Dag 4 i Colombia. Fra Cartagena til Sincelejo

Atter en morgen hvor vekkeklokka ringte før klokka 5 om morgen. Men nå som alle papirene var i orden var vi rimelig sikre på at vi skulle få syklene i dag. Vi tok en taxi fra hotellet ned til havneområdet hvor mannskapet hentet oss med lettbåten og fraktet oss ombord i Stahlratte. Der fikk vi servert frokost, gjorde klar bagasjen, satte på oss mc klærne mens kapteinen fraktet oss til ett skipsvert hvor syklene skulle losses. Selve losse prosessen gikk meget greit og mens syklene ble losset tok vi oss av bagasjen også. Dermed ble sykler og bagasje losset på mindre enn 1/2 time.

Myndighetene var på plass og inspiserte at det var de samme syklene som ble losset som de hadde sjekket dagen før. De lagde ingen problemer og etter at alle hadde fått tatt farvel med mannskapet på Stahlratte og ønsket de andre en god tur videre bar det avgårde sydover.

Det går 2 veier sydover og jeg valgte den vestligste av disse. I løpet av dagen så vi bare det ene paret fra Canada så jeg tror de andre muligens valgte den andre veien. Men veien vi hadde valgt var i alle fall en vei som førte oss gjennom små tettsteder på stort sett greie veier. Til tider var det litt hullete asfalt og siden det hadde regnet i løpet av natten var asfalten tidvis dekket av vann og jord, men i rolig tempo var dette udramatisk.

 

 

Etter ca 170km kom vi frem til Sincelejo. Vi valgte å stoppe her selv om det var tidlig på dagen. I følge gps’en ville det være ett godt stykke til neste by med hoteller og jeg ville også ha en liten sjekk av sykkelen. Etter over 6 mnd på veien og med Nina på sykkelen den siste perioden var det på tide å stramme kjeden for første gang. Jeg justerte også den ene fothvileren som jeg kjøpte i Florida litt opp, sjekket styrelageret, lufttrykket i dekkene og hadde en generell inspeksjon av sykkelen. Jeg oppdaget at vindskjermen hadde mistet 2 skruer og 1 mutter hadde løsnet litt. Om dette er pga vibrering de siste 6 mnd’ene eller om noen har gjort ett forsøk på å ta med seg vindskjermen og så har gitt opp skal være usagt. Jeg har med meg noen skruer i kofferten men de 3 skruene jeg manglet var 5mm skruer og denne størelsen hadde jeg ikke i reserve, men på andre siden av vegen var det ett verksted som fikset mopeder så jeg fikk tak i 2 bolter der. De skulle ikke ha betaling men jeg ga guttungen 3kr like vell som han var kjapp med å putte i lomma før de eldre karene så hva som hadde skjedd 🙂

 

Etter en lunch på sjappa vegg i vegg med moped verkstedet tok vi oss en siesta før vi spaserte oss en tur inn til sentrum av Sincelejo.

Oppe i Cartagena var det masse turister over alt, men i området vi beveget oss nå var nok vi de eneste utlendingene. Jeg liker disse områdene hvor man virkelig ser hvordan lokalbefolkningen lever sin hverdag. Det er masse folk ute i gatene, på trappa foran huset, i parkene, det vrimler av små gule taxi’er og mopeder og små motorsykler. Mange av mopedene og de små motorsyklene fungerer også som taxi. De kjører rundt med en ekstra hjelm og tuter hver 10 meter for å sjekke om det er noen som trenger å fraktes ett lite stykke. Familier på 4 på samme motorsykkel er ikke ett skjelden syn her i disse områdene og selv om det er hjelmpåbud i Colombia er nok ikke dette like viktig i alle områder.

Politiet er også meget synlig i gatene. Vi ble sjekket ved ett sjekkpunkt i går og kjørte rett gjennom ett par andre. Her i Sincelejo kjører de motorsykkel rundt i gatene og stopper og kroppsvisiterer de som ser mistenksomme ut. For meg virker ikke dette skremmende, snarere tvert i mot. Det virker som Colombia virkelig har tatt tak i problemet de tidligere hadde med kriminalitet, og som statistikken også viser har denne sunket betraktelig de siste årene.

Vi klarte å bomme på en gate på vei tilbake til hotellet så det ble en lang tur i mørket i områder hvor man kunne høre de lokale mumle «Americanos» når vi ruslet forbi 🙂

Men vi fant omsider hotellet igjen hvor vi hadde fått ett rom for 130kr med tv og ac. Uten ac kostet rommet 100kr. Rommet var helt greit, har toalett, dusj, rent sengetøy og sykkelen kunne parkeres inne ved resepsjonen hvor en kar sitter hele natten og passer på.