Sist uke var jeg ute å kjørte en tur og på vei hjem fra Hellesøy måtte regntøyet på. Personlig er jeg ikke noen stor fan av de hele regndressene selv om det sikkert er mange gode grunner til å gå for hel dress. Jeg synes de er alt for vanskelig å sette på seg i veikanten når det bøtter ned, men kjører man f.eks. med skinndress eller andre tettsittende klær er det muligens enklere. Smak og behag 🙂
Selv har jeg de siste 4-5 siste årene brukt WP Jacket og WP Pants. Jakken er en Nylon jakke med hette som kan gjemmes i kraven. Det er strikk ved ermeslutt og i midjen. Den har også meshfôr, reflekser og når den skal pakkes bort har den en ‘Bag in pocket’ løsning. Buksen har de samme funksjonene så i praksis får man 2 små sorte bagger i kofferten og personlig kunne jeg tenke med at de var preget med ett merke slik at man viste hva som er jakken og hva som er buksen. Noen ganger ønsker man å bare sette på seg jakken og da er det kjedelig hvis man ikke har lagt seg til en rutine med å la noe gult være synlig når man åpner gledelåsen. Det er nemlig bare jakken som har gule felter.
Jakken kommer i 2 utgaver men jeg har alltid brukt den som har mye gult på seg slik at jeg skal bli mest mulig synlig i regnværet.
Buksen er den jeg tenkte jeg skulle skrive noe om. Jeg brukte bl.a. denne buksen på hele Pan American Highway turen i 2015-2016 og var meget fornøyd. Når jeg kom tilbake til Norge og skulle kjøre litt mc i USA i 2017 og 2018 fikk jeg nytt regntøy av Jofama men denne gangen var jeg ikke like happy. Av en eller annen grunn lakk den i skrittet og selv om det ikke er noen kjempekrise er det like vell kjedelig. Jeg testet flere ganger for å være sikker på at det ikke var sittestilling, dårlig påkledning eller andre ting som gjorde det, men uansett hva jeg gjorde lakk den i skrittet.
I vinter snakket jeg med Cato hos Jofama-Lindstrands og han kom med ett spørsmål. Er buksen for liten spurte han. Jeg mente at den var mer enn stor nok, men når han forklarte hva han mente med spørsmålet forsto jeg at buksen muligens var for liten. Trikset er nemlig at i det du hiver beinet over sadlen for å sette seg på sykkelen strekker man foret og stingene i bukseskrittet hvis buksen er for «liten». Gjør man dette mange nok ganger vil det lekke inn vann i hullene rundt stingene i skrittet.
Så for min del har jeg nå begynt å bruke fothvileren som trappetrinn når jeg setter meg på sykkelen med regntøyet på. Resultatet var i alle fall at på årets første mc tur i nytt regntøy var jeg i alle fall like tør når jeg parkerte sykkelen.
Ingen ting kan ødelegge en mc tur mer enn når man er våt og kald, og skal man først ha regntøy med i koffertene på sykkelen er det greit at de ikke tar større plass enn nødvendig. Vasker og impregnerer man regntøyet har man settet i mange år og da blir ikke prisen avskrekkende.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 