Starten gikk ikke helt etter planen. Planen var at jeg skulle sjekke inn, komme meg gjennom sikkerhetskontrollen å så ta en lunsj med Nina før jeg gikk ombord, men så enkelt skulle det ikke gå.

Ved innsjekkingen forlangte de at jeg hadde returbillett, å når jeg forklarte at jeg skulle forlate USA på 2 hjul ble Icelandair helt forvirret.  Jeg kunne ikke kjøpe en billig billett til Canada eller Mexico for returen måtte være ut av Nord Amerika, så dermed endte jeg opp med å kjøpe en business billett til over 20.000 kr. som jeg da kan avbestille igjen slik at jeg får pengene tilbake.

Alt tok så lang tid at jeg fikk så vidt fikk sjekket inn bagasjen i siste liten å lunchen med Nina måtte droppes.

Regner med at det var starten på de utfordringene som  venter meg på denne reisen, så det er bare å forberede seg på neste hinder i veien 🙂

Heldigvis ble det 1 time å vente her på Kefflarvik så dermed ble det en Baguette med skinka & ostur.

PS Hadde jeg hatt Greencard for USA hadde jeg sluppet dette, men Greencard er jo for de som skal jobbe å det var ikke i mine planer.

Skifte av fly på Keflavik gikk greit, og det å komme seg gjennom kontrollen med fingeravtrykk, foto etc på flyplassen her i Anchorage gikk også grei. Fikk tak i en taxi å 10 minutter etterpå var jeg framme på Qupquqiag Inn. Ikke det mest fancy hotellet i byen men det har vegger, tak og seng og da er jeg fornøyd.

Nabolaget er nok litt slitent, men var nettopp ute å gikk meg en tur for å få meg litt mat og alle er trivelige og blide. Gikk gjennom noen bakgater på vei hjem å der satt det klynger med folk langs fortauet bortover å koste seg med noe godt å drikke. Altså ett sosialt nabolag 🙂

Men nå blir det tidlig kveld. Er snart ett døgn siden jeg sto opp å det ble ikke mer enn 30 minutter søvn på flyet.

Kom meg i seng i fornuftig tid og sovnet som en stein etter å ha vurdert litt frem og tilbake hvilken seng jeg skulle legge meg i. Rommet hadde en dobbeltseng pluss en køyeseng å etter å ha sjekket sengetøyet fant jeg ut at sengetøyet i køyesengen så best ut.

0430 våknet jeg opp igjen å nå får jeg ikke sove igjen. Kroppen sier det er langt på dag men klokka sier  noe annet.

Tollen åpner kl 0800 så da får jeg vell forsøke å være der for å få ut sykkelen.  Alle papirene ble funnet frem i går kveld å lagt klar i mappen så jeg håper det skal gå kjapt.

Så får jeg begynne turen til Fairbanks for å møte John.

14, Mai. 2015

Var på tollkontoret klokka 0800 gikk gjennom papirene og var ferdig 0828. De var rutinerte men jeg var vist årets første sykkel.

Fikk meg en spasertur bort til Fedex og fikk etter litt venting sykkelen. De var også greie og rutinerte. Sykkelen ble kjørt med en truck på en parkeringsplass og det åpnet jeg den opp, rigget den, kledde meg om og kjørte klokken 11 til nærmeste bensinstasjon.

Brukte dagen på å komme meg hit opp til Fairbanks ……………….

…………….hvor jeg nå er booket inn på samme hospits som John.

Brukte kvelden på å omorganisere pakkingen sin alt var endevendt etter forsendelsen så i morgen er det bare å stroppe på sykkelen å reise. John har jo ventet her i en uke så han var klar for å reise videre.

Kan nevne at temperaturen i Anchorage lå på 11-13 grader å litt overskyet. Jo lenger nord jeg kom jo varmere ble det. Her i Fairbanks er det 22 grader å blå himmel.

Var mye veiarbeid på veien nordover så det ble litt venting og t.o.m. litt grusveier.

15.05-2015

Det siste signalet sendte Jarle ut kl 18.42 lokal tid og de har slått seg til ro i et område som heter Yukon-Koyukuk Census Area.

Da har de kjørt langs Dalton Highway og tilbakelagt totalt  271 km.

The highway facing south from Deadhorse, near the Arctic Ocean.

Da har Jarle og John kommet frem til Deadhorse Alaska, som er slutten på Dalton Highway og som ligger i tilknytning til Prudhoe Bay. Da har de tilbakelagt en dagsetappe på 370 kilometer.

Deadhorse Alaska

Oljefeltet i Prudhoe Bay

Avreisen fra Fairbanks gikk greit når John dukket opp ved 10 tiden. Reiste på ett shoppingsenter og handlet litt mat som vi skulle ha med oss og spiste litt i samme slengen. Kom i prat med en eldre kar der som var meget interessert i det vi skulle legge ut på så det gikk sikkert 1 time. Så ble det en avstikker til en som hadde dekk til John men han var ikke hjemme. Vi henter de sikkert på vei sydover.

Dalton Highway, Alaska

På en bensinstasjon kom vi i snakk med en trailer sjåfør som også skulle hit opp (Deadhorse) for å hente Audier som hadde vært her på noe testkjøring. Vi treffes nok igjen sa han og i dag når vi parkerte her oppe så vi bilen hans. I går slo vi leir ved Polar sirkel skiltet sammen med 4857 moskitoer på størrelse med småspurv.

Dalton Highway, Alaska

Vi grillet pølser og bacon og spiste noen skiver.

Dalton Highway, Alaska

Før maten ble hengt opp i ett tre.

Dalton Highway, Alaska

Denne karen holdt oss med selskap utover kvelden.

Vi fikk også brukt for litt av alt det merkelige jeg har pakket med meg. Feste til kofferten på venstre side på John sin KLR var knekt men jeg hadde med meg ståltråd og formbar stålmasse, Quicksteel. Det ble lagt på lmer Quicksteel etter at dette bildet ble tatt

Dalton Highway, Alaska

.Det ser ut til å ha vært suksess for det overlevde dagen i dag. Etter at vi begynte på Dalton Highway har vei kvaliteten vært meget varierende og til tider krevende både for sykkel og fører. Der det er asfalt er det ofte store dype hull så man må være meget våken. I tillegg kommer man til områder hvor det plutselig er grus eller myk og dyp sand. Her er vi ved Yukon river.

Dalton Highway, Alaska

Gassledningen er alltid med oss langs veien.

Dalton Highway, Alaska

Uansett veidekke rister det konstant så man lurer på om sykkelen i det hele tatt vil overleve. I dag f,eks ristet det så fælt at GoPro festet knakk, kameraet gikk i bakken og er fullstendig knust. Selv kjører jeg med nyrebelte på for å holde innvollene på plass. Dagen i dag har vært en tøff dag med avgang ved 9 tiden og fremme her (Deadhorse) ved 19 tiden. De forlangte 113 USD pr person på hotellet inkl 3 måltider å vi fant ut at vi måtte bite i det sure eple og bare takke ja til det.

Dalton Highway, Alaska

Selv om temperaturen i dag formiddag lå på 15 til 18 grader, falt den til rund 11 over de høyeste fjellpartiene. De 2 siste timene falt temperaturen ned til 2 grader og vi kjørte på en vei hvor sjøen og isflakene lå helt inntil veien. En 10-12 steder rant faktisk sjøen over veien så vi måtte bare gi gass å komme oss gjennom selv om vi ble litt våte.

Veiene har vært utrolig støvete så når man møter en av de mange trailerne må man nesten stoppe helt opp for man ser ingen ting. Kjeden ble smurt x antall ganger i løpet av dagen. Vi hadde også en periode på ett par timer med heftig vind fra siden å når man kjører på rullegrus i 80kmt med fullpakket sykkel, sidevind og støv krever det konstant konsentrasjon.

Dalton Highway, Alaska

I Coldfoot hadde vi oss lunsj og fylte opp tanken pluss reserve kanna med bensin. Det finnes ingen kafe, bensinstasjon eller annen bebyggelse etter Coldfoot før man kommer hit til Deadhorse.

Dalton Highway, Alaska

Nå skal jeg ta meg en varm dusj å se om jeg får igjen hørselen på høyre øret som forsvant i dag.

Ikke mye som har skjedd i dag.  Vi har slappet av å gått over sykklene for å se hvordan Dalton Highway har herjet med utstyret. Min sykkel manglet en mutter til vindskjermen så den er nå erstattet.  John sin derimot hadde fått litt mer juling så han er nå på ett lokalt verksted å for gjort litt sveising og mekking. Verkstedet lå rett ved der vi fylte opp bensintanken så jeg dro etter hvert tilbake til hotellet. Formen er litt dårlig i dag så jeg får forsøke å hente meg inn igjen.

Vanndammene  vi kjørte gjennom i går er nå forvandlet til elver. Veien ut fra Deadhorse er nå derfor stengt inntil videre.  I følge en jeg snakket med hadde han kjørt ut av Deadhorse og da var det 1 fot med vann i veien. En time etterpå var det 3 fot (1.meter) med vann. Hadde det bare vært stillestående vann kunne det sikkert vært løst fort men her snakker vi om at en elv har tatt en ny vei pga snø og is smeltingen. Så inntill videre får vi bli her, og sørge for at syklene er ferdig pakket slik at hvis veien åpner for en kort periode så er vi klare.

Vi hørte også rykter om at broen over Yukon river skal stenges den 20. mai pga broarbeid så vi bør komme oss ut herfra i morgen slik at vi kommer til Yukon river før det stenges drr også.

Siste nyheten vi fikk nå i kveld er at veien tidligst kan åpnes om 4 dager, senest om 3 uker. Det betyr store forsinkelser og ett stort innhugg i budsjettet hvis vi ikke finner ett sted å slå opp telt. 113 USD pr person var ikke det vi hadde planlagt over lengre tid. Her er kunn i industri så å finne ett sted å campe kan muligens bli en utfordring.  Planen nå er å bli her til i morgen tidlig å så begynn å sjekke ut alternativer.

Først sjekke når veien tidligst kan åpne, å så sjekke om det finnes alternative måter å komme forbi hindringene. F.eks. i skuffen på en hjullaster, eller i en båt hvis det finnes her.

Regner med at det er mange biler på denne størrelsen som venter på andre siden av den stengte veien.

Så får vi bare håpe at broen over Yukon river er åpen når vi endelig kommer dit.

Ja så sto vi her da. Hjullasterne er lengre fremme så vi kommer ikke i kontakt med de for å sjekke om de kan frakte oss over i skuffen på hjullasteren.

Båter finnes det ikke her så det er heller ikke ett alternativ så nå holder vi på å sjekke ut fly frakt for oss selv og syklene.

Hvis vi bare hadde vist når veien hadde åpnet igjen hadde det ikke vært noe problem men folk snakker om at det kan ta alt fra 4 dager til 3 uker. Konklusjonen er vell at ingen vet.

Vi bestemmer oss sikkert i løpet av dagen for hva vi skal gjøre.

Endelig skjer det noe. Veien er fortsatt stengt å alle sier at det vil den være i 1 til 2 uker til. Så i stede for å bruke 113 USD på hotell her i Deadhorse fant vi ut at vi like gjerne kunne frakte sykklene og oss selv med fly til Anchorage.

Det er selvfølgelig litt nedtur at vi ikke fikk kjørt fra topp til bunn av Amerika, men vi fikk i alle fall kjørt opp hit så distansen er sånn sett utført. Å dette ville nok også være den eneste mulighet hvis vi ska kunne møte Terje i Seattle den 4. juni.

Hadde vi bare kommet en dag tidligere hadde mest sannsynlig dette problemet aldri vært ett problem men sånn er noen ganger livet.  Men det er faktisk ikke det eneste dumme vi har klart å gjøre disse dagene.  Dummheten står i kø 🙂 I går fant vi ut at HVIS veien plutselig skulle åpne ville det være lurt at vi hadde full tank på sykkelen og reserve kanna.  Så dermed dro vi å fylte opp. Siden vi nå i dag atter en gang fikk bekreftet at veien ville være stengt på ubestemt tid tid måtte vi kvitte oss med all bensinen for å kunne flyfrakte sykklene.

I tillegg hadde vi fått beskjed om at det var vanskelig å få billetter på mandager så vi ba om å få rommet ett døgn til. Når syklene var ferdig sjekket inn gikk vi for å bestille billetter til oss selv. Da viste det seg at vi enten måtte fly i kveld eller sent i morgen kveld. Dermed endte vi opp med å bestille billetter til i kveld.

Så får vi bare håpe at syklene også blir sendt i kveld. Pga vei problemet er det mye cargo som skal sendes så hvis de ikke blir sendt  i dag blir de ikke sendt før på onsdag kveld.

Utfordringer er til for å løses 🙂

Da er vi sjekket inn på ett 4 mans rom på Alaska backpackers i Anchorage. Det var 2 stk der som allerede sov men John ville ut å ta en øl så han forsvant og jeg følte for å slappe av litt i tv rommet før jeg legger meg nedpå.

I Deadhorse kostet det 115 USD pr person å her koster det 30 USD pr person så selv om bilettene og frakt av syklene kostet litt tjenes det fort inn igjen kontra å bli der oppe på ubestemt tid.

Flyreisen var egentlig ganske stilig.  Det var nesten ikke skyer så man fikk virkelig se Alaska fra åven. Man kaller Finland for de 1000 sjøers land, men Alaska må ha 10 ganger så mange.

Om syklene kom i kveld eller om de kommer onsdag kveld slik at de kan hentes torsdag morgen vet vi ikke enda.

Motorsyklene kom ikke med flyet i går kveld så da kommer de forhåpentligvis på onsdag kveld. Dvs at vi kan hente de ut torsdag morgen.  Men har lært att i  Alaska kan alt skje så vi får bare vente å se.

Her på Alaska backpackers hostel har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg fikk snakket litt Norsk i dag 🙂 Traff 3 Norske studenter som studerte i Vancouver.  2 av de hadde vært der i ett år å den 3. personen siden januar. De skulle tilbake til Norge nå så vidt jeg forsto men hadde lyst til å avslutte turen med ett besøk til Anchorage.

Ellers så hadde vi besøk av noen   bounty hunter som tydeligvis så etter en spesiell person men så ikke ut til at de fant han.

Stor politi aktivitet ute i gatene i dag. En politimann sto rett utenfor der John og jeg hadde frokost å så sto det x antall politibiler som heiv seg på hjul å stoppet alle som kjørte uten sikkerhetsbelte og gjør samtidig en sjekk av bakgrunnen til sjåføren.  Selv kunne jeg ønske meg at de konsentrerer seg mer om de som kjører ruspåvirket eller holdr på med mobiltelefonen men de har forhåpentligvis dager hvor de konsentrerer seg om det også.

Været er bra. Blå himmel og rundt 15C med litt kaldt drag i vinden.  Hadde vært ypperlig kjørevær.

Får vell vaske undikk, sokker og t-skjorte i dag siden vi i alle fall skal være her en natt til.

Dette lover ikke godt. Den forbaska over forsømmelsen som ødela veien for oss så vi ikke fikk kjørt sydover igjen fra Deadhorse fortsetter å skape problemer for oss. Nå er det så mye vann at rullebanen på flyplassen også er stengt. Rullebanen ble stengt i dag og flyet syklene skulle komme med skulle ta av i kveld. ER DET MULIG?

Monday, DOT announced it was closing the Dalton Highway, also known as «The Haul Road,» due to flooding on the Sagavanirktok River. The highway leads to Alaska’s North Slope, where most of the state’s oil production takes place.

Meadow Bailey, a DOT spokeswoman, said water from the river commonly called the «Sag» is currently surrounding the airport’s runway, which has been the sole source for supplies and transportation in and out of the area in light of the highway closure.

DOT was forced to turn off some runway lights. Photos shared by Bailey showed water surrounding the southeast end of the runway.

With the highway closure, the airport has been running around-the-clock to keep residents and employees supplied with fuel and other supplies.

The closure means heavy equipment and replacement parts required for oil development and infrastructure are at a standstill, Bailey said.

Bailey said the department has a general emergency plan but has not implemented anything specific to this scenario, which she said depends on many factors.

A call to close the airport isn’t dependent any specific criteria.

Vært kulturell i dag også. Vært på den lokale baren ( Humpy’s Great Alaskan Alehouse) …………

……….drukket den lokale øl’en og spist den lokale versjon av en hamburger sammen med den lokale befolkningen.

Ingen skal si at ikke jeg utforsker lokalsamfunnet og forsøker de lokale smakene 🙂

Men venter fortsatt på at Northern Air Cargo…………..

…………skal ringe å gi beskjed om at motorsyklene står i lokalene å venter på å bli hentet.

10Julie fra Northern Air Cargo ringte i dag. I følge henne skulle det finnes kasser i Barrow (Utqiaġvik) …………….

……………de kunne ta med til Deadhorse slik at de kan frakte syklene fra Deadhorse til Anchorage.  Hvorfor de skulle ha kasser i Barrow som er en plass helt på nord/vest spissen av Alaska og som bare har noen få mil med vei uten forbindelse med Dalton Hyw  eller andre veier er for meg litt uforståelig. Men de har sikker en del snø-skutere og ATV’er. Mulig de kan bruke en slik kasse.

Ellers så skjer det ikke så mye.  I natt delte vi rom med 2 stk fra Colombia.  Han ene bor i Colombia og han andre i syd California.  Jeg fikk kontakt informasjon til begge to så når/hvis jeg er i nærheten har jeg ett sted å slå meg til ro for en natt eller to. De skulle klatre i   Mount McKinley i ca 1mnd før de dro sydover igjen.

Jeg synes jeg har alt for mye bagasje med meg på tur men fjellklatre må virkelig drasse med seg mye rart 🙂

Dagens eneste gjøremål utover de vanlige tingene har ellers vært å flytte tilbake til rom 106. Stedet er greit nok men de som sitter å håndterer bookingen trenger enten kurs eller ett bedre verktøy. Lurer på om jeg skal ta på meg jobben mot gratis overnatting 🙂

Ringte til frakt selskapet i dag å de sa at det var satt opp ekstra flygning. Det skulle ta av 2 fly fra Deadhorse i kveld og sykklene våre skulle være ombord i ett av de.

Så vi hadde håp i hele dag om at vi skulle komme oss på veien igjen i morgen men når vi nå forsøker å tracke forsendelsen kan vi foreløpig ikke se noen endring. Jeg hadde forventet at det skulle bli oppdatert informasjon når sykklene ble lastet ombord,  men det kan jo være at det ikke blir oppdatert før sykklene blir mottatt på terminalen her i Anchorage.  Vi venter i spenning 🙂

Etter å ha tilbrakt noen dager her i Anchorage uten å gjøre annet enn å rusle / sykle rundt i byen tenkte vi at det var på tide å gjøre litt turist ting.

Så i dag gikk turen til Anchorage museum …………

……….hvor vi brukte flere timer på å komme oss gjennom de 4 etg. med historien til Alaska.

Museum’et tar for seg mange aspekter ved Alaska’s historie så stedet bør passe for de fleste som av en eller annen grunn ønsker å besøke ett museum. F.eks om eskimoer og andre kulturer, dyreliv, mineraler ++++ Helt klart verdt 15USD.

Da har vi fått beskjed om at syklene er kommet til Anchorage. Så da får vi ta en siste dusj, pakke sammen å komme oss avgårde.

Jarle og John har i dag tilbakelagt 290 km langs Glenn Highway og har nå slått seg til ro på Northern Nights Campground-Rv, Glennallen, AK 99588, USA.

Endelig kom beskjeden om at syklene var ankommet Anchorage.  Dermed var det bare å pakke sammen alt vi hadde tatt med oss fra Deadhorse  (ikke så mye for min del), sjekke ut av rom 106 på Alaska backpackers hostel, bestille en taxi, ta farvell med de vi hadde blitt kjent med å komme seg til  Northern Air Cargo sin terminal.

John er klar for avreise.

Heldigvis så syklene bra ut når vi fikk dem så hele prosessen med å få syklene og gjøre unna betalingen på 404$ gikk kjapt og greit. I etterkant ser jeg at att noe har skjedd med venstre koffert men har ikke helt funnet ut hva det feiler den enda. Lokket går ikke skikkelig igjen så neste gang jeg tømmer den helt får jeg se hva jeg kan gjøre.

Første prioritet var så å få bensin på tanken. Det begynte å bygge seg opp mørke skyer og noen regndråper kom også så vi fant ut at det bare var å komme seg avgård så fort som mulig.

Neste destinasjon er Dawson City så vi la kursen mot Tok. Været ble bare bedre og bedre å snart var vi oppe i rundt 22°C. Etter som syklene så forferdelig ut når vi kom til Deadhorse å Northern Air Cargo ikke hadde vasket syklene våre stoppet vi i løpet av dagen å i alle fall fikk gitt de en foreløpig vask.

Veiene i dag var flotte asfalterte veien i flott natur. Vi kjørte forbi 2 isbreer, hadde elven som en følgesvenn store deler av dagen og snødekte fjellkjeder på vår høyre side.

John bestemte seg for å ta en lur langs veikanten men jeg kjørte ett stykke videre til en plass hvor flere 10 tals familier hadde slått seg til ved elven for å fiske å kjøre båt. En annen motorsyklist stoppet også, å han skulle også kjøre litt av de samme stedene som oss i Nord Amerika men så var hans plan å reise videre til Asia. Navn og telefonnummer ble utvekslet.

Vi fant ved 19 tiden en RW camping hvor vi slo oss til ro for kvelden etter å ha handlet litt mat.

Som alltid er folk snakkesalig å folk kommer gjerne bort allerede før man har fått opp telte for å høre hvor fra og hvor til ferden går. Stadig vekk er det også folk med relasjoner til Norge. På Alaska backpackers hostel  var det en med Norsk kjæreste, her på campingen var tipp tipp oldefaren til ho som jobbet i resepsjonen Norsk.

Maten ble bare pakket ned i baggen som ligger på utsiden av teltet så vi får håpe det ikke kommer noen sultne dyr i natt 🙂