Kategori: 18-Chile

Arica er en by på i underkant av 200.000 innbyggere så byen er overkommelig å navigere i. Jeg tok derfor en liten tur inn til sentrum for å finne en bank. Siden jeg skal være i Chile en stund tenkte jeg at jeg i alle fall kunne begynne med 200.000 pesos. Det skulle vise seg å bli en liten utfordring men etter å ha besøkt 4-5 banker fikk jeg omsider ut pengene.

Har også brukt dagen til å gjøre noen vurderinger om hvor ferden nå skal gå. Alternativene jeg vurderer er å kjøre langs kysten av Chile eller dra opp i fjellene i Argentina. Pga. at jeg syd i Peru begynte å bli skikkelig kortpustet vurderer jeg nå å holde meg langs kysten de neste dagene. Endelig beslutting bør jeg ta ca 600 km syd for Arica for der er stedet jeg egentlig hadde tenkt å svingene opp i fjellene igjen. Hvis jeg skulle finne ut at jeg ønsker å holde meg langs kysten kan jeg svingene opp i fjellene senere. Det er tross alt fortsatt ca 5.500 km igjen til Ushuaia.

 

 

Det ble en lang og varm dag fra Arica til Antofagasta. Atacama Desert er stor og ikke minst meget varm 🙂 Dagens etappe ble på 700 km så videoen og ett par bilder får være dagens oppdatering.

 

Og i dag runnet sykkelen 75.000 km 🙂

Jeg kom meg opp i fornuftig tid, tok meg en frokost og var klar til å forlate Antofagasta ved 9 tiden.

 

Jeg hadde sett bilder av ‘Mano del Desierto’ og hadde bestemt på forhånd at dette ville jeg se.

 

Her sto det også noen motorsyklister fra Brazil, og jeg fikk en av de til å ta dette bildet av meg på sykkelen foran Mano del Desierto.

 

Og så måtte jeg jo bruke selvutløseren litt hehe.

 

Resten av dagen gikk stort sett med til å kjøre i dette ørken landskapet. Man kan muligens synes det høres kjedelig ut, og jeg kan bekrefte at mye av veiene er kjedelig.

 

Men det er interessant å se hvordan naturen har formet landskapet. Noe er selvfølgelig kjedelig slik som dette:

 

Men andre steder er det så flott at man må stoppe å ta noen bilder.

 

Jeg synes det er så stilig at jeg må bare laste opp noen ekstra bilder 🙂

 

At veiene er kjedelig påvirker ttydeligis også mange bilførere. Det står mange slike vrak langs veien.

 

Og nesten annen hver km kommer man til slike minnesmerker.

 

Det finnes selvfølgelig mange som ikke er like flotte som disse, men skulle jeg tatt bilder av alle jeg så hadde jeg ikke kommet hjem før å 2017.

 

Jeg så ett skilt hvor det sto Ruinas de Britania og fant ut at jeg måtte sjekke opp dette. Jeg så ikke noen informasjon og har ikke leste noe på nettet heller, så jeg vet ikke hva dette er for noe.

 

 

Måtte knipse noen bilder av sykkelen også som går som en klokke etter at vakum slangen ble skiftet.

 

Det ble nesten 500 km i dag. Jeg fryktet det skulle bli like varmt som i går men det ble det ikke. Temperaturen lå stort sett på rundt 25C. Deilig kjørevær.

 

Her er en liten video fra dagens tur.

Dagen i dag ble brukt til å vandre rundt og gjøre en del vanlige turist ting. Besøkte bl.a. Museo de la Serena eller museo arqueologico for å se hva de hadde å by på. Alt står på Spansk så det er ikke så lett å forstå men man forstår jo litt og så får man bruke fantasien. Dermed er det ikke sikkert at det jeg skriver her faktisk stemmer, men man får ta det med en klype salt.

Det første jeg møtte på var dette stein ansiktet. Det skal vell ikke så mye fantasi til for å finne ut at dette er en av Moai’ene fra Påskeøya.

 

Det var mye interessant å se men jeg kan ikke laste opp bilder av alt. Men jeg hang meg litt opp i denne saken. HVIS jeg forsto det riktig brukte de altså disse farkostene til hval fangst. Farkostene var laget av skinn i mangel av trevirke i dette området (der kom det en klype med salt 🙂  ).

 

Siden det var søndag måtte jeg selvfølgelig en tur i kirken 🙂 La Serena har så vidt jeg vet 39 kirker (en klype til med salt) og kalles derfor ‘The City of Churches’

 

Men noe av det beste ved å ikke ha spesielle planer er å finne en park, ta frem boken og bare slappe av.

 

Man kan jo bli lei av å vandre gate langs å se på alt som er til salgs selv om noe av det er litt gøy.

 

Eller gå på bok festival hvor alle bøkene er på Spansk hehe. Denne fyren hadde i alle fall noe på hjertet han ville fortelle.

 

Og alle fulgte med 🙂

 

På ettermiddagen ble det også en tur for å sjekke ut kysten og dyrelivet rundt La Serena.

 

Jammen kom det ikke noen pirater også 🙂

 

Så fryktelig mye mer enn det har det vell ikke skjedd bortsett fra å ha justert kjeden litt på sykkelen og eller tatt en liten kontroll av bolter etc.

 

Tror ikke jeg har satt så mye spor etter meg i La Serena som disse har.

Stille og rolig dag på veien ned her til Santiago. Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg skal bli her og utforske byen litt eller om jeg skal kjøre videre. Det er sikkert første og siste gang jeg er i Santiago men jeg er ikke noen stor fan av disse storbyene så ………..

 

Jeg får sove på det og finne ut i morgen hva jeg gjør.

 

Det må være en 1. gang for alt Når jeg reiste fra Hostel Casa Matte klarte jeg å glemme igjen foto kameraet. Heldigvis var det ett hostel med mc folk så kameraet er tatt godt hånd om, så nå gjenstår det bare å få tak i det igjen.

 

 

 

 

 

 

Tak terrassen på Hostal Casa Matte Santiago de Chile.

 

Utsikten er ikke spektakulær men området er stille og rolig og like vell sentralt.

 

Jeg hadde mange pauser i løpet av dagen. Stoppet, fant frem stolen og boken og slappet av ca hver 100 km. Klokka ble derfor over 8 om kvelden før jeg var fremme.

 

Med 3 dager langs denne veien som inneholder 4-5 bompengestasjoner som koster 700 peses pr. passering blir det mye småpenger i lomma. Jeg klarte å bruke mye av de ved ett par stopp men tenkte jeg skulle bruke resten når jeg stakk i butikken om kvelden etter å ha sjekket inn på hotellet. Personen foran meg i butikken hadde en fullstappet handlevogn og slapp meg derfor forbi siden jeg bare hadde ett par småting i neven. Jeg tenkte derfor at jeg skulle være hyggelig tilbake og ikke oppholde kassen for lenge med å stå å telle småpenger. Endte derfor opp med å betale med en 10.000 lapp og endte opp med enda mer småpenger enn jeg hadde kommet inn i butikken med 🙁 Jaja, blir vell kvitt de igjen.

 

Ikke så mye å si om dagen som ikke blir nevnt på videoen. Temperaturen ligger på rundt 30 så i solen steiker det godt.

Mens jeg satt og ventet på at sykkelen skulle bli ferdig benyttet jeg tiden til å gi kameraet en ny runde med tape. Det er iriterende når det vibrerer inne i kamerahuset, så litt mer gaffa tape kan muligens gjøre susen 🙂

Nå er det så trangt å få ut og inn av kamera huset at hvis det nå vibrerer når jeg kjører …….. ja da vet jeg ikke hva jeg må gjøre.

Så får jeg bruke kvelden til å finne ut hvordan jeg skal kjøre videre sydover. Snart begynner den delen av turen i Chile jeg har sett mest frem til. Ruten blir i alle fall noe som ligner på dette.

Litt rart å tenke at at jeg nå befinner meg lenger syd enn stedet jeg skal reise hjem fra. Om ikke alt for lenge må jeg snu og begynne turen nordover. Det har jeg ikke gjort siden jeg kjørte fra Anchorage til Prudhoe Bay for snart 9 mnd. siden.

Dagen begynte litt trengt siden klesvasken ikke var ferdig tørket før en eller annen gang mellom 10 og 1030. Men dagsetappen i dag skulle bare være på 140 km, så det var ikke mye å stresse for. Når jeg gikk ut for å pakke sykkelen fant jeg en lapp festet på sykkelen.

 

Det viste seg at en kar fra Norge som muligens bor i Osorno hadde observert sykkelen og lagt igjen en liten hilsen. Hvordan han viste navnet mitt vet jeg ikke, men han hadde muligens vært inne i resepsjonen og spurt hva jeg het. Koselig var det i alle fall 🙂

 

Turen i dag skulle gå videre sydover men ikke på nr 5 som jeg hadde kjørt på nå i flere dager. I stede for valgte jeg en litt mer stille og rolig vei og utsikten var fantastisk.

Jeg stoppet langs vegen for å ta bilde av El volcán Osorno. Jeg har sett mange vulkaner på min reise men blir like bergtatt hver gang. Vi har selvfølgelig mange flotte fjell i Norge men det er like vell noe spesielt med vulkanene. Det var en vulkan rett i nærheten av denne som jeg kunne se var aktiv men innen jeg fikk stoppet for å ta ett bilde var den innhyllet i skyer 🙁

 

Tok heller ett par bilder av disse ung stutene 🙂

 

Jeg tok ikke noe frokost på hotellet i dag så jeg stoppet langs veien for å ta meg en sen frokost eller tidlig lunch. Mens jeg satt her og spiste og leste i en bok kom det plutselig en gjeng som snakket Norsk og som lurte på om det var jeg som kjørte den BMW’wn som sto på utsiden. Dermed ble det en litt utvidet lunch pause i dag.

Resten av turen sydover ble en stille og rolig kjøretur med x antall stopp under vei. Etter å ha kjørt på 5’ern i dagevis er det deilig å komme på litt roligere landeveier igjen. Jeg ser frem til de neste 2787 km ned til Ushuaia på en blanding av asfalt og grus. Og hvis noen lurer på hvordan jeg har kommet frem til 2787 km er det for at jeg brukte litt av kvelden i kveld til å lage en rute på gps’en. Om den blir fulgt hele veien er ikke godt å si enda, men det er i alle fall en rute som bringer meg hele veien ned til Ushuaia i Tierra del Fuego i Argentina.

 

I dag stoppet jeg altså etter 140 km og da var jeg fremme i Puerto Varas.

 

Det er en liten plass med i underkant av 40.000 innbyggere og er flittig besøkt av turister. Langs hele Lake Llanquihue har det vært masse turister. De bader, soler seg, bor i telt, hytter og hoteller og er som alle andre turister opptatt av å nyte sommerværet. Temperaturen ligger på rundt 25C så det er som en god Norsk sommerdag.

Jeg endte opp med å booke meg inn på Hostal Margouya Patagonia. Det består av 2 bygninger som begge to er vernede bygninger. I dette bygget er resepsjonen pluss x antall rom.

 

Mens jeg skulle overnatte i denne bygningen som ligger 50-60 meter lenger bort i gaten.

 

Etter å ha bært bagasjen på rommet ble det en liten rundtur i sentrum for å titte litt, få meg en middag og eller nyte dagen.

 

Og for første gang så jeg dette live. Har sett det på tv tidligere men aldri live. Hva det heter husker jeg ikke men stilig var det 🙂

 

Puerto Varas ligger alså ved bredden av Lake Llanquihue og ble kolonisert av Tyskere 1850 tallet. Det får være nok faktaopplysninger for i dag 🙂

Med en video på nesten 12 minutter er det ikke nødvendig å skrive så mye, men jeg kan jo nevne at jeg egentlig hadde tenkt å slå meg til ro når jeg kom til ferge nr 2 siden det begynte å regne litt. Dvs. det var i alle fall dråper i luften, men siden fergen skulle gå rett etter at jeg kjørte ned på kaien for å sjekke ut forholdene fant jeg ut at jeg like gjerne kunne sitte ombord på fergen hvis det skulle begynne å regne i stede for å sitte på ett hotell rom.

Som videoen viser ble det vanskelig å finne overnatting men en gjeng fra UK lot meg få overnatte på gulvet i hytta de hadde leid. De var alle sammen på veien med tråsykler og mente at de syklet den eneste riktige veien, nemlig nordover. Dermed sykler de i motvind hele veien og dessuten i oppover bakke. Dette var i alle fall påstanden men jeg er uansett like imponert hvilken vei de skulle finne på å sykle.

 

Ellers var det en stille og rolig dag i flotte naturomgivelser.

 

 

 

 

Har vært noen dager uten nett og da ble det plutselig noen dager å oppdatere. Men video fungerer jo bra 🙂

Det ble en relativt støvete dag i dag. Lange strekninger med veiarbeid, venting pga at det bare var trafikk en vei, pluss ett par ulykker.

Dagen begynte med flotte asfalterte veier.

 

Og ett flott fjell landskap.

 

Det ble t.o.m. mulighet til å ta sykkelen med seg ut på litt svingete veier 🙂

 

Men som videoen viser skal det snart gå over til veiarbeid, støvete grusveier og desverre også en tragisk ulykke med 6 personer skadet. Vi ble derfor stående i kø ganske lenge, men i bilen foran meg var det 2 stk fra Canada så dermed hadde jeg litt selskap 🙂 Rett før køen løste seg opp fikk jeg også selskap av en kar fra Tyskland. Han hadde hørt at det skulle være en Nordmann på en BMW langs denne veien (via en felles ‘bekjent’) så vi kjørte sammen ett stykke videre.

 

Også denne dagen skulle det vise seg å bli ett problem å få seg overnatting så jeg kjørte ett godt stykke videre fra opprinnelig destinasjon. Men når man kommer til slike steder glemmer at at man egentlig er på leting etter overnatting.

 

Jeg vet ikke 100% sikkert hva som gjør at vannet har denne fargen. Om det er alger, om det er relatert til vulkaner eller om det er isbreene som gjør at vannet blir så blått.

 

Min teori er at det er isbreer, men jeg har tatt feil mange ganger før.

 

Uansett hva årsaken er, er det i alle fall ett spektakulært skue.

 

Selv min blå BMW kan ikke konkurrere mot dette 🙂

 

Etter ca 280 km endte jeg opp i Puerto Bertrand på et hostel til 12.000 pesos. Hadde vært innen ett par plasser som lå lang over denne prisen så jeg var happy at jeg hadde funnet noe til en rimelig pris.

Målet for i dag var å komme meg til den Argentinske grensen. Ved avreise hadde jeg ikke bestemt meg for hvilken side av grensen jeg skulle slå meg til ro, men turen skulle i alle fall ikke gå lenger enn til grenseområdet.

Så når klokka var 10, pakket jeg sammen rotet mitt og begynte turen mot grensen.

På lik linje med i går gikk også veien i dag langs denne flotte innsjøen med det blå vannet.

Og siden jeg ble så fascinert av denne innsjøen må jeg bare legge ut noen bilder i dag også.

Jeg observerte at når vannet kom ned fra fjellet var det egentlig ganske grønt.

Og det var det det siste stykket ut mot innsjøen også.

Så kan man se hvordan den lyse grønnfargen skyter ut i innsjøen og blir blandet med resten av vannet.

Jeg hadde i alle fall en flott tur langs denne innsjøen i dag og vell fremme i Chile Chico fikk jeg meg ett rom for 8000 pesos.

Mye spennende har skjedd i Chile opp gjennom årene men muligens noe av det mest spennende som har skjedd i dette området kan man lese om hvis man Googler: The War of Chile Chico 

Chile Chico er en liten plass med i underkant av 5000 innbyggere. Det er en del turister her også men på langt nær så mange som jeg har sett de andre stedene i Syd Chile de siste dagene. Trafikken er dessuten roligere og veiene litt bedre.