Dag 6 i Argentina. Rio Grande – Ushuaia, Tierra del Fuego , Patagonia

Litt vanskelig å sette ord på dagens opplevelse. Når jeg reiste fra Rio Grande i dag skulle jeg kjøre min siste etappe sydover på denne reisen som har vart i over 9 måneder. Att det begynte å blåse, regne og hagle, å at temperaturen ikke var mer enn 5 grader klarte ikke sette en stopper for gleden over endelig å være fremme.

De siste milene inn til Ushuaia kunne by på flott utsikten.

Jeg har alltid sagt at det er rett før man er fremme skal man skal være ekstra forsiktig. Det er nemlig da mange ulykker skjer. Selvfølgelig måtte jeg også få en liten aha opplevelse. 7 km før Ushuaia klarte jeg å legge meg på utsiden av asfalten i 80 km. Heldigvis lå det grus der så det var bare å si til seg selv at dette er som å kjøre på en vanlig grusvei, før jeg fikk roen og kunne få sykkelen opp på asfalten igjen. I utgangspunktet udramatisk men med litt mindre kjøreerfaring kunne det muligens gått galt (det var gjerne litt skryt?). Poenget er at man vet aldri når noe kan skje. Jeg kjørte pent og pyntelig, hadde all verdens tid, men var uoppmerksom ett lite øyeblikk.

Når jeg så dette skiltet forsto jeg at nå  var det rett før jeg var fremme.

Å her kjører jeg inn (egentlig ut) av Ushuaia by. Noen jeg ‘kjente’ fra Argentina sto der og de tilbød seg å ta bilde. De viste at jeg hadde kjørt hele veien fra Alaska og sto faktisk å heiet meg inn i byen. Det var litt artig.

Jeg har fått mange klistrelapper i løpet av turen og noen av de har jeg satt på sykkelen mens andre har jeg mistet, blitt ødelagt før jeg skulle sette de på eller av annen grunn ikke blitt montert. Men jeg traff en gjeng fra Brasil for noen dager siden som ga meg ett klistremerke som jeg faktisk tenkte å sette på sykkelen når den er nyvasket.

Etter en liten rundtur i Ushuaia fant jeg ut at det var på tide å kjøre de siste 20 km av denne veien. Å stoppe i Ushuaia ville være ett nederlag 🙂 Går veien lenger så må man jo kjøre veien til endes.

Å her stopper det. Her er det satt opp fysiske sperrer og veien slutter.

Jeg hadde plassen for meg selv når jeg kom så bildet ble att med selvutløser. Etterpå dukket det opp masse turister og de fleste var selvfølgelig nysgjerrig på at det sto en sykkel der med Norsk flagg og skulle selvfølgelig avbildes. Hadde jeg fått betaling for alle bilder som er knipset de siste 9 mnd hadde jeg vært en holden mann.

Siden veien ikke gikk lenger fant jeg ut at jeg fikk gå så langt syd jeg kunne, men det ble ikke så langt.

Været var blitt bra igjen og det var en flott opplevelse å få være her.

Selv dyrelivet ønsket meg god tur videre på ferden 🙂

Det får være nok for i dag. Litt utmattet over endelig ha nådd målet skal jeg nå slappe av mens en video holder på å bli lastet opp. Publiserer den om noen timer 🙂