Stedet som ble satt på UNESCOs verdens kulturarv liste i 1992 sto selvfølgelig på vår besøksliste her i Siem Reap, Kambodsja. Klokken 0430 ble vi derfor hentet av en Engelsktalende (mer eller mindre) guide og en tuk tuk sjåfør for å bli kjørt til området hvor man kjøper inngangsbilletter for 37$ (dagspass) og så videre til Ankor Vat som er definert som det mest kjente tempelet i ruinbyen Ankor for at vi skulle få med oss soloppgangen.
Vi fikk tatt noen bilder men det finnes nok mer spektakulære bilder på nettet enn de vi klarte å knipse.
En stor fordel vi hadde med å bruke vår lokale guide var at vi alltid var 2 minutter før alle andre. Det gjaldt ved kjøp av dagspass, fremvisning av billettene, stedet vi skulle få med oss soloppgangen, frokost etc.
Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å få med meg alle detaljene guiden forteller. Som regel liker jeg å høre om detaljene om hvordan ting ble gjort rent praktisk. Feks. hvordan steinene som ble brukt under byggingen ble fraktet 40 km på flåter, eller ved hjelp av elefanter, hvordan Franskmennene og andre ødela mye av byggmassen når de kom hit etc, Men i stede for viser guiden oss km vis med tegn slått inn i sandstein på tempellveggene som forteller oss om troen disse templene hedrer. Mikset opp med historie om kongen som fikk dette bygget for seg selv, sin bestemor og andre familiemedlemmer blir det mye informasjon som skal bearbeides i løpet av de 8 timene vi er sammen med vår guide.
Så innimellom knipser vi ivrig i vei uten å få med oss alt som blir sagt 😄
Men selv om vi ikke nødvendigvis får med oss alle detaljer hender det at vi overrasker 😄 F.eks her. Sjekk fjeset inni roten.
Som dette oversiktsbilder viser er ikke området så stort så hvis man ser filmen Tomb Rider med bl.a. Lars Croft kan man se her.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 