KLIKK PÅ KARTET FOR DETALJERT KART
Når jeg reiste fra Puerto Madryn hadde jeg bestemt meg for å kjøre ut til Península Valdés. Ja det heter Península Valdés, og jeg vet jeg hadde en miks med dette navnet og stedet jeg var dagen før i innlegget i går. Ctrl-C og Ctrl-V er flotte ting hvis man bruker det riktig 🙂
Uansett, jeg bestemte meg for å kjøre ut til Península Valdés selv om muligheten til å se spekkhoggere var liten. Det kostet 250 pesos å kjøre inn i området, å veien videre fra visitor center’et ned til Puerto Piramides var fine asfalterte veier.
Det var litt bølger her, men folk var like vell ute å badet.
Jeg fikk ikke kjørt hele øya rundt men nøyde meg med en runde som ble på ca 360 km.
Etter Puerto Piramides gikk det over til grusveier. Det var flotte brede (støvete) grusveier så det er egentlig ikke noe å klage over for en som liker seg på slike veier, men jeg må innrømme at jeg ble litt skjelven ett par ganger. Som sagt var veiene flotte så man holdt lett en hastighet på 70-80 km/t. Det lå ett lag med grus øverst på veidekket så jeg kjørte stort sett ikke fortere, men det som var litt skummelt var at tidvis kom man til områder hvor det lå ett tykt lag med grus eller sand som gjorde at sykkelen gikk i alle retninger. Spesielt når forhjulet beveger seg litt mer enn det som er innenfor min komfort sone synes jeg dette er ekkelt. Å bremse er dødens, å slippe gassen er dødens og man vet at det eneste riktige er å akslene forsiktig videre for å lette vekten på fremdekket så man flyter gjennom hindringene. Det fungerer, jeg kom meg gjennom men jeg må innrømme at det er en ekkel følelse.
Men målet for dagen var å se litt dyreliv og i alle fall noen av dyrene som jeg håpet på å få se var der de skulle være. Å det var mange av de. Flere hundre dyr så langt jeg kunne se bortover hele stranden.
Denne karen her var nok sjarmøren i den flokken som var nærmest der jeg sto.
Å han nøyde seg ikke med bare en hunn i sitt nærvær.
Om det var sjalusi som gjorde at noen av hunnene ropte skal være usagt.
Etter ytterligere 50-60 km kom jeg til en plass hvor det var en del pingviner.
Noen av de var fortrolig med folk å beveget seg helt inntil der hvor jeg var. Denne karen var muligens 2 meter vekk fra der jeg sto.
Ett sted skulle det også finnes sjøelefanter. Men her var det mer eller mindre tomt og de få som lå der lå nedenfor en sandbanke. Jeg fikk tatt noen få bilder men vet ikke om det faktisk var sjøelefanter eller ikke. I så fall var den hunn dyrene for de hadde ikke den karakteristiske oppblåsbare nesen.
Uansett var det en flott dag med masse dyreliv..
Jeg vurderte å slå meg til ro i Puerto Madryn igjen men fant ut at jeg skulle kjøre ca 150 km videre nordover til Sierra Grande. En liten plass med 7 – 8.000 innbyggere. Stedet hadde litt flere innbyggere tidligere men rundt 1990 fant de ut at gruven her skulle stenges og dermed ble over 1000 mann arbeidsledig. Dette resulterte i at mange flyttet fra stedet.
Det er fortsatt 1165 km igjen til Buenos Aires så i morgen fortsetter ferden nordover.
Her er jeg nå:
It’s not the destination, but the journey, that matters. 