Mandag 11. Juni blir brukt til å se seg omkring i Grand Canyon. Men før vi kunne gjøre det måtte vi ta farvel med en gjeng på 5 stk som vi hadde blitt kjent med kvelden før. De var på vei til Las Vegas, og spurte om vi ville være med, men vi valgte og holde oss til den opprinnelige planen.
Det var en fing gjeng og velger derfor å vise bilder av alle sammen. Det første bildet er av damen med den gule ombygde sykkelen. Det viste seg at ho var 72 år gammel og pga at ho var liten og lett hadde vært nødt til og få ombygd sin FatBoy for at ho kunne rekke ned meg beina på en trygg måte.
Dette paret hadde vært på mange turer før. Han hadde bl.a. besøkt 49 av USA’s 50 stater i løpet av 11mnd. Eneste staten som ikke var besøkt var Hawaii. Som han sa: «I could not find that damn bridge» 🙂 Kona hadde spesialisert seg på å sy skinnklær, vesker etc etc.
Så de 2 siste av denne hyggelige sosiale gjengen. Meget trivelige folk, og som alle andre Amerikanere vi møtte på vår vei, hjelpsomme, nysgjerrige på vår tur, og selvfølgelig ønsker om at resten av vår tur skulle foregå på en trygg og fin måte.
Da var det tid for og se mer av Grand Canyon. Men området er enormt og vi forsto tidlig at vi ikke har mulighet til å få med oss mer enn en liten brøkdel hvis vi ikke gjør noe drastisk. Så dermed leide vi oss ett helikopter og dro på en tur som varte 1 time. Selv etter en times flytur innså vi at vi bare hadde sett deler av området, men interessant var det og gøy å kunne ha sett live det som vi så ofte hadde sett på tv.
Men alle disse Canyon’e måtte vi jo klatre litt også. Yngve kom først oppå hadde stilt opp kamera slik at vi kunne avbildes 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 