Kategori: 07-Guatemala

John dukket opp som avtalt i Tikal Nasjonapark og samen leide vi en guide som viste oss rundt i området. Temple of the Grand Jaguar og Temple of the Masks er muligens de mest kjente, men området er stort å har mye å by på.  Som vanlig får vi forklaringer om Maya kalendere, hvordan de levde i dette området etc., og som vanlig ble det en lite diskusjon om hvorfor alle disse samfunnene kolapset og hvorden de kunne klare å kutte disse steinene så firkantede / rektangulære uten skikkelig verktøy. Teorien med at Maya’ene handlet med folk fra Asia som hadde stål ville selvfølgelig ikke tur guiden høre om 🙂

Tikal har også blitt brukt til å spille inn en sene i Star Wars. Vi ble i parken til ved 4-5 tiden før vi kjørte videre.

Etter å ha sjekket ett par steder i Flores endte vi opp med å få ett rom til ca. 90 Norske kroner pr. person. Flores er tydeligvis en plass hvor mange backpackers reiser til. Vi var ute en tur på kvelden for å få oss litt mat og drikke og møtte folk fra alle verdens steder. Stemningen var bra, Margaritaen var god og noen timer etter av vi var kommet tilbake til rommet satte det igang med litt regn igjen.

Vi bestemte oss for å bli i Flores en ekstra dag, for å få gjort noen ting som sto å ToDo listen. Begge to trengte å skifte olje på syklene våre og begge trengte å få vasket litt klær. Så på vei opp til frokostplassen leverte vi klærne inn til vask. Etter en frokost, litt Internett surfing, pluss en siesta tok vi oss en tur på syklene for å finne ett sted å få kjøpt og skiftet olje. Egentlig skulle jeg hatt 15-50 olje men endte opp med 20-50. Oljefilter hadde jeg selv så nå er dette også skiftet. Hvis jeg passerer en BMW dealer ett eller annet sted gjennom syd eller mellom Amerika skifter jeg nok en gang til og kjøper ett ekstra filter.

 

Har også brukt litt tid på å sjekke ut hvilke muligheter det er for å komme seg fra Panama til Colombia. Så vidt jeg vet har den fergen som skulle gå sluttet før den egentlig begynte. Men det skal finnes en seilbåt og en Roro ferge. Roro fergen kostet 459USD

 

og seilbåten Stahlratte skulle ha 1030USD.

Den er bygget i 1903 i Nederland å er 38.5 meter så vidt jeg har funnet ut. Selve turen er på 5 dager å her er kort oppsumering av hvordan dagene er planlagt:

1st day: (loading motorcycles) as soon as you arrive to carti aeropuerto we will take your luggage on board and prepare bikes for loading. we load the bikes and drop you on one of the pitouresque guna islands where you spend the rest of the day and the first night in a guna hut (dinner included) for 30us

2nd day: we will take you on board for breakfast around 8am to 8:30 After breakfast we will take on board the rest of the passengers (the ones without motorcycles). Then we will do the immigration (stamping out passports and motorcycle papers) with the panamanian immigration officer in Carti or we have to move to «El Porvenir» island wich is a 45 minutes sail away from Carti. After the immigration we will head for «Cayos Coco Bandero» wich will take us about 3.5 to 4 hours. In «Coco Bandero Cays» you will have time for some snorkeling or relaxing untill the beach BBQ will start at about 4:30pm. After that there will be a big bonfire and…partytime.

3rd day: After another «Stahlratte»-breakfast you will be free to spend your time snorkeling at the fabolous reefs in the area, trying the ropeswing, relaxing on board the ship or on one of the most beautifull beaches of the caribbean sea. There will be lunch and dinner and after that….maybe another party?

4th day: We will lift anchor at about 5:30 am and sail out to the open sea and take course to Cartagena. We will try to catch some tuna or kingfish on the way….

5th day: We will arrive in Cartagena at about 11 am. You can start packing while we wait for immigration. At about 2 pm after lunch we will drop you off on shore a 5 minutes taxiride from Getsemani, the centre of town where all the hostels are located. The legalization of the motorcycles (customs) will be done the day after the arrival. Thats when we will unload the bikes, too. (If we arrive on a saturday we will have to wait for customs and unloading untill the next monday…and you will have to stay in a hostel for these days.

 

Så det handler altså om litt mer enn en ren frakt fra A til B å det ser ut til at de har en del artige aktiviteter også. F.eks. Knutboarding.

http://www.stahlratte.org/wp-content/uploads/2014/03/knuten-spezial.gif

Så vidt jeg har funnet ut går det en båt 23 oktober. Det vil si at hvis jeg kjører 110-120 km pr. dag rekker jeg frem til Panama i tide. Har sendt en mail til Stahlratte i dag å venter spent på svar for å høre om båten faktisk går og om det er plass.

 

Ellers så har det ikke skjedd så masse. Tok dette elendige bildet med avkappede hoder, men viser like vell hvordan damene sitter bakpå en sykkel i disse traktene.

 

 

For første gang siden Florida har jeg altså en plan. Oppholdet her i Guatemala blir derfor relativt kort siden jeg skal gjøre ett forsøk på å nå båten i Panama den 23, men Mellom Amerika vil fortsatt være her å kan besøkes igjen.

Ellers så er det veldig behagelig å være steder hvor man tar med seg 100kr  ut på byen, å da har man til både middag, øl og drink enda man har vært på såpass fancy sted at de har råd til å leie vakter som står der med sine pumpehagler å visiterer gjestene som kommer inn.

 

Dagen ble brukt til å komme seg litt lenger sydover. Vi hadde en plan om en dagsetappe men pga mørke skyer stoppet vi allerede i en liten landsby som heter San Luis. Man kan planlegge så mye man vil på en slik tur, å man kan forsøke så mye man vil med å følge planen, men det blir aldri som først planlagt like vell 🙂 Dvs. hvis man pusher grensen, kjører i mørket, kjører i regnvær etc. kan man nå side mål, men å utsette seg for den risikoen ser jeg ingen grunn til.

Vi fant omsider ett hotell hvor vi fikk hvert vårt rom til 66kr pr. person, å vi fikk oss en middag, med drikke til 33 kr. Folk er vennlige og hyggelige, veiene er bra, kjørekulturen er bra og vi føler oss trygge.

Dagens etappe var bare på 80-90 km så ikke så mye å skrive om. Men jeg filmet litt under veis og på Castillo de San Felipe hvor også noen spennende teorier ble utarbeidet.

Río Dulcei kjørte litt frem og tilbake i Río Dulce før vi fant ett sted å overnatte, å mitt i trafikk kaoset kom 2 Svensker  bort å snakket med meg. De var på seiltur med sin båt og hadde vært på reise i litt over ett år. Nå var de på vei tilbake til Gøteborg.

Castillo de San Felipe – Río Dulce

Her finner vi ut at når fortet ble ombygget på 1600 tallet la de inn 110 Volt.

Videoen jeg postet tidligere inneholder litt mer info om Castillo de San Felipe – Río Dulce Guatemala.

Dagen i dag ble brukt til å surfe litt på nettet fra området rundt hotellet vi bor å ha litt kontakt med noen av de der hjemme (det var kjekt).

 

Vi bor rett ved vannet, men vi bor også rett under en bru så vi hører tungtrafikken når den kommer ned bruen med motorbremsen.

Her er hotellet vi bor. Det har 5 rom som er rene og fine og syklene står trygt innelåst bak en port om natten.

Vi spaserte halvveis over bruen før vi hoppet inn i en tuktuk som fraktet oss videre inn i hovedgaten. Man blir tørst av slik så en Amerikaner vi traff tok oss med til det lokale stedet hvor alle gringoene treffes.

Han hadde bodd her i Río Dulce i 10 år, men nå holdt han på å skulle selge huset (kontrakten skrives under i morgen) å da reiser nok 76 år gamle Don videre. Dette var en kar som hadde mange gode historier å fortelle etter å ha reist verden rundt i mange år.

 

John hadde kjøpt hummer tidligere på dagen så middagen var klar når vi kom til restauranten.

 

Når vi satt å planla neste etappe på Google Map så vi at det fantes 2 alternative veier. Den lengste veien var Google Map sitt første valg, og det var også GPS’en sitt valg, så dermed valgte vi selvfølgelig den korteste ruten for å få litt spenning i hverdagen 🙂

 

De første milene var flott asfalt men så gikk det over til litt mer landlige veier.

 

 

Og noen bro passeringer. Trafikken var minimal og stort sett hadde vi veiene for oss selv.

 

Det kjekkeste med å kjøre på disse veiene er når man kommer inn til disse små landsbyene.

 

Det er ikke like lett bestandig å vite hvilken vei man skal velge når man kommer til ett kryss i landsbyene men det er jo en del av opplevelsen 🙂

 

Men disse fargerike gatene er ett flott syn. Folk er litt tilbakeholdne, men like vell smilende, hilser og vinker.

 

Enkelte steder langs veiene var det litt gjørmete så når man møtte biler på denne størrelsen var det best å stoppe.

 

I ett av disse gjørme/vann hullene var John uheldig å gikk på tryne. Heldigvis gikk det bra med både John og sykkelen.

 

Å ut fra intet dukket det opp x antall personer som var klar til å hjelpe.

 

Bortsett fra litt gjørme var ikke sykkelen mer skadet enn den allerede var fra tidligere 🙂

 

Det ble også en pause senere på dagen når vi kom til denne lastebilen som i en sving hadde mistet masse ved. Den hadde støttet opp veden med stålrør rundt hele planet, men hadde ett stålrør for lite å da hadde de like godt brukt ett bambus rør. Men tro det eller ikke, bambus rør er faktisk ikke like sterkt som stålrør. Fronten på lastebilen var så langt ute i grøften at vi klarte ikke å komme oss forbi så dermed var det bare å vente på at veien var ryddet såpass at vi kom oss forbi.

 

Nye landsbyer ble besøkt…………….

 

………….å nye strekninger ute i villmarka ble besøkt. Flere steder jobber lokalbefolkningen med veiene å «forlanger» betaling av forbipasserende. For sikkerhets skyld står de jo der med en machete på en 1/2 meter så trikset er å slakke litt av på gassen så der ser ut som om man skal stoppe for så å gi full gass 🙂

 

Vell fremme i sivilisasjonen igjen…………….

 

………. var det på tide å fylle bensin å få noe mat og drikke i kroppen.

 

Vi slo oss til ro rett på utsiden av Coban på en koselig og billig plass.

 

Sykklene burde vært vasket, men det var få muligheter til det her som vi var nå. Min så ikke så ille ut………….

 

…………. men John sin sykkel trenger ett bad 🙂

 

 

Dagsetappen i dag ble ikke så lang men vi nådde målet Semuc Champey. Også i dag gikk turen gjennom små flotte landsbyer.

 

Veiene gikk etter hvert over til å bli grusveier igjen………………..

 

………. å veiene ble etter hvert så bratte og trenge at man måtte stoppe når man møtte biler.

 

Ungene blir fort voksne i disse områdene å penger står alltid i fokus. Alle har noe som skal selges og fingerspråket fungerer bra når man sitter på sykkelen å hører på musikk å ikke hører noe annet 🙂

 

Etter denne bro passeringen var vi fremme ved dagens destinasjon.

 

Da var det bare å parkere syklene………….

 

……………. nyte roen og noe kaldt å drikke.

Semuc Champey er en nydelig plass langt ute i regnskogen som i følge nettet skal ha 100 arter av fugler; 34 forskjellige pattedyr, 25 forskjellige reptiler og amfibier; og 10 fiske arter pluss mer enn 120 forskjellige arter av trær.

Elven Cahabon renner rolig forbi stedet vi bor å siden hytten vi bor i ikke har viduer kan den høres 24 timer i døgnet.

 

 

En liten videosnutt fra dagene i Semuc Champey.

Man treffer mange folk på en slik plass. Semuc Champey var blant annet veldig populært for folk fra Israel, men her fantes også folk fra USA, England, Nederland, Tyskland, Canada etc. Å for første gang siden Anchorage traff jeg t.o.m. 2 stykker fra Norge.

WiFi kan man glemme her og strøm har man bare når generatoren er igang fra klokken 18 til 22. Da senker roen seg og man kan bare høre elven igjen og dyrene som rusler rundt hyttene. Prisen for å bo på ett fellesrom sammen med andre ligger på 50kr, mens John og jeg delte ett rom som t.o.m. hadde strøm når generatoren gikk å dette kostet 125kr. Toalett og dusj fantes i nabo bygningen.

Man kan hive seg på forskjellige aktiviteter. De har en grotte som mange besøker, ligge i elven å flyte avgårde i baderinger, ett flott område i elven som er som små bassenger, turer ut i naturen hvor man kan se forskjellige dyr (hvis man er heldig), men uansett hva man ønsker å delta på koster det selvfølgelig penger (bortsett fra bassengene i elven).

 

Så veldig mye mer er det vell ikke å fortelle. Videoen får tale for seg selv.

Det kom noen regndråper på morgenkvisten så vi reiste ikke videre fra Semuc Champey før ved 10 tiden. Dette var også pga at det foregår litt aktivitet i dette området ved 10 tiden så bilene som fungerer som busser kommer hit til Semuc Champey ved 10 tiden. Så ved å vente til de hadde kommet blir det litt færre biler å møte på disse smale grusveiene.

Eneste uventede som skjedde i dag var at etter vi kom tilbake på asfalten var John uheldig i en sving å gikk i bakken. Hva som egentlig skjedde vet vi ikke, men asfalten var vår å det kan ha vært noe olje eller diesel søl som gjorde at bakhjulet plutselig slapp. Det endte med at sykkelen og John skled sidelengs gjennom svingen men heldigvis kom ingen biler i møte. Jeg kjørte bak å hadde såpass avstand at jeg klarte fint å unngå å kjøre på sykkelen og John. John var like hel og bortsett fra at høyre sidekoffert hadde fått seg en skikkelig smell var også sykkelen like hel.

Jeg laster ikke opp noen bilder av dagens tur siden vi kjørte samme veien for noen dager siden i motsatt retning, men laster like vell opp en liten video.

Dagen startet med tunge skyer, temperatur på 20 grader som etter hvert sank til 17 når det begynte så smått å regne litt. Vurderte flere ganger å stoppe for å sette på meg meg regntøyet men det begynte aldri å regne skikkelig å siden jeg har puttet regntøyet ned i en av baggene gadd jeg ikke stoppe for å sette det på. Godt var det for plutselig lettet været, solen om frem, veiene var 100% tørre igjen å farten kunne settes opp.

Siden det var søndag å vi begynte å nærme oss Guatemala City var det tydelig at mc folk fra Guatemala City hadde tatt seg en helgetur eller i alle fall en søndagstur. Vi møtte minst 3 gjenger på 5 – 10 sykler å det ser ut til BMW er populært her nede. En gjeng på 7-8 sykler tok oss igjen å vi slapp dem pent forbi, men siden veiene var flotte svingete mc veier, klarte jeg ikke holde meg. Den neste timen hang jeg meg på denne gjengen å vi hadde en flott tur videre sydover mot Guatemala City sammen i ett rimelig bra tempo. Til slutt stoppet jeg, fant frem stolen å ventet på at John skulle dukke opp.

John sin KLR har fått en del juling i løpet av de sist 6 mnd’ene å etter en stopp i dag bestemte vi oss egentlig for å stoppe i Guatemala City for å se etter en Kawasaki dealer, men når vi kom inn til byen ente det med at vi lie vell kjørte videre. Så vi får ta en stopp en av de neste dagene å sjekke litt nærmere hva som skjer med John sin sykkel.

Rett før vi kom frem til Antigua begynte også min sykkel å tulle seg. Den oppførte seg på samme måte som den gjorde i varmen oppe i Arizona – California området. Gjennom Guatemala City hadde det vært litt kø kjøring og temperaturen hadde i løpet av dagen steget til 33-34 grader igjen så om det var bensin pumpen som ble overopphetet igjen, dårlig bensin eller noe annet får vi vell aldri svar på. Ingen feilmeldinger på dashbordet, sykkelen starter og går som den skal igjen så vi får vell bare leve med det. Det er tross alt 2 1/2 mnd siden sist det skjedde.

 

 

 

Ikke så mye spennende som har skjedd i dag. John var litt dårlig form på morgenkvisten så jeg tok meg en liten runde i nabolaget for å titte litt mer.

Generelt ser det ut til at folk er meget kristne (katolske regner jeg med). Når de kjører forbi kirken eller trår inn på området rundt en kirke korser de seg.

 

Nakkeproblemer er nok noe som ikke eksisterer her i disse landene. Her bærer man alt på hodet så de har nok enorme nakkemuskler 🙂

 

Men noe av de viktigste jeg fikk gjort her i Antigua var en skikkelig rengjøring og puss av støvlene. Måtte bare ta en bilde når høyre støvel var ferdig med runde 1. Etterpå ble den polert enda en gang før han var fornøyd. Han skulle ha ca. 15 kr for jobben 7 1/2 kr på støvel), så jeg ga han 25 kr. Selv om 15 kr muligens var en gringo pris synes jeg det var verdt 25 kr tatt i betraktning av hvor lang tid han brukte. Støvlene ble smurt inn med skokrem etter en rengjøring å her bruker man ikke kost eller klut til slik. Skokrem på fingrene og i neven er fremgangsmåten, så jeg regner med at har en heftig jobb om kvelden med å få rene fingre igjen 🙂

 

Etter en byvandring og skopuss ble det en frokost på cafeen på andre siden av hotellet.

Å en tur opp på høyden bak Antigua for å nyte utsikten.

 

Laget en liten video i dag også, men den kommer senere hvis wifi’en mot all formodning skulle fungere til den er ferdig opp lastet 🙂

Etter en frokost tok vi oss en båttur til San Pedro. Å velge båt fra Panajachel til San Pedro var nok sikkert lurt for hadde vi kjørt sykkel hit hadde vi nok blitt her. San Pedro er ett paradis for mange backpackere. Her har man ikke problemer med å finne roen, finne en bar, eller finne andre backpackere fra hele verden.

Hvor lenge denne karen hadde sittet her i finstasen vet ikke jeg, men jeg så stadig vekk at lokalbefolkningen var borte å kysset hånden hans. Hmm burde sjekket hvorfor………..

Denne gaten var egentlig ganske bra, men generelt var mange av veiene her i San Pedro bratte og trange. Noen steder så trangt at selv en tuk tuk hadde problemer med å komme frem. Å hvis man var fotgjenger når en slik kom i disse trenge gatene var det bare å finne seg ett fornuftig sted å smyge seg inntil husveggen med tåneglene krummet inn under sandalene.

Å endelig fikk John tak i nye skolisser. Den ene skolissen røyk når vi var i Canada, så det var på tide 🙂

Så vidt jeg har lest meg frem til er Atitlánsjøen med de 3 vulkanene Atitlán, Tolimán og San Pedro den dypeste innsjøen i Mellom Amerika med sine 340 meter å siden det er en endorheisk innsjø har den ikke noen utløp.

Atitlán er vist fortsatt aktiv å det forklarer muligens hvorfor jeg synes jeg så hvit damp stige opp fra denne i dag. Jeg trodde jeg ble lurt av noen skyer, men etter å ha lest at den fortsatt er aktiv……… ja da tror jeg det er damp fra vulkanen 🙂

Kvelden ble brukt på en bar med wifi hvor vi planla de neste dagene. Google map er ett kjekt verktøy når man skal planlegge og senere lage en kjørerute på gps’en (som helt sikkert fortsatt er helt på tryne). Vi hadde tidligere vært enig om å droppe El Salvador og være raske gjennom Honduras. Men det var før. I kveld bestemte vi oss for å i alle fall kjøre ned til Santa Ana i El Salvado for så å kjøre nordover til Copán i Honduras. Dvs. at vi i alle fall får ett par dager i En Salvador og ca. 700 km i Honduras. Vi er selvfølgelig litt spente på Honduras siden alle advarer mot Honduras, men på den annen side så kan det jo være at akkurat dette landet vil åpenbare seg med masse flotte ting som vi eller ville gått glipp av.

Jeg har fått noen spørsmål via meldinger, mail etc. hvordan vi gjør det med forsikring. Når det gjelder USA og Canada kjøpte jeg dette i forkant på nettet. De første dagene i Mexico hadde jeg ikke forsikring men kjøpte det omsider også på nettet. Forsikring for Belize kjøpte jeg på ett kontor rett etter grenseovergangen, men her i Guatemala har jeg ingen forsikring. Få eller ingen har forsikring her så man må kjøre med innsiden av hode å handle deretter. Motorsyklister er uansett den svakeste. Når det gjelder type forsikring så er det stort sett 3. parts forsikring man snakker om. Så hvis sykkelen f.eks. skulle bli stjålet…………… ja da har man ett problem 🙂

En liten 5 mnd på veien video 🙂

 

Ikke så mye å si om dagen i dag som ikke blir sagt på videoen. En stille og rolig tur fra Panajachel  hvor vi til slutt endte på en plass rett etter Cuilapa. GPS’en fungerte sånn noen lunde å det å navigere gjennom Guatemala City er egentlig ganske greit.