Vi visste at en båt skulle komme å hente oss klokken 0830, så vi var relativt tidlig oppe for å få oss en frokost og vandre litt rundt på øya for å ta noen bilder. Stemningen er rolig, tilbakelent og ingen stress.
Ca. 0830 kommer båten som skal frakte oss ut til Stahlratte.
Båtturen var kortere enn dage før siden Stahlratte hadde seilet oss litt i møte. Delfiner lekte seg litt i vannet mens vi reiste til Stahlratte men utover dette var det ikke så mye spennende.
Ombord i båten fikk vi noen praktiske opplysninger om skipet, hvordan man oppfører seg, hjelper til, bading foregår på styrbord side, men vi mannfolkene kan pisse på babord side, dusj, toalett, etc.
Etter en lunsj, lettet vi anker og den 4 sylinder gamle Danske motoren ble startet. Turen tok ca 3 timer, havet var rolig, men hadde litt havdønninger så noen hadde det nok muligens litt vanskelig.
Etter att ankeret var droppet igjen ble det tid for bading. Vi var ankret opp bare noen få eter fra en liten øy så etter en liten svømmetur var vi på land på en øy som man kan rusle rundt på. I løpet av 450 skritt var man tilbake til utgangspunktet 🙂
Kveldsmåltidet ble tatt inne på denne øya. De hadde laget til grillmat, salater osv, pluss mulighet til å kjøpe drikke.
Kaptein Ludwig som har vært ombord i 9 år (ikke sammenhengende) er godt kjent i området og de innfødte har lært seg å sette pris på Stahlratte . De får mulighet til å tjene noen $ og når gjester ombord på båten er ferdig med å spise får de innfødte komme ombord eller evt delta på grillingen. Dette er en gest jeg synes er flott og som sikkert de innfødte også setter pris på. Stahlratte har drevet med å frakte folk i 31 år, og pengen man får inn går til å dekke utgiftene til å dekke drift og vedlikeholdsutgifter av båten. De som jobber ombord er frivillige som er her på 3 eller 6 mnd basis og får ikke lønn for jobben. Men de gjør en utmerket jobb.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 