Selve kjøreturen i dag fra Dolores til Perquin er ikke så mye å nevne. EN helt vanlig dag på helt va nlige veier uten de store utfordringene. Ett par km før Perquin begynte det å regne så vi fant skjul under ett tak langs veien å ble sittende her til været var bedre.
Målet for dagen var å komme oss til Perquin for å besøke the Civil War Museum in Perquin. Krigen som varte fra 1980 til 1992 og som drepte minst 75.000 personer. Blant de drepte var det også mange barn og kvinner. Så vidt jeg har forstått var dette en meget blodig krig hvor både regjeringen og FMLN gjennomførte bombing av en by som støttet den ene eller andre parten. USA støttet EL Salvador regjering med 2 mil US $ pr dag, å brukte frykt for at kommunismen skulle spre seg som unnskyldning. FMLN derimot skal ha mottatt 1 mil US $ pr mnd. pluss annen støtte av Russland og Cuba.
Det koster 1$ å komme inn i museumet som stort sett består av bilder og noen våpen. Når vi var der ble vi guidet rundt av en veteran som fortalt litt historier av det vi så.
Å spres informasjon ut til befolkningen og ut til resten av verden var selvfølgelig viktig å her ser vi bilde av en slik sending fra Radio Venceremos. I 1984 skal de ha blitt oppdaget og utstyret ble tatt, men FMLN skal ha plassert en bombe i radioen å dermed gikk denne av rett etter at helikopteret tok av med utstyret.
Perquin var en meget viktig plass i denne geriljakrigen å det var sterkt å høre veteranenes historier. Vi var også innom geriljaens leir å så hvordan tunneler etc ble brukt for å enkelt forflytte seg raskt eller for å skjule folk og utstyr.
Guiden vi hadde i dette området hadde deltatt i krigen i 8 år når en granat eksploderte over han og han fikk granat splinter i hode. Han var like vell heldig som overlevde å eneste synlig skade i dag er at han har problemer med høyre arm og høyre for pga av nerver som er skadet etter granat splintene.
Vi endte dagen på Hotel Las Margarita. En grei plass, men mistenker de for å operere med Gringo priser 😦
En liten video snutt fra dagens etappe.
John leker elektriker.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 