Kategori: 03-Canada

Det ble en rolig start på dagen i dag. For det første sov vi godt og lenge å når vi holdt på å rigge sykklene kom eieren av   plassen. Siden vi hadde ett verdenkart på hytteveggen begynte nye historier om steder han hadde besøkt. Inspirerende å høre på.

Så tok vi fergen over til Dawson City som var en meget spesiell gammel by. Skal poste bilder av dette senere (når jeg poster bilder på et senere tidspunkt gjør jeg det i det innlegget som allerede er postet slik at bildene ligger i innlegget det hører hjemme).

Vi fikk endelig kjøpt oss skikkelig kjedespray igjen, pluss ruslet rundt i gatene å tittet litt. Ett godt måltid med en god øl ble det også tid til.

På vei ut av Dawson City hadde jeg John i speilet å plutselig så var han vekk. Vi hadde avtalt å stoppe for å smøre kjeden når den var blitt varm så jeg trodde John hadde stoppet pga. dette, derfor snudde jeg i ett forsøk på å finne han. Men john var forduftet 🙂

Snakket med en kar som sto å haiket å han mente å ha sett John kjøre ut av byen så jeg valgte å kjøre videre. Jeg var overbevist om at John var forran meg og John var overbevist om at jeg var forran han. Jeg holdt normal hastighet mens John holdt god fart for å ta meg igjen.  Derfor endte vi opp med å kjøre alene hele dagen.

Landskapet var ikke så fryktelig spennende. …….

…….. men noen godbiter fantes det.

Siden John var forsvunnet tenkte jeg at enkleste måten å finne hverandre igjen var å legge kursen mot Whitehorse. Strekningen fra Dawson City til Whitehorse er på i overkant av 500 km, men siden det stort sett ikke var noe å finne på eller å se langs veien var det ikke mange grunner til å stoppe.

Temperaturen lå på 22 til 27°C hele dagen, mørkt blir det ikke her på denne årstiden før ved 2 – 3 om natten så jeg valgte å ta hele distansen på en dag slik at jeg kunne komme meg på nett å sjekke om det var noe nytt fra John.

Jeg slo inn POI’er på GPS’en å fant først en B&B som var stengt. Så fant jeg Beez Kneez Bakpakers å kjørte dit. Å hva finner jeg på utsiden av huset? Jo det står John sin motorsykkel parkert. Bagasjen var ikke en gang tatt av sykkelen enda. Dermed hadde vi funnet hverandre igjen å det måtte feires med at John stakk i butikken for å kjøpe noen øl. Ble sittende ute å prate med en annen gjest til langt over midnatt før vi kom osstil sengs.

Stille og rolig dag i Whitehorse i dag. Fikk Skypet litt hjem og utført litt sjekk av sykkelen. Tok bl.a. ut luft filteret for å sjekke hvordan det så ut etter såpass mange kilometer på støvete grusveier.

Men det så overraskende bra ut. Så enten gjør filteret en dårlig jobb å slipper alt gjennom eller så har jeg gjort en bra jobb med å ikke kjøre for nærme kjøretøyet forran.  Har ett nytt filter med meg men etter å ha ristet ut det støvet som var der satte jeg det bare inn igjen.

John derimot gikk litt hardere til verks.

Han fikk det for seg at begge drevene måtte skiftes. Ny kjede hadde han ikke så det skifter han vell en av de nærmeste dagene. Det optimale hadde nok vært å gjort dette samtidig men. ……

Sjekket ut ved 10 tiden å kjørte for å kjøpe ny kjede til John sin Kawasaki KLR 650.

De kappet kjeden på riktig lengde i butikken å så ble den montert ute på fortauet.

Gammel kjede av, ny kjede på å så er det montering av kjedelåsen. Litt vanskelig å få på plass den ytterste delen slik at det blir plass til låsedelen men John fant frem bruksanvisningen for ett kjedeverktøy han hadde å dermed gikk det bra 🙂

John hadde flere ting han ville gjøre før han forlot Whitehorse så jeg satte meg på sykkelen å begynte turen sydover alene. Veiene var rolige 2 felt asfalterte veier å jammen dukket det ikke opp svartbjørn langs veien 3 ganger mellom Whitehorse og Teslin.

Alle 3 gangene snudde jeg å fikk filmet litt. Jeg tok ikke sjansen på å stoppe helt for å fotografere siden jeg kjørte alene og ikke kunne følge med på om det dukket opp bjørn i nærheten av der jeg sto som jeg ikke så.

Den første svartbjørnen sto i veikanten på høyre side der jeg kjørte å var sikkert ikke mer enn max 10 meter vekk.
Den andre svartbjørnen sto på venstre side av veien å var litt mindre så jeg var litt bekymret for at det var en binne i nærheten.

Den siste svartbjørnen var en stor rugg og denne var nok 50 – 60 meter vekk fra meg. Den kom ruslende ned skogen, fortsatte langs skogkanten en stund før den forsvant bak noen trær.

John kom til Teslin å sammen kjørte vi videre. Jeg hadde sjekket gps’en så jeg viste at det skulle være en bensinstasjon om ca 100 km så ingen av oss fylte bensin (tabbe).

Turen videre gikk greit men  nå begynte det å bli mørke skyer i horisonten.  Å ganske riktig så begynte det snart å regne. Dvs det kom dråper men aldri skikkelig regn så regntøyet ble ikke satt på. Vi stoppet like vell en plass for å sjekke ut camping mulighetene ved en skikkelig idyllisk plass men vi fant ut at det var litt for tidlig på kvelden til å slå leir. I tillegg sto det faktisk ett skilt det om at elgene var aggressive å kunne drepe folk 🙂

Atter en gang så vi flere bjørner. Vi stopet bl.a. å tok bilder av 3 stk som gikk sammen. 2 av de var svarte og den 3. var brun. Jeg er ikke noen ekspert på disse bjørnene men de var i alle fall store.  Jeg fikk noen veldig bra bilder av den brune så det skal bli spennende å se de på pc’en.

Bensinstasjon som skulle være 100km etter Teslin var stengt å så begynte plutselig John sin KLR å hoste. Han måtte slå over på reservetanken å da skjønte vi at vi var i trøbbel. John ville aldri klare å nå frem til neste bensinstasjon som i følge gps’en skulle være ytterligere 100km lenger fremme. Så vi fant en rasteplass å ble enige om å slå oss til ro der. Vi hadde jo tross alt tak over hode …….

…….og toalett lett tilgjengelig.

Deretter tømte vi John sin sykkelen for siste rest med bensin og fikk denne over på min sykkel så jeg skulle være 100% sikker på å komme frem til Nugget City, fylle opp bensin på sykkelen og reservekanna for så å kjøre 100km tilbake igjen til John. Planen var å gjøre dette neste morgen siden det faktisk er en del mørkere her om natta pluss at det regnet litt.

Så vi slo opp teltene innunder taket å gikk til ro rett før midnatt.  Jeg skal innrømme at tankene handlet litt om alle bjørnene vi hadde sett de siste timene  å her skulle vi overnatte ute i det fri på en rasteplass hvor de sikkert jevnlig sjekker om folk kaster fra seg matrester. Når John i tillegg begynte med en merkelig form for snorking ………….. ja dag var jeg rimelig sikker på at vi hadde fått besøk. Så det var bare å ligge helt i ro for å sjekke ut hva kunne skje. Jeg hadde kniven klart, mobilen var på så jeg kunne bruke lommelykt appen og til tillegg var kameraet lett tilgjengelig så jeg kunne bruke blitsen.  Om noen av disse tingene hadde fungert vet ikke jeg men heldigvis skjedde det ikke noe så det må ha vært John som snorket (tror jeg).

Våknet opp 0430 å da var det såpass lyst at det var ikke snakk om å få sove mer. Så før klokka var 5 var jeg på beina å begynte å få varmen i meg. Det var ikke mer enn 3°C men det hadde i alle fall sluttet å regne.  Ved 0530 tiden tenkte jeg at det bare var å komme seg på sykkelen å kjøre de 100km til nærmeste bensinstasjon i Nugget City for å fylle min egen sykkel og hente bensin til John. Men allerede etter 15 km dukket det opp noe som kunne ligne på en bensinstasjon. Det var i alle fall 2 pumper der, kort var uaktuelt og ingen folk i nærheten.  Så jeg dro tilbake til camp plassen å drøyde til klokka var 7. Da var de åpnet, John fikk bensin og alle var fornøyd.  John var så  fornøyd at han bestemte seg for å sove litt til. Siden jeg allerede hadde pakket sammen mitt utstyr rigget jeg dette på sykkelen og begynte min dagsetappe.

Første stopp ble ‘Sign Post Forest»‘ i Watson Lake.

Det er en plass hvor mange tar med seg ett skilt til å henger det opp en ledig plass.  Hvor mange skilt som henger der vet jeg ikke men det må være flere tusen.

Før jeg reiste fra John i dag beste vi oss for å ta vei 97. Den er litt lenger enn 37 men jeg håpet på å få se noen bison i løpet av dagen. Alle bjørnene jeg har sett i løpet av de siste 2 dagene har jeg kommet helt ut av tellingen på, men jeg har i alle fall blitt såpass vant med disse  dyrene nå at jeg har fått mange fine  bjørne bilder (her skulle du vært Åsta 🙂 )

Lenge trodde jeg at jeg bare skulle få se en enkel bison som jeg oppdaget ved en tilfeldighet.  Men en times tid senere dukket det opp 2 stk til å etter dette har det stadig vært noen å se.

Det er en grunn til at jeg ikke spiser ting som vokser på bakke 🙂

Ups…… Mens jeg sitter her på en rasteplass å sktiver dette kommer det plutselig 2 bison ruslende 🙂

John dukket ikke opp mens jeg satt der å venter så jeg kjørte videre til Muncho Lake som avtalt. Fant en flott plass ved vannet å slo opp teltet. Spotteren min har stått på i hele dag så jeg regner med at han finner meg hvis han vil.

På vei ned hit til Muncho Lake kom jeg også over en liten bison flokk på ca 15 dyr som gikk å gresset langs veikanten. Har blitt en del bison bilder i løpet av dagen 🙂

Hadde meg 2 ups….. hendelser til i dag. Den ene gangen sto jeg å tok noen dårlige bilder av en veldig aktiv elv. Jeg ga opp, snudde meg å der kom en svær svartbjørn luntende 20 m vekk. Det var ikke noe dramatikk rundt det. Bjørnen hadde ikke noe interesse i meg men jeg skvatt litt like vell. Den andre ups’en var når jeg kom til en veibit som var typisk norsk med smale svingete veier. Da måtte jeg selvfølgelig utnytte det å midt inne i en høyresving gikk det en bison i veikanten på min side av veien. Det var vell det nærmeste jeg skulle komme en bison tror jeg 🙂

John dukket etter hvert opp å vi ble enig om neste dags destinasjon i tilfelle vi skulle kjøre hver for oss eller miste hverandre.

Temperaturen tok seg opp i løpet av dagen fra 3 på morgenkvisten til 14-15 utpå dagen men vi er fortsatt 10-15 grader under hva vi hadde i Alaska.

Naturen er endeløse strekninger med åser, fjelltopper i det fjerne med delvis snødekte topper, daler og elver. Man kan kjøre mil etter mil uten å se ett hus eller annen bebyggelse.  Heldigvis dukker det som regel opp en bensinstasjon i tide men nå har vi i alle fall lært å har fylt opp reservekanna igjen.

Vegetasjonen langs veien er fjernet slik at det bare er kort gress.  Det gjør at man ser som regel dyr i god tid før de skal krysse veien. Trafikken er rolig og består stort sett av trailere og enorme doninger av bobiler og ‘campingvogner’ som jeg aldri har sett makan til i Europa.

Over alt har de RV camping hvor de kjører inn doningene sine å så kommer John og jeg med våre 2 små telt.

PS Lover å oppdatere disse innleggene med litt bjørn og bison bilder når jeg får nettverk.

Ikke så mye å fortelle om denne dagen. Våknet ca 0430 å da var det ganske kaldt så det var bare å brette sovepose godt rundt seg, legge mc jakka på toppen å sove noen timer til.

Ved 8 tiden var temperaturen steget med 5-6 grader å man kunne begynne å bevege seg litt. Pakket sammen, reiste å kjøpte oss en bedre frokost før vi satte oss i sadlen. Bortsett fra noen bjørner, ett par fjellgeiter med skikkelige store horn og 1 enslig ulv var det ikke så mye dyreliv å se denne dagen.

Temperaturen steg fort til 14 – 15°C og var oppe i 22°C på det høyeste.  Utpå dagen en gang dro vi innover en skogsvei en tur for å få oss en liten lur. På vei ut igjen fra skogen kjørte John først og jeg ca 30 – 40 meter bak. Plutselig ser jeg en liten svartbjørn unge 2 meter ved siden av John på venstre side av veien.  Den piler inn i skogen i det John passerer og jeg begynner febrilsk å se etter hvor bjørne binna er. Hvis ho er på høyre side av veien har jeg ett lite problem hvis ho spretter ut i veien for enten å beskytte ungen eller for å løpe etter ungen for den sak skyld. Heldigvis er binna mest sannsynlig på venstre side også så jeg kan passere uten problemer. 

Veiene denne dagen var flotte landlige 2 fils veier med liten trafikk.  Som tidligere: åser, daler, svinger,  lange rettstrekninger, opp bakker, ned bakker, elver, broer osv.

Jeg har avtalt å treffe noen venner av min avdøde onkel i Prince George, så dagens mål var å komme litt nærmere denne plassen.  Regner med å komme dit i morgen ettermiddag / kveld, tilbringe søndagen der å så legge kursen mot Seattle slik at jeg er der senest onsdag ettermiddag for å møte Terje på flyplassen. 

Kjøringen i Alaska og Canada har blitt litt hektisk, å det kunne vært mye mer å se og oppleve men både John og jeg var enig i forkant av reisen at det ville bli slik. Når det er sagt så er vi jo faktisk på motorsykkel ferie å da handler det jo tross alt om å kjøre motorsykkel. 

Det største målet med reisen er sentral og syd Amerika å det er her vi ønsker å tilbringe mer tid pr. sted. Tanken om en tur gjennom Canada på ett senere tidspunkt har begynt å spire. Bobilferie Nina? 

Hvor hektisk dagene sammen med Terje blir når vi tross alt skal forsøke å krysse USA på grus får tiden vise. Jeg gleder meg uansett til denne etappen å skulle det vise seg at vi ikke klarer hele turen får vi ta noen transport etapper på asfalten for å rekke ned til Florida innen 8 juli så Terje kan ta flyet hjem. Har en liten mistanke om at å kjøre USA kyst til kyst på skrått på grus kan ta litt tid 😐 Vi har litt over 1mnd på oss. Jeg har forsøkt å Google å finne ut hva andre har gjort men det er ikke så mange som har kjørt hele strekningen i ett strekk og enda færre som har kjørt den fra vest til øst. Har heller ikke hørt om noen Norske som har gjort det så det kan muligens være at vi er de første?

GPX fila jeg har fått fatt i er basert på motsatt kjøreretning så vi vil komme til onråder hvor veiene faktisk er enveiskjørte, men den tid den sorg.  Vi får snakke Norsk, smile, nikke og vinke hvis noe skulle skje. 

John vil nok skille lag med Terje og meg under veis en eller annen gang (senest i Denver) å foreløpig plan er at han skal vente på meg i Mexico en eller annen plass slik at vi kan fortsette turen videre sydover sammen. John snakker godt Spansk så det vil være til god hjelp.

Kom oss opp ved 8 tiden, tok oss en frokost å så var planen å skille lag. Men innen jeg var kommet meg på sykkelen var en lokal indianer kommet å var meget interessert i å høre om reisen. Mens jeg sto å snakket med han kom det plutselig en person til å han virket kjent. Det viste seg å være en som bodde på samme hospits som oss i Whitehorse.  Verden er liten 🙂

Det dukket også opp en kar på HD som var meget interessert i å komme seg til Europa for å kjøre sykkel der. Navn og e-post adresser ble utvekslet å innen jeg var kommet meg på sykkelen var klokka en plass mellom 09.30 og 10.00 å tipper jeg.

Jeg hadde planlagt å komme meg til Prince George i løpet av kvelden for å treffe noen Nordmenn som utvandret fra Norge på 50 tallet å som hadde hatt mye med min onkelen å gjøre. Helt fra 50 tallet til han døde for noen år siden. 

Turen gikk greit men det var relativt kjølig (7-8°C) å det begynte også å regne. Heldigvis hadde jeg sett skyene så jeg hadde allerede satt på meg regntøy når det begynte å bøtte ned. Etter 3-4 mil i regnvær bestemte jeg meg for å stoppe på en kafe å sitte der til det verste regnet skulle gi seg. Så der satt jeg sikkert i en times tid.  Det var fortsatt litt regn og våte veier så det ble totalt ca 12 – 13 våte mil men regntøyet fra Jofama holdt meg både tørr og varm. Takk for det Cato 🙂

Bortsett fra litt regn og en elg som kom i full trav å så ut til å ville renne meg i senk men som i siste liten ombestemte seg så jorda sprutet rundt hovene var det en udramatisk tur.

Jeg viste at Bjørg og Egil skulle i ett 90 år lag så jeg tok det med ro å var fremme her ved 21.00 tiden. Ikke lenge etterpå dukket de opp. Selv om jeg aldri har truffet de eller snakket med de tidligere ble jeg godt mottatt, samtalen gikk lett og jeg fikk lære litt mer om min onkel og hvordan det var å komme hit til Canada på 50 tallet som Norsk emigrant uten å hverken ha penger eller snakke språket.

Må si jeg er imponert over hvor godt Norsk de snakker etter så mange år i utlandet.  Men det Norske språket har vist alltid blitt brukt i hjemmet så selv barn og barnebarn som alle er født her i Canada snakker vist flytende Norsk. Ryktene sier at jeg skal treffe noen av de i morgen pluss noen andre som også kjente min onkel. 

Snakk om gjestmildhet 🙂

Det ble en lang og koselig søndag her i Prince George.  Bjørg og Egil disket opp med en flott søndag frokost før Egil og jeg tok oss en tur ut å tittet på Egil sin Harley Dawson fra 1934 med fot clutch og gir på tanken. Den var i relativt dårlig forfatning pr. nå men for en som hadde hatt tid og lyst til å begynne på dette prosjektet måtte det vært en drøm å gjøre denne 750cc klar for veien igjen.

Etterpå ble det en rundtur i Prince  George for å se på diverse severdigheter før han tok meg ned til huset som onkel Bjørn hadde bygget når han kom hit rundt 1950-1952 engang.

Etter en lunch hjemme hos Bjørg og Egil igjen ble det en tur ned til den ene datteren og familien på BBQ. Koselig å hilse på alle sammen.

Bjørg hadde også tatt en telefonrunde til 3 av onkel Bjørn sine nærmeste venner og bedt de på besøk om kvelden  (sammen med koner). For det første var det selvfølgelig koselig å treffe alle 6, men enda koseligere var det når de begynte å fortelle om hvordan de var blitt kjent med onkel og alle historiene opp gjennom årene. Alt fra fuktige fester til hva onkel hadde jobbet med. Som f.eks. gullgraving i elvene,  RV camping, skogsarbeid, blikkenslager, rørlegger, elektriker osv. I tillegg viste det seg jo at alle disse folkene hadde truffet flere av min slektninger.  Både de som hadde vært på besøk her, men også mine slektninger i Sverige og i Australia.  Så noen av disse folkene hadde bedre kjennskap til min familie enn det jeg selv hadde. En av de (samen med konen) hadde t.o.m. vært i Spydeberg å feiret Bjørn sin 60 årsdag.

Tusen takk alle sammen for en koselig kveld å for at jeg kunne bli litt bedre kjent med min onkel som var en stillfaren mann som ikke sa så mye eller gjorde så mye ut av seg men som hadde sans for forretninger.

Men høydepunktet var muligens like vell å treffe tante Heidi som var min onkels kone de siste årene. Å treffe Heidi var veldig koselig å hun var akkurat slik en tante skal være 🙂 Smilende blid, åpen og varm. Håper våre veier krysses igjen tante.

Det ble tatt noen bilder i dag også men bilder både for denne dagen pluss de tidligere dagene vil bli oppdatert senere når jeg har en pc i ett nettverk.

Tok farvel med Bjørg og Egil i dag ved 11 tiden å begynte turen videre sørover.  Hadde avtalt å møte John i Williams Lake som ligger ca. 250km syd for Prince George.  Temperaturen lå på 25 – 28°C, trafikken var rolig og veiene var vanlige 2 fils veier.

Fant en ‘Heritage Village’ hvor indianere har bygget opp en camp site (med hjelp fra en Tysker). Plassen var nydelig, usjenert fra all annen støy bortsett fra suset fra elven og vinden.

Traff en indianer der som hadde vært på denne plassen siden stedet ble bygget i 1989. Vi ble sittende å prate i minst 1 time om alt mellom himmel og jord.  Hvordan de levde før, hvordan de lever nå, alkohol og narkotika problematikken,  krig, naturmedisin, hvordan etniske grupper i andre land har opplevd tilsvarende ting og livet generelt.

Etter at jeg traff John kjørte vi fra Williams Lake videre til 100 Mile House. En liten by i litt andre omgivelser enn vi har vært tidligere. Turen fra Williams Lake hit til 100 Mile House bærer preg av fortsatt drift av kvegdrift og cowboy liv. Folkene er nok ikke så preget av bylivet som mange andre steder og man ser ofte folk med indiansk blod i årene.

Mørket kommer også mye tidligere her syd enn vi opplevde for ett par uker siden. Allerede klokken 2230 er det mørkt som natten så det blir ikke vanskelig å sove i natt. Vi var litt redd det skulle bli regn i natt så vi slo tarp’en over teltet for sikkerhets skyld.  Bjørn har vi bare sett en gang i dag så det er nok mindre bjørn i disse områdene enn lenger nord.

Natten var heldigvis regnfri selv om vi fryktet regn når vi la oss. Det kom noen få regndråper rett før vi sto opp men det var ikke nok til at telt eller annet camping utstyr ble vått.

Vi kom oss avgårde, kjørte ett lite stykke å så fant jeg ut at det var på tide å sette på seg regntøyet.  Rett etterpå begynte regnværet å vi kjørte i regn i en times tid før vi stoppet i Clinton. Her fant vi oss en cafe med Internet å slappet av til regnværet hadde roet seg ned litt.

Veiene videre sydover mot Hope var kjekke mc veier. For det første var naturen flott, veiene var svingete og lovlig hastighet lå på 100 km/t så det ga oss mulighet til å leke oss litt i svingene ☺

Vel fremme i Hope fant vi oss ett motell hvor også 2 andre motorsyklister hadde slått seg til ro. De hadde kjørt fra Brasil å var på vei til Alaska.  Han som drev dette stedet var så imponert over å ha 4 motorsyklister her samtidig som skulle tilbakelegge så store avstander på 2 hjul at han heiv seg i bilen å reiste og kjøpte en 8pk med øl til oss.

Vi ble sittende hele kvelden å prate med disse 2 karene fra Brasil.  De snakket dårlig Engelsk men med litt Norsk / Engelsk / Spansk / Portogisisk klarte vi å kommunisere nok til å gi hverandre tips og råd. Fortelle om hendelser og feller man ikke bør gå i 🙂

Vi er ganske nærme Seattle nå hvor vi skal hente Terje på torsdag så hvis alt går etter planen får jeg muligens lastet opp noen flere bilder i løpet av de nærmeste dagene.