Da er vi endelig klar til snart å få luft under vingene 🙂

Turen over fjellet gikk greit selv om det var litt snø i luften

og noen trailere lå i veikanten.

Fremme i Sandefjord leverte vi fra oss Zulu og kjørte videre til Mogreina hvor vi dagen etterpå fikk med oss en 60 års dag.

Nå er det i alle fall rett før vi skal lette

og neste stopp blir Bangkok hvor planen er å sette seg på en buss og kjøre i retning grensen til Kambodsja.

Ingen av oss har vært her før så det blir spennende for oss begge å oppleve landets skikker, historie og mat.

Merkelig hvor vanskelig det skal være å sove ombord på ett langdistanse fly. Det er selvfølgelig forskjellig fra person til person men å finne en god sittestilling i ett lavpris sete tror jeg er en utfordring for de fleste. Nå fløy vi en speller ny 787 Dreamliner (tror jeg den heter) hos Norwegians og jeg hadde nok litt større forventninger enn de klarte å levere. Tar man med hele opplevelsen som inkluderer alt fra man står i køen til å gå ombord, maten man får servert, drikke, pledd, utstyr til å høre filmene man ser, etc etc, tror jeg det eneste som imponerte meg var at det var en direkteflygninger og at flystøyen inne i cockpiten var til å leve med.

Vell fremme i Bangkok fulgte vi opprinnelig plan. Dvs., komme oss ut av flyplassen, finne stedet hvor shuttle bussen kunne plukke oss opp og frakte oss til the public transportation center.

Her kjøpte vi oss billetter til Aranyaprathet som ligger ca 4 timer med buss i retning øst, rett ved grensen til Kambodsja. Bussen skulle gå kl 13 så vi satte oss ned i 2 timer i nydelig vær å ventet. Temperaturen lå på 25-30 grader og en fin bris som bare var behagelig.

Vi hadde nok trodd at vi skulle sovne i bussen som skulle frakte oss 220 km østover men i en trang Toyota Hiaca med hjemmelagde bakseter, øydelagde fjæringer, ble det lite søvn. Etter 3 timer forsvant noen av de andre passasjerene som gjorde at vi kunne sette oss lenger frem og da fikk vi muligheten til å se og slappe litt mer av.

Fremme i Aranyaprathet som er en liten plass på 15-20.000 innbyggere og ligger bare noen km fra grensen til Kambodsja booket vi inn på første og beste hotell vi så og tok en liten powernap før vi fikk i oss en bedre middag og en liten spasertur i nærområdet.

Jeg vil si at trafikkulturen har ikke på noen måte skremt meg. Thailand har selvfølgelig så mye mer å by på men basert på de 4 timene jeg har observert trafikken så langt kunne jeg godt tenke meg en rundtur på egen hånd neste gang, så får vi se om jeg forandrer mening i løpet av de neste ukene.

Siem Reap har mye å by på når det gjelder shopping på forskjellige markeder. F.eks ‘Made in Cambodia Marked’ Siam Reap Art Center Night Market, Psar Chas, Mange tar Tuk-tuk rundt i byen men vi bruker mye apostlenes hester (altså beina 😄 ) og bruker ofte broene til å holde styr på hvor vi er. Når vi ser fargene og utsmykningen, enten når man går over eller fra lang avstand blir det litt enklere å navigere.

Har man god plass i ryggsekken er det bare å handle. Det finnes kunst, klær, vesker, skotøy, etc for alle størrelser og aldre.

Made In Cambodia Marked er muligens ett av de mer eksklusive. Min mening er at dette er det eneste markedet som kan defineres som permanent, har mer eller mindre forhåndsdefinerte priser, mindre handlepress når man går rundt å titter, men man betaler nok litt ekstra for denne luksusen som ikke nødvendigvis er verdt pengene. Vi valgte å spise her men biffen var dårlig så etter å ha fått 10$ avslag endte vi opp med å spise ett annet sted.

Mange bilder men……….. poenget er: Uansett hva du ønsker å kjøpe finner du det her. Pyntegjenstander, bruksgjenstander, fersk fisk, ferskt kjøtt, sko, mobiltelefoner, malerier etc etc. Alt finnes her.

“Street 8”, eller mer kjent som Pub Street ligger rett ved elven med x antall markeder i nærområdet. Her samles backpackers i alle aldre, fra alle verdensdeler seg for å feste og ha det gøy.

En øl får man kjøpt for 50 cent ($ brukes her i Kambodsja), Mat får man til en fornuftig pris, veien stenges for trafikk, og volumet på musikken er høyt,

Men man trenger ikke gå her midt på natten for å få servering. Her kan man også gå mens det er dagslys for enten å reparere etter dagen i går eller starte kvelden litt tidlig.

I tillegg til god drikke serveres mye god mat. Før ett skikkelig måltid kan man jo starte med en appetizer med stekte insekter, scorpioner eller tarantella 😄

På vei hjem etter en våt aften er det fort gjort å bli lurt. Ett av triksene vi ble utsatt for og som de advarer mot på nettet er yngre kvinner med en baby i armene og en tom tåteflaske i den ledige hånden. De sier at de. Ikke tigger om penger men ber om at du blir med til butikken for å kjøpe melkepulver som de så får returnere for cash når du har snudd ryggen til og tror du har gjort en god gjerning.

Vi bestemte oss tidlig for å besøke Babel Guesthouse når vi satt hjemme å planla turen i grove trekk. Vi bestilte ikke oppholdet før dagen før vi var fremme men det var rett og slett for at vi ikke skulle binde oss på noen måte.

Babel Guesthouse er drevet av Nordmenn med miljø i fokus. De ligger sentralt til i forhold til sentrum og bare 20 minutter med Tuk-tuk fra Angkor Wat.

Dette skiltet står ved poolen som Babel disponerer hos naboen og det er nettopp slik vi føler oss.

Babel Guesthouse er ikke noe fancy 5 stjernes hotel, men leverer det de lover (+ mer). De er med sine 22 rom, koselig betjening og restaurant definert som 2 stjerner med meget bra ranking fra kundene. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har vært på mange 2 og 3 stjernes overnattingsteder som ikke leverer denne kvaliteten.

Stedet som ble satt på UNESCOs verdens kulturarv liste i 1992 sto selvfølgelig på vår besøksliste her i Siem Reap, Kambodsja. Klokken 0430 ble vi derfor hentet av en Engelsktalende (mer eller mindre) guide og en tuk tuk sjåfør for å bli kjørt til området hvor man kjøper inngangsbilletter for 37$ (dagspass) og så videre til Ankor Vat som er definert som det mest kjente tempelet i ruinbyen Ankor for at vi skulle få med oss soloppgangen.

Vi fikk tatt noen bilder men det finnes nok mer spektakulære bilder på nettet enn de vi klarte å knipse.

En stor fordel vi hadde med å bruke vår lokale guide var at vi alltid var 2 minutter før alle andre. Det gjaldt ved kjøp av dagspass, fremvisning av billettene, stedet vi skulle få med oss soloppgangen, frokost etc.

Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å få med meg alle detaljene guiden forteller. Som regel liker jeg å høre om detaljene om hvordan ting ble gjort rent praktisk. Feks. hvordan steinene som ble brukt under byggingen ble fraktet 40 km på flåter, eller ved hjelp av elefanter, hvordan Franskmennene og andre ødela mye av byggmassen når de kom hit etc, Men i stede for viser guiden oss km vis med tegn slått inn i sandstein på tempellveggene som forteller oss om troen disse templene hedrer. Mikset opp med historie om kongen som fikk dette bygget for seg selv, sin bestemor og andre familiemedlemmer blir det mye informasjon som skal bearbeides i løpet av de 8 timene vi er sammen med vår guide.

Så innimellom knipser vi ivrig i vei uten å få med oss alt som blir sagt 😄

Men selv om vi ikke nødvendigvis får med oss alle detaljer hender det at vi overrasker 😄 F.eks her. Sjekk fjeset inni roten.

Som dette oversiktsbilder viser er ikke området så stort så hvis man ser filmen Tomb Rider med bl.a. Lars Croft kan man se her.

Hva kan man si om livet på og ved Tonje Sap Lake. Tonlé Sap er en kombinert innsjø og elv som er av meget stor betydning for Kambodsjas landbruk og innlandsfiske. Den ligger i Siem Reap-provinsen nord i landet. Innsjøens areal varierer mellom 2 700 og 16 000 kvadratkilometer avhengig av vannstanden.

Jeg tror det er ett relativt tøft og fattig liv å leve som fisker/fiskerfamilie i dette området. Selv om barna har skole og sikkert ett fritt liv, preges nok familiene av økonomien. Jeg lar bildene tale for seg. Besøket i dette området ga i alle fall oss som var her minner for livet.

Nå er det natta i Kambodsja blir ikke mer tekst i dette innlegget.