Dagen i dag skulle brukes til å kjøre ett stykke sydover (det var noe nytt) i Argentina. Eksakt hvor langt jeg skulle kjøre hadde jeg ikke bestemt med for. Det var litt avhengig av vei kvalitet å hvor lang tid grensepasseringene skulle ta.
Jeg kjørte fra Chile Chico klokka 0925 og var fremme ved grensen stasjonen ut av Chile etter noen få km. Det var ingen andre enn meg der, og de 2 jeg skulle snakke med satt rett ved siden av hverandre. Så å få stemplet meg og sykkelen ut av Chile var unnagjort på 10-15 minutter.
Etter noen km kjøring til kom jeg til grense stasjonen til Argentina og her var det noen få personer, men etter 10-15 minutter her også var jeg klar til å reise videre. Denne grensepasseringen må være den enkleste i løpet av hele turen. Kun det å kjøre ut av USA har vært enklere. der var det nemlig ingen kontroll 🙂
Det skjedde ikke så mye spennende i dag og veiene var asfalterte veier hele dagen. det mest spennende var muligens at sykkelen i dag rundet 80.000 km.
Vinden tok seg opp i løpet av dagen og det begynte å blåse skikkelig. Her i dette området er det mye åpne sletter så når det blåser merkes det skikkelig når man beveger seg gjennom terrenget på 2 hjul. Når vinden er stabil er det greit for da kan man lene seg over å ligge mot vinden men dessverre er det ikke alltid så lett.
Jeg stoppet ute på en lang slette for å sette på meg regnbuksen (for å beskytte mot vinden) og mens jeg sto her kom en relativt lett gjenkjennelig Kawasaki KLR 650 kjørende sidelengs.
Det var Thomas fra Holland som jeg også hadde truffet i går og dagen før.
Vi endte opp med å kjøre resten av dagen sammen og kom til slutt til Gobernador Gregores. Jeg bestemte meg for å bli her men Thomas vurderte å reise videre. Begge 2 trengte bensin så når det viste seg at bensin stasjonen var tom for bensin begynte vi begge å lete etter ett sted å overnatte. Vi fant ett Hostel til 200 Argentinske pesos pr. person (ca 120 kr). Etter at Hostel’et var betalt, og vi etter hvert utover kvelden fikk tak i bensin var jeg fullstendig blakk. Ingen mer Argentinske pesos og minibanken nektet å samarbeide med mitt kort.Men så lenge jeg har bensin til å komme meg til neste sted er jeg happy. Spise kan vi gjøre en annen gang.
Å her er det en liten kvelds video fra rommet vårt.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 