Dag 6 i Costa Rica. San Jose – Quepos

Klikk på kartet for mer detaljert kart

En en frokost med brunost, stakk jeg ned og hentet sykkelen, kjørte opp til hotellet og lastet på bagasjen som vanlig bortsett fra at denne gangen skulle også Nina sin bagasje pakkes på sykkelen. Men Nina har vært kjempeflink og tatt med seg minimal. All hennes bagasje fikk plass i en veske så dermed ble det bare noen småting som ikke veier mye som ble plassert på toppen av den ekstra bensinkannen.

Så bar det av gårde ut av området vi hadde tilbragt natten…………..

………………….. og neste stoppested var flyplassen. I går når Nina gikk på motorsykkelen knakk ho flagget som jeg hadde kjørt med i nesten 6 mnd. Vi oppdaget det ikke før vi kom til hotellet, så derfor ble det ikke noen tur tilbake til flyplassen før i dag, Flagget var selvfølgelig fjernet så resten av turen blir nok uten flagg hvis vi ikke skulle klare å finnet ett under veis.

Etter at vi kom oss ut av San Jose begynte flotte asfalterte svingete og bakkete mc veier.

Vi hadde oss ett stopp for å fylle bensin og justere litt på bagasjen bak Nina slik at ho skulle sitte enda litt mer behagelig. Folk er hyggelige, hilser, vinker og ett sted kom de også og ga oss en klase med mini bananer 🙂

Jeg hadde lagt opp en kjørerute for dagen uten å vite hvilke type veier det var. Det begynte først med litt dårlig asfalterte stupbratte nedover bakker. Jeg sa til Nina at jeg håpet vi ikke kom til å møte like bratte oppoverbakker senere for med all bagasje og Nina bakpå var jeg redd for at det ville bli noen ufrivillige wheelie.

Etter en liten stund ble det slutt på bratte asfalterte veier. Dermed var vi over på grusveier av varierende kvalitet. Hullete, bratte oppover bakker, bratte nedover bakker etc.

Ved en pause oppdaget Nina en spiker som sto i dekket. Heldigvis sto den bare rett gjennom knasten så det var ikke fare for noen punktering. Med en tang fikk jeg dratt den ut igjen.

Til tider var vi helt oppe i 1800 moh, så når det i tillegg var litt skyete, endte det med at vi kjørte rett inn i skyene. Det begynte å regne, veiene ble våte, sørpete og til tider gjørmete. Jeg har aldri vært særlig begeistret for sleipe veier å med all bagasjen og Nina bakpå tok jeg det med ro.

Her har vi oss en liten pausen under ett tre for å la regnbygene få litt forsprang. Men selv i disse høydene var temperaturen fortsatt i overkant av 20C så om vi ble litt våte ble det ikke kaldt.

Som dere forstår ble det litt av en ilddåp for Nina som hadde sin første mc dag i Mellom Amerika. Nå kan det bare bli bedre 🙂

Vi slo oss til slutt til ro i Quepos som er en liten plass med ca 20-25.000 innbyggere.  Quepos ligger rett ved Manuel Antonio National Park og har mange hoteller, barer og restauranter til å dekke turismen.