Kategori: 11-Costa Rica

Dagen i dag har ikke vært så konstruktiv. Vært på stranden…………………..

……………. ruslet rundt i gatene, å det eneste fornuftige som ble gjort var at jeg endelig fikk vasket mc klærne i vaskemaskin. Jeg ville ikke tørke klærne i tørketrommel så jeg tok på meg den tunge jobben med å ligge i hengekøyen å overvåke at klærne tørket i solen.

Å for å få tiden til å gå i hengekøya spilte jeg inn en liten video også 🙂

PS: Jeg nevner på videoen at jeg ønsket å lære 50 Spanske ord. Etterpå satte jeg meg ned å begynte å telle de ordene jeg kunne komme på…………. så nå er målet 100 ord 🙂

Når man er turist er det ikke så mye å melde. Har ruslet rundt på stranden og i gatene her i Tamarindo, tok meg en kjøretur i området, og fikk omsider tatt ut litt penger. Minibanken ville ikke ha kortet mitt, men etter å ha snakket litt med dama bak disken å beroliget henne med at det var 100.000 Costaricansk jeg skulle ha å ikke 100.000 $ fikk jeg pengene 🙂

Jeg fant også ett postkontor å det er ikke hverdagskost. Var innom å snakket med de å fikk greie på at de kunne håndtere en forsendelse til Norge. Jeg vet ikke eksakt hvor mye pakken vil veie, men jeg fikk i alle fall ett priseksempel pluss papirene som måtte fylles ut (på Spansk), så jeg får gjøre det i kveld å så stikke innom de i morgen for å kjøpe emballasjen å utføre selve forsendelsen.

Siden jeg skulle kjøre 250 km i dag å ikke viste helt hva dagen ville bringe (altså lik alle andre dager) var planen å komme meg avgårde tidlig. Så klokken 0700 sto jeg opp, tok meg en dusj, spiste frokost på hotellet å var klar til å pakke sykkelen rett etter klokken 0800.

Etter å ha pakket sykkelen, snakket litt med alle de Fransk talende ansatte på hotellet (de er fra Canada), startet jeg opp å kjørte til postkontoret som bare lå 3 km vekk. Vet ikke helt når jeg kom til postkontoret men regner med at det ikke var etter klokken 09 i alle fall.

Når det ble min tur (1 luke) kjente de meg igjen fra i går siden jeg hadde vært der å snakket med de og fått med meg de Spanske dokumentene som skulle fylles ut. Etter å ha levert papirene begynte jeg å lempe telt, sovepose etc. inn gjennom luka så de kunne finne en passende eske å legge tingene i. De så på meg som ett spørsmåltegn å forklarte at jeg måtte skaffe en kartong selv. De solgte ikke emballasje. De ville heller ikke ta vare på tingene mine så jeg måtte pakke alt ned i baggen igjen, surre det på sykkelen, å begynne jakten på en pappeske.

Jeg fant en sjappe som solgte alt fra tv’er til vaskemaskiner, stoppe her å spurte om de kunne gi meg litt emballasje. De måtte bare losse en lastebil først, å da ville de sikkert også få emballasje til overs. Så da var det bare å finne roen å studere hvordan de losser en lastebil med varer her i Costa Rica. Alt blir selvfølelig losset for hånd, alle varer blir kontrollert, å x antall sjefer overvåker alt som skjer, dokumenter skal signeres, kopieres, arkiveres…………… Ting tar tid.

Når dette endelig var gjort kunne de fortelle at de ikke hadde emballasje som passet til den strøelsen jeg trengte. Men jeg fikk om sider tak i ett papplokk til emballasjen til en vaskemaskin, fant frem kniven og gaffa teipen å laget meg en eske av det jeg hadde.

Glad, fornøyd og svett lastet jeg dette på sykkelen, kjørte tilbake til postkontoret å stilte meg i køen på nytt. Folkene bak disken var fornøyd med emballasjen, men hadde i mellomtiden funnet ut at det ene dokumentet var utfylt feil. OK, da var det bare å gjøre dette på nytt, stille seg i køen igjen, levere det nye dokumentet for så å få beskjed om at det andre dokumentet også var fylt ut feil (ja det var de som hadde forklart hvordan det skulle fylles ut). Dermed var det bare å fylle ut det andre dokumentet også, stille seg i køen å håpe at denne gangen skulle det alt være i orden.

Prisen jeg hadde fått estimert dagen før viste seg å være fullstendig feil så da ble det plan B. Nemlig å sende tingene til Florida i stede. Dermed måtte alle dokumenter fylles ut på nytt, stille seg i køen på nytt, å da var det bare betalingen som gjennsto. De skulle ha 50.000 for forsendelsen til Florida, å planen min var å betale med kort (jeg viste de hadde terminal). Men terminalen ville selvfølgelig ikke lese magnetstripen, jeg forøkte å fortelle fyren at jan skulle bruke chippen i stede for, men det tok litt tid før han ville forsøke dette. Å vips, så fungerte det 🙂

3 timer etter ankomst var jeg klar til å kjøre videre å det var med en betjening som hadde vært positiv og hjelpsom hele tiden. Glad jeg ikke hadde møtt på en tverr og grinete person som hadde
nektet å snakke med en Engelsktalende nordboer.

Etter å ha svettet meg gjennom prosessen med å få sendt denne pakken stoppet jeg ved en cafe langs veien å fikk meg noe kaldt å drikke. Her var det gjennom den vanlige prosessen med: hvor kommer du fra, hvor skal du, hvor mye koster sykkelen, hvor mange dekk har du brukt, hvor lang tid har du brukt, å så til slutt må man selvfølgelig ta noen bilder.

Veiene var bra i dag, men det var mye tungtransport. Å siden jeg beveget med fra 0 moh til 1200 moh ble det mange bakker hvor lastebilene snek seg opp på første gir, å ned bakker hvor de også kjørte på første gir. Mange lange køer, å med sykkel i denne trafikken ble det derfor mange forbikjøringer.

Kom omsider frem til San Jose, passerte rullebanen på flyplassen å begynte å lete etter hotellet jeg hadde sendt mail til. Siden jeg ikke viste om jeg ville komme dit på mandag eller tirsdag hadde jeg ikke reservert rom, å dermed var de selvfølgelig fullbooket. Fant like vell ett hotell bare ett par hundre meter vekk som kunne tilby gratis parkering den første natten rett i nærheten. Klarte også å forhandle meg frem til en parkering f.o.m. neste morgen til torsdag morgen for 10.000 gærninger. Som vi lærte i Livingston, ingen ting er gratis 🙂

Flyet skulle lande klokken 0535, så klokken 0430 ringte vekkeklokken. Sykkelen sto parkert ett kvartal vekk, å det var bare ca 3 km til flyplassen så jeg var fremme før flyet landet. Her i San Jose kan man ikke gå inn å vente på passasjerene så dermed var det bare å stille seg opp ute å vente. Selv om klokka bare var 0530 var temperaturen på i overkant av 20C så å vente utendørs var helt greit.

Etter at Nina hadde fått seg en times søvn for å hente seg litt inn etter 18 timer på reise tok vi oss en spasertur rundt i nærområdet. Tok oss en lunch, tittet litt på kirken her ved hotellet, å oppdaterte hverandre på hva som hadde skjedd det siste 1/2 året hvor vi ikke har sett hverandre.

Etter en siesta tok vi oss en tur ut for å få oss noe kveldsmat. Det var dårlig med resturanter i området så vi endte opp på Pizza Hut.

Kvelden gikk med på å pakke om bagasjen. Fokus på de tyngste tingene i bunn av koffertene for å få så lavt tyngdepunkt som mulig, lik vekt på hver side av sykkelen, ting som naturlig hører sammen bør ligge sammen, ting som brukes daglig må ligge lett tilgjengelig etc. Heldigvis ligger nå all Nina sin bagasje i en veske på venstre side av sykkelen. Dermed er det enkelt for henne å vite hvor hennes ting er.

Klikk på kartet for mer detaljert kart

En en frokost med brunost, stakk jeg ned og hentet sykkelen, kjørte opp til hotellet og lastet på bagasjen som vanlig bortsett fra at denne gangen skulle også Nina sin bagasje pakkes på sykkelen. Men Nina har vært kjempeflink og tatt med seg minimal. All hennes bagasje fikk plass i en veske så dermed ble det bare noen småting som ikke veier mye som ble plassert på toppen av den ekstra bensinkannen.

Så bar det av gårde ut av området vi hadde tilbragt natten…………..

………………….. og neste stoppested var flyplassen. I går når Nina gikk på motorsykkelen knakk ho flagget som jeg hadde kjørt med i nesten 6 mnd. Vi oppdaget det ikke før vi kom til hotellet, så derfor ble det ikke noen tur tilbake til flyplassen før i dag, Flagget var selvfølgelig fjernet så resten av turen blir nok uten flagg hvis vi ikke skulle klare å finnet ett under veis.

Etter at vi kom oss ut av San Jose begynte flotte asfalterte svingete og bakkete mc veier.

Vi hadde oss ett stopp for å fylle bensin og justere litt på bagasjen bak Nina slik at ho skulle sitte enda litt mer behagelig. Folk er hyggelige, hilser, vinker og ett sted kom de også og ga oss en klase med mini bananer 🙂

Jeg hadde lagt opp en kjørerute for dagen uten å vite hvilke type veier det var. Det begynte først med litt dårlig asfalterte stupbratte nedover bakker. Jeg sa til Nina at jeg håpet vi ikke kom til å møte like bratte oppoverbakker senere for med all bagasje og Nina bakpå var jeg redd for at det ville bli noen ufrivillige wheelie.

Etter en liten stund ble det slutt på bratte asfalterte veier. Dermed var vi over på grusveier av varierende kvalitet. Hullete, bratte oppover bakker, bratte nedover bakker etc.

Ved en pause oppdaget Nina en spiker som sto i dekket. Heldigvis sto den bare rett gjennom knasten så det var ikke fare for noen punktering. Med en tang fikk jeg dratt den ut igjen.

Til tider var vi helt oppe i 1800 moh, så når det i tillegg var litt skyete, endte det med at vi kjørte rett inn i skyene. Det begynte å regne, veiene ble våte, sørpete og til tider gjørmete. Jeg har aldri vært særlig begeistret for sleipe veier å med all bagasjen og Nina bakpå tok jeg det med ro.

Her har vi oss en liten pausen under ett tre for å la regnbygene få litt forsprang. Men selv i disse høydene var temperaturen fortsatt i overkant av 20C så om vi ble litt våte ble det ikke kaldt.

Som dere forstår ble det litt av en ilddåp for Nina som hadde sin første mc dag i Mellom Amerika. Nå kan det bare bli bedre 🙂

Vi slo oss til slutt til ro i Quepos som er en liten plass med ca 20-25.000 innbyggere.  Quepos ligger rett ved Manuel Antonio National Park og har mange hoteller, barer og restauranter til å dekke turismen.

Nina hadde sovnet tidlig i går kveld, så dermed våknet ho før fuglene denne dagen. Klokka 0530 klarte ho å vekke meg og servere frokost på sengen.

Bagene var blitt pakket litt om på morgenkvisten så bagen på reservekanne hadde vokst litt i volum, men vekten er fortsatt minimal. Ting begynner å komme seg litt i rutine og arbeidsoppgaver er fordelt. Jeg bærer ned de største og tyngste koffertene og monterer disse på sykkelen mens Nina bærer ned tankveska og bagen på reservekanna. Denne monterer ho også fast med stropper.

Selve kjøreturen i dag er det ikke så mye å skrive om. Vi holdt oss på asfalterte veier. Veiene var av bra kvalitet og trafikken var rolig.

Planen for dagen var å kjøre litt nærmere grensen til Panama. Kjøre ut til kysten og finnes oss en plass med strand hvor vi kunne være ett par dager. Distansen ville bli på ca 200 km og halveis stoppet vi og tok oss en ny frokost. Her snakket de Engelsk så selv om menyene var på Spansk fikk vi det vi ville ha. En kar fra Texas som var innom skrøt av stedet og betjeningen så her var vi trygge på å få oss ett godt måltid.

Jeg føler at Costa Rica er ett trygt land å ferdes i. De er vant med å håndtere turister, det er minimalt med våpen, få sjekkpunkter langs veiene. I dag såg vi bare et sjekkpunkt og de vinket oss bare videre. Vi fikk blålys etter oss en gang i løpet av dagen, men de var ikke ute etter oss 🙂

Små butikker i Costa Rica er også litt annerledes enn det jeg har vært vant med de siste mnd’ene. Butikkene har faktisk en dør…………

……………. så dermed kan man komme inn. Det er litt lettere for oss utlendinger å handle når man kan se vareutvalget uten å behøve å kunne det Spanske navnet på det man ønsker å kjøpe.

Dette bildet er ikke spesielt for de fleste. Det er skjevt pga at det er ett print scrn fra videoen på hjelem og inneholder ikke noe spektakulært på noen som helst måte, men for oss er det litt spesielt når man faktisk klarer å gjøre deg forstått og betjeningen har forstått og kan stå og peke for å forklare oss i stedet for at vi må stå og peke for å forklare betjeningen. Ett stolt øyeblikk 🙂

Vi fant oss et greit hotell ved sjøen som visstnok skulle inneholde noen parasitter som gjorde at det ikke var særlig egnet for bading. På ettermiddagen begynte det også å regne så vi får se hva vi finner på i morgen, Om vi blir eller kjører videre er fortsatt ikke bestemt.

Dagen i dag ble brukt til å slappe av, sjekke mail……………

………..bade og slappe av ved svømmebassenget  …………..

og lese en god bok.

Det be også ett par turer bort til nærmeste sentrum for å handle inn litt nødvendige ting.

Det viker som det kommer en del turister hit for å fiske, så det finnes en del båter i området som sikkert tar ut turistene i åpent farvann for en pris som sikkert ikke jeg har råd til. Costa Rica er relativt dyrt. Dvs. vi betaler 50$ for hotell rommet og en skikkelig middag for 2 koster ca 40$.