Det ble en relativt støvete dag i dag. Lange strekninger med veiarbeid, venting pga at det bare var trafikk en vei, pluss ett par ulykker.
Dagen begynte med flotte asfalterte veier.
Og ett flott fjell landskap.
Det ble t.o.m. mulighet til å ta sykkelen med seg ut på litt svingete veier 🙂
Men som videoen viser skal det snart gå over til veiarbeid, støvete grusveier og desverre også en tragisk ulykke med 6 personer skadet. Vi ble derfor stående i kø ganske lenge, men i bilen foran meg var det 2 stk fra Canada så dermed hadde jeg litt selskap 🙂 Rett før køen løste seg opp fikk jeg også selskap av en kar fra Tyskland. Han hadde hørt at det skulle være en Nordmann på en BMW langs denne veien (via en felles ‘bekjent’) så vi kjørte sammen ett stykke videre.
Også denne dagen skulle det vise seg å bli ett problem å få seg overnatting så jeg kjørte ett godt stykke videre fra opprinnelig destinasjon. Men når man kommer til slike steder glemmer at at man egentlig er på leting etter overnatting.
Jeg vet ikke 100% sikkert hva som gjør at vannet har denne fargen. Om det er alger, om det er relatert til vulkaner eller om det er isbreene som gjør at vannet blir så blått.
Min teori er at det er isbreer, men jeg har tatt feil mange ganger før.
Uansett hva årsaken er, er det i alle fall ett spektakulært skue.
Selv min blå BMW kan ikke konkurrere mot dette 🙂
Etter ca 280 km endte jeg opp i Puerto Bertrand på et hostel til 12.000 pesos. Hadde vært innen ett par plasser som lå lang over denne prisen så jeg var happy at jeg hadde funnet noe til en rimelig pris.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 