Grunnen til at jeg ønsket å reise til Puno var for å få muligheten til å reise ut på Lake Titicaca og samtidig se Uros islands.
Har man satt seg noe fore må man jo gjøre det 🙂 Man kan lese mye på Internet, man kan se på tv programmer men å faktisk besøke slike steder er like vell annerledes.
Lake Titicaca er i volum den største innsjøen i Sør Amerika. Wikipedia gir følgende informasjon: Titicacasjøen ligger i Andesfjellene på grensen mellom Peru og Bolivia. Den er den innsjøen i verden som ligger høyest over havoverflaten, på hele 3 812 moh. Den har et areal på 8 372 km²
På vei inn i området hvor øyene ligger observerte jeg at båten måtte stoppe ved ett sjekk punkt for å betale litt penger til noen vakter. Det er vell en eller annen form for skatt til de lokale.
Jeg skal forsøke etter beste evne å formidle noe av den informasjonen jeg fikk mens jeg var her med fare for at noe er feiloppfattet pga språk problemer eller at noe rett og slett er glemt.
Slik jeg forsto det består Uros folket av ca 4500 mennesker hvor ca 1500 av de bor her ute på Titicacasjøen. Øygruppen består av totalt 86 øyer hvor 2 av de er satt av til barnehage og skole. Om det er en skole eller en førskole er jeg litt usikker på for jeg mener også å ha oppfattet at de reiste inn til fastlandet for å gå på skole.
Hovedårsaken til at ca 2500 av Uros befolkningen bodde inne på fastlandet er selvfølgelig muligheten til å få en jobb og inntekt. Selv om Lake Titicaca besøkes av mange turister er det begrenset hvor mye penger det genererer. De lever selvfølgelig først og fremst av innsjøen og det den kan gi av mat men i dagens samfunn har også denne øygruppen funnet ut at f.eks. sol panel kan være greit å ha slik at de kan ha noen lyspærer inne i hyttene sine. Barnefødsler har vist også gått ned og de skylte på at årsaken var at de hadde fått tv. Det er det jeg sier, tv på soverommet er oppskrytt 🙂
Så får vi se om jeg oppfattet byggeteknikken riktig 🙂 Så vidt jeg forsto ble øyene bygget av Totora siv. Dvs. selve øyene bygges av Totora røtter. Jeg tror det var meget viktig at røttene hadde stått 2 1/2 meter under vann for å fungere maksimalt. Ved hjelp av en håndsag kuttet de røttene i rektangulære kuber som vist under. Etter at de var kuttet brukte man stokker for å få røttene til å løsne litt. 5 dager etterpå dro de tilbake for å heve de opp av vannet. På toppen av disse røttene la man lag med siv. En slik øy kan holde seg flytende i 24 år før de må bygge en ny. Håper dette var riktig gjengitt informasjon 🙂
Mens vi satt og fikk denne informasjonen satt kvinnene og barna og holdt på med sitt.
De ønsket selvfølgelig å selge sine håndarbeid. Prisen på disse dukene (eller va det nå er) lå på 90 Soles. Selv om dette muligens er en gringo pris er det ikke tvil om at det er ett godt stykke håndarbeid. Vell verdt sine penger spør du meg.
Denne 17 år gamle jenta kom å tok meg i hånden for å vise meg sitt ‘casa’ og forsøke å selge meg noen av de tingene hun hadde laget.
Og så måtte jeg jo selvfølgelig ikle meg mennenes klær 🙂
Vi ble også tatt med i en av båtene for å reise til en annen øy hvor man kunne kjøpe seg litt forfriskninger og flere suvenirer.
Jeg synes det er helt ok å legge igjen litt penger på slike steder. Så jeg kjøpte i alle fall ett stempel i passet (husker ikke prisen. Muligens 4-5 Norske kroner) og ett armbånd.
Jeg liker vanligvis ikke slike boder hvor folk skal selge sine ting. Jeg synes det ofte blir kjøpe press men her oppfattet jeg det ikke slik.
En dag jeg vil huske lenge. Disse menneskene og livsstilen gjorde ett inntrykk på meg som gjør at man kan begynne å lure på hva vi i all verden vi holder på med eller i den vestlige veden.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 