Kategori: 19-Argentina

Det finnes 2 veier å kjøre fra El Calafate til Perito Moreno Glacier. Den ene veien inneholder en strekning på ca 45-50 km med gusvei og denne tok jeg opp til Perito Moreno.

 

Grusveiene var av relativ bra kvalitet de fleste steder og hadde t.o.m. ett par flotte broer.

 

Men jeg var kommet for å se Perito Moreno Glacier. Å her ern rett bak meg 🙂

 

Som man ser er den stor, og selv den relativt store båten som ligger på vannet her blir liten.

 

Jeg var der i flere timer og i løpet av denne perioden fikk jeg se hvordan lyset i isen endret seg i forhold til været, skyer, sol etc-

 

Trodde til tider det tordnet for det kommer enorme spell når isen beveger seg. Jeg så flere ‘kalvinger’ men å klare å fange det med kameraet er ikke lett. En gang klarte jeg i alle fall å snu kameraet i riktig retning i den en liten del av breen løsnet.

 

Jeg ventet, ventet og ventet. Jeg er ganske sikker på at denne kolossen kommer til å løsne snart. Jeg fulgte med på bevegelser og lyder, men den sto der fortsatt når jeg reiste.

 

En flott dag men flotte farger i is sprekkene.

 

Det er en musikk festival i El Calafate denne uken så tilbake i sentrum var det bare å fortsette å nyte stemningen.

 

Litt vanskelig å sette ord på dagens opplevelse. Når jeg reiste fra Rio Grande i dag skulle jeg kjøre min siste etappe sydover på denne reisen som har vart i over 9 måneder. Att det begynte å blåse, regne og hagle, å at temperaturen ikke var mer enn 5 grader klarte ikke sette en stopper for gleden over endelig å være fremme.

De siste milene inn til Ushuaia kunne by på flott utsikten.

Jeg har alltid sagt at det er rett før man er fremme skal man skal være ekstra forsiktig. Det er nemlig da mange ulykker skjer. Selvfølgelig måtte jeg også få en liten aha opplevelse. 7 km før Ushuaia klarte jeg å legge meg på utsiden av asfalten i 80 km. Heldigvis lå det grus der så det var bare å si til seg selv at dette er som å kjøre på en vanlig grusvei, før jeg fikk roen og kunne få sykkelen opp på asfalten igjen. I utgangspunktet udramatisk men med litt mindre kjøreerfaring kunne det muligens gått galt (det var gjerne litt skryt?). Poenget er at man vet aldri når noe kan skje. Jeg kjørte pent og pyntelig, hadde all verdens tid, men var uoppmerksom ett lite øyeblikk.

Når jeg så dette skiltet forsto jeg at nå  var det rett før jeg var fremme.

Å her kjører jeg inn (egentlig ut) av Ushuaia by. Noen jeg ‘kjente’ fra Argentina sto der og de tilbød seg å ta bilde. De viste at jeg hadde kjørt hele veien fra Alaska og sto faktisk å heiet meg inn i byen. Det var litt artig.

Jeg har fått mange klistrelapper i løpet av turen og noen av de har jeg satt på sykkelen mens andre har jeg mistet, blitt ødelagt før jeg skulle sette de på eller av annen grunn ikke blitt montert. Men jeg traff en gjeng fra Brasil for noen dager siden som ga meg ett klistremerke som jeg faktisk tenkte å sette på sykkelen når den er nyvasket.

Etter en liten rundtur i Ushuaia fant jeg ut at det var på tide å kjøre de siste 20 km av denne veien. Å stoppe i Ushuaia ville være ett nederlag 🙂 Går veien lenger så må man jo kjøre veien til endes.

Å her stopper det. Her er det satt opp fysiske sperrer og veien slutter.

Jeg hadde plassen for meg selv når jeg kom så bildet ble att med selvutløser. Etterpå dukket det opp masse turister og de fleste var selvfølgelig nysgjerrig på at det sto en sykkel der med Norsk flagg og skulle selvfølgelig avbildes. Hadde jeg fått betaling for alle bilder som er knipset de siste 9 mnd hadde jeg vært en holden mann.

Siden veien ikke gikk lenger fant jeg ut at jeg fikk gå så langt syd jeg kunne, men det ble ikke så langt.

Været var blitt bra igjen og det var en flott opplevelse å få være her.

Selv dyrelivet ønsket meg god tur videre på ferden 🙂

Det får være nok for i dag. Litt utmattet over endelig ha nådd målet skal jeg nå slappe av mens en video holder på å bli lastet opp. Publiserer den om noen timer 🙂

Fant dette bildet idag som jeg syntes passet bra for denne dagen (siden jeg skryter litt nå om dagene).

 

 

Dagen i dag ble brukt til å være turist i Ushuaia. Stedet jeg har brukt 9 mnd for å komme frem til må jo utforskes.

Jeg har ikke så mye å si om denne dagen, men jeg kan jo i alle fall vise litt om hvordan det ser ut her.

Det ble en roligere dag i dag enn det har vært de siste dagene.

Det blåste bra i dag også men meste parten av dagen hadde jeg vinden bakfra eller på siden bakfra. Siden jeg kjørte mye nord- nord/øst i dag har nok vinden snudd litt det siste døgnet. Veiene var ofte slik som på bildet så det er ikke de store utfordringene men hadde vært desto mer slitsomt hvis vinden også i dag skulle komme inn fra siden.

 

I området rundt Comodoro Rivadavia som ble mitt stopp for dagen er oljen viktig. Det ble funnet et felt her i 1907 å så vidt jeg kan finne ut på nettet produserer de nok olje her til å dekke 30 – 35% av Argentina sitt råolje behov.

 

Temperaturen ligger på rundt 25C og når man i tillegg kan nyte kysten slik som her er det bare topp å være turist.

 

Selv om det nå går mot slutten av turen.

 

Jeg har bodd mange rare steder i løpet av denne turen men denne patenten har jeg ikke sett tidligere 🙂

 

Det får være alt for i dag.

 

I dag var det mer eller mindre vindstille når jeg kjørte videre nordover. Veien er ikke så mye å snakke om siden den er relativt kjedelig, men ved 16 tiden kom jeg frem til Puerto Madryn.

 

Puerto Madryn er en by på ca 100.000 innbyggere å besøkes av mange tusen turister hver år. Her er lange sandstrender men så fin sand som man bare kan drømme om. Temperaturen i dag ligger på ca 25C, vinden er relativ kald men sitter man i solen kjenner man at solen varmer skikkelig.

 

Puerto Madryn har en spesiell attraksjon. Bare noen mil fra Puerto Madryn ligger Península Valdés halvøya som står på UNESCO listen. Stedet er kjent for blant annet hvalsafari. Det skal være enorme mengder med hval i dette området i tillegg til delfiner, pingviner, sjøløver, å mange forskjellige fugler. Så nå er jeg veldig i tvil på om jeg skal reise herfra uten å få med meg dette eller om jeg skal spandere en dag her før jeg kjører videre nordover.

Fra Puerto Madryn til Península Valdés er det ca. 90 km. En rundtur på øya er på ca. 220 km (på grus), så hvis jeg skal stoppe på annen hver km for å ta bilder kan jeg ikke regne med å kunne kjøre videre fra Puerto Madryn før dagen etterpå. Det er bare ca 1300 km igjen til Buenos Aires å jeg har fortsatt 4 dager igjen på å kjøre den distansen hvis jeg blir her en dag til.

Dama som jobber her på hotellet jobber også som turist guide så ho ga meg en grei innføring i hvor de forskjellige tingene er på halvøya. Muligheten til å se hval fra land på denne tiden av året er nok minimal, pingviner har jeg sett tidligere men aldri i sitt rette element så det vil nok i så fall være høydepunktet. Det finnes en ranch jeg kan besøke der ute hvor jeg er garantert å se pingviner men det var dyrt (70$) og dessuten føler jeg at de da ikke er i sitt rette element. Hvis jeg ikke ser de i løpet av turen langs øya tror jeg at jeg dropper ranchen. Seler og delfiner har jeg sett tidligere men ikke sjøelefanter så det ville også vært ett høydepunkt.

Tror jeg har overtalt meg selv til å få med meg denne attraksjonen 🙂

KLIKK PÅ KARTET FOR DETALJERT KART

Når jeg reiste fra Puerto Madryn hadde jeg bestemt meg for å kjøre ut til Península Valdés. Ja det heter Península Valdés, og jeg vet jeg hadde en miks med dette navnet og stedet jeg var dagen før i innlegget i går. Ctrl-C og Ctrl-V er flotte ting hvis man bruker det riktig 🙂

Uansett, jeg bestemte meg for å kjøre ut til Península Valdés selv om muligheten til å se spekkhoggere var liten. Det kostet 250 pesos å kjøre inn i området, å veien videre fra visitor center’et ned til Puerto Piramides var fine asfalterte veier.

 

Det var litt bølger her, men folk var like vell ute å badet.

 

Jeg fikk ikke kjørt hele øya rundt men nøyde meg med en runde som ble på ca 360 km.

 

Etter Puerto Piramides gikk det over til grusveier. Det var flotte brede (støvete) grusveier så det er egentlig ikke noe å klage over for en som liker seg på slike veier, men jeg må innrømme at jeg ble litt skjelven ett par ganger. Som sagt var veiene flotte så man holdt lett en hastighet på 70-80 km/t. Det lå ett lag med grus øverst på veidekket så jeg kjørte stort sett ikke fortere, men det som var litt skummelt var at tidvis kom man til områder hvor det lå ett tykt lag med grus eller sand som gjorde at sykkelen gikk i alle retninger. Spesielt når forhjulet beveger seg litt mer enn det som er innenfor min komfort sone synes jeg dette er ekkelt. Å bremse er dødens, å slippe gassen er dødens og man vet at det eneste riktige er å akslene forsiktig videre for å lette vekten på fremdekket så man flyter gjennom hindringene. Det fungerer, jeg kom meg gjennom men jeg må innrømme at det er en ekkel følelse.

Men målet for dagen var å se litt dyreliv og i alle fall noen av dyrene som jeg håpet på å få se var der de skulle være. Å det var mange av de. Flere hundre dyr så langt jeg kunne se bortover hele stranden.

 

Denne karen her var nok sjarmøren i den flokken som var nærmest der jeg sto.

 

Å han nøyde seg ikke med bare en hunn i sitt nærvær.

 

Om det var sjalusi som gjorde at noen av hunnene ropte skal være usagt.

 

Etter ytterligere 50-60 km kom jeg til en plass hvor det var en del pingviner.

 

Noen av de var fortrolig med folk å beveget seg helt inntil der hvor jeg var. Denne karen var muligens 2 meter vekk fra der jeg sto.

 

Ett sted skulle det også finnes sjøelefanter. Men her var det mer eller mindre tomt og de få som lå der lå nedenfor en sandbanke. Jeg fikk tatt noen få bilder men vet ikke om det faktisk var sjøelefanter eller ikke. I så fall var den hunn dyrene for de hadde ikke den karakteristiske oppblåsbare nesen.

 

Uansett var det en flott dag med masse dyreliv..

 

Jeg vurderte å slå meg til ro i Puerto Madryn igjen men fant ut at jeg skulle kjøre ca 150 km videre nordover til Sierra Grande. En liten plass med 7 – 8.000 innbyggere. Stedet hadde litt flere innbyggere tidligere men rundt 1990 fant de ut at gruven her skulle stenges og dermed ble over 1000 mann arbeidsledig. Dette resulterte i at mange flyttet fra stedet.

Det er fortsatt 1165 km igjen til Buenos Aires så i morgen fortsetter ferden nordover.

Her er jeg nå:

Det er ikke så mye å nevne om dagen i dag, men for min egen del får jeg skrive noen få ord så jeg selv i alle fall husker hva som har skjedd i etterkant.

Veiene fra Sierra Grande opp til Bahia Blanca var kjedelige. Meste parten av veien lignet på det som bildet under viser.

 

Temperaturen lå på 25 – 30++ grader så det var greit å finne seg litt skygge når man skulle ha en pause. Alle luftinger er nå åpnet opp igjen i mc klærne og det varme tøyet er pakket langt ned i bagen igjen.

 

Egentlig hadde jeg tenkt å slå meg til ro i Bahia Blanca, så jeg kjørte inn til sentrum for å finne meg en minibank. Bahia Blanca er en by på ca 300.000 innbyggere så det tok ikke mer enn en times tid før jeg var lei. Egentlig burde jeg snart ha lært. Jeg har ikke noe i disse byene å gjøre så lenge jeg er på mc ferie. Eneste positive er at folk er nysgjerrige, kommer å snakker, spør hvor jeg er fra, hvor jeg er på vei etc etc. Men disse spørsmålene har jeg får hver eneste dag i 9 mnd’er så …………….

 

Etter å ha fylt bensin forlot jeg Bahia Blanca igjen å bestemte meg for å kjøre en times tid til slik at jeg kunne komme meg opp til Pigüé. Pigüé er en plass med ca 15.000 innbyggere og mer min stil 🙂

På veien fra Bahia Blanca til Pigüé forandret landskapet seg. Området er helt klart ett landbruksområde å med litt mer fjell og daler. Det er selvfølgelig også med på å beskytte for vinden siden det fortsatt er litt vind noen steder.

Men nå er jeg i alle fall i provinsen Buenos Aires å har bare 550 km igjen til DakarMotor hvor sykkelen skal leveres på mandag. Det er nesten så jeg vurderer å ta meg en tur til Uruguay for å slå ihjel en dag 🙂

Egentlig burde jeg sikkert løpt rundt i Buenos Aires å fått med meg alle severdigheter men sorry…… Slik ble det ikke. Jeg føler jeg har sett så mye de 10 siste mnd’ene at nå er det nok for en stund. Så etter at DakarMotor var besøkt, sykkelen levert på flyplassen og betalingen utført har jeg ruslet rundt i gatene her i nabolaget, slappet av i parken, slappet av på en cafe, spist noen gode biffer og eller bare slappet av.

 

Jeg tok meg også tid til en liten opprydding i innleggene mine som jeg har postet i løpet av turen. Tidligere lå de i kategorier pr. mnd. Nå ligger de i kategorier pr. land. Bloggen i sin helhet vil få ett ansikts løft men det skjer ikke med det første. Må jo ha noe å gjøre neste vinter også.

 

Tok også en gjennomgang av alle videoer og bilder å sortere disse litt. Dette er de kalde fakta av den oppryddingen 🙂

LAND                       BILDER          VIDEO                              Antall dager
Europa (NO-UK)      59 bilder       00 timer 00 minutter              5 dager
Alaska                    208 bilder       00 timer 34 minutter            13 dager
Canada                  483 bilder       02 timer 39 minutter            12 dager
US (Lower 48)     1609 bilder       13 timer 19 minutter             64 dager
Mexico                 1137 bilder       17 timer 50 minutter             44 dager
Belize                      68 bilder        02 timer 36 minutter            10 dager
Guatemala            288 bilder        08 timer 06 minutter             17 dager
El Salvador             02 bilder        04 timer 45 minutter               9 dager
Honduras                 0.bilder         00.timer 48 minutter               2 dager
Nicaragua            111 bilder         03 timer 31 minutter               8 dager
Costa Rica             29 bilder         03 timer 57 minutter               9 dager
Panama               403 bilder         02 timer 13 minutter               7 dager
Colombia             658 bilder         10 timer.22 minutter              14 dager
Ecuador               577 bilder         06 timer 31 minutter              10 dager
Peru                   1132 bilder         13 timer 03 minutter              29 dager
Brasil                   143 bilder          00 timer 08 minutter               4 dager
Bolivia                   54 bilder          03 timer 25 minutter               4 dager
Chile                   432 bilder          11 timer 13 minutter              19 dager
Argentina            369 bilder          09 timer 31 minutter              21 dager

Totalt
Bilder 28 GB 7825 stk
Video 575 GB 6882 minutter = 114,7 time

Har også fått mulighet til å besvare spørsmål som har kommet inn på mail, Facebook å på bloggen den siste tiden. Spørsmålene handler stort sett om utstyr, sykkel, sikkerhet, veivalg å slike ting. Jeg er slett ikke noen ekspert på noe som helst selv om jeg nå har kjørt denne turen, men jeg forsøker etter beste evne å besvare spørsmålene.

Enda mer gledelig er det selvfølgelig at ett par e-post’er ang. jobb også har kommet inn de siste dagene. Ingen ting er avklart,å noe ligger muligens frem i tid, men spennende er det like vell. Potensielle jobbmuligheter betaler uansett ingen regninger så vi får se hva utfallet blir.

I morgen forlater jeg i alle fall SoHostel og reiser hjem. De første 2 nettene her på SoHostel bodde jeg på ett 10 manns rom, men vi var bare 3 stk der så det var rolig. De siste nettene har jeg bodd alene på ett 3 manns rom. Dusj og toalett deler jeg med andre en det er greit å ha sitt eget som selv om det er litt mindre sosialt.

 

Pakket og reiste fra hotellet ved 10 tiden og etter en times hektisk taxi tur var jeg fremme på flyplassen i god tid før flyet skulle gå. Selve flyreisen hjem via London var som alle andre lange flyreiser kjedelig. Jeg bruker heller ikke å få sove på disse flyreisene å slik var det denne gangen også.

Fremme på Gardermoen ble jeg stående lenge ved bagasje båndet uten å se bagen min. Det viste deg at den var blitt liggende igjen i London. Dermed var det bare å fylle ut de nødvendige papirene og håpe på at den skulle dukke opp på neste fly fra London.

Ute i mottakshallen ventet Nina og Terje med Norske flagg. Artig 🙂

Fikk en mail fra Dakarmotor i dag som bekreftet at sykkelen var sendt. Så vidt jeg har funnet ut landet sykkelen i Frankfurt ved 13 tiden i dag.

Har er ett par bilder av sykkelen etter at den var stroppet på en palle i Buenos Aires slik at den kunne gå videre til resten av pakkeprosessen.