, man han selger bensin fra Jerry kanner og det gjør jo samme nytten. Inne på bensinstasjonen selges brus, vann, is, sjokolade etc etc.
Uansett hva du kjøper kost hver ting 1$. Dette gjør regnestykkene enklere og man slipper vekslepenger er begrunnelsen. I grunnen en helt grei ordning synes vi 🙂
Stedet har historie tilbake til 1858 og ble ett sted hvor togene kunne stoppe å fylle vann når Southern Pacific rail road la sporene om Cadiz Valley 1883. . Når Route66 åpnet 1926 så Roy’s sønn så at trafikk økte gjennom Mojave ørkenen og åpnet en cafe. I tillegg ble det bygget skole og postkontor.
Med temperatur på 39 grader i skyggen var det godt og sette seg litt å se utover i ørkenen for og følge med på det samme som sheriff’ens eneste oppgave så ut til å være. Det militære hadde nemlig bygget opp en «by» ved en fjellkjede som de brukte som øvelsesområde. Her kom fly og helikopter og bombet byen sønder og sammen før den igjen ble bygget opp for neste øvelse. Sheriff’ens oppgave var å holde øye med at ikke sivile rotet seg inn i øvelsesområdet. Her er en gjeng som trener på å kjøre i konvoi og trenger vann til 1$ flasken 🙂
Army convoys in Amboy and Roy’s Cafe
Overnattet i Victorville hvor vi hadde det kjipeste motellet på hele turen.
Torsdag 14. Juni kjører down town Los Angeles. Under hele turen fra østkysten ble vi advart mot trafikken i LA. De kjørte fort, skiftet filer uten å sjekke i speilene etter mc’er var det advarslene gikk ut på. Å jeg kan bekrefte at det stemmer. Det første stykket gikk greit……………..
Riding to Los Angeles
…………. men etter hvert ble trafikken så heftig at kameraet måtte legges bort under selve kjøringen.
Før noe som helst annet skulle gjøres var det en ting som (i følge Torger) måtte prioriteres. Nemlig en dukkert i Stillehavet.
Swim in the Pacific
Selv sto jeg igjen på land. Ryggen hadde fortsatt ikke blitt bra etter at den hadde slått seg vrang oppe i Canada.
Back pain
Vi merkset som sagt at trafikken her i LA var mer aggressiv enn vi hadde opplevd på våre 6783km, så vi fant ut at siden vi fortsatt hadde noen dager igjen før vi skulle hjem ville vi levere inn syklene å heller leie oss en bil. Det ville gi oss en mulighet til å være litt mer sosial å oppleve ting samtidig, å prate om det der og da.
Så vi reiste å leverte inn sykklene hos Eaglerider, plukket opp en bil, å kjørte å leverte inn sykelen til Torger hos ett firma som skulle frakte denne til Florida. Dermed blir bagasjen lempet av syklene for siste gang 
deliver bikes at Eagle Rider Los Angeles
Bilen ble plukket opp å vi kjørte oppover kysten til Calabas og overnattet på Hilton Inn som var det flotteste hotellet på hele turen, og en relativt stor forskjell på det kjipe hotellet vi hadde overnattet på natten før.
Rental car in Los Angeles
Fredag 15. Juni hadde en flott tur nordover kysten på noen flotte småveier.
Small roads around Los Angeles
Endte til slutt opp på Santa Barbara hvor vi spaserte rundt i noen timer før vi kjørte sørover til Carpinteria hvor vi overnattet.
Santa Barbara Los Angeles
Lørdag 16. Juni kjørte vi til Malibu Beach pluss flere stopp på veien, inkludert jordbær kjøp.
Malibu Beach
Etter en tur på stranden fant vi ut at det var på tide å menge seg med kjendisene. En biltur rundt i Beverly Hills sto derfor på agendaen. Veiene oppover fjellsiden i Beverly Hills var ikke særlig imponerende, men hva som gjømte seg bak hekker, murer og gjerder fikk vi ikke mulighettil se. Det var altså ingen som inviterte oss inn, men det var mest sannsynlig pga at de ikke viste at vi skulle komme denne dagen. Men utsikten var det ikke noe å klage på.
View from Beverly Hills
Etter en rundtur i Beverly Hills var det en selvfølge at neste stopp skulle være Hollywood blvr. Her var det i alle fall ikke noen som reagerte på vår Norske klesstil. Her kan man nemlig kle seg som man vil, si hva man vil,
og gjøre hva man vil. Enten man ville være pirat……………….
Pirates of the caribbean, Hollywood blvr.
…………. eller man ville etterligne Kiss
Kiss, Hollywood blvr.
Så ikke så mange minibusser i dette distriktet, men hvem trenger vell minibuss når man kan spleise på en tur med denne for å komme seg fra A – B 
Limousines in Los Angeles
Til slutt var den nest siste kvelden på vår tur kommet å det var på tide å finne seg ett hotell nærme flyplassen.
View from hotel
Søndag 17. Juni Siste dagen skulle tilbringes på stranda Vi var jo tross alt turister. En tur på Santa Monica beach på dagtid og en tur på Manhatten Beach på kvelden for å spiste pizza. Denne plassen hadde vi testet ut fredagen også å fant ut at den var verdt ett ekstra besøk.
Santa Monica Beaches
Men før maten ble det selvfølgelig mulighet til å titte på noen sykler
Beautiful painted Harley Davidson
Mandag 18. Juni er turens siste dag. Dagen da vi leverer fra oss leiebilen, pakker baggen for siste gang, å reiser hjem til Norge igjen via en mellomlanding i Amsterdam. Torger reiste hjem til Florida fra samme flyplass som oss.
On the way home after a great holiday on Route 66
It’s not the destination, but the journey, that matters. 