Dag 18 i Peru. Cañon del Pato

KLIKK PÅ KARTET FOR DETALJERT KART

For en dag. Dette har vært min store drøm lenge. Helt siden jeg så den første video snutten fra Cañon del Pato har håpet jeg på at jeg en gang skulle få kjøre denne vei strekningen.

Men for å ta det fra begynnelsen. Jeg hadde en formening om hvor Cañon del Pato var, men når jeg slo dette inn på Google Map kom det opp ett helt annet sted. Når jeg søkte på Cañon del Pato fikk jeg f.eks opp Wikipedia sine sider som var så hyggelig å gi noen stedsnavn. Problemet var bare at når jeg slo inn disse stedene på Google Map kom jeg også denne gang til helt andre steder. Så jeg endte opp med å sende en FB melding til Bill og Lorri som jeg viste hadde kjørt distansen. De bekreftet at stedsnavnene stemnte, så dermed var jeg rimelig trygg på at jeg hadde tatt feil. Etter enda flere søk på nettet ble jeg usikker igjen. Nå var jeg tilbake til at jeg trodde det var nordover til der jeg ført hadde trodd. Så jeg laget ett kart, tok ett print.scrn og sendte dette til Bill. Han bekreftet at dette stemte. Konklusjonen var altså at navnene stemte, men stedene var så små at de var ikke med på Google map. Bill kom også med en tilleggs informasjon som skulle bli viktig. Han sa at etter Chuquicara ville veien bli så dårlig at det beste var å snu og kjøre samme vei tilbake.

Så klokka 9 satte jeg meg på sykkelen og var klar til avreise. Dvs. jeg ble litt forsinket for det dukket opp en KLR650 med en kar fra Huaraz, så dermed måtte jo vi snakke litt også 🙂 Omsider fikk jeg reist, fylt bensin og kunne sette kursen nordover. Endelig så jeg skiltet Cañon del Pato 7 km. YES. Jeg er på riktig sted og nå gleder jeg meg. Veien var en smal asfaltert vei med tunnel etter tunnel. Smale tunneler hvor det bare var plass til 1 bil i bredden og selvfølgelig ikke lys. Det eneste som forundret meg var at det ikke var grusveier. Men det gjorde ikke noe. Jeg var kjempe happy selv om Peru hadde funnet ut at de skulle asfaltere.

 

Så ble det slutt på asfalt og tunneler. Jeg forsatte videre på en humpete grusvei noe jeg normalt sett ville kost meg med, men ikke i dag. Jeg vurderte faktisk å snu siden det ikke dukket opp flere tunneler. Det var nemlig disse veiene med disse tunnelene jeg hadde så lyst til å kjøre. Dessuten hadde jo Bill sagt at etter Chuquicara ville veiene bli mye dårligere. Hmm. Heldigvis dukket ett Tysk par opp i en Mercedes Gelenderwagen (eller noe lignende). De var sikker på at veien etter Chuquicara skulle være en asfaltert vei. Dermed var dilemma der. Skulle jeg høre på Bill som hadde vært der eller på disse Tyskerne som satt der med ett nettbrett og ett papir kart? Jeg kom til en foreløpig konklusjon at de begge muligens hadde rett. Bill og Lorri hadde muligens kommet ned til Chuquicara via vei 123 (som vi også hadde snakket om) men Tyskerne mente vei 12. Jeg håpet at denne teorien var riktig og satte kursen mot Chuquicara igjen. Det var jo tross alt bare ca 50 km igjen og så 80 km fra Chuquicara ut til kysten. Uansett hvem som hadde riktig ville jeg nå kjøre denne strekningen og uansett så ville jeg droppe vei 123.

Jeg er SÅ gled for at jeg bestemte meg for å kjøre videre. Det ble en fantastisk tur på en fantastisk vei med fantastiske fjell, elver, tunneler og broer. Bildene får tale for seg. Det er ikke så lett å sette ord på dette.

Som man ser på noen av bildene ser man at det er satt opp noen stolper. Noe sier meg at denne veien skal få litt lys, og hvem vet om den en vakker dag også blir asfaltert, Jeg er glad at jeg fikk kjøre denne veien mens den fortsatt er slik den er nå.

 

I tillegg til en fantastisk vei var det også vakker natur.

 

Og mange flotte broer.

Sykkelen fungerte perfekt og t.o.m. gps’en fungerte uten problemer. Om dette var tilfeldig eller om det var pga. at jeg flyttet gmapsupp filen som lå på minnekortet over til gps disken etter at jeg hadde endret navn på gmapsupp filen som lå der vet jeg ikke. Men det kan være at gps’en hadde problemer med å håndtere at det fantes gmapsupp fil både på gps disken og på minnekortet.

Jeg har ikke fått tid til å sjekke SPOT’ern enda men den har vist ikke sendt ett eneste signal etter at jeg var kommet halvveis mellom Yuracmarca og Chuquicara. Jeg skiftet batterier for ett par dager siden så den skulle ikke være tom for strøm enda hvis jeg ikke har latt den ligge påskrudd i tankveska mens jeg var i Huaraz. Får sjekke opp dette i kveld.

Jeg endte i alle fall til slutt opp i Chimbote.

 

Og booket meg inn på samme hotell som Nina og jeg bodde på for litt over ca 1 mnd siden,

 

Jeg har klippet til en video for denne dagen. Den er nok bare for (meget) spesiell interesserte. Det er 10 minutter med asfalt kjøring og 10 minutter med gruskjøring på disse (for meg) spesielle veiene. Men å laste opp 20 minutter med video på dette nettet tar tid så det kommer enn innlegg til i morgen tidlig (lokal tid). Videoen er som sagt fra dagens kjøring og når det kommer til gruspartiet har jeg lagt inn informasjon om veien som jeg har funnet på nettet. Denne informasjonen er på Engelsk slik at de Engelsk talende som følger bloggen også kan få litt info mens de ser filmen. Jeg kunne selvfølgelig klippet til slik at den ble mye kortere men for de som virkelig er interessert ville det være urettferdig å bare lage en 2-3 minutter video. Da får man ikke se helheten i hvordan det egentlig er, og det finnes nok at korte videoer på nettet allerede fra denne distansen.