Kategori: 08-El Salvador

Som jeg nevnte i går var ikke hotellet vi bodde på verdens beste å det har jeg egentlig ikke noe problem med. Det er en del av reisen, men jeg hadde egentlig regnet med at sengen var litt bedre med tanke på hvor vi egentlig var. But but it’s not only only 🙂

Turen videre til San Salvador gikk greit på veier som var bra og trafikken var grei helt til vi nærmet oss sentrum i San Salvador. Her begynte det også å regne så vi søkte tilflukt under ett tak på en bensinstasjon sammen med x antall andre.

Denne våte karen fant ut at det var best å søke ly å hvile på en vindskjerm på en BMW 🙂

Etter å funnet oss ett hotell i sentrum av San Salvador til 25$ tok vi oss en liten rusletur rundt i nabolaget. Vi stakk bl.a. en tur på National Theater of El Salvador (bildet er fra nettet),……………..

…………men vi fikk ikke gå inn i selve teateret pga at det var en forestilling. Vakten var litt nysgjerrig på hvor vi kom fra å når han hørte at det var besøk som hadde reist langt fikk vi like vell en liten guidet tur inn hvor 4 damer holdt på med en forestilling (bildet hentet fra nettet).

Over alt gatelangs finnes det alle mulige slags boder. Mine solbriller gikk i stykker i går men jeg klarte å få kjøpt meg ett par «Ray-Ban» for 3$. Kunne sikkert prutet 50%, men dette må vell like vell kalles ett røverkjøp hehe 🙂

San Salvador som er hovedstaden i El Salvador har en relativt lav kriminalitet. Både mord og ran statistikken gikk i følge det jeg kan lese på nettet kraftig ned i 2011. Landet er det minste landet i Mellom Amerika å er ikke stort større enn Nord Trønderlag fylke men har like vell 6 – 7 millioner innbyggere. Selv om kriminaliteten skal ha gått ned de siste årene sender like vell Amerikanske myndigheter ut advarsler om El Salvador med informasjon om at 34 Amerikanske besøkende har blitt drept de siste 5 årene, hvor bare 6 av tilfellene er løst, x antall ran etc. Så langt har vi ikke truffet på noen «slemme gutter» å er forsiktige etter mørkets frembrudd.

Når vi vånet i dag regnet slik det bare kan gjøre i tropiske området så å sette seg på sykkelen var uaktuelt. Vi bestemte oss derfor for å bli her i San Salvador å bare slappe av. Heldigvis finnes Internett slik at man kan snakke litt med barn og barnebarn å holde litt kontakt med de der hjemme.

Som nevnt nevnt tidligere må John være i San Juan del Sur i Nicaragua den 27 å siden været ser ut til å slå over til regn de neste dagene dropper vi Copán i Honduras. Dvs. at vi har 9 dager på å kjøre distansen San Salvador  – San Juan del Sur som er på ca 700km å det bør vi vell greie selv om værutsiktene ikke er vedens beste.

Vi skulle egentlig møte en kar her i San Salvador i dag, men pga. regn (han kjører sykkel) ble det kansellert. Vi hadde fått tilbud om å bo hos han siden området vi nå bor i i følge lokalbefolkningen skal være ett utrygt område. Heldigvis har parkeringsplassen ved hotellet bevæpnede vakter og i følge de 2 vakter vi snakket med i dag var det vist en «banditt» i området som hadde overvåket syklene våre. Vi får håpe pumpehagle til vaktene klarer å holde bandittene vekk 🙂

San Salvador er inndelt i 6 distrikter å jeg vet ikke hva som alltid trekker oss til de verste distriktene, men så vidt jeg har funnet ut bor vi nå i distrikt 6. I følge nettet kan man lese følgende om distrikt 6: District 6, bordering Soyapango on the east and Ciudad Delgado on the north, is the smallest district in San Salvador. The neighborhood is middle-lower class, and is known to be dangerous. Hmm, vi får muligens komme oss videre i morgen hvis sykklene fortsatt er på plass.

John og jeg tok oss en rusletur rundt i nabolaget i dag også for å titte litt på livet. San Salvador har opp gjennom tidene blitt ødelagt flere ganger av store jordskjelv. Det nest siste jordskjelvet i 1986 drepte 1000-1500 mennesker, skadet over 10.000 og gjorde over 200.000 mennesker hjemløse. Men også i 2001 gjorde jordskjelvet store skader.

Iglesia El Rosario er en meget spesiell kirke som er verdt ett besøk. Vi hadde dessverre ikke like godt dagslys som når dette bildet ble tatt, men vakkert var det like vell.

Det var oppholdsvær når vi våknet i San Salvador i dag. Både sykler og vi greide oss fint i distrikt 6 å oppdaget egentlig ikke noe spesielt «farlig» på tross av at San Salvador på 90 tallet var regnet som den farligste byen i verden. Årsaken skyldtes nok borgerkrigen, å dermed kan slike myter henge igjen i mange år etterpå. Like vell har El Salvador, Guatemala og Honduras en av høyeste mordratene i verden, men så vidt jeg vet skyldes nok dette først og fremst gjengkriminalitet å ikke ett stort antall drap på normale sivile. Den katolske kirke skal også ha forhandlet frem en fredsavtale med gjengene MS 13 og 18th Street som har redusert mordstatetikken med mer enn 50%. Jeg kan selvfølgelig ikke stå inne for denne informasjonen men det er i alle fall slikt jeg har lest meg frem til mens jeg har sittet på rommet å hørt på regnværet der ute.

Som planlagt var trafikken mye mindre denne dagen siden det var søndag formiddag………………….

…………………………..men det var selvfølgelig fortsatt mulighet for å kjøpe seg ei geit hvis man ønsket 🙂

Å utvalget av ferskt kjøtt er stort 🙂

Det hadde regnet hele natten å det regnet også litt mens vi kjørte men ikke så mye at det var behov for å sette på seg regntøy. Veiene var like vell våte å siden det er mye diesel og oljesøl på veiene er det bare å ta det med ro.

Avstanden fra San Salvador til Suchitoto er på 50 km, å når vi kom opp hit begynte det faktisk å lysne opp på himmelen. Vi stoppet ved en restaurant å fikk oss noe mat, fant oss en overnatting og gjorde litt reparasjoner på John sin sykkel. John fant ut at en bolt manglet på sykkelen i dag å dette var nok årsaken til at hele bakparten på sykkelen har sett litt skjev ut de siste dagene og som jeg har påpekt at sykkelen oppfører seg rart når han kjører over fartsdumper (å de er det mange av). Men nå er ny bolt på plass så det eneste som gjenstår er å få nye dekk og muligens en ny demper. Min sykkel ser heldigvis ut til å oppføre seg bra å jeg satser på at dekkene holder ned til Colombia.

Mens vi fortærte en øl på terrassen begynte det selvfølgelig å regne igjen 🙁

Jeg fikk vasket klær i San Salvador, mens John tok en klesvask her i Suchitoto.

Som sagt en kort tur i dag så ikke så mye å skrive om, men her er en liten videosnutt.

Dagen startet med regn så vi bestemte oss for å bli en dag til her i Suchitoto. Utpå formiddagen ga regnet seg å vi tok en liten rundtur i byen som har 25-30.000 innbyggere. Suchitoto skal være kjent for sin vakre kirke som ligger bare ett par hundre meter fra der vi bor…………..

……………….og Centro Arte Para La Paz som vi også besøkte i dag. Det jeg likte best med denne plassen som også fungerte som ett kultursenter var at barna tilsynelatende hadde fri tilgang så mye de ønsket. Her kunne de komme å tegne, male, leke utendørs eller sitte inne å spille sjakk.

Vi tok oss også en tuk tuk tur rundt om i byen før tuk tuk’en kjørte oss videre til Los Tercios for å se steinene i denne fossen. Fossen er tørrlagt 6 mnd i året men nå i regntiden fosser vannet så dermed fikk vi også med oss det. Spaserturen ned til fossen er litt krevende da steinene er meget glatte så her bør man være våken, men vi kom oss ned sammen med en guide som på Spansk kunne fortelle myten om hvorfor steinene i og rundt fossen er som de er (sjekk slutten av videoen).

Når man har klatret opp igjen kan man nyte utsikten over Lake Suchitlan.

Dette pluss litt andre ting ble altså dagen brukt til. Jeg hadde ikke med meg foto kameraet i dag så jeg har vært nødt til å låne litt bilder fra nettet for at man skal se hva vi fikk se, men videoen er min 🙂

Våknet til blå himmel, sol og en morgentemperatur på 20 – 25 grader. Minibankene i Suchitoto nekter å betale ut penger til meg så det begynner å minke med kontanter 🙁 Etter en liten stopp på en hyggelig liten kafe satte vi kursen ut av byen for å forsøke å finne veien som skulle føre oss rundt denne innsjøen. På vei ut av byen havner jeg bak en pickup med 4 uniformerte bake på planet og 3 fanger som sitter med hendene på ryggen og hode senket. Noen hadde nok hatt en tung formiddag.

Jeg hadde lagt inn en kjørerute på gps’en men det er meget vanskelig å navigere etter gps i disse områdene og det er til tider dårlig med skilter så når vi hadde kjørt ett par km på utsiden av byen forsto jeg at vi hadde bommet på avkjøringen ett eller annet sted. 3 eldre karer sto å ventet på bussen så vi stoppet å snakket med de. Normalt er det egentlig bortkastet å spørre etter veien for spør man 2 personer får man som regel 2 forskjellige svar. Men disse karene hadde vist oss riktig vei å dermed kunne vi begynne på en flott, svingete asfaltert vei som ikke inneholdt alt for mange huller. Flere steder kunne vi se at regnværet de siste dagene hadde dratt store mengder med jord ut i veien.

Etter ett lite stykke ville John stoppe pga en lyd i sykkelen. Det viste seg at bolten vi hadde satt inn i rammen i Suchitoto berørte kjeden. Bolten var ikke lenger enn at den stakk baks 2mm på utsiden av mutteren så å bare kutte bolten ville ikke nytte. Så vi kuttet også mutteren med ca 3mm. Heldig vis hadde jeg tatt med meg en «rottehale» på turen så dermed kunne vi komme til å få kuttet bolten mens den var montert på sykkelen. Temperaturen var steget til rundt 30 grader, vi sto parkert i solen for å få godt lys til arbeidet å svettet rant før bolten var kappet. I tillegg hadde selvfølgelig store deler av lokalbefolkningen studert hva vi holdt på med.

På østsiden a Lake Suchitlan fikk vi en flott utsikt over Lake Suchitlan som så vidt jeg vet mates av elven Lempa River (Rio Lempa) som er en 422km lang elv som går gjennom deler av Guatemala, Honduras og ender til slutt opp i Pacific Ocean i San Vicente området i El Salvador.

Vi endte til slutt dagen i en liten by som heter Dolores. Hotellet var rent, ryddig, stille og rolig og eneste husdyrene de har her er de små brune koselige maurene.

Selve kjøreturen i dag fra Dolores til Perquin er ikke så mye å nevne. EN helt vanlig dag på helt va nlige veier uten de store utfordringene. Ett par km før Perquin begynte det å regne så vi fant skjul under ett tak langs veien å ble sittende her til været var bedre.

Målet for dagen var å komme oss til Perquin for å besøke the Civil War Museum in Perquin. Krigen som varte fra 1980 til 1992 og som drepte minst 75.000 personer. Blant de drepte var det også mange barn og kvinner. Så vidt jeg har forstått var dette en meget blodig krig hvor både regjeringen og FMLN gjennomførte bombing av en by som støttet den ene eller andre parten. USA støttet EL Salvador regjering med 2 mil US $ pr dag, å brukte frykt for at kommunismen skulle spre seg som unnskyldning. FMLN derimot skal ha mottatt 1 mil US $ pr mnd. pluss annen støtte av Russland og Cuba.

Det koster 1$ å komme inn i museumet som stort sett består av bilder og noen våpen. Når vi var der ble vi guidet rundt av en veteran som fortalt litt historier av det vi så.

Å spres informasjon ut til befolkningen og ut til resten av verden var selvfølgelig viktig å her ser vi bilde av en slik sending fra Radio Venceremos. I 1984 skal de ha blitt oppdaget og utstyret ble tatt, men FMLN skal ha plassert en bombe i radioen å dermed gikk denne av rett etter at helikopteret tok av med utstyret.

Perquin var en meget viktig plass i denne geriljakrigen å det var sterkt å høre veteranenes historier. Vi var også innom geriljaens leir å så hvordan tunneler etc ble brukt for å enkelt forflytte seg raskt eller for å skjule folk og utstyr.

Guiden vi hadde i dette området hadde deltatt i krigen i 8 år når en granat eksploderte over han og han fikk granat splinter i hode. Han var like vell heldig som overlevde å eneste synlig skade i dag er at han har problemer med høyre arm og høyre for pga av nerver som er skadet etter granat splintene.

Vi endte dagen på Hotel Las Margarita. En grei plass, men mistenker de for å operere med Gringo priser 🙁

En liten video snutt fra dagens etappe.

John leker elektriker.

Vi gikk å la oss tidlig å sov til klokken var 0930.  Våknet stive og støle, og John klaget over at han var trøtt. Konklusjonen må være at for mye søvn ikke er bra.

Vi tok oss en frokost på hotellet før vi reiste, men når denne var inntatt var det på tide å komme seg avgårde før de oppdaget hva John hadde holdt på med på rommet. Kvelden før hadde ett insekt på størrelse med en spurv kommet inn å John nektet å ha denne flygende rundt. Så når den satte seg på lysstoffrøret i taket tok John en t-skjorten å smelte til lysstoffrøret så det ble stupmørkt i rommet. Etter å ha festet sokkelen i taket igjen, byttet ut lysstoffrøret med en pære fra badet (ja det var ett litt spesielt lysstoffrør) begynte jakten på hvor insektet var blitt av (ble aldri funnet). I utgangspunktet var vi litt sure på betjeningen som hadde gitt oss en gringo pris for rommet så vi satte oss på syklene uten å nevne noe om lyset.

Turen videre til Santa Rosa de Lima gikk uten noe som helst dramatikk så det er ikke så mye å skrive bortsett fra at John sin kjøreteknikk i svinger har blitt mye bedre de siste dagene.

Santa Rosa de Lima er en by på ca 30.000 innbyggere å skal være en viktig handelsplass her i området.

Stedet ligger også bare ca 20 minutter kjøring fra grensen til Honduras hvor vi har tenkt å kjøre inn i i morgen. Hotellet var greit nok. Fikk liv i AC’en utpå kvelden, fikk meg en dusj og vasket t-skjorten i vasken 🙂